Har nå krysset Atlanteren og er på vei over Stillehavet på vei til Marquesas.
Kort oppsummering av tekniske forhold fra Gibraltar og hit.

Dieselpriser
Gibraltar
har fine dieselpriser, fyll opp det du kan! Suppler på Kanari- øyene,
greie spanske priser. Vi supplerte på Barbados til taxfree-priser på ca 4
kr/liter. Ikke fyll på Martinique, franske høye priser. Toppen var
Venezuela der vi kunne fylle opptil 1000 liter for 12 norske øre pr
liter!!!! Vi har 1000 liter på tanken og kunne ha fylt opp for 120
norske kroner, mens vi i Frankrike måtte ha betalt 8400 kroner for samme
fulle tank! Dessverre hadde vi brukt så lite motor etter Barbados at
det bare var behov for 200 liter-. Ordningen i Venezuela er slik at du
må vente 3 måneder på ny 1000-liters kvote-¨.

Panama
var prisen 3,25 kr/liter. Du kan også etterfylle diesel på Galapagos,
du får den pumpet over fra en liten båt som kommer ut der du ligger for
anker. Prisen er høyere, 4,9 kr/liter.

Forberedelse for Atlanterhavskryssing
Vi
innså etter seilasen i Middelhavet at vi ikke hadde strøm nok for vår
kontinuerlig drevne hydraulikkpumpe til autopiloten pluss liten
fryseboks og 200 liters kjøleboks. Skulle vi greie det måtte vi bruke
hovedmotor mye (lader ca 40 til 60 amp.) eller kjøre generatoren nesten
hele døgnet (lader ca 20 amp.) Så i Barcelona installerte vi 3
solcellepaneler på til sammen 240 watt over davitene jolla henger i og
en vindgenerator på max 100 watt i mesanmasten over radaren og en
kombinert slepe/vindgenerator på de samme 100 watt. Denne henger vi
under radaren når vi ligger for anker og bruker som slepegenerator på
lengre strekk. Generalprøven var ned til Kanariøyene, 5 døgns segling.
Det viste seg at vi var i «balanse» med 2 timers generatorkjøring på
kvelden og to timer på morgenen før solcellene våkner til liv. Dette var
vi meget godt fornøyde med, og slik gikk det også over Atlanterhavet.
Mine trusler om å kutte fryseren over Atlanteren ble følgelig droppet,
med det resultat at mattilbudet ble vesentlig mer variert (pluss isbiter
til enhver tid).

Gran Canaria er stedet for de siste forberedelser,
der kan det meste skaffes.
Vi
hadde fått trøbbel med kortbølgeradioen igjen, diplayet sviktet igjen
som en følge av saltvann inn på radioen mens vi seilte i Middelhavet.
Fikk fikset dette i Las Palmas. Der fikk vi også oppgradert
radioen/modemet for større overføringshastighet på e-mail. Dette kostet
170 dollar, men var vel verdt pengene!

Stoffing og polering
Trinidad
er et fint sted å ta opp båten. De snakker engelsk der så det er lett å
gjøre seg forstått, er proffe på mange oppgaver og alt er rimelig! Vi
fikk stoffet og polert båten for en rimelig penge og aldri har den sett
så bra ut!

Slikt arbeid kan også gjøres i Venezuela, men der må man passe på som en smed og dessuten må alt forklares på spansk-.

Panama-kanalen
Vi
har flere bøker som forklarer «alt» om det å gå igjennom
Panama-kanalen. Problemet er bare at mye er feil! Dette pga endrede
rutiner nå når Panama har overtatt kanaldriften og fått «tenkt seg om».

Det
er gjerne 2-3 ukers ventetid for å komme igjennom kanalen. Dette
innebærer at det lureste er å seile forbi San Blas og rett til Colon for
å komme i «køen» og så seile tilbake til San Blas for 2 fine uker.

Colon
er et forferdelig sted å være, alt negativt du har hørt stemmer.
Dessuten er det nesten ikke mulig å fikse noe på båten, butikkene og
kompetansen mangler. (Det er noe bedre i Panama City, men da bør du
helst ha båten på Stillehavssiden-.)

Proviantering mens du venter i Colon går fint, 2 store supermarkeder i byen som kan besøkes med taxi til og fra marinaen.

Line-handlere
skaffer du deg blant andre seilere, ingen grunn til å leie i dyre
dommer. De fleste som ligger og venter er glade for å få erfaringen før
de tar egen båt igjennom.

En gjennomfart tar to dager, du er tvunget til å overnatte etter at de første tre slusene er passert.

Man starter ved 5-6 tiden om kvelden og avslutter neste ettermiddag.

Lei gjerne tau, kravet er 38 meter lange tau og det kan gå hardt ut over dem. Leien er 15 dollar pr tau.

Båter
av «vanlig» størrelse blir helst «nested» sammen, noe som gjør
situasjonen enklere idet hver båt bare har to tau å konsentrere seg om.


Stillehavssiden går de fleste ut og legger seg for anker vest for
Flamenco Yacht Club and Marina. Der kan du lett komme inn med jolle selv
om det koster 5,25 dollar pr dag og du kan fylle vann og diesel.

Galapagos
Det
er full forvirring om hva rutinene er på Galapagos. Kommer du med båt
betaler du ikke 100 dollar pr person for å være der, slik som du må ved å
ankomme pr. fly. Ønsker du cruising-permit er det noen som «skaffer»
deg dette for 100 dollar. Det du får er et telefonnummer eller to for
telefon til Equador for å søke. Det tar 2 uker og er ellers gratis. Med
andre ord, glem dette!

Går
du til San Cristobal får du gratis cruising-permit for Isla Isabela,
mens du blir nektet dersom du går til Santa Cruz først og spør der også.
Cruising-permit gir deg ikke lov til å gå i land uten at du også har
leid en guide, hva nå det måtte koste-

Vårt
råd: Gå til Santa Cruz og ankre opp med hovedanker og akteranker,
derved slipper du lett unna svell. Ta 2 til 3 dager med en turistbåt som
tar dere til de mest interessante stedene rundt på andre øyer med
kvalifisert guide.