Fruen fra havet

Mens vi venter….
mars
01-2003

Høsten
2001 kjøpte vi Fruen fra havet (dengang het hun Surprise), og brukte
høsten til seilturer, og til å bli bedre kjent med henne. Båten er full
av teknisk utstyr, noe bra og noe som etterhvert er blitt skiftet ut.

Samme
høsten ble hytta solgt, og vinteren ble i stor grad benyttet i båten.
Våren 2002 startet vi prosessen med salg av huset, noe som ikke var en
enkel oppgave. 4 uker sommerferie ble tilbrakt i båten langs
norskekysten, Skagen og opp langs svenskekysten. Rett etter at ferien
var over ble huset solgt. Da startet arbeidet med å pakke vekk møbler og
gjenstander på låven til naboene, kaste alt «kjekt å ha», og finne ut
hva det er vi kommer til å trenge med oss på turen.

I
slutten av september flyttet vi inn i båten permanent. Båten ligger på
Dronningen, Bygdøy. Noen få uker senere startet det å snø – og siden har
vi hatt vinter. Det er jo en overgang å flytte fra et relativt stort
hus og inn i en relativt liten båt, men når man først har bestemt seg,
så går det meste. Vinteren har jo som kjent vært uvanlig kald
(sammenlignet med de siste årene), og vi har hatt god bruk for
dieselovnen og de tre elektriske ovnene. De har stått på kontinuerlig
frem til nå!

Drømmer om palmer og hvite strenderEn kald og snørik dag i januar 2003Januar – frostrøyk og -15 grader

En av
utfordringene ved å bo i båt er å unngå kondens og fuktighet i sengeklær
og skap. Vi har kjøpt en spesiell matte med luftlameller som vi har
lagt mellom madrass og sengebunn, og mellom klærne og skapbunner,
veggene. Det løser ikke problemet 100%, men er vesentlig bedre enn
tidligere.

Ellers går det
forbausende bra å bo i en båt. Det er utrolig hvor fort man venner seg
til små forhold. Vi har jo alt vi trenger, og det er kort vei mellom
«soverom, bad og stue». På «kjøkkenet» er alt man trenger i
«gripeavstand», man trenger ikke å gå mange skritt for å hente ting!

Vi
har stekeovn, kjøleboks, en bitte liten fryser, mikrobølgeovn, TV og
radio. Det vi ikke har er oppvaskmaskin, ellers så har vi omtrent det
samme som da vi bodde i et hus.

Svein Erik bruker mye av tiden
til å forberede avreisen. Bl.a går han på radioamatørkurs for at vi skal
kunne bruke kortbølgeradioen fullt ut, på lovlig måte. Vi har begge to
tatt sertifikat for maritim radio, men dette setter begrensninger, da vi
egentlig kun har lov til å bruke de maritime frekvensene på radioen.

Listen
over gjøremål er lang, og blir nok enda lengre desto nærmere
avreisedato vi kommer. Nå gleder vi oss over at det er lysere tider, og
ser frem til at det bli så varmt i været at vi kan begynne med utendørs
aktiviteter. Båten skal vaskes (utrolig hvor skitten en båt blir i løpet
av en vinter), tauverk og seil skal vaskes og vinterklær pakkes vekk.

I
tillegg merker vi at avreisedatoen stadig rykker nærmere! Det er godt
at vi ikke vet hva vi går til – da ville vi vel aldri følt oss klare nok
til å reise av gårde!

3 uker igjen…….
26.mai 2003

Det
er hektiske dager ombord. Berit har sluttet med «lønnet arbeid», –
uvant og litt merkelig følelse å ikke skulle reise på jobb hver dag.
Foreløpig føles det om ferie, men virkeligheten vil vel komme en dag. Vi
har hatt båten på land for å skifte baugpropell, fikse en
gjennomføring, og skifte propell. Svein Erik fikk den gode ideen å
skifte over til en Autoprop, dvs en propell som justerer vinkelen på
propellbladene ut fra om vi seiler, motorseiler eller går for motor.
Skal visstnok bidra til at vi går litt fortere – mindre motstand i
vannet sammenlignet med en fast propell!
Selve monteringen av
propellen var mildes talt komplisert, da «Fruen» ikke har standard
aksel, og det måtte betydelig innsats til for å få tilpasset propellen
til båten. Mens Svein Erik tenkte løsninger og løp fra det ene
mek.verkstedet til det andre for å få laget deler til propellen, så fikk
Berit stoffet båten og polert skroget en ekstra runde. Etter seks dager
på land var det godt når vi endelig kunne sette båten på vannet igjen.
De største oppgavene på listen kunne nå strykes ut.
Ellers har vi nå
fått kjøpt brukte papirkart over det meste av verden, det er en anseelig
mengde kart. Kartene ble kjøpt av en ung mann som har vært 7 år på
jordomseiling!
Dagene går fort, og det er fortsatt mange små oppgaver som gjenstår før vi seiler – vi kjeder oss ikke!
Takk for de første besøkene på gjestesiden vår, fortsett med det, det setter vi pris på.

3 dager igjen………
11.06.2003

Lørdag 14.06 kl 15.00 kaster vi fortøyningene fra KNS sin brygge på Bygdøy!

De
siste ukene har væt preget av mange små, men viktige oppgaver som ikke
alle har vært like greie å få til. Vi har kjøpt inn kart for store deler
av verden – det tok flere dager bare å få sortert og pakket dem slik at
de tar minst mulig plass i båten. Vi prøver å selge bilen, kjøpe inn
medisiner, vaske og impregnere sprayhood, pakke og stue bort diverse
dykkerutstyr, handle inn litt norsk «spesialmat» (geitost, grovt mel
etc)osv…. Ellers har vi vært hos Reisespesialisten på «sykurs» for å
lære hvordan man syr sammen sår. Vi vet fra tidligere båtturer at det
kan komme til nytte. Sommeren for to år siden måtte Svein Erik sy 11
sting i lillefingeren etter et ublidt møte med et metallfeste i båten!!!
Heldigvis var det kun et par timer med båt til nærmeste legevakt – det
vil det ikke alltid være dit vi nå skal.

Vi
har også hatt noen besøk av venner og familie de siste ukene, slik at
det ikke har vært bare jobbing. I går hadde vi besøk av en radioamatør
som prøvde å hjelpe oss med å koble opp kortbølgeradioen til e-mail.
Ikke helt i boks, men vi håper at vi snart skal kunne sende og motta
e-mail underveis. Vi vil få en spesiell e-mail adresse til dette, vi
legger den ut her på hjemmesiden etterhvert.

Lørdag blir det avskjed med fremmøtte venner og familie. Første etappe blir kort – vi får følge av Truels og Ellen i deres båt Ellevill ned til Sandspollen (utenfor Drøbak), hvor vi overnatter til søndag. Da reiser vi videre, mens Ellevill
reiser tilbake til Oslo. Vi setter kursen mot Gøteborg, hvor vi skal
hente nytt anker, samt kjøpe større mengder med snus til Berit!!

Siste farvel fra kaikanten!

Etter
et par dager i Gøteborg setter vi kursen enten mot Skagen eller direkte
tilbake til Kristiansand hvor vi tar en overnatting før vi krysser
nordsjøen mot Skotland og Inverness. Vi er begge litt spente på hvordan
denne etappen blir, og hvordan tidevannet fungerer med 6-7 meter
forskjell på høy og lavvann og mye sterkere strømmer enn det vi er vant
til å ta hensyn til her i Norge. Dette vil vi kunne fortelle mer om når
vi neste gang skriver vårt første ordentlige reisebrev.

Ellers har vi litt sommerfugler i magen, og både gleder og gruer oss til å komme i gang med reisen!

Vi
vil prøve å finne en internettkafe i Skotland slik at vi får sendt vårt
første reisebrev. Frem til da – ha det godt og send gjerne en hilsen
til oss på gjestesiden!

