Fruen fra havet

Mer praktisk info fra skipperen etter å ha vært i Hellas og Italia og opplevd varme.

Havneforhold i Hellas, cruising-permit osv.
Etter
alle de veldrevne marinaene i Spania, på Secilia og på Malta var
overgangen til Hellas stor. De har riktignok 5-6 veldrevne marinaer der,
men det er alt. Ellers er det uferdiggjorte marinaer uten strøm og vann
eller du ligger i en vanlig havn sammen med alle andre type båter også
der uten strøm, men noen ganger vann. Vi hadde strømtilkobling 1 gang
mens vi seilte i Hellas, så man blir avhengig av å kjøre hovedmotor for
ladning (eller som oss, generator) eller andre strømkilder.

Ved
ankomst til Hellas tok vi kontakt med havnekontoret (finnes nesten i
hver eneste liten havn) og meldte vår ankomst. Vi ble behørig registrert
og fikk utstedt et cruising permit med beskjed om å vise dette i alle
havner for stempling og betaling. Selve dokumentet kostet 30 euro pluss
15 euro for registrering i Hellas. I tillegg kommer havneleien på ca 5
euro pr dag for EU-registrerte båter og det dobbelte for andre. Da er
vann inkludert hvis det finnes vann i havnen. Heldigvis var ikke alle
klar over at Norge ikke var EU medlem, så vanligvis betalte vi 5 euro
for natten.

Etter
hvert lærte vi oss at det ikke var nødvendig å oppsøke havnekontorene.
Finn en plass i havnen og ligg der. Kommer det noen og spør så betal,
ellers la være! Hvorfor denne kyniske holdningen? Jo, saken er at hele
ordningen er ulovlig i forhold til EU, der alle borgere skal behandles
likt. Hellenerne betaler nemlig ikke for egne båter! Og Norge har samme
rettigheter som resten av EU gjennom EØS- avtalen! Men prøv å fortelle
en havnefunksjonær dette-.

Som
nevnt havner man ofte i ordinære havner med høy kaikant og røffe
kaisider. Da er fenderplanken vi tok med fra Norge uunnværlig! Planken
er nå ganske slitt, men den har reddet «livet» for fenderne våre mange
ganger. To til tre kulefendere, min. 60cm diameter er også godt å ha for
å ligge trygt!

Corinth – kanalen
Vi
seilte gjennom Corinth-kanalen på vår veg til Skopolos. La oss inn i en
marina i Corinth by kvelden før, og kalte opp kanalkontoret på VHF
kanal 11 om morgenen. Fikk beskjed om å legge oss på vent utenfor
kanalåpningen for nærmere info. Ble så kalt opp da vår tur kom, og fikk
beskjed om å følge etter båten foran oss. Selve passeringen var grei,
men pass på å holde god avstand til båten foran pga litt uberegnelig
strøm i kanalen. På østsiden legger man til og betaler for
gjennomfarten. (Som er dyr, for vår 13 m båt 162 euro).

Navtex-informasjon
Noen
ganger har vi lurt på om Navtexen vår er ute av funksjon, ingen
meldinger kommer! Dette er stort sett i godt vær, så vi har kommet til
at værvarslerne dropper navtex-meldinger når «ingen ting er å melde».
Litt irriterende hvis man planlegger en lengre overfart, men dessverre
lite å gjøre noe med.

Dieselfylling
Der
det ikke er noen stasjon i vannkanten (de fleste steder) kan
minitankbil skaffes som fyller deg greit opp. Ikke regn med rabatt fra
gatepris, heller en cent eller to i tillegg. I Hellas var prisen 0,74
euro pr liter, i Tyrkia og Italia ca 1 euro pr liter (rådyrt). På Corfu
måtte vi vente til tankbilen hadde fylt opp stasjonen før vi kunne
fylle. Det vi da fikk var alt oppsopet i stasjonens tank rett inn på
våre tanker. Etter 4 timer stoppet motoren, filteret var tett! Grei
start med nytt filter, men en klar lærdom. Fyll opp en plastkanne først,
så kan man se hva man får!

