Oppsummering av 8 års jordomseiling med Fruen fra Havet!
04-11
Bildet er tatt av fotograf Sverre Chr. Jarild, Tekna
Fruen
er nå endelig tilbake til utgangspunktet! For noen uker siden kom hun
tilbake til KNS på Bygdøy, 8 år og 4 mnd etter at vi dro ut på tur!
Opprinnelig planla vi å være ute i 4 år, vi hadde lest at det var sånn
passe tid man trengte på en rundreise uten stress!! Som de fleste
kanskje husker startet vi turen med et års seilas i Middelhavet. Grunnen
til at vi valgte å starte med Middelhavet var at vi, i vår grovplan,
planla å seile rundt Afrika på veien hjem – og dermed ”miste”
Middelhavet. Det hadde vi ikke lyst til selv om vi hadde hørt rykter om
at Middelhavet seilmessig var ”enten ingen vind eller alt for mye – og
da kommer alltid vinden rett forfra”! Det viste seg å være ganske så
korrekt….. , men vi koste oss allikevel. Et av høydepunktene i vårt
opphold i Middelhavet var påskefeiring på den lille greske øya Skopelos,
der vi sammen med våre gode venner Tone og Jon feiret typisk gresk
påske sammen med en gresk familie. Vi fikk også muligheten til å se en
del av det Middelhavslandene har å by på av gammel kultur, interessante
museer og gamle ruiner!
I september
forlot vi Middelhavet og dro ned til Kanariøyene. Der fikk vi besøk av
venner og familie, og vi brukte tid på å forberede oss til kryssingen av
Atlanterhavet. Over Atlanteren hadde vi med oss vår venn Truels og
Berits far. Godt å ha med seg ekstra mannskap på vår første lange
kryssing!
Etter
3 uker kom vi frem til Barbados. Der slapp vi av mannskapet slik at de
skulle rekke hjem til norsk julefeiring. Vi derimot, dro videre til
Bequie der vi feiret jul med masse andre båter.
Etter
jul, og så nyttårsfeiring på Mustique, seilte vi videre sørover og
stoppet bl,a på Grenada der vi så resultatet av orkanen som hadde slått
til noen måneder tidligere – trist syn! Deretter var vi innom Trinidad
der vi tok opp båten for å gi Fruen litt stell og omtanke.
Fra
Trinidad stoppet vi en kort stund i Venezuela og på noen nydelige
atoller før vi kom til San Blas. Hadde vi visst mer enn det vi gjorde
hadde vi nok lagt inn lengre tid i dette området – vi gikk glipp av både
Cartagena i Colombia, og mange av de fine øyene i San Blas.
Men
vi hadde behov for å komme gjennom Panamakanalen – og skulle vi opplevd
alt vi ville se før det, måtte vi ha lagt inn en hel sesong i dette
området! Så i mars kom vår venn Jon til Colon i Panama og ble med oss
gjennom Panamakanalen. I tillegg fikk vi med oss en flunkende ny venn,
Åge, som ble med oss til Galapagos.
Galapagos
var spennende. Vi leide oss inn på en stor seilbåt med guide og fikk se
mange av øyene og dyreriket på Galapagos – et stort høydepunkt på
turen.
Jon
ble med oss videre, og første stopp etter Galapagos var Marquesas. Her
seilte vi i flere uker, og fikk med oss øde strender, fossefall, gammel
kultur, jungelturer og feiring av ”morsdagen” med skikkelig dansing.
Så
tok vi en tur videre til et par av atollene i Tuamotos. Mange seilere
stopper ved atoller som dyrker svarte perler, men vi fant en atoll der
vi stort sett var alene – med unntak av John, som viste oss hvordan vi
kunne finne spiselige ting på revet – morsomt!
Etter Tuamotos dro
vi videre til Tahiti der vi møtte Tone, Jons kone. Vi var sammen i et
par uker før Jon og Tone reiste hjem. Vi fikk nye feriegjester i et par
uker før vi satte kursen mot nye øyer i Stillehavet. Bora Bora,
Suwarrow, Niuetoputapu, Tonga, Fiji og til slutt New Zealand!
I
NZ var vi i et halvt år. Vi gjorde masse på båten, bl.a kjøpte vi
watermaker, noe som skulle gjøre vanntilførselen veldig mye enklere for
oss fremover. Vi kjøpte bil og kjørte rundt, både på nord,- og sørøya.