Nå er vi såvidt i gang……
15.06.2003

Lørdag
kl 15.00 forlot vi KNS, og Dronningen. I timene før avreise fikk vi
besøk av familie og venner som var møtt frem for å vinke farvel. Rett
før avreise var det stappfullt ombord – veldig koselig. I dagene før
avreisen har det vært travelt. På torsdag kveld fikk vi overlevert de
nye seilene, fredag hadde vi 100-vis av små oppgaver som måtte ordnes
før vi reiste av gårde for å delta i Per ( Svein Erik sin bror) og
Kirsten sitt bryllup. Det var et veldig hyggelig bryllup med mange gode
taler og kreative innslag. Kl. 03.00 stupte vi i seng, edru og veldig
trøtte og fornøyde. Lørdag morgen kom den nye eieren av Saaben for å
hente den – snakk om å få solgt bilen i siste øyeblikk! Utover
formiddagen kom det flere og flere på avskjedsbesøk og vi hadde en
hektisk periode frem til vi plutselig måtte ta farvel. Det var vel da
for første gang at det for alvor gikk opp for oss at vi skulle forlate
alle våre gode venner og familie. Under ”klemmerunden” var det ikke
fritt for at det ble en klump i halsen og noen tårer som snek seg fram i
øyekroken. Heldigvis hadde vi en ”myk” overgang siden Truels og Ellen i
sin båt Ellevill, samt
Berits foreldre og mormor ble med oss ned til Sandspollen (på høyde med
Drøbak). Lørdag kveld ble det derfor god middag (laget av Truels) og mye
god rødvin. Søndag kl. 12 ble det en ny runde med tårevåt avskjed før Ellevill
reiste nordover, mens vi satte kursen sørover. Det var en underlig
stemning ombord – begge var nok litt preget av avskjeden og vi var begge
litt ettertenksomme og stille. Vi fant derfor ut at vi skulle ta en
kort dag i dag, og nå ligger vi fortøyd i en bøye ved Hankø. Nå skal vi
spise litt, ta et glass vin og gå tidlig til sengs! I morgen forsetter
vi ferden mot Gøteborg, hvor langt vi drar i morgen får vær og humør
bestemme! Tusen takk til alle som møtte frem for å vinke farvel, og takk
til alle som har sendt hilsner på telefon, mail og SMS. For oss var det
betydningsfullt og godt at så mange av dere vi er glad i var der når vi
dro, og at så mange tenker på oss!

Hankø-Gøteborg
15.06 – 18.06.03

Etter
en overnatting på Hankø dro vi videre til Smøgen i Sverige. Vi hadde
rolige vindforhold i starten, dvs nesten ingen vind – så motoren måtte
gå. Utpå tidlig ettermiddag kom det en del vind slik at vi endelig kunne
teste våre nyinnkjøpte seil. De fungerte bra, men da vinden løyet ut på
ettermiddagen og vi kun gjorde 3-4 knop fant vi ut at seilene måtte ned
skulle vi nå Smøgen før det ble mørkt! Smøgen er et hyggelig sted, og
nå så tidlig i sesongen var det få båter og relativt stille. Kokka fikk
fri i kveld – middag ble inntatt på et lite spisested i Smøgen.
Neste
morgen bar det videre mot dagens mål – Gøteborg. Vi startet i 10-tiden
med frisk vind 8-12m/s, rett imot. Igjen var det å ty til motoren skulle
vi nå Gøteborg før kvelden. I 18.30 tiden motret vi oss inn i Gøteborgs
Kungliga Segel Sellskap (GKSS). Her fikk vi testet oss på fortøyning
inn mot brygge med påler som feste bak. Vi har liten erfaring med dette,
men etter litt frem og tilbake lå vi endelig fortøyd. Den kraftige
sidevinden gjorde ikke våre nye oppgaver enklere. Jeg tror vi skal få
mange slike nye opplevelser å forholde oss til!!! I dag har vi fått
overlevert våre nye ankere, et nytt Spadeanker som hovedanker, og et
Bruceanker som ekstraanker, og anker som kan brukes i situasjoner der vi
legger til kai med anker festet i hekken! Seilmakeren var også innom
med litt reserveutstyr og noen gode råd om seil og rigg. I morgen tidlig
(dvs i 5-6 tiden pga forventet dårlige vindforhold utover dagen) setter
vi kursen mot Skagen. Det er en relativt kort tur på 5-6 timer hvis alt
går greit. På fredag er planen å reise videre tilbake til Norge, dvs
Kristiansand for å avvente gode seilforhold over på vår første store
prøvelse, nemlig kryssing av Nordsjøen over til Skottland.

Gøteborg – Skagen – Grimstad!
20. – 24.juni

Det
blåste fortsatt 15 m/s (stiv kuling) inne i havnen i GKSS, Gøteborg, og
vi måtte belage oss på å vente til det løyet. Onsdag gikk jo greit, iom
at vi måtte ordne med nye anker, torsdag ble benyttet til mange
småting, mens fredag var midtsommarafton i Sverige, og alle hadde fri.
Det måtte jo vi også følge opp, og dermed ble dagen benyttet til å lese
litt, gå turer på land og rett og slett slappe av så godt det lot seg
gjøre med all vinden susende rundt ørene. Lørdag var det meldt roligere
vind, og dermed satte vi av gårde mot Skagen. Teoretisk skulle dette
være en relativt kort tur på ca 40 nautiske mil (nm), men vi var veldig
uheldig med vindretningen, den kom rett vestfra, dvs rett i mot, og vi
var nødt til å seile nordover ett stykke før vi kunne legge ut mot
Danmark. Vinden var grei, 10-15 m/s, men grove, krappe bølger gjorde
tilværelsen litt «humpete». Etter 10 timer, og 65 nm kunne vi endelig
legge til kai i Skagen. Det merkes at det er tidlig i sesongen, lite
båter, flest tyskere som var på tur! Vi stakk en rask tur på land for å
spise litt og ta en øl. Skagen er et hyggelig sted med fine små hus og
trivelig atmosfære. Søndag morgen løp vi en rask tur i butikken, og så
satte vi kursen mot Norge. Igjen ble det vind rett i mot, men vi fikk
testet alle seilene skikkelig, og greide å holde en gjennomsnittsfart på
ca 5 knop, noe som er bra for denne båten når vi krysser. Bølgene var
ikke fullt så krappe nå, mer duvende og lange. Berit gjorde et lite
forsøk på å lese nyinnkjøpt avis, med den følge at kvalmen satte inn!!
Jeg kan fortelle at det ikke er morsomt å være kvalm i 20 timer.
Heldigvis ble det kun med kvalmen! Jeg har lært at jeg ikke er sjøsterk
nok enda til å lese eller oppholde meg lenge under dekk – håper jeg
«vokser» det av meg etter hvert. Mandag morgen ankom vi Grimstad –
natten hadde vært relativt urolig, med stiv kuling og økende
bølgehøyder, men båten oppfører seg eksemplarisk! Mandag, St.Hansaften
ble feiret i øs pøs regnvær ved brygga i Grimstad sammen med Berits
foreldre, tante og kusine og fetter som bor i Grimstad. Nå venter vi på
godværet som skal ta oss videre rundt norskekysten og over til
Skottland.

Det
føles jo litt rart å starte jordomseilingen med å være tilbake til
Norge!! Nå håper vi på nok vind i en litt mer gunstig retning enn rett
vestfra – da er det et håp om at vi kommer videre på en grei måte!!

Kristiansand – Skottland
27.06 – 03.07 2003

Var
i Kristiansand i halvannet døgn for å fikse på noen små ting, samt
vente på godt vær. Fredag morgen var det sol, vind fra Nordøst og nord,
og 3-5 ms vind. Vi satte av gårde og seilte hele dagen. Om kvelden ble
det omtrent vindstille og motoren ble startet. Vi delte inn nattskiftene
i 3 timer på, og 3 timer søvn. Det gikk egentlig greit. Natten var
usedvanlig rolig og stille, vi var overrasket over hvor heldige vi var –
vi vet jo at Nordsjøen kan være litt «urolig» i blandt!!

Friske bølger og 15 m/s vind over Skagerak
Lue, votter og regntøy, nødvendig utstyr!Tett med plattformer – spennede å se dem så nære!Nydelig solnedgang og blikk stille hav. Skulle ikke tro at dette er midt i Nordsjøen

Lørdag
seilte vi videre, vinden var fortsatt svak 2-3 meter i sekundet, men vi
satte opp vår nyinnkjøpte genaker og greide å holde over 6 knop. Det er
bra for oss med vår litt trege båt. Etterhvert dukket de første
oljeplattformene opp – moro å se dem på relativt nært hold.

Natt
til søndag gikk vi rett inn i tett tåke, og vi så kun 10-20 meter foran
oss. Da var det godt å ha radar! Søndag morgen fikk vi følge av de
første delfinene, de svømte rundt båten i flere timer, snudde seg rundt
og tittet på oss. Gøy!! Mandag morgen ankom vi Skottland og Inverness,
og fant fram til 1. sluse. Her betalte vi (ca 2.000 NOK) fikk utlevert
kart og informasjon om kanalen. Caledonienkanalen består av 4 sjøer
forbundet med kanaler som ble utgravet på slutten av 1800-tallet. Total
lengde er ca 10 mil, hvorav 3,5 mil er kanaler. Loch Ness er den største
sjoen. Totalt er det 29 sluser og 10 svingbroer vi må igjennom. Mandag
gikk vi gjennom 6 sluser og 3 svingbroer. Det gikk stort sett greit. Vi
la oss til for natten rett før Loch Ness, slitne etter lite søvn de
siste 3 nettene, samt spenningen rundt alt det nye vi hadde vært med på.
Sov godt om natten!

