Juni-juli
03-11
I
tretten dager lå vi i Gibraltar. Hver dag brukte vi masse tid på å
analysere værmeldinger, værmeldinger og atter værmeldinger…..Det ene
lavtrykket etter det andre rullet over Europa fra vest, og vi begynte å
bli litt mismodige! 
Uendelige timer ble brukt til å studere værmeldinger i Gibraltar!
For å få opp humøret gikk vi hver dag på tur, stort
sett ruslet vi rundt i gatene i Gibraltar, men en dag besluttet vi å ta
en tur opp i fjellet. Vi våknet om morgenen til tett tåke, og vi kunne
høre tåkeluren ute i sundet. Litt utpå formiddagen klarnet det opp rundt
oss, og vi forlot båten. Først gikk vi sørover mot spissen av Gibraltar
til vi kom til starten av nasjonalparken. Derfra fant vi en sti som tok
oss på ”baksiden” av fjellet, ”the Rock”. Først gikk det slakt oppover,
så et stykke nedover og til slutt bratt oppover mot toppen.
På tur opp «The Rock» med masse tåke i bakgrunnen!
På toppen – med utsikt ned til byen og tåkehavet!
En søt liten Gibraltar – ape!
Da vi kom
rundt på Middelhavssiden møtte vi tåken igjen. Den lå tett så langt øyet
kunne se, men etter hvert kom vi så høyt at vi kom over tåken og solen
skinte. Det var merkelig å skue inn over Middelhavet og ikke se vann –
kun tåke!! Det viste seg at denne tåken skulle bli liggende i flere
dager inne i Middelhavet – bra vi ikke skulle den veien! På vei tilbake
mot sentrum passerte vi fôringsplassen til de berømte apene som bor i
Gibraltar – de er søte å se på, men de kan bli ganske intense hvis de
tror du har noen ”godsaker” med deg!!
Til
slutt kom det en liten åpning på et par dager der det skulle være
motvind, men veldig lite vind. Vi hadde fylt opp diseltankene og kjøpt
inn alt av proviant i ”venteperioden” – så vi var klare til avreise på
kort varsel! Vi hadde så vidt begynt å nærme oss Gibraltarstredet da vi
møtte vinden – plutselig endret vinden seg fra 4-5 knop opp til 20-25
knop – så mye kunne vi stole på den værmeldingen!! Vi ble litt betenkte,
men besluttet å fortsette en stund til. Bølgene var moderate, og vi
pushet på med motor og støtteseil! Underveis så vi en annen, liten
seilbåt som gikk samme vei, det hjalp å vite at vi ikke var de eneste
”idiotene” som presset seg vestover!!
Vinden
spaknet en aning utover dagen, men kom fra nordvest – akkurat den
retningen vi skulle! Vi fant derfor ut at vi kun dro 36nm den dagen, opp
til en marina i Barbate. Der lå vi over natten.
Neste
morgen var det mye mindre vind – vi startet ved soloppgang, sammen med
de lokale fiskebåtene som skulle ut og tømme fiskerusene sine! I et og
et halvt døgn motorseile vi. Da vi rundet Capo de Vinchente
fikk vi en del vind og masse urolig sjø, og sent om kvelden gikk vi inn
til Sines i Portugal der vi kastet anker for natten. Vi så på
værmeldingen at vi hadde neste dag på oss til å komme oss opp til
Cascais før den sedvanlige sterke nordavinden kom tilbake for fullt!
Igjen var vi oppe med solen og klarte å komme oss til Cascais (55 nm og
knappe 9 timers tur) før vinden kom! I tre dager lå vi for anker i
Cascais. Vi brukte tiden til å teste ut portugisiske viner…..
Utsikt over havnen i Cascais, Portugal
Her skal det lages bacalao….tonnevis med tørrfisk i et vanlig supermarked!
Så
kom et nytt værvindu der det skulle blåse lite! Vi dro av gårde – de
første timene måtte vi sitte ekstra konsentrert og seile sikksakk mellom
alle fiskebøyene som lå tett i tett! Heldigvis ble det mindre av dem
etter hvert som vi kom lengre fra land – ellers hadde nok nattseilasen
blitt et lottospill! Utover natten kom tåken sakte krypende og når man
sitter ute på vakt blir det utrolig fuktig og dugg over alt. Tåken holdt
seg tett også utover dagen. 
Ikke så morsomt å være kaptein heller – i tett tåke!