Gassfylling
Har man
Camping-gass går det greit å bytte flasker i Middelhavet. Vi satset på
industrikobling på composit-flasker og hadde mer problemer. Greit på
Malta, egen fyllestasjon som tar «alt» av forskjellige flasker. Hellas
og Italia større problem. Vi valgte å betale pant for en 15 kg
butanflaske (5 euro) og fylte flaskene våre selv fra denne flasken.
Måtte kjøpe en kobling til Italgass-flasken med stuss inn på egen
gummislange der egen flaske var koblet på med «lufteventil». Så var det
bare å henge opp Italgassflasken på hodet og åpne skruventilene. Gassen
renner ned i egen tomme flaske til trykket er utjevnet. Så åpner man
lufteventilen noen sekunder, for å senke trykket. Åpne ventilene, og man
får på litt til. Slik kan man fortsette til egen flaske er nesten like
full som ved proff fylling. Fordelen med composit-flaskene er at man ser
hvor mye gass som er på, men ellers kan man jo kontrollveie egen flaske
etter hvert som fylleprosessen pågår.

Båtliv i varmen
Vår
båt er av dekk-salong typen og kan bli ganske varm når solen står på
fra skyfri himmel. Vi satser på solavskjerming og god lufting. Kjøpte et
wind-scoop i Gibraltar som har fungert utmerket. En sveitsisk
konstruksjon som virker uansett vindretning og blåser luft ned i
lukeåpningen. I tillegg myggnetting på alle luker og lyse trekk over
alle lukene samt gardiner foran alle vinduer som er rettet mot solen.
Virker iallfall i Middelhavet!

Har nå krysset Atlanteren og er på vei over Stillehavet på vei til Marquesas.
Kort oppsummering av tekniske forhold fra Gibraltar og hit.

Dieselpriser
Gibraltar
har fine dieselpriser, fyll opp det du kan! Suppler på Kanari- øyene,
greie spanske priser. Vi supplerte på Barbados til taxfree-priser på ca 4
kr/liter. Ikke fyll på Martinique, franske høye priser. Toppen var
Venezuela der vi kunne fylle opptil 1000 liter for 12 norske øre pr
liter!!!! Vi har 1000 liter på tanken og kunne ha fylt opp for 120
norske kroner, mens vi i Frankrike måtte ha betalt 8400 kroner for samme
fulle tank! Dessverre hadde vi brukt så lite motor etter Barbados at
det bare var behov for 200 liter-. Ordningen i Venezuela er slik at du
må vente 3 måneder på ny 1000-liters kvote-¨.

Panama
var prisen 3,25 kr/liter. Du kan også etterfylle diesel på Galapagos,
du får den pumpet over fra en liten båt som kommer ut der du ligger for
anker. Prisen er høyere, 4,9 kr/liter.

Forberedelse for Atlanterhavskryssing
Vi
innså etter seilasen i Middelhavet at vi ikke hadde strøm nok for vår
kontinuerlig drevne hydraulikkpumpe til autopiloten pluss liten
fryseboks og 200 liters kjøleboks. Skulle vi greie det måtte vi bruke
hovedmotor mye (lader ca 40 til 60 amp.) eller kjøre generatoren nesten
hele døgnet (lader ca 20 amp.) Så i Barcelona installerte vi 3
solcellepaneler på til sammen 240 watt over davitene jolla henger i og
en vindgenerator på max 100 watt i mesanmasten over radaren og en
kombinert slepe/vindgenerator på de samme 100 watt. Denne henger vi
under radaren når vi ligger for anker og bruker som slepegenerator på
lengre strekk. Generalprøven var ned til Kanariøyene, 5 døgns segling.
Det viste seg at vi var i «balanse» med 2 timers generatorkjøring på
kvelden og to timer på morgenen før solcellene våkner til liv. Dette var
vi meget godt fornøyde med, og slik gikk det også over Atlanterhavet.
Mine trusler om å kutte fryseren over Atlanteren ble følgelig droppet,
med det resultat at mattilbudet ble vesentlig mer variert (pluss isbiter
til enhver tid).