Da vi ankom NZ hadde vi seilt i 13 måneder kontinuerlig. Vi hadde
tilbakelagt 21.553 nm, som i ettertid viste seg å være 49% av vår totale
distanse!
Vi besluttet at vi nå måtte bremse – og bruke lengre tid på resten av seilasen vår!
Dermed
brukte vi neste sesong på å seile opp fra NZ til New Caledonia og
Vanuatu før vi seilte ned til Australia og Bundaberg. Både New Caledonia
og Vanuatu var verd et besøk, særlig Vanuatu! Det var der vi fant de
landsbyene og menneskene som var mest fascinerende på hele turen!
På
vei til Australia stoppet vi opp på Chesterfield Reef som er en ubebodd
atoll. Der skulle vi stoppe i 4 dager, men været ble dårlig så det
endte med at vi ble der i 2 uker! Den første uken var vi der helt alene –
med unntak av tusenvis av fugler og digre skilpadder!
Australia
var en stor kontrast etter oppholdet på Vanuatu og Chesterfield Reef.
Også her kjøpte vi bil, men denne gangen delte vi den med våre venner om
bord på den norske båten Cintra. Australia er jo som kjent et digert
kontinent, men vi fikk da se en passe bit av landet – mesteparten i
innlandet, kysten var på en måte ikke så spennende…..Vi fikk allikevel
sett en god del av kysten på vår seilas fra Brisbane til Darwin.
Fra
Darwin dro vi over til Kupang på Timor. Vi var del av en diger konvoi
på 100 båter som deltok i rallyet ”Sail Indonesia”. Litt kaotisk til
tider, med så mange båter, men vi ble kjent med mange nye seilere fra
alle nasjoner. Indonesia var fascinerende med alle sine øyer, og mange
steder vi kom var vi nok de eneste turistene de fikk besøk av, og iveren
etter å selge oss håndverk, frukt og fisk var intens i perioder!
Et
klar minne fra denne delen av seilasen var besøket på Rinca, et
naturreservat der de berømte Komodo dragons, eller på norsk; varaner
bodde. Vi var med på to morgenturer sammen med egen guide – og fikk se massevis av varaner, bøfler, villhunder, villsvin og et par vilhester – topp!
Så
ankom vi Singapore. Vi hadde på forhånd lest om det beryktede
Singapore-stredet der det kryr av digre tankbåter som kommer fra alle
kanter i full fart – det føltes nesten som om vi var en snegle som
skulle krysse en motorvei! Men det gikk bra……
I
Singapore møtte vi igjen Truels, som seilte sammen med oss fra
Singapore opp til Thailand. Under veis stoppet vi på ulike steder i
Malaysia, opp Melakkastredet. Også her var vi
delvis med i et rally, og fikk med oss noen utflukter på land, samt
oppleve litt Malaysisk musikk og dans.
I
Thailand satte vi båten på land og fikk gjort mange større
oppgraderings og vedlikeholdsoppgaver. Nytt teakdekk ble lagt,
osmosebehandling, lakkering innvendig, nye puter i salongen, nye
lazybags, solseil; listen var uendelig lang. Vi benyttet tiden mens
båten var på land til å reise 6 uker sammen med Truels til nord-Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Utrolig fin reise med masse opplevelser og inntrykk.
Vi reiste også hjem til Norge i 4 måneder – det var vårt første sommerbesøk i Norge siden vi startet på turen.
Etter
nesten åtte måneder på land i Thailand var Fruen klar for sjøsetting –
og da så hun vakker ut! Nytt teakdekk, nylakkerte striper og
blankpolert!
Vi hadde snakket mye om hva vi skulle gjøre videre – seile mot Norge eller bli et år til i Asia. Vi valgte det siste!
Kursen
ble satt mot Melakkastredet og Singapore. Vi la oss i en marina i
Malaysia, Sebana Cove sammen med våre australske venner på båten Mahili.
Derfra dro vi på en tre ukers tur til Kina. Spennende og innholdsrik
tur fullspekket av opplevelser!
Tilbake
fra Kina-turen dro vi opp langs østkysten av Malaysia før vi krysset
over til Borneo. Her opplevde vi elveturer inn i regnskogen – og ikke
minst orangutanger!
