Malta – Oslo
Nov – Desember
07-2003

I «Arbeidsleir» på Malta
21.11.03

Dagene flyr, og nå er det snart kun to uker til vi setter snuten hjemover til Norge!
Vi
er nå i ferd med å avslutte lakkeringen, med unntak av gjestekabinene
er hele båten lakkert – det har vært et stort og møysommelig arbeid, men
resultatet er ok! Gjestekabinene er lite slitt og det er derfor lite
behov for lakkering nå. Ny gass er fylt opp, varmeveksleren på
generatoren er fikset og montert på plass, genoa og stormfokk er
demontert og stuet under dekk for å beskytte dem mot solen mens vi er
her og gardiner og trekk på sofaen er nyvasket og rene (vaskemaskinen
har bestemt seg for å jobbe en stund til!). Svein Erik har fylt opp
«halve båten» med nye filter og deler til båten – det er mye billigere å
handle slike ting her på Malta enn i Norge. Ny TV/radio-antenne er
montert (erstatter den vi mistet i uvær langs spanskekysten) så nå kan
vi i hvert fall høre på radio. TV er det så som så med, enten Italiensk
eller lokal Maltesisk TV, ikke noe er interessant. Vi har hatt nok å
henge fingrene i, og det har blitt lite «fritid» – uvant for oss som har
«drevet dank» i over 4 måneder!

Lakkering av akterkabinen….

Ellers
har vi fått en opptur rent sosialt! Våre hollandske venner, Carla og
Peter dukket opp og har bestemt seg for å bli her i vinter. De fikk
plass i en marina 15 min fra oss, så nå har vi endelig noen å hygge oss
sammen med. De fleste andre i båtene rundt oss er i ferd med å reise
hjem, eller har allerede gjort det.

Det
var veldig hyggelig å treffe igjen Carla og Peter, og nå har vi hatt et
par hyggelige sosiale treff med middag, og praten går livlig på en
blanding av engelsk, hollandsk og norsk! Hver gang vi står fast på et
engelsk ord, særlig tekniske ord, er det bare å si det på norsk eller
nederlandsk, og som regel er de de samme ordene på begge språkene, og
lett å forstå! I går hadde vi en felles utflukt, vi tok en spesiell
busstur som kjører rundt den nordre delen av øya. Vi kan hoppe av der vi
synes det er interessant, og så ta en ny buss videre når vi har lyst.
Veldig praktisk, og veldig rimelig, 40 kr/pers – billig, og enklere enn å
leie bil (her er det venstrekjøring, og det tar det litt tid å venne
seg til). Det var en kjempefin dag og vi fikk se både kirker, små byer,
vi gikk gjennom et torturmuseum, som veldig realistisk viste modeller og
dukker og metoder som ble brukt i middelalderen – henging, kapping av
kroppsdeler, ulike raffinerte og utspekulerte instrumenter og metoder
for å torturere mennesker!

Tøffe, gamle busser på Malta….

Det
var ikke fritt for at vi hadde en ekkel følelse i magen når vi gikk ut
igjen – at folk har vært (og fortsatt er!) i stand til å gjøre så mye
utspekulert og ekkelt mot hverandre! Etter en lang og opplevelsesrik dag
avsluttet vi med middag om bord i en stor gammel svensk treseilbåt fra
1909 som ligger på land her og er omgjort til en restaurant. Vi har
allerede bestemt at vi neste uke skal ta en ny busstur, men da ta den
sørlige delen av øya!

Dette
er en kort statusrapport fra Malta – vi har det bra, været er som en
typisk norsk sommer, noe dager varmt og godt, andre dager regnvær og
surt!

Ser frem til å reise hjem!

Mot Norge
Desember

De
to siste ukene på Malta gikk fort. Alle gulvene i båten fikk 2 lag med
lakk, en slitsom prosess; gulvflatene er små, men de er veldig sentrale!
Vi måtte være ganske fantasifulle for å få lakkert uten å bli
forhindret i å gå på do eller lage mat, men det gikk med litt hjelp av å
krabbe gjennom takluker osv….
Fredag før vi skulle hjem til Norge
ble båten satt på land på Manoel Island Yatch Yard, rett på andre siden
av den lille øya vi har ligget på. Opp tidlig om morgenen, løsnet
fortøyningene omhyggelig, vi er lei av tauproblemer i propellen og
tøffet rundt øya. Der stod de klare til å ta oss opp med en diger
travellift. Det gikk smertefritt. Det er alltid spennende å se hvordan
tilstanden er under vannlinjen, og vi var relativt godt fornøyd. Selve
skroget var fortsatt ren og fin, men i baugen, inne i baugpropellen,
langs vannlinjen og selve propellen var det ganske grodd. Båten ble
kjørt på plass, støttet opp med trebokser og høytrykksspylt. Svein Erik
gikk en inspeksjonsrunde og fant ut at tauproblemene vi hadde i Kinsale,
der vi fikk et moringstau i propellen, hadde satt varige spor. Lageret
som holder propellakslingen på plass var vridd og måtte repareres. Det
blir en jobb for verftet mens vi er i Norge. Samtidig har vi sett at en
del båter har montert en såkalt «ropecutter» på akslingen rett foran
propellen, og en slik vil vi også ha, da unngår vi å havne i «taufella»
igjen, eventuelle tau blir kuttet tvers av!! Monteringen av ropecutteren
blir også fikset av verftet. Helgen gikk med til å småskrape litt og
starte med forsiktig vasking, bl.a ble jolla grundig rengjort og polert.
Så mandag formiddag tok vi en drosje til flyplassen og fløy de 4 timene
hjem til Norge. Her ble vi plukket opp av Kristin, Svein Eriks datter,
og kjørt til Berits foreldre. Her skal basen vår være fremover.
Dagen
etter ble det en tur på «låven» i Kråkstad for å finne frem vintertøy
og skiutstyr. Det er unektelig kaldere i Norge enn på Malta selv om
temperaturen der var nede i 8-10 grader om natten. Resten av tiden frem
til jul gikk med på å kjøpe julegaver, besøke venner og familie, spise
mye god julemat og starte på en del av de oppgavene som stod på listen
fra Malta. Blant annet har vi kjøpt inn masse oljefilter, det har vist
seg å være vanskelig å få tak i rundt middelhavet.
Julen ble feiret
på tradisjonelt vis, med unntak av at Berit feiret jul med sin familie,
og Svein Erik feiret jul hos sin sønn, svigerdatter og det første lille
barnebarnet. Nyttåret ble feiret i Skurdalen, sør for Geilo sammen med
Truels og Ellen, våre gode venner. Svein Erik har i lang tid gått rundt
og fantasert om lange skiturer, og nå fikk han endelig muligheten. Vi
var på fjellet sammen med Truels frem til 12 januar, gikk på ski, spiste
god mat, jobbet litt med vedkapping og drakk rødvin – perfekt!
Nå
har vi vært på seiltur 1/2 år, og har lært masse og sett mye og truffet
mange hyggelige seilere. Vi har fått testet ut mye med båten, vi har nok
seilt mindre enn det vi liker og brukt motoren mer enn vi ønsker, men
har innsett at slik er det i Middelhavet. Det blir nok bedre etterhvert.
Ingen av oss angrer på at vi har valgt dette livet, og nå ser vi frem
til å fortsette ferden.