Vi hadde radaren på, men det er en litt
ekkel følelse å seile i tett tåke! Delvis på grunn av tåken, og delvis
pga vinden som økte i styrke – igjen! – bestemte vi oss for å gå inn til
Bayona i Spania. Da vi nærmet oss Bayona lettet tåken, heldigvis – og
vi kunne gå inn uten problemer og kaste anker. Neste morgen økte vinden i
styrke, så vi fant ut at det beste var å legge oss inn i marinaen. I
fem dager måtte vi ligge og vente på at vinden skulle løye. Heldigvis er
Bayona en hyggelig liten by med en gamleby som er verd å se på, et
citadell som er omgjort til hotell med en fin park og en diger mur man
kan spasere på, og en hyggelig restaurant i marinaen! I tillegg ble vi
kjent med en engelsk båt som også skulle nordover, Remedy med Martin og
Madelene om bord, veldig hyggelige mennesker.
Fra Bayona dro vi videre på en dagseilas opp til Muros. Der overnattet vi en natt uten
å gå i land før vi tok den siste seilasen opp til Camarinas. Da vi
seilte sørover fra Irland ”landet” vi i Camarinas, og det er en perfekt
plass å vente på å få riktig vær over Biscaya!
Det
tok tre dagers venting før værmeldingen meldte et kraftig lavtrykk som
gav vestlig vind – godt utgangspunk for oss som hadde planer om å seile
nordover til Irland! Den engelske båten Remedy bestemte seg for å dra
dagen før oss – de skulle jo inn i den engelske kanalen, ergo litt annen
retning enn oss!
Vi
startet opp i gråvær og lett yr med vind fra vest. Utover dagen økte
vinden i styrke og bølgene ble grovere – og jeg ble som vanlig litt
uvel! Utover natten ble det enda tøffere forhold og jeg ble mer og mer
uvel. Dag to ble jeg så dårlig at jeg måtte spy – flere ganger! Det har
aldri skjedd på de åtte årene vi har vært ute! Jeg klarte å ta mine
vakter, men bortsett fra det holdt jeg sengen! Det ble meget enkelt
matstell den perioden!! På slutten av døgn to dreide vinden enda mer på
nordvest og økte i styrke! Delvis på grunn av vinden og delvis på grunn
av at jeg var så dårlig bestemte Svein Erik seg for å droppe Irland og
heller seile inn mot den engelske kanalen. For en lettelse!! Vind og
bølger kom dermed mer bakfra – og det skaper en mye bedre tilværelse om
bord! Jeg kviknet til – begynte å få tilbake matlysten og kunne
gjenoppta ”pliktene” om bord!! Dag tre og fire var dermed mye enklere å
håndtere selv om det fortsatt blåste kraftig og regnet pøste ned!! Vi
klarte å seile helt inn til Le Havre, havnebyen til Paris før vi valgte å
ta en stopp! Dit ankom vi tidlig på ettermiddagen slik at vi fikk tid
til å spyle båten utvendig, vaske litt innvendig og få vasket litt klær –
for ikke snakke om en høyst etterlengtet dusj!!
Dagen
etter dro vi videre til Dieppe. Grunnen til at vi ikke tok en lengre
pause i Le Havre var at vi ville utnytte fordelen med at vinden kom fra
sydvest, og dermed slippe motvind. I Dieppe lå vi en natt i marinaen
uten å orke å gå i land på sightseeing! Neste morgen fortsatte vi mot
Boulogne. Da vi ankom marinaen var den nesten tom, men utover kvelden
ble den stappfull av seilbåter som lå tett i tett, masse båter utenpå
hverandre – omtrent som å være i Skagen i juli!!
Vakre bygninger og blomsterprakt i Boulogne
Neste
morgen dreide vinden over på nord med tilhørende skitvær! Alle båter
som skulle seile nordover ble liggende, mens noen av båtene som skulle
sørover forsvant – og nye kom til! Vi var turister i byen, vi benyttet
anledningen til å fornye litt av garderoben siden alle butikkene hadde
supersalg mens vi var der! I tillegg koste vi oss med de franske
supermarkedene – spiste gode oster, ferske bagetter, snegler i hvitløk,
blåskjell – og franske viner! Tiden gikk fort!
Fredag
15. juli kl 09.00 forlot vi Boulogne – vi hadde timet avreisen med
tidevannet gjennom Dover – ingen vil ha 3 knop motstrøm der! Solen
skinte og vi motorseilte siden vi ikke hadde vind nok for ren seilas,
her kunne vi ikke somle! Det første døgnet gikk vi totalt 177 nm – det
er en god distanse for Fruen! Vi var litt spente på hvordan trafikken
ville være ved Dover – det var masse båter og ferger på kryss og tvers,
men ikke på langt nær så ille som ryktene ville ha det til!