Etter Borneo dro vi tilbake til Thailand der vi feiret jul. Januar 2010 krysset vi Indiske hav med stopp på Maldivene,
Oman og Jemen. Seilasen fra Oman til Jemen var litt ekkel med tanke på
piratfaren, men det gikk bra! Vi bråseilte opp Rødehavet, og unngikk på
den måten den verste motvinden! I Egypt besøkte vi pyramidene og Luxor
før vi gikk gjennom Suezkanalen! Etter tre dagers videre seilas kom vi
til Finike i Tyrkia. Der lå båten i ett år, mens vi ”pendlet” mellom
Tyrkia og Norge – dette pga de strenge visumreglene i Tyrkia som sier at
man ikke kan være mer enn tre måneder i Tyrkia og så må man være tre
måneder utenfor Tyrkia!
Så i april i år seilte vi fra Tyrkia via Engelske kanal til Norge – jordomseilingen er definitivt over!
For
å oppsummere turen kan vi vel si at vårt første år i Middelhavet var
det vi likte minst. Det kan ha en sammenheng med at vi fortsatt var
urutinerte, og bekymret oss for dårlige ankringer og ankringshavner,
overfylte marinaer, uvettige charterbåt-mannskap som alltid ankret opp
på de rareste måter – og det uforutsigbare været!
Stillehavet
derimot, var en stor opplevelse med sine idylliske øyer, krystallklare
vann og utrolige undervannsliv med fargerike fisker og korallrev.
Vi har blitt kjent med mange utrolig hyggelige seilere fra ulike land, og noen vil vi ha som venner for resten av livet!
Et
typisk spørsmål vi har fått er om vi har hatt mye dårlig vær! Egentlig
ikke, og en av hovedgrunnene er at vi stort sett har seilt på riktig
sted til riktig tid, og har tatt oss tid til å vente på godt vær!
Selvsagt er det umulig å få sikre værmeldinger for mer enn tre-fire
dager, og på lange strekk må vi takle det som kommer. På vei ned til New
Zealand fikk vi noen dager med røft vær og motvind, over
Carpentariabukten, nord i Australia blåste det så mye at vindmåleren
forsvant, og seilturen fra Gibraltar til Norge var full av lavtrykk og
vind opp i storm styrke!! Det verste er egentlig ”squalls”, dvs kraftig
vind og regn (gjerne ispedd torden og lyn!) som plutselig kommer, og som
varer i alt fra 30 min til et par timer. De er greie å håndtere om
dagen, men om natten er de vanskelig å oppdage før man er midt oppe i
dem, og da blir det hektisk aktivitet om bord for å berge seilene……..
Noe
av det koseligste vi har opplevd var å få besøk av store flokker med
delfiner som kunne ”leke” rundt båten i times vis. Særlig om natten var
det morsomt å plutselig høre de rare ”snøftelydene” de lager, og så se
slanke kropper som skjærer gjennom vannet, opplyst av kraftig morild! Vi
har også hatt utallige fugler som har brukt båten som et hvilested
under lange seilaser langt fra land – veldig hyggelig med selskap,
mindre hyggelig med ”visittkortene” de legger igjen på dekk – jeg kan
forsikre at de lukter – ille!
Vi
har også vært så heldige å se digre knølhvaler, haier og djevelrokker –
og massevis av sjøskilpadder i alle størrelser. De som kom lavest på
favorittlisten var de giftige havslangene og maneter som sved som f……
Mange
tror at jordomseiling er synonymt med palmer, hvite strender og
paraplydrinker i solnedgangen: det er det også, men ikke hele tiden!
Særlig Svein Erik har brukt timer og dager på vedlikehold av båten, for
ikke å snakke om lange og nitidige besøk i diverse båtbutikker rundt
omkring i verden på jakt etter riktige filter eller en litt uvanlig
reservedel!
I
begynnelsen av turen var det alltid tre ting vi så etter når vi ankom
nye steder; det var internettkafe, minibank og matbutikk! Etter hvert
som ting utvikler seg har internettkafe blitt byttet ut med wifi, og
internet via mobilnettet!
Da
vi startet seilasen brukte vi masse tid på å fylle opp båten med
proviant. Etter hvert innså jeg at det meste kan skaffes underveis, og
det gjorde provianteringen mindre stressende! Vin og øl derimot ble
alltid hamstret i store mengder, særlig i New Zealand, Australia og
Langkawi!!!!!