Gran Canaria er stedet for de siste forberedelser,
der kan det meste skaffes.
Vi
hadde fått trøbbel med kortbølgeradioen igjen, diplayet sviktet igjen
som en følge av saltvann inn på radioen mens vi seilte i Middelhavet.
Fikk fikset dette i Las Palmas. Der fikk vi også oppgradert
radioen/modemet for større overføringshastighet på e-mail. Dette kostet
170 dollar, men var vel verdt pengene!

Stoffing og polering
Trinidad
er et fint sted å ta opp båten. De snakker engelsk der så det er lett å
gjøre seg forstått, er proffe på mange oppgaver og alt er rimelig! Vi
fikk stoffet og polert båten for en rimelig penge og aldri har den sett
så bra ut!

Slikt arbeid kan også gjøres i Venezuela, men der må man passe på som en smed og dessuten må alt forklares på spansk-.

Panama-kanalen
Vi
har flere bøker som forklarer «alt» om det å gå igjennom
Panama-kanalen. Problemet er bare at mye er feil! Dette pga endrede
rutiner nå når Panama har overtatt kanaldriften og fått «tenkt seg om».

Det
er gjerne 2-3 ukers ventetid for å komme igjennom kanalen. Dette
innebærer at det lureste er å seile forbi San Blas og rett til Colon for
å komme i «køen» og så seile tilbake til San Blas for 2 fine uker.

Colon
er et forferdelig sted å være, alt negativt du har hørt stemmer.
Dessuten er det nesten ikke mulig å fikse noe på båten, butikkene og
kompetansen mangler. (Det er noe bedre i Panama City, men da bør du
helst ha båten på Stillehavssiden-.)

Proviantering mens du venter i Colon går fint, 2 store supermarkeder i byen som kan besøkes med taxi til og fra marinaen.

Line-handlere
skaffer du deg blant andre seilere, ingen grunn til å leie i dyre
dommer. De fleste som ligger og venter er glade for å få erfaringen før
de tar egen båt igjennom.

En gjennomfart tar to dager, du er tvunget til å overnatte etter at de første tre slusene er passert.

Man starter ved 5-6 tiden om kvelden og avslutter neste ettermiddag.

Lei gjerne tau, kravet er 38 meter lange tau og det kan gå hardt ut over dem. Leien er 15 dollar pr tau.

Båter
av «vanlig» størrelse blir helst «nested» sammen, noe som gjør
situasjonen enklere idet hver båt bare har to tau å konsentrere seg om.

På
Stillehavssiden går de fleste ut og legger seg for anker vest for
Flamenco Yacht Club and Marina. Der kan du lett komme inn med jolle selv
om det koster 5,25 dollar pr dag og du kan fylle vann og diesel.

Galapagos
Det
er full forvirring om hva rutinene er på Galapagos. Kommer du med båt
betaler du ikke 100 dollar pr person for å være der, slik som du må ved å
ankomme pr. fly. Ønsker du cruising-permit er det noen som «skaffer»
deg dette for 100 dollar. Det du får er et telefonnummer eller to for
telefon til Equador for å søke. Det tar 2 uker og er ellers gratis. Med
andre ord, glem dette!

Går
du til San Cristobal får du gratis cruising-permit for Isla Isabela,
mens du blir nektet dersom du går til Santa Cruz først og spør der også.
Cruising-permit gir deg ikke lov til å gå i land uten at du også har
leid en guide, hva nå det måtte koste-

Vårt
råd: Gå til Santa Cruz og ankre opp med hovedanker og akteranker,
derved slipper du lett unna svell. Ta 2 til 3 dager med en turistbåt som
tar dere til de mest interessante stedene rundt på andre øyer med
kvalifisert guide.