Første sluse inn i CaledonienkanalenVannet slippes kontrollert inn i slusen

Onsdag
morgen gikk vi inn i Loch Ness, det er som å seile på Mjøsa, med
Hardangervidda rundt oss!! Merkelig. Halvveis over Loch Ness stoppet vi
ved Urquhart Castle, ruiner fra 1200-1600 tallet. Gav et lite inntrykk
av Skottland i gamle dager!
Urquhart Castle
Idyllisk og fin tur gjennom kanalen

Reiste
videre til Fort Augustus, en liten landsby med noen spisesteder, en pub
og en datamaskin som er koblet på internett. Det er ikke lov til bruke
disketter eller cd-er, så jeg må sende dette korte reisebrevet på mail
til Grethe, som er så snill og legger det ut for meg. Når jeg finner en
mer avansert internettkafe vil jeg forsøke å legge inn bilder.

Vi har det fint, og trives godt her, men i ettermiddag reiser vi videre til neste innsjø – Loch Oich.

Juli-August
02-2003

Vi
blir liggende i Kinsale i litt over en uke. 5 dager blir vi liggende på
svai, med mye dårlig vær, vind, regn og litt oppholdsvær innemellom.
Det er en fin anledning til å sjekke vårt nyinnkjøpte «superanker», og
det sitter som spikret selv om vi hadde mye stri strøm, og vinden i
perioder er oppe i 15-16 m/s. Dagene gikk med til å handle inn litt mat,
ta små sightseeingturer i byen sammen med Svante og Anette (våre nye
svenske venner) samt det viktigste – sjekke værmeldinger og
værprognoser. Svante, er god på kortbølgeradio, og lærer oss en hel del.
Vi får lastet ned noen nødvendige filer på internett, og nå kan vi
hente inn gode værfaks over radioen, fra 24-72 timers prognoser. Veldig
nyttig, og et meget godt supplement til Navtexen som vi har fra før.
Etter utallige tolkninger av diverse værprognoser, samt sjekk på
internett og hos havnekapteinen bestemmer vi oss for å reise over
Biscaya på fredag formiddag. Svante har fått sin kone, Anette ned som
mannskap, og vi starter samtidig etter å ha bunkret diesel og vann.
Svein Erik fikk overtalt sjåføren av en dieselbil som leverte diesel til
fiskebåtene til også å levere til oss, da ble prisen lavere, dvs på
marinaen kostet den 0,67 euro, mens vi betalte 0,39 euro, nesten halv
pris!!

Vakker kystlinje rundt IrlandDykkerhjelp i Kinsale.
Greit å få hjelp til å skjære oss løs fra moringen

Mye tid blir brukt på vedlikehold og reparasjoner – her er det Otto som må fikses på!

Over Biscaya
Det
er ikke fritt for at vi har gruet oss litt til å krysse Biscaya. Vi har
lest mange historier om hvor tøffe forholdene kan være, med mye bølger
og lumske vinder. I utgangspunktet er målet La Coruna i Spania. Dag 1
starter greit, med litt sol på formiddagen, og slør (vinden inn fra
siden). Bølgene var der, men ikke plagsomme. Vi bestemte oss for å dele
inn nattevaktene i 3 timers vakter, Svein Erik startet fra kl 21-24,
Berit tok neste vakt fra 24-03, Svein Erik fra 03-06 og Berit fra 06-09.
Dette fungerte greit. Dag 2 var solrik, men med mye vind og bølger. I
perioder seilte vi i over 8 knop, og det er mye for vår båt. Vi beveger
oss gradvis mot 10 grader vest, der vi så vil legge kursen rett sørover
mot Spania. Jeg synes det er slitsomt å seile i mange timer med mye
bølger og høy fart. Båten er i konstant bevegelse, og det er en
utfordring å lage og spise mat! Jeg setter stor pris på antisklimatter!
Alle ingredienser som må hentes frem for å lage maten sklir i alle
retninger, så det krever en del kreativ tenking for å få plassert ting
slik at man unngår at alt havner på gulvet før måltidet er ferdig laget.
Er det skikkelig urolig må jeg holde på grytene for at de ikke skal
hoppe av komfyren (selv om det er slingrekant og «holdefester» på hver
side av grytene).

Matstellet
ble enkelt, brød til frokost salat til lunch, og ferdiglaget pizza
eller gryterett til middag. I en periode med rolige forhold laget jeg
ferdig en del mat slik at det bare var å varme det opp senere. Maten
blir inntatt i plastboller slik at den ikke sklir av! Det er heller ikke
enkelt å gå på do når man må ta av seg fullt regnutstyr med en hånd
mens man klamrer seg fast med den andre!!

Det
er en underlig følelse å sitte på nattevakt. Det er stup mørkt, ingen
måne, men i perioder er det stjerneklart. Berit opplever å få følge med
en flokk delfiner midt på natten.

Dag
3 er overskyet, og med regnbyger, selv om vi nå så vidt merker at det
blir litt varmere. Om natten sitter vi med fullt regnutstyr, tykke
gensere og støvler, men vi slipper å ha på oss lue og votter!!. Vi tar
en kalkulering på hvor langt det er igjen, og finner ut at vi dropper La
Coruna, og satser på å komme litt lenger sør i Spania. La Coruna ligger
ganske langt nordøst i Spania, og hvis vi gikk rett sør ville vi spare
60-70nm, og høyst sannsynlig motvind. Dag 4 er variabel, med skiftende
vindstyrke, og vi motrer litt i perioder. Om natten nærmer vi oss
Spania, og må krysse en separasjonslinje der alle de store båtene går.
Det er litt nervepirrende, men det stjerneklart og vindstille slik at vi
må bruke motoren og støtteseil. Vi har radaren på også. Vi kommer
helskinnet gjennom, men vi måtte kjøre litt sikksakk for å unngå å komme
på kollisjonskurs med noen store frakteskip! Om morgenen (det blir lyst
kl 05.45 – presis, det er akkurat som å slå på lyset!) kjente vi de
første luktene fra land, og traff de første fiskebåtene. Vi hadde peilet
oss inn på Camarinas, en liten by på «skulderen» av Spania, og tirsdag
kl 09.30 kastet vi anker i havnen utenfor Camarinas – lykkelige og
fornøyde, med litt under 4 dagers seilas og 560 nm – vår lengste strekk
så langt.

Sørover i Spania til Portugal
Vi
bestemte oss for å være et par dager i Camarinas, for å få handlet litt
og gjort litt vedlikehold på båten. Været topp, med sol og varme og
shortsen kommer frem for første gang siden vi forlot Norge. Vi tar en
rekognoseringstur inn på land. Vi snakker med marinabestyreren og får
beskjed om at det ikke er behov for å sjekke inn i Spania. Så tar vi en
spasertur midt i siestaen, ikke en butikk åpen, og få mennesker i
gatene! På vei tilbake til båten ser vi at det er folk ombord- og vi som
ikke hadde låst båten!! Samtidig ser vi at båten ikke ligger på samme
sted som den gjorde da vi forlot den. Vi kaster oss i jolla og suser til
båten der to veldig hyggelige engelskmenn, far og datter fra nabobåten,
hadde observert at båten begynte å drive, og gått ombord i vår båt og
sluppet ut mer kjetting. Vi takker så meget og begynner å ta opp ankeret
samtidig som vi er skuffet over «superankeret» vårt. Det skulle være
ideelle forhold for det, med mudderbunn. Det er vanskelig å få opp
ankeret, og da vi endelig får det opp skjønner vi årsaken. Det henger et
stort, grovt tau fast i ankeret, og mens vi prøver å få det av kommer
det en franskmann fra en annen nabobåt i sin jolle og hjelper oss med å
fjerne tauet fra ankeret. Snakk om hjelpsomme båtnaboer! «Superankeret»
er tilgitt, og vi kaster ut ankeret på nytt et lite stykke unna. Nå
sitter det som støpt. Onsdag er overskyet og med kraftig vind. Dagen er
satt av til innkjøp og vedlikehold, bla skal olje og filter skiftes på
motoren og batteriene sjekkes. Generatoren settes igang for å vaske litt
tøy, men den blir overopphetet pga luftinntak i kjølevannet, og trenger
litt reparasjon og lufting. Som dere skjønner så er det alltid noe å
henge fingrene i.