I
løpet av de åtte årene vi har vært på tur har familien vokst. Svein
Erik har fått fire barnebarn og et bonusbarnebarn, og min niese, som
bare var noen måneder da vi dro har blitt en åtte år gammel jente! For å
holde kontakten med venner og familie har vi vært på besøk i Norge
totalt fem ganger, det korteste oppholdet var fire uker, og det lengste
fire måneder. Vi har også hatt noen besøk om bord, noe som har vært
veldig hyggelig.
Et
annet spørsmål vi har fått flere ganger etter at vi kom hjem er om vi
savner sjøen og livet om bord. Så langt er svaret nei, men man vet jo
aldri!
Da vi besluttet oss for å dra på langtur var det ett prosjekt.
Etter åtte år føler vi oss ganske ferdigseilet! Nå er vi klare for å
starte et nytt prosjekt, nemlig ”livet på landet”!
Vi har akkurat
kjøpt oss et småbruk (som heter Bjølsethagen) rett sør for Elverum,
bestående av 50 mål dyrket mark og 160 mål skog. Det er et lite
våningshus og syv andre små bygninger, bl.a stall, låve, fjøs, stabbur
og garasje. Vi har også anskaffet oss en liten valp, Ida, som er en
Lagotto, italiensk vannhund.
Vi har ikke helt klart for oss hva vi
skal drive med på vår nyinnkjøpte gård, men jeg satser på at vi
anskaffer oss noen ”hobbydyr” som høner, ender, kanskje en sommergris
eller to – vi får se. Blir Ida en god hund vil vi også satse på noen
valpekull. En hund til ligger vel også i kortene…..Vi får se hva som
skjer! Det første vi uansett skal konsentrere oss om er å flytte inn og
pusse opp våningshuset, men det blir først over jul engang!
Og
med dette er vårt liv som farende fanter i en seilbåt definitivt over
selv om vi fortsatt har Fruen fra Havet. Det blir vel en seilferie neste
sommer! Nå starter livet som hobbybønder – kanskje lager vi en egen
hjemmeside som kan hete ”Livet på Bjølsethagen”!
Takk for følget, nå er denne hjemmesiden avsluttet – The End!!
FAKTA:
Tidsrom: 14.juli 2003 til 15 sept 2011 – 8 år 3 mnd 1 dg; 3013 dg
LAND;
1. Sverige
2. Danmark
3. Skottland, UK
4. Irland
5. Spania
6. Portugal
7. Gibraltar
8. Italia
9. Malta
10. Hellas
11. Frankrike
12. Barbados
13. St. Lucia
14. Bequia
15. St. Vincent & Grenadinene
16. Grenada
17. Trinidad & Tobago
18. Venezuela
19. ABC-øyene
20. Panama
21. Equador, Galapagos
22. Fransk Polynesia
23. Cook Island, Suwarrow
24. Samoa
25. Tonga
26. Fiji
27. New Zealand
28. Vanuatu
29. Austalia
30. Indonesia
31.Singapore
32. Malaysia
33. Thailand
34. Brunei
35. Maldivene
36. Oman
37. Jemen
38. Eritrea
39. Sudan
40. Egypt
41. Tyrkia
Land vi besøkte uten båt:
42. Albania
43. Kina
44. Laos
45. Kambodsja
46. Vietnam
Antall motortimer: 4.302 timer – tilsvarer ca 22 oljeskift
Antall timer generator: 1757 timer
Nautiske mil:
Totalt: 44.000 nm
Norge 14. 06 2003 til New Zealand 14.12 2005 – 21.553 nm; ca 49 % av total
distanse på 2 ½ år!
Atlanterhavet: fra La Gomera til Barbados; 2.689 nm
Lengste strekk på turen: Galapagos til
Marquesas; 2.983 nm
2011: Tyrkia –Norge; 4.150 nm
Diesel:
Generator: 1757 timer x 1l/t = 1757 l diesel
Hovedmotor: 4.302 timer x 3,3 l /t
Totalt ca 16.000 l diesel
Total kostnad, diesel, ca 87.000 kr
Bildet er tatt av fotograf Sverre Chr. Jarild, Tekna