Praktiske/tekniske forhold i Stillehavet, frem til New Zealand

Marquesas/Tuamoto

Overraskende
svak teknisk kompetanse, rart de greier å holde sine båt- og bilmotorer
i gang. En av våre venner hadde problemer med diselmotoren da de kom
inn til Marquesas, gikk veldig ujevnt osv. De seilte til Nuku Hiva som
er den største øya i området og fikk anbefalt den lokale skolelæreren
som hovedstadens dieselspesialist. Han kom ombord etter et par dager, det
var vanskelig å få tak i ham, men heldigvis så fikset han problemet! Vi
hadde problemer med ladingen på vår motor, men fant snart ut at det
ikke var noen vits i å prøve å finne noe kompetanse i området, den
fantes bare ikke! Heldigvis hadde vi tatt med ekstra dynamo så med den
på plass var alt i orden.

Det
som gikk greit var å fylle gass, det kunne man fikse flere steder. De
var rause på gassfyllingen, flasken ble så full at den nesten lakk ut av
sikkerhetsventilen! Heldigvis har vi kompositt-flasker slik at vi lett
ser hvor mye det er på flasken. Måtte slippe ut et par kilo med gass for
å komme innenfor området flasken var laget for-. Apropos, monterer man
for fulle flasker i båten og flasken ikke står helt loddrett kan man
risikere å få gass i væskeform rett inn i trykkreduksjonsventilen. Dette
fungerer dårlig, dessuten er det farlig, så pass på at flaskene ikke
fylles fullere enn vekten som flasken er merket med!

Våre komposittflasker med industrikobling kjøpt i Strømstad har vært lette å få fyllt over alt (bortsett fra i Italia).

Leser
man Pilotguider for Tuamoto lurer man på hvor man tør å seile inn, det
er advarsler om trange vanskelige innløp inn i de fleste atollene.
Sannheten er at det faktisk kan være kronglete, så det er lurt å holde
rede på flo og fjære for å gå inn på stille vann. De stående bølgene som
danner seg utenfor innløpene menge steder må absolutt unngås, men det
finnes som regel et stillere belte mellom de stående bølgene og
revkanten som det er greit å gå igjennom.

Tahiti/Papetee

I
Papetee, hovedstaden på Tahiti, er det overraskende bra kompetanse på
de fleste områder, som både seil og motor. Det meste kunne fikses og
reservedeler skaffes.

Diselprisene
i Fransk polynesia er som i Frankrike, så det kan spares mye på å kjøpe
skattefri disel ved utreise. Papirene må skaffes hos tollen i Papetee
og kan brukes ved utreise fra Fransk polynesia, som for vår del betød Bora Bora.

Samoa/Tonga/Fiji

Mange
av våre medseiler hadde små/store tekniske problemer mens vi lå på
sydhavperlen Suwarrow, som de ville fikse hurtigst mulig. Noen valgte å
gå til American Samoa, andre til Western Samoa og noen direkte til
Tonga. Alle endte opp i Neiafu i Vava’u-gruppen på Tonga, det eneste
stedet noe kunne fikses. Der har nemlig Moorings utleiebåter og trukket
til seg noen verksteder med New Zealand-ledelse. Våre
Engelsk/Amerikanske venner på Skardu som hadde seilt helt fra Suwarrow
uten motorhjelp inn og ut av havnene fikk her plukket fra hverandre sin
slitne Volvomotor som nektet å gå. Nye deler fra New Zealand, oppbygging
av motoren igjen, og den gikk nesten som en klokke.

Fiji
har endel verksteder men de er nok mer rettet mot større kommersielle
båter så det beste er nok å ta turen til New Zealand eller Australia.

Har
man med seg datakart som feks. C-map kan kartet få feil plassering med
VGS 84. Da kan det være lurt å legge inn egne korrigeringer i GPS’en.
For oss virket dette veldig bra på Tonga.

På
disse kanter ønsker myndighetene full kontroll med turseilerne, så her
er det full ut/innsjekking hver gang man forflytter seg fra en by med
tollvesen til en annen med tollvesen. Kanskje er det for å holde
antallet arbeidsplasser oppe? Vi fikk bot i Lautoka på Fiji fordi vi
ikke hadde sjekket ut skikkelig i Suva (hovedstaden på Fiji). Boten var
på 2000 lokale dollar, men jeg slapp med 50 som ble betalt uten
kvittering-.