Ferden
går så videre, vi planlegger å ta et langt strekk fra Camarinas til
Lisboa, men etter en relativt rolig natt møter vi et lavtrykk, og vinden
som sålangt har vært stabil fra nord kommer nå fra alle kanter. Bølgene
møter hverandre, og det er som om sjøen «koker». Vinden er sterk og en
periode er den opp i 23m/s, det er liten storm, men stabiliserer seg
mellom 15-20m/s. Det merkeligste vi opplever er at det kommer bølger av
utrolig varm luft, temperaturen øker fra 20 til 35 grader i løpet av
sekunder, og det lukter en søtlig krydderduft. Sannsynligvis er det vind
fra Marocco, der hvor lavtrykket kommer fra. Pga det spesielle været og
ustabile vinden bestemmer vi oss for å trekke inn til kysten, og legge
oss en en sikker havn. Det er ikke så mange av dem i Portugal. Vi
ankommer Nazare i 21-tiden, og legger oss longside på en spansk båt inne
i marinaen. Etter kort tid dukker tolleren opp, og Svein Erik må inn på
kontoret og vise pass og skipspapirer. Kvelden er varm og vindstille
inne i havnen, og for første gang får vi besøk av fluer og mygg. Vi blir
i Nazare i to dager, Svein Erik steller pent med motoren og tar et
oljeskift. Vi har frem til nå kjørt ca 200 timer motor, og vi har reist
over 2000 nautiske mil totalt siden vi forlot Norge. Siden vi ligger i
marina og har tilgang på strøm og vann får vi vasket en del tøy og tatt
en skikkelig spyling av båten som er helt seig av salt. Mandag er en
skikkelig tåkedag, og marinasjefen påstår at det er helt uvanlig, og
skal ikke skje før langt ut i september! Vi begynner å lure på om
lavtrykkene forfølger oss! Vi bestemmer oss for å reise på tirsdag, og
sammen med en seilbåt med et østerrisk ektepar (som har ligget utenpå
oss) drar vi avgårde kl syv om morgenen. Når vi kommer ut av havnen
møter vi tåka. Våre følgesvenner har ikke radar så vi blir enige om at
de legger seg tett bak oss. Så sitter vi der i tåkehavet og speider
etter fiskebåter og fiskegarn. De er det tett av langs kysten, men
heldigvis er det mest av fiskebøyer og de er jo enklere å unngå. Etter
5-6 timer begynner det å lette, og når vi nærmer oss Cascais, (utenfor
Lisboa) i 19-tiden er det strålende sol og skikkelig seilvind fra nord.
Vi ankrer opp i bukten utenfor Cascais, og blir invitert til en drink i
båten til østerrikerne som takk for «loshjelpen». Onsdag blir vi
værende, det er et skikkelig supermarked her og Berit har seriøse planer
om storinnkjøp av proviant siden vi sålangt kun har funnet små
nærbutikker med svært begrenset utvalg. Siden vi ligger for anker må vi
ta jolla inn til standen, og utstyrt med FK-ryggsekker og trillebag
angriper vi super`n! Det blir en tung bæretur tilbake til båten, men så
har vi middagsmat for de neste to-tre ukene! Vi må nå også begynne å
kjøpe drikkevann, og det veier jo unektelig litt.

Nå
har vi møtt sommeren – etter handleturen lå vi og solte oss i båten, og
vi har endelig tatt vårt første bad i Atlanterhavet – 18 grader, men
pga varmen, veldig forfriskende!!

Vi beslutter å bli en ekstra dag i Cascais for riktig å nyte det gode været.

Så
på fredag reiser vi videre nedover Portugalkysten, ca 60 nm ned til
Sines, Vasco Da Gamas fødeby. Ut fra Cascais går vi igjen rett inn i
tett tåke, og absolutt ingen vind. Vi går for motor hele dagen, har på
radar og sitter på konstant vakt etter fiskebøyer og båter. I perioder
har vi 20-30 meter sikt. Ikke veldig gøy, og vi ser stadig store skip på
radaren, men unngår å komme for nærme dem. Etter 9 timer går vi på
radar inn mot havnen i Sines. Det er en oljehavn her med store tankskip
liggende for anker og i trafikk inn og ut, men vi tråkler oss inn, og
rett før vi kommer inn i marinaen klarner det opp slik at vi enkelt
finner frem til brygga! Sines er en liten, ikke veldig turistifisert by,
liggende i en liten åsside. Siden det er fredag 8/8, og vår
5.bryllupsdag bestemmer vi oss for å finne en resturant, spise god mat
og drikke mye vin. Så sagt som gjort, selv om maten ble stekte sardiner
for Svein Erik, og jeg spiste Bacalao, typiske Portugisiske retter, og
vin ble det nok av. For å slippe stress med videre reise, blir vi igjen
en ekstra dag her som bl.a benyttes til vasking av båten utvendig – noe
som er absolutt nødvendig. I morgen reiser vi videre «rundt hjørnet» av
Portugal, ca 60 nm. Værprognosene går for lite vind og motvind når vi
starter turen østover, men vi får ty til motoren hvis nødvendig, selv om
vi ikke liker det !

August
03 2003

Etter
å ha «rundet» hjørnet i Portugal, havnet vi i en marina i en by som
heter Vilamoura. Marinaen var kjempediger og kjempedyr, vi betalte over
50 euro, dvs ca 450 NOK for en natt.

Vi
lå sentralt, midt inne i havnen med byen rundt oss på alle kanter. Det
er en skikkelig «rikmannsturistby» med gedigne 50-80 fots motorbåter med
«flere etasjer og flighbridge» på toppen, og alle de «viktigste»
butikkene i byen var der; Boss, Kelvin Kleine, osv……
Vi spiste middag i byen og dro så fort vi kunne neste morgen, har mer sans for små fiskelandsbyer!!

Vi
hadde bestemt oss for å ta en nattseilas for å komme litt raskere og
lengre avgårde. Målet var å komme ned til starten av Gibraltartredet i
løpet av et døgn. Dagen gikk bra, med grei vind og seilene oppe. Om
kvelden hadde vi radar på for å sjekke fiskebåter og transportbåtene. Så
klokken 03 om natten, rett før slutten av Berits nattevakt begynte det å
blåse skikkelig, det gikk fra 10 m/s og opp til over 20 m/s i løpet av
kort tid! Vi hadde storseil og mesan (lite seil på masten bak i båten)
oppe og motoren i gang siden vi gikk på kryssen (vinden forfra!).
Bølgene ble høye og krappe, og det var lite trivelig. Svein Erik ble
purret og kom opp på dekk med bustete hår og søvn i øynene og lurte på
hva som skjedde! Så var det bare å ta ned mesanen og legge oss litt ned i
vinden for å få litt roligere bevegelser i båten.
I tillegg hadde vi
igjen gjort en tabbe med å ikke sikre båten skikkelig for vannsprut,
slik at ventiler stod snudd feil vei, og noen takluker var ikke
ordentlig lukket! Vi fikk inn saltvann ganske mange steder i båten –
igjen. Vinden forsatte å blåse helt frem til i 11-tiden dagen etter, men
bølgene roet seg etterhvert som vi kom nærmere land. Etter 150 nm kom
vi frem i 12-tiden til Barbate, siste marina før Gibraltar. Her var det
god plass, tilgang på strøm og vann og det var igjen på tide å vaske
båten både innvendig og utvendig!! Vi var veldig godt fornøyd med at
turen var over. Vi vet at båten tåler det røffe været, men siden vi ikke
er kjent med værsystemet her nede, og værmeldingen ikke hadde sagt noe
om den tøffe vinden, så er vi alltid litt usikker på om vinden blir enda
tøffere eller om den roer seg ned!

I
Barbate treffer vi på våre østerriske båtvenner igjen, og har en
hyggelig kveld sammen med dem. Neste morgen er det en strålende dag og
vi bestemmer oss for å dra de 35nm videre til Gibraltar sammen med
østerrikerne. Vinden er rett i mot oss hele tiden så det blir en
motortur.

Når vi
kommer inn i den smaleste delen av Gibraltarstrømmen møter vi tidevannet
og strøm. Svein Erik prøver å gå inn nærmere land der sjøen ser rolig
ut. Det er en skikkelig tabbe, for plutselig gjør vi 2,5-3 knop, mens
østerrikerne går lenger ut og fosser forbi oss! Vi bestemmer oss for å
legge oss på «hjul» og det er smart! Etterpå ble vi fortalt at vi skulle
gå der sjøen ser mest urolig ut, der er det minst motstrøm – nyttig
lærdom! Etter 6 timers motring legger vi til i Queensway Quay Marina,
midt i sentrum av Gibraltar. Vi må først tolles og klareres inn, men det
gikk greit. Gibraltar er med i EU, men Spania godkjenner ikke dette, og
derfor er det strenge regler for innklarering her!

Vi
blir i Gibraltar i en uke, dette fordi vi får spesialsydd en solskjerm
over cocpit, noe som beynner å bli kjærkomment siden solen steker, og vi
har 30-40 grader i skyggen. I tillegg kjøpte vi en «vindtrakt» som
festes i luken foran i forpiggen og som fører vinden ned i båten.
Fungerer kjempefint. Dagene går fort, vi er på sighseeingtur rundt i
Gibraltar, fikser en del små ting på båten og kjøper litt båturstyr.
Både marinaen og byen er veldig hyggelig. Marinaen er relativt rimelig å
ligge i, og alt er ryddig og ordentlig. Byen er liten og enkel å bli
kjent i, med små trange gater. Egentlig er hele Gibraltar et stort fort,
med murer og trange gater, selv om de har fyllt ut en del av havnen for
å bygge hoteller og dyre leiligheter. I hovedgaten var annenhver butikk
sprit og tobakkbutikk, der de solgte rimelige varer uten tax, og
brorparten av de andre butikkene solgte enten T-skjorter og souvenirer
eller elektronikk!
På sightseeingtur i Gibraltar, Siegels tunnelApen på Svein Eriks skulder er blandt Gibraltars
eldste innbyggere!Hyggelig middag med nye venner i Gibraltar

I
Nazare hadde vi truffet en norsk båt med 3 voksne par i fra Bergen.
Disse traff vi igjen i Gibraltar, dvs 4 av dem, Rolf, Eli, Linda og
Knut, de to siste hadde reist hjem. Det var hyggelig, og vi hadde en
veldig hyggelig middag sammen, inkl. våre østerriske venner som heter
Eri og Nenad. Eri og Nenad dro etter et par dager videre, mens vi jo
måtte bli til solskjermen var ferdig sydd. Linda og Knut forsvant
tilbake til Norge, mens Eli og Rolf, som eier den norske båten, ble
igjen noen dager. De hadde bestemt seg for å legge båten der i 6 mnd –
kjekt med en «hytte» i Gibraltar! Onsdag kveld hadde vi avskjed med Rolf
og Eli, de skulle en tur hjem til Bergen, og vi kunne endelig reise
videre oppover Spaniakysten. Vi fikk overlevert en rest av norsk geitost
(kjøpt på Hardangervidda), to norske ukeblader fra juli og en
pocketbok! Rene julekvelden! Torsdag morgen sto vi opp tidlig (dvs i
7-tiden, mens det enda er mørkt!), klargjorde båten, betalte
havneavgiften og dro til en annen marina for å fylle diesel. I Gibraltar
er diesel rimelig, vi fylte 500 liter og betalte ca 2,80 NOK/l. Litt
før kl 10 reiste vi avgårde, havet var blikk stille og ingen vind. Vi
var begge enige om at Gibraltar var et veldig fint sted å besøke, og at
vi skulle ta en tur innom der på vei ut igjen neste år!

På vei ut fra Gibraltar, Europa Point i bagrunnen

Det
ble en motortur til Fuengirola, ca 53 nm. Det er ok å sitte i båten i
kun bikini og badebukse. Nå har vi pakket ned votter, luer og ullgensere
– håper det blir en stund til vi trenger dem igjen!. Et par timer før
vi var i havn stoppet vi båten, slang ut et tau som sikkerhet og tok
hver vår svømmetur rundt båten – deilig avkjøling. Inne i Fuengirola, 8
timer seilas, fikk vi beskjed om at det ikke var plass i havnen, men at
vi kunne ligge der over natten. Litt synd, for vi hadde planlagt å leie
en bil en dag og besøke «gamle tomter». Svein Eriks foreldre har bodd
rett sørvest for Fuengirola i 15-20 år, og SE er godt kjent i området. I
stedet ble det å ligge der en natt. Vi tok en tur inn i byen for å
spise middag, se oss litt rundt og tidlig til sengs. Neste morgen dro vi
avgårde, det var overskyet og litt tåke. Vi ble litt oppgitt, når skal
vi få stabilt, godt vær?. Målet var å dra ca 50-60 nm videre østover og
ligge for anker for en gangs skyld – deilig å kunne bade og svømme rundt
båten. Været ble gradvis dårligere og vinden økte, etterhvert økte den
opp til 15-20 m/s og det ble mer og mer svarte skyer og krappe bølger.
Etter 30 nm bestemte vi oss for å finne en havn, enda det var tidlig på
ettermiddagen. Bedre det enn å slite seg videre, uviss på utviklingen.
Det var ingen varsler på Navtex, så vi hadde sparsommelig med
værprognoser. Derfor havnet vi i 14-tiden i en liten havn som heter
Puerto Coleta de Velez. Svein Erik kaller opp havnekapteinen, og vi får
presset oss inn på en plass mellom to båter. Her i Middelhavet er det
vanlig å legge til med baug eller hekken inn til brygga, og med såkalte
pickup-lines til å fortøye bak med. Dette prøvde vi første gang i
Gibraltar med en rolig og instruktiv marina-ansatt som fortalte oss
systemet. Nå hadde vi litt erfaring , og i tillegg med litt hjelp fra en
havneansatt fikk vi fortøyd skikkelig. Det er alltid litt spennende å
fortøye, særlig når vinden blåser! Ettermiddagen og kvelden blir brukt
til en spasertur for å finne telefonkiosk for å ringe hjem til foreldre
og barn, samt en enkel middag før vi stuper i seng. Dagen etter er det
rolig vind igjen og vi motrer oss tålmodig videre. Siden vinden er
såpass svak bestemmer vi oss for å ankre opp denne kvelden. Vi legger
oss utenfor en strand etter en 70 nm seilas ved en by som heter Puerto
de Adra. Endelig kan vi bade fra båten, det er minst 23 grader i vannet,
deilig. Utover kvelden blir det en del bølger, mens vinden kommer på
tvers av bølgene, så for å unngå at båten ruller for mye bestemmer vi
oss for å ro ut et anker bak slik at båten holdes fast mot bølgene.
Natten blir litt urolig og vi våkner begge tidlig. Kl. 7 hører vi et
kraftig smell og kjettingen foran raser ut! Svein Erik spretter ut på
dekk, får festet kjettingen, og konstaterer at ankervinsjen har røket
tvers av i to deler! Riktignok visste vi at vinsjen var gammel og et
svakt punkt på båten, men ergelig var det.
Slik ser ankervinsjen ut nå!

Så var det å begynne å ro ut
for å trekke opp akterankeret. Det gikk relativt greit, selv om det er
litt spennende å få inn ankeret fra en jolle som hopper opp og ned i
bølgene. Så begynte den større jobben med å trekke inn 30 meter kjetting
og 30 kg anker for hånd. Svein Erik kjører båten opp langs kjettingen
mens Berit trekker inn. Etter litt om og men, og felles trekking på
slutten fikk vi ankeret opp – uten at Svein Erik har fått
ryggproblemer!! Så nå er neste oppgave å planlegge ruten slik at vi
havner på et potensielt sted for innkjøp av ny vinsj. Cartagena er et
slikt sted, men ligger såpass langt unna at vi må ta en stopp underveis –
da i en marina. Dagen blir kjempefin, med skikkelig medvind og vi kunne
seile, uten støtte av motor deler av dagen! Etter 72 nm havner vi i en
marina i Puerto de Garruca som var full, og vi ble fortalt at vi måtte
ankre opp inne i havnen – det var jo litt tungvint uten vinsj, så vi
fikk tegnet og forklart at vi hadde problemer og fikk tilslutt en plass
ved en lastekai under forutsetning at vi dro tidlig neste morgen. Som
sagt så gjort, og neste dag dro vi videre i relativt svak medvind de 50
nm som gjensto til Cartagena. Nå ligger vi her i marinaen og Svein Erik
har gått for å sjekke om noen kan skaffe oss en ny ankervinsj!

Forfriskende bad under seilturen

August-September
04-2003

Det
gikk forbausende greit å skaffe en ny ankervinsj i Cartagena. Rett ved
marinaen lå det en butikk som i utgangspunktet solgte små båter og
dykkerutstyr, men kunne skaffe det meste! Svein Erik fikk bestilt en
ankervinsj av merket Lofrans Tiger, 1200 w, litt kraftigere enn den
gamle. I tillegg bestilte han en fjernkontroll, slik at det er mulig å
stå i cocpit og styre vinsjen opp og ned. Det kan være greit hvis man er
alene i båten. Han fikk også ordnet med montører til å montere den. Det
er enklere enn å gjøre det selv – vi har riktignok mye verktøy med oss
men ikke påtenkt slike oppgaver. Vi kom til Caragena på mandag
ettermiddag, vinsjen ble bestilt på tirsdag og levert på onsdag. På
torsdag startet monteringen. Da viste det seg at kjettingen som vi hadde
var tilpasset den gamle vinsjen som var engelsk, og med tomme-mål. De
nye vinsjene er basert på metrisk system – vi hadde et lite problem!
Enden på visa ble at vi kjøpte ny kjetting, det var klart enklest og
raskest. I tillegg fikk vi en god pris på kjettingen – ca 2000 NOK for
50 m kalibrert kjetting, det er greit nok. Nå har vi også 50 m
reservekjetting til de andre ankrene våre! Når beslutningen om ny
kjetting ble tatt startet monteringen. Det var 2-3 karer på dekk hele
formiddagen og monterte, og etter siesta kom to elektrikere og monterte
det elektriske anlegget. Vips så var alt i orden, og atpåtil reiste en
montør avgårde fredag morgen for å hente vår nybestilte kjetting slik at
vi kunne reise videre – service!

Mens
vi ventet på vinsjen var vi turister i Cartagena. Vi lå i en fin marina
rett ved hovedgaten, og det var et flott, gedigent område med
restauranter, palmer, flotte gatelys og skulpturer som frontet byen. Vi
fikk tak i et kart og gikk på oppdagelsestur. Byen bestod av en fin
hovedgate med butikker og et par restauranter, resten av byen var smale
gater med slitne hus, og mange tomter der husene var revet – utrolig rar
by. Det var en del gamle rester etter romertiden, bl.a holdt de på å
grave ut et gammelt romersk teater. På en «haug» som lå midt i byen
hadde de også drevet med litt utgravinger slik at det lå rester av
søyler, brønner, kvernsteiner etc spredt overalt mellom tomme ølflasker
og søppel, merkelig!

Turist i Cartagena

Gammelt romers teater i Cartagena

Cartagena
er også Spanias marinebase, så vi så mange marinebåter og det kom t.o.m
inn en ubåt en ettermiddag. Hver morgen kl. 08.00 ble det spilt fanfare
og blåst av et kanonskudd – da var det flaggheising. Det samme gjentok
seg hver kveld, dog da ca kl 20.40. Vi må innrømme at vi ikke tar
flaggreglene like alvorlig nå på tur som vi gjør hjemme. Stort sett
henger flagget opp hele døgnet – ikke etter boken, men veldig enkelt!
(Dog ikke KNS-flagg, men det mindre «kravstore» Valdresflagget).

Et
par kvelder spiste vi middag ute, og prøvde oss på ulike små
tapasretter, noen gode, andre litt mindre gode! Fredag i 12.00 tiden dro
vi videre, med ny ankervinsj og ny kjetting – godt fornøyde. Det var
relativt lite vind så vi motret oss avgårde til Torrevieja. Der var det
en relativt stor havn og vi kunne teste ut ankervinsjen for første gang –
det gikk bra selv om vi ikke hadde hatt tid til å merke kjettingen med 5
og 10 meters merker, og derfor var litt usikker på hvor mye kjetting
som var ute.

Dagen
etter dro vi raskt videre 60nm til vår siste stopp på fastlands-Spania,
Moraira. På veien dit passerte vi Almeira, der var det en stor skogbrann
og 2 Catalina brannfly fløy frem og tilbake mellom brannen og havet for
å fylle vann til slukningsarbeidet. Vi hadde orkesterplass mens vi
passerte bukten der flyene landet på sjøen med en eller annet slags luke
under buken av flyet som fyltes med vann mens flyet suste rett over
vannflaten en kort stund før de tok av igjen mot brannstedet og slapp ut
vannet. Slik fortsatte de i time etter time.

Skogbrann utenfor Ameira

I
Moraira fikk vi lagt oss longside på en brygge og dro avgårde for å
finne en matbutikk og sjekke inn. Det er alltid en prosedyre å sjekke
inn, (og det må gjøres i alle havner unntatt når man ligger for anker),
skjemaer må fylles ut og pass må vises, men det må vi bare leve med og
ta med et smil.

Moraira
er tydeligvis en turistby, og vi ankom på en lørdagskveld, så etter
handleturen og en rask dukkert i sjøen tok vi en tur inn for å spise
litt mat og se på livet. Det var en hyggelig kveld, og jeg setter
forsatt pris på å gå rundt på kvelden i T-skjorte uten å fryse!!!! Har
hørt rykter om at det har vært varmerekord i syd-Europa i sommer. Vi har
ikke merket det, jeg tror det er annerledes i båt, det blåser alltid
litt, og i tillegg har vi jo lengtet etter varme i hele sommer, så når
det først blir varmt så kan vi ikke klage!! I Gibraltar kjøpte vi også
en vindtrakt (windscoop) som er laget i Sveits, og er veldig avansert.
Den er delt inn i 4 deler slik at den fanger vinden uansett hvilken
retning det blåser. Denne har vi montert opp i luken over sengen vår, og
hver natt blåser det frisk vind rett i ansiktene våres – deilig!

Dessverre
ble natten i Moraira relativt støyete – helt frem til kl 03 spilte de
diskomusikk på full guffe slik at det ljomet over hele byen. Svein Erik
sover med «sov-i-ro» i ørene og merker lite, men jeg klarer ikke det.
Når musikken endelig stoppet hørte jeg stemmene til alle fiskerne som
stod og fisket langs kaia (de har en eller annen selvlysende «dings»
foran på stanga slik at de ser hvor den er når de skal kaste)– det ble
lite søvn den natten. I tillegg kunne vi fortsatt se flammene fra åsen
der det brant kraftig fortsatt, tross i slukningsarbeidet.

Dagen
etter dro vi relativt tidlig videre – målet var å komme til Ibiza. Vi
gikk rett ut i det perfekte seilværet – 5-12 m/s og slør. Vi satte opp
storseil, genoa og mesanen og seilte avgårde, i perioder oppe i 8 knop.
Det stilnet litt midt på dagen, men så snudde vinden og vi kunne
fortsette seilasen med slørevind fra den andre kanten. Det var en topp
seildag, bra vind og rolig sjø. Etter ca 52 nm ankom vi Ibiza. Vi hadde
sett oss ut en liten bukt (såkalt cala) som vi hadde tenkt å ankre opp i
, men den var så full at vi dro videre nordover og fant til slutt en
litt vid bukt som vi ankret opp i . Der ble det bading i sjøen, litt
hvitvin og middag ombord. Natten ble igjen slitsom, ikke pga støy, men
pga dønninger. Det er utrolig slitsomt å ligge for anker når vinden går
en vei og bølgene går en annen. Hele båten vrir og ruller på seg, og det
er vanskelig å ligge stille i sengen. Det husker opp og ned, og vi må
ta litt spenntak for ikke å trille sideveis. Det å ligge på siden er
helt umulig – da triller vi oppå hverandre! Så klokken 7 om morgenen ser
vi på hverandre og bestemmer oss for å stå opp, vente på lyset og dra
videre. Vi plukker ut en ny cala som kun ligger to timer unna. Hit drar
vi og kaster anker, bestemmer oss for å ta det helt piano, bade og kose
oss (kanskje tom sove litt!) . Denne dagen blir veldig bra med bading,
lesing og lett slumring i solen – feriefølelse. Vi er nesten alene i
bukten og det er rolig og fredelig. Men vi må videre, og målet er å
seile en kort strekning på en time ned til Formentera (liten øy sør for
Ibiza) kun for å titte litt og bade litt, før vi dro videe nordover
langs Ibiza på vestsiden av øya. Da vi ankom en liten bukt vi var blitt
anbefalt av et norsk par vi traff i Cartagena kastet vi anker og rodde
en tur i land på en strand for å gå en tur, få litt mosjon.
Nydelig strand og vann på FormenteraIkke lett å se, men i bakgrunnen er det en båt med reklame
for Eucanuba (spesialbilde til Morten)

Vi ruslet
rund og svømte litt før vi dro tilbake til båten. Der så vi en Bavaria
36 ligge nesten oppe i oss, og innen vi hadde fortøyd jolla og kommet
inn i vår egen båt lå den mot baugspydet vårt! Båten hadde drevet av, og
ombord var det en 12-13 år gammel tysk gutt, alene. Han prøvde så godt
han kunne å redde situasjonen, men det er jo ikke enkelt. Vi tok tak i
båten og fortøyde den langs vår båt i påvente av resten av mannskapet
som var på land. Vi var litt bekymret for at kjettingen til den andre
båten hadde lagt seg over vår og ville føre til problemer. Etter en
times tid (tror den unge gutten følte det som en evighet!) kom far
svømmende mot båten!! Han ble selvsagt glad for at situasjonen var under
kontroll, men virket litt stressa – ankeret hadde jo sittet fast når
han dro!! De kom seg løs, og kjettingene hang heldigvis ikke i
hverandre! Siden været var bra,og det var over lunchtid bestemte vi oss
for å bli i den fine bukten over natten i stedet for å reise videre. Det
var ikke det smarteste vi har gjort. Ut på ettermiddagen begynte det å
striregne, men det var ok for båten fikk vasket av seg litt saltvann.
Verre var det at det begynte å blåse kraftig opp, og det lynte og
tordnet. Sjøen var heldigvis relativt rolig uten for høye bølger. Ut
over kvelden stoppet regnværet, men vinden fortsatte. Flere båter
begynte å drive av og måtte ankre opp på nytt. Vi spiste middag og fant
ut at vi ville slå ihjel noen timer med å se en film på DVD. Vi plukket
ut Apokalypse Nå (utvidet til over 3 timer) og så på denne mens det
blåste 15 sekmeter og lynte stille (kornmo) overalt på himmelen (pluss
to kraftige lynnedslag på øya like ved oss). Det var en merkelig
stemning og sitte å se en slik film i lyn og vind! Etterhvert drev enda
flere båter av. Vi hadde ankret opp relativt langt uten i bukten, og de
fleste båtene lå foran oss. Derfor var vi litt ekstra oppmerksomme for å
unngår flere «besøk» på vår båt. Vi har ankervakt på GPSen, den viser
hvordan vi ligger plassert. Plutselig ser vi at vi også har dregget
15-20 meter, men har fått nytt ankerfeste og sitter fast igjen, men det
gjør oss litt usikre, og vi bestemmer oss for å holde vakt om natten. Vi
avslutter filmen halvveis, og går til sengs. Vi deler på vaktene, og
står opp minst hver ½-time for å sjekke hvordan det går. Heldigvis gikk
alt greit, vi sitter fast på ankeret, men det er noen båter som må ankre
opp flere ganger i løpet av natten. Det er ikke gøy!….

Nå
har vi fått nok, og neste morgen drar vi til Ibiza for å legge oss inn i
en marina nord for Ibiza by til det dårlige været er over. Det blir en
strekning på 12nm, (ca 2 t) i høy, krapp sjø og motvind. Båten blir
igjen nedsprøytet av saltvann over det hele, men denne gangen hadde vi
ihertfall sørget for at luker var stengt og ventiler snudd i riktig
retning!!
Det var godt å komme inn i marinaen og få anvist plass.
Igjen ligger vi på en plass med såkalt pickupline, og mens vi fortøyer
båten setter Svein Erik propellen i revers for å unngå at vi dunker i
brygga med baugen. Vi er så opptatt med å feste aktertauet at vi (les
SE) glemmer at motoren står i revers og vips, et hjelpetau til
pickuplinen setter seg bom fast i propellen!! Heldigvis ligger vi jo
godt fortøyd så det er bare å sette seg ned og tenke litt! Så tar vi
frem dykkermasker og tar hver vår andel av å dykke under båten og få
løsnet og skåret løs tauet. Etter mange dykk fikk vi endelig skåret oss
løs, tauet hadde surret seg veldig godt rundt propellakslingen!. Vi
lærer bestandig noe nytt, og gjør stadig noen bommerter! Ellers er
marinaen dyr og fin, men jeg tror dette er et sted for eldre turister,
ser veldig få unge her – kanskje Ibiza by er stedet for
ungdomskulturen?! Det er meldt dårlig vær et par dager med vinden rett
NØ, dvs rett den veien vi skal videre til Mallorca. Vi blir derfor her
et par dager!

Ibiza – Sardinia
September 2003

Vi
lå i to dager i marinaen på Ibiza og ventet på bedre vær. Vi brukte
tiden til å rusle rundt og titte i båtbutikker, handle mat, skrive og
sende reisebrev og fikse litt i båten. Vår plass på marinaen var helt
ytterst, så hver gang vi skulle inn i byen måtte vi gå i 10 min – på den
måten fikk vi ihvertfall litt mosjon. Det blir mye stillesitting ombord
når vi er underveis, så vi benytter enhver anledning til å få oss en
spasertur. Noen båter har med seg sammenleggbare sykler, det ser ganske
smart ut, man får jo sett litt mer av området, men det tar mye plass
ombord. Noen surrer syklene fast på dekk, men de ruster veldig fort!
Været ble bedre, og vi tok turen videre over til Mallorca, og Palma. Det
var en 10 timers tur i motvind og relativt høy sjø, men solen skinte! I
Palma lå vi en dyr, men sentral marina midt i sentrum. Vi fortøyde
båten, tok oss en dusj og strøk avgårde på byen. Svein Erik hadde en
gang for ca 20 år siden vært i Palma og besøkt en spesiell bar der de
kun serverte fruktdrinker og spilte opera, og hele baren var pyntet med
frukt. Denne baren skulle vi finne igjen! Svein Erik hadde fått et kart
over byen når han sjekket inn i marinaen, og hadde også fått en grov
forklaring på hvor denne baren lå i gamlebyen. Vi gikk en runde i
gamlebyen og etter en stund fant vi den diskrete inngangsdøren til baren
som het Abaco, men den var ikke åpen enda så vi bestemte oss for å
spise middag først.

Etter
middag gikk vi tilbake – da var den åpen. Et merkelig sted, et gammelt
herskapelig hus der man kom rett inn i et stort rom med gamle fine
møbler, søyler og fullt av frukt, blomster og stearinlys, og en stor
bardisk. Det var muligheter for å sitte ute i en bakhage. Det var også
en trapp opp i annen etasje der det var små stuer, malerier på veggene
og fine gamle møbler. Det var nesten som å komme inn i et rikt hjem! Da
vi ankom var det relativt lite mennesker der så vi ruslet rundt og så
oss omkring mens vi lyttet til operamusikk. Svein Erik sa at det var
nesten som for 20 år siden, men han synes det var litt mindre
fruktdekorasjoner…. Vi satte oss ned og bestilte en drink – den kostet
14 euro, dvs ca 120 nok pr stk – det var dette de tjente penger på!
Morsomt sted å ha vært på, helt uvanlig og veldig stemningsfullt!

Blomster og frukt som pynt

Utrolig stemningsfullt på Abaco

Dagen
etter dro vi videre til Mallorcas tryggeste havn, Porto Colom. Her lå
vi for anker mens vi ventet på at den neste «uværsbølgen» skulle
passere! De innfødte i Porto Colom påstår at dette er fødebyen til
Christopher Columbus (derav navnet), men de har ingen håndfaste beviser
på dette. Byen er relativt liten (en handle,- og resturantgate), en
liten «gamleby» og en del med flere hoteller. Byen er «adoptert» av
tyskere, og det var fullt av tyske turister og seilbåter. Været var
variert, men mye vind, regnskyll og torden om natten, og ok vær på
dagen. Vi lå ved siden av en norsk seilbåt, og ombord var det en
nordmann, Olav Borgen fra Kristiansand, som vi hadde litt kontakt med.
Det er en stund siden vi har truffet norske seilbåter nå. Han seilte
rundt i området og skulle i slutten av sept legge båten på Menorca for
vinteren. Hyggelig med litt selskap selv om det blir for korte perioder.
Vekslende vær i Porto Colom

Vi ble i Porto Colom i 4 dager før vi tok strekket over til Menorca –
ca 60 nm og 9 timer. Det var relativt lite vind i starten, men de siste 3
timene kunne vi seile. Vi kom frem til Mahon, hovedstaden på Menorca,
dvs vi la oss til for anker i en liten fjorarm i innseilingen til Mahon
som heter Cala Teulera. I løpet av natten blåste det opp igjen og i
5-tiden om morgenen vekte Svein Erik meg med beskjed om at vi var i ferd
med å dregge. Opp på dekk og starte arbeidet med å få opp ankeret.
Etter vår «hendelse» med avrevet vinsj har vi fått kjøpt en spesialkrok
som er festet til solide tau. Kroken festes til kjettingen og tauene
festes i kryssholtene foran. På den måten avlaster vi vinsjen
fullstendig, men det er litt arbeid å feste og løsne «arrangementet».
Etter litt tid kommer ankeret opp full av noe svart som er surret rundt –
det viser seg å være en gammel regnjakke i tykk, stiv plast, samt et
tau som henger rundt! Vi får fjernet alt, og ankret opp på nytt. Nå
ligger vi bedre! Dagen etter blåser det kraftig – opp til 22 m/s i
kastene, dvs liten storm. Vi tør ikke forlate båten, så vi finner på
ting ombord for å få tiden til å gå. Utpå ettermiddagen løyer det litt
og vi kjører ut et ekstra anker for å være sikker, samt for å avlaste
hovedankeret litt.
For anker i Cala Teulera, MenorcaPlanlegging av utflukt på MenorcaGamle ruiner på Menorca

Dagen etter, som er en lørdag tar vi sjansen på å
forlate båten og tar en jolletur inn til byen, ca 30 min tur med jolla.
På vei inn til byen ser i at det ligger noen ledige gjestebøyer litt
nærmere byen og vi vurderer å flytte. I byen går vi en tur rundt,
handler litt mat og får tak i et kart. Så drar vi tilbake til båten. I
bukten der vi ligger er det et gammelt fort, og vi bestemmer oss for å
utforske dette før vi flytter båten. Det blir noen timers rundtur mellom
gamle falleferdig bygninger og murer! Søndag morgen drar vi inn for å
finne en bøye – vi har kjempeflaks, for akkurat den bøya vi hadde sett
ledig dagen før ble akkurat «okupert» av en annen båt, men samtidig dro
det en båt slik at vi kunne dra rett inn og legge oss til en bøye som lå
veldig beskyttet til inne i en liten vik (Cala Llonga). Værutsiktene er
forsatt dårlige, så vi bestemmer oss for å leie en bil på mandag og
reise rundt på øya. Som sagt så gjort. Vi leide en liten Renault til 24
euro/dag (ca 200 nok) og dro tvers over øya til den andre store byen
Ciutadella, ca 5 mil kjøring. Ciutadella var opprinnelig hovedstaden på
øya, men pga de flotte havneanleggene i Mahon var den nå overført til
Mahon. Ciutadella var en hyggelig liten by, men smale gater og gamle
hvite hus. Vi ruslet rundt der en stund og spiste lunch før vi dro
videre. Vi hadde plukket oss ut to arkeologiske steder vi besøkte med
gamle rester av tidlig bosetting – mye stein, men interessant! Så tok vi
en tur til nordkysten til en liten by som heter Fornells, skal være et
vakkert sted med litt «vill» natur med forrevne klipper og lite
vegetasjon. Når vi kom dit blåste det «hunder og katter» og det var
overskyet, så det ble kanskje litt feil inntrykk – det minnet oss om
høyfjellet, eller en forblåst plass i NordNorge, ikke om et turiststed
på Menorca!! Det er store kontraster på øya, og det er jo gøy å få med
seg.

Nå begynte
værprognosene å se bra ut, men vi bestemmer oss for å bli en ekstra dag
for å la sjøen få en sjanse til å roe seg litt, og unngå alt for mye
bølger. Neste etappe over til Sardinia er på 200 nm og vi må ta en
nattseilas for å komme dit. Onsdag setter vi avgårde i 06.30 tiden, mens
det enda er mørkt. Det er en del dønninger, men det blåser bra og vi
kan seile de første timene. Så dreier vinden og tilslutt dør den ut!!
Resten av dagen og hele natten blir det motring, men det blir en
behagelig overfart! Dagen etter i 12-tiden ser vi en liten øy sør for
Sardinia – Isola de San Pietro. Vi seiler inn i krystallklart vann til
den lille byen på øya som heter Carloforte. Her legger vi oss i en ny
marina, nesten uten båter. Nå har vi tilgang på strøm og vann – så
vaskemaskinen blir satt igang og båten blir spylt og rengjort for salt
og skitt. Vi får besøk av et nederlandsk par som forteller at de ligger
på en offentlig brygge litt lenger unna, gratis (men uten strøm og
vann), så dagen etter legger vi oss på samme sted etter å ha fylt opp
vanntankene og med fulle batterier. Ser ingen grunn til å betale 2-300
nok hver natt når man ikke må! Etterhvert dukker det opp enda et par
båter på brygga og vi får en hyggelig prat med flere nederlandske
seilere. Alle legger merke til hverandres båter, og disse hadde vi sett
(og de sett oss) i Mahon tidligere, og dermed slår man av en prat. Noen
ganger hadde det vært hyggelig hvis vi hadde funnet noen båter som
skulle samme vei som oss, for å ha litt selskap, men sålangt har vi
stort sett gått forskjellige retninger, eller vi reiser før eller senere
enn de andre. Svein Erik og jeg trives godt sammen og har overraskende
sjelden «heftige diskusjoner eller krangler», men det er godt å ha noen
andre å prate med innemellom!

Det
er hyggelig å komme til Italia, selv om kommunikasjonen er litt
vanskelig, for i Carloforte er det få som snakker engelsk, og vår
italiensk er heller mangelfull! Byen er heller ikke preget av turisme,
ligger vel litt utenom alfarvei, da man må ta ferge til neste øy for å
komme over til Sardinia, og flyplass finnes ikke. Lørdag er det
strålende sol, og vi bestemmer oss for å finne en strand der vi kan
ligge og sole oss og bade – det har vi enda ikke gjort på turen vår. Vi
trasker av gårde (mosjon!) og finner en liten strand der vi koser oss
noen timer. Så tar vi lørdagskvelden på byen. De andre kveldene har det
vært relativt dødt, men siden det er lørdag har alt som kan krype og gå
tatt turen til byen og spaserer rundt i den ene gaten der det er
resturanter og butikker – skikkelig liv, med italienske jenter og damer
ordentlig pyntet for kvelden! Vi satt på en liten fortauspizzeria og
spiste pizza, og så de samme menneskene passere opp og ned gaten gang på
gang – det var lørdagsunderholdningen i Carloforte!

Søndag
var det farvel til Carloforte, og vi dro videre. Vi dro til en liten
bukt med krystallklart vann og en liten strand. Her ankret vi opp og
badet og koste oss. Det var en rolig og stille natt, helt alene i
bukten. Mandag dro vi videre et par timer til en liten plass som heter
Nora. Det er en gammel romersk by som er gravd frem, og de jobber
fortsatt med å grave frem flere ting. Vi ankret opp rett utenfor og tok
jolla i land, tok en sightseeingtur rundt og så på de gamle søylene,
mosaikkgulvene, steinmurene og gatene som romerne hadde bygd. Gøy, og
godt bevart! Tilbake til båten tok vi et bad og dro så videre til
Cagliari, sagt å være den eldste byen i Europa. Cagliari er en relativt
stor by, og har en diger havn med mange marianer og en stor komersiell
havn. Vi har blitt litt «tøffere» i det siste, og tar derfor sikte på
indre havn der fergene og losbåtene ligger. Der har vi sett i pilotboken
at det er mulig å ligge hvis det er plass. Ytterste molo er helt tom
(sesongen er på hell) og vi legger oss her. Det er ikke strøm og vann
her, men det trenger vi ikke, med eget strømaggregat og1000 liter
vanntanker – det holder en stund! Kaia er full av fiskere, de sitter her
hele dagen og halve natten, og innimellom får de noen bitte små
fiskepinner – utrolig interesse for fisking, det har vi sett overalt
hvor vi har vært. Dagen i dag brukes til å skifte olje på motoren og
skrive reisebrev. Vi blir her noen dager – skal være noen fine
arkeologiske museum her, og byen er så stor at det er mye å finne på.

Sept-Okt
05-2003

Vi
ble i Cagliari i en uke. Etterhvert kom det flere seilbåter som la seg
ved samme kai, til stor irritasjon for hobbyfiskerne som fikk mindre
kaiplass å fiske fra! Rett bak oss kom det en hollansk seilbåt med et
ektepar, Chris og Erik, i voksen alder. Vi hadde såvidt pratet litt med
dem i Carloforte et par dager tidligere, så vi inviterte dem ombord på
en liten «velkomst og bli kjent»-drink. Det ble et hyggelig bekjentskap
som vi etterhvert ble godt kjent med. Cagliari er som sagt en relativt
stor by, med 300.000 innbyggere. Byen ligger i en åsside, med en flott
hovedgate, Via Roma, som gikk langs havna. Andre dagen vi lå der tok vi
turen opp de bratte gatene til det arkeologiske museum. Vi hadde lest at
det var et av de bedre museene på dette området, og det var plenty av
gamle krukker, skåler, figurer, smykker osv å se på, fint satt opp var
det også, men problemet var at det nesten ikke var noe informasjon på
annet enn italiensk – skulle gjerne kunnet det språket!! Tilbake i båten
så vi at det var kommet en katamaran fra Malta. Naboen vår kunne
fortelle at det også var en norsk jente ombord. Samme kveld ble vi alle
invitert ombord til en førmiddag-drink til Erik og Chris, inkl
mannskapet fra Malta-båten. Vi fikk snakket med den norske jenta som
hadde bodd mange år på Barbados og nå bodde i London, gift med en hvit
vestindier. Vi fikk også snakket litt om Malta, der vi skal legge båten
mens vi reiser hjem til jul. Veldig hyggelig kveld med mange
interessante mennesker. Dagen etter ble brukt til å inspisere
båtbutikkene i nærområdet. Vi trengte kart over Sicilia, samt
gjesteflagg til Malta. Begge deler fant vi etter å ha sjekket 4 ulike
butikker. I tillegg fikk vi kjøpt et par nye solide fortøyningstau. Det
er utrolig hvor slitne fortøyningstauene blir. Vi har fått «gnagd» opp
flere tau når vi ligger ved havn, eller ved en røff kai pga metallkanter
eller upussede murkanter, selv om vi gjør alt for å passe på, tauverk
er jo som kjent ikke billig!

Utsikt over Cagliari by, Sardinia

Båtbutikkene
her er annerledes enn hjemme. De består gjerne av en stor disk, og bak
disken er det et stort lager. Det vil si at man må vite eksakt hva man
trenger, og hva det heter, enten på italiensk eller på engelsk – ingen
av delene er alltid like enkelt! Prisnivået på deler og utstyr er ikke
lavere her enn i Norge.

Dagen
etter tok vi en sightseeing rundt i byen og så på kirker, bastioner,
tårn osv, gikk gjennom smale gater, så på mennesker og livet i byen. Vi
får mye mosjon av å gå slik rundt i timesvis, og det trenger vi begge
to. Om ettermiddagen tok vi med oss trillebagen og gikk på handletur til
supermarkedet (eller Ipermarket som det het – en stor buikk!) Det var
minst 30 min å gå en vei, men hva gjør man ikke for å få kjøpt inn fersk
mat. Om kvelden inviterte vi igjen våre hollanske venner ombord for å
teste nyinnkjøpt rødvin produsert på Sardinia. Den maltesiske katamaraen
hadde allerede reist videre. Det ble igjen en hyggelig kveld, synd de
skal overvintre i Roma, og at vi derfor