Om
ettermiddagen seilte vi gjennom ankringsplassen for båter som skulle
laste eller losse i havnen i Antwerpen, og kort etter seilte vi forbi to
digre vindmølleparker som dukket opp midt på havet!! Den ene var
avmerket på kartet, men den andre var ikke; jeg håper de er godt
opplyste om natten!
To digre vindmølleparker dukket opp midt på havet!
I
løpet av den første natten passerte vi innseilingen til Rotterdam – det
gikk problemfritt selv om det var en del digre båter i leden. Dag to
økte vinden og regnværet kom. I en periode blåste det bortimot 40 knop
og vi kunne holde god fart i båten. Det var forbausende få båter å se da
vi krysset innseilingen til Kielerkanalen! Det eneste vi så var
oljeboringsplattformer over alt!
Underveis
på turen vår hadde vi fått besøk av en due med ring rundt begge bena.
Vi regner med at det var en brevdue på tur, på grunn av de flotte
fargene antar vi at det var en hannfugl – og som var blitt veldig
sliten! Den var med oss stort sett hele turen! I starten satt den rundt
omkring på båten og skeit! Svein Erik prøvde å skremme den av gårde, men
hver gang fløy den 100 meter før
den snudde og kom tilbake! Da lot vi den få være med oss, men under
forutsetning at den satt på akterdekket!! Det løste vi ved å gi den mat!
Vi gav den en grov kornblanding vi bruker når vi baker brød – og det
falt tydeligvis i smak for jeg måtte fylle skålen flere ganger!! Den så
ganske stakkarslig ut den dagen det blåste ”hunder og katter” og
striregnet!
En glupsk liten blindpassasjer……
Ikke fullt så morsomt å være en due i regn og vind!
Dag
tre klarnet det opp og solen tittet frem. Det virket som om vi var helt
alene i verden – ikke en båt å se på havet! Om ettermiddagen skyet det
til, men ikke noe regn den natten. På tidlig morgenkvist dag 4 dreiet
vinden over på øst, sydøst, vinden økte og regnet kom – og vi fikk
landkjenning – jippi: Norge i sikte! Sakte, men sikkert kom vi nærmere
land, og det litt komiske var at de to første seilbåtene vi så hadde
nederlandsk flagg! Vi kom oss til slutt inn bak Ytre Flekkerøy, rett
sørvest for Kristiansand der vi kastet anker – !!
Litt
uvirkelig følelse å endelig være tilbake i Norge med Fruen – vi hadde
nådd målet vi har vært så fokusert på siden vi forlot Finike 9. april,
og vi har seilt ca 4000 nm siden da!
Etter
at champagnen var drukket fant vi ut at det var på tide å fortelle
Due-far at turen var omme – og at han nå kunne fly ut i det ukjente og
finne seg nye venner……..!!
Endelig i Norge 18 juli 2011
Men
turen er jo ikke over ennå! Dagen etter dro vi til Arendal og besøkte
Svein Eriks bror og svigerinne. Der ble vi en natt og ble traktert med
masse god mat og drikke. Dagen etter dro vi videre til Kragerø der Svein
Eriks barn har et sommersted. På vei inn ble vi møtt av en båt full av
ballonger, barn, barnebarn og vi fikk overlevert hvert vårt glass med
champagne over rekka! Veldig hyggelig velkomst. Barnebarna var nok litt
usikre på hvem vi var; der var farfar/morfar med masse skjegg, og
bestemor med lyst, tyrkiskfarget hår…..de så jo ikke slik ut da de
forlot Norge i mars!!
Barn og barnebarn ønsker velkommen til Norge!
Men
unger lar seg ikke affisere av slike ting alt for lenge, og da vi
endelig hadde fortøyd ved brygga var det båten som fanget størst
interesse; alle kriker og kroker måtte undersøkes – grundig!
I
perioden etter at vi kom til Norge har vi vært i Oslo et par ganger med
ting og tang fra båten – for å få litt bedre plass om bord. Vi har
seilt over til Sverige på familiesamling – og ble også der møtt med
champagne, ballonger og velkomstkomite
Berits søster med barn, samt Berits mor ønsker velkommen til treff på sommerstedet i Sverige!
–
så tilbake til Kragerø igjen! I skrivende stund er vi i Oslo, og er så
heldige at vi kan få bo hos vår gode venn Truels. Båten ligger i en
kraftig moring på sommerstedet i Kragerø i påvente av at vi får låne en
plass til den her i Oslo. I oktober håper vi på en vinterplass på KNS –
da er ringen endelig sluttet og Fruen er tilbake der vi startet den 14.
juni 2003!
Nå er den lange seilturen snart ved veis ende……..
Et siste og oppsummerende reisebrev vil komme når Fruen er tilbake i Oslo og jordomseilingen offisielt er avsluttet!