New Zealand

Dette
er turseilernes drøm. Her har de det meste både av kompetanse og utstyr
og kan ellers skaffe alt du trenger. Arbeidskraften er billig, (om ikke
så billig som i Trinidad) og alt fikses, både rustfritt, motor, seil
rigg osv.

Det
kreves visum for å besøke NZ, men nordmenn (og mesteparten av Europa)
får det gratis ved ankomst. I Australia er de strengere, du må ha visum
før ankomst. Våre venner på den norske båten La Familia skulle til NZ
men pga mye motvind med bølgene rullende over båten (for slankt forskip
med dårlig bæring), satte de kurs mot Australia istedet. Vel fremme i
Brisbane ble de ilagt en bot på 15000 norske kroner pr. person fordi de ikke hadde visum. Så begynte diskusjonen, de ble jo tvunget av været! Australia ga seg til slutt, heldigvis.

Vi ble alvorlig bitt av opprustningsbasillen her i NZ, så nå er båten full med nytt utstyr og lommeboka tom.

For å være mer konkret har vi
fått sydd ny genaker fordi den forrige ikke tålte UV-bestråling
(Reklamasjon overfor seilmaker Albatross-segel. De skaffet ny duk fra
dukleverandør men vi måtte betale full pris til seilmaker i NZ for
arbeidet, noe vi var lite fornøyd med så lite som det seglet var
brukt!). Ellers har vi fått sydd på ekstra UV-beskyttelse på både
genaker og kutterseil. Det ble sagt fra Albatross at seilene i seg selv
er UV-bestandig nok, men vi har lært at dette er bare tøv, egen
beskyttelse er absolutt nødvendig!

(Storseilet og mesanen er heldigvis beskyttet av lazy-bag’ene vi har).

Videre
har vi skiftet ut stående rigg. Vi har hørt om mange rigghavarier
underveis og følte behov for å sikre oss med en slik utskifting selv om
vi ikke hadde noen tegn på at den gamle skulle svikte oss.

VDO
vindinstrumentet vårt har ikke virket godt siden Tonga, så vi har nå
kjøpt ny totalpakke med Tacktick-instrumenter som ikke trenger kabling
idet de drives med solceller og kommuniserer trådløst over
radiofrekvenser. Enkel og grei installasjon og med en mengde informasjon
(også koblet opp mot GPS’en).

Dysene
på Ford hovedmotor og Onan generator er overhalt hos spesialist, med
nye dyser som resultat for hovedmotor og de ”gamle” som reserve, mens
Onan-dysene kunne brukes videre.

Sprayhood’en
vår var gammel og usolid med aluminiumsrør. Nå har vi større, mer solid
i rustfritt med godt gripehåndtak for mer sikkerhet i dårlig vær.

Ankerkjettingen
vi kjøpte i Spania hadde begynt å ruste fælt og var litt for kort for
behovet på atoller (50 meter). Nå har vi ny på 65 meter. Kunne godt hatt
75 meter, men plassen i ankerbrønnen gjør dette litt upraktisk.

Selv
om vi har ca 1000 liter vann ombord i 3 tanker følte vi nå behov for å
anskaffe en watermaker for å være helt uavhengig av mer eller mindre
gode vannkilder. Vi har nå installert en Seafari Escape Compact på 63
liter pr time og som går på 12 volt. Den bruker lite strøm idet den ikke
har vanlig høytrykkspumpe men istedet en energioverføringsenhet basert
på hydraulikk (skal gi 75% mindre energibehov). Fordelen med 12 volt er
at både hovedmotor og generator kan brukes til å drive watermakeren
(dobbel sikkerhet).

Vi
valgte også å kjøpe en dykkerkompressor (Coltri med Honda bensinmotor)
for å kunne dykke på steder der det er langt til fyllemuligheter og der
vi ikke kan ”snylte”på andre seilervenner med utstyret i orden.

Ellers
har vi også fikset en masse småting vi ikke trodde var mulig før vi kom
hit og vi har pusset og lakket båten innvendig. Vi har også fått sydd
nye varetrekk i salongen, lett avtagbare for nødvendig vask.

I
det hele tatt, båten er ”nesten som ny” og vi gleder oss veldig til å
ta fatt på seilasen nord til New Caledonia og videre til Vanuatu.

Forberedelser for Vanuatu

Vanuatu
skal være fantastisk, men har ett stort problem. Problemet heter
malaria. Dette er greit nok for ikke-dykkere, som kan ta
malariatabletter (Lariam). Dykkere har større problemer, idet
malariatablettene hindrer kroppens mulighet til å kvitte seg med
nitrogen i blodet. Doxycyline er andre tabletter, men brukes disse blir
man veldig sensitiv for solen og får lett utslett som gjør at man ikke
kan bade/dykke. Konklusjonen for de fleste dykkere er ikke å ta noen
ting, men passe seg for myggstikk og ikke gå inn i jungelen uten meget
god beskyttelse.

Ny Caledonia

Hovedstaden
Nouméa har et relativt stort seilmiljø med mulighet for kjøp og
reparasjon av mange ting, selv om New Zealand er å foretrekke pga gode
priser og lettere kommunikasjon (her er det fransk som gjelder). NC har
en grei ordning med avgiftsfri diesel ved avreise.

I
Noumea har de et godt supermarked der det meste av franske delikatesser
kan skaffes. Fransk vin kan også kjøpes, men er relativt dyr.

Vanuatu

Et
fantastisk land som ikke må droppes på seilasen gjennom Stillehavet.
Men pass på ikke å få teknisk trøbbel her, svært lite kan fikses. Vann
og diesel kan skaffes i hovedstaden Port Vila og den nest største byen
Luganville, ellers må man greie seg som best man kan-. Proviant kan også
skaffes i begge byene, mens man kan supplere med grønnsaker og enkle
basisvarer på en del av de andre øyene.

Vedrørende
malariaen som vi hadde blitt sterkt advart mot, så opplevde vi ingen
problemer. Det var lite mygg der, noe som kanskje kom av at vi var der i
den tørre årstiden fra juli til oktober, noe som passer best for
seilere som har vært i NZ eller Australia gjennom syklonsesongen.

Australia

Et must er å ha visumet i orden og gi beskjed til Customs minimum 96 timer før
ankomst. Ellers blir man ønsket velkommen med høye bøter. Hele
seilermiljøet i Australia er opprørt over stivbente regler, men
myndighetene skylder på terrorfaren..!! Det lønner seg å skaffe seg 6
mnd. visum før ankomst. Tar man 3 mnd. visum som vi gjorde må det gjerne
fornyes mens man er i Australia og da koster det 205 Aus.$ pr person,
rene pengeutpressingen!

Selvsagt
kan alt fikses på en båt i Australia, men det er dyrere enn i NZ både
pga høyere lønninger og at man ikke slipper unna VAT på alt, riktignok
bare 10 %.

En
god ankomsthavn er Bundaberg, greiere tollere der enn eks. vis Manly
utenfor Brisbane der de kan være svært pirkete. Husk å heise gult flagg –
det er de pirkete på!! Men uansett, alle ferskevarer blir automatisk
inndratt, kjøtthermetikk ligger også tynt an-. Har man kjøpt trefigurer
og smykker lagd av naturprodukter blir de lett inndratt så vis frem
litt, men ”glem” mesteparten, for båten blir vanligvis ikke grundig
gjennomsøkt. Alkohol er tollerne lite opptatt av.

Kontakt med australsk customs:

e-mail: yachtreport@customs.gov.au

fax: + 61 2 6275 5078

tlf: + 61 3 9244 8973

Følgende opplysninger må gis:

– navn på båten

– hvilken havn man vil sjekke inn i

– forventet ankomsttid

– de siste fire havnene man har vært i

– detaljer om personer om bord; navn, passnr, nasjonalitet

– om man har dyr eller våpen om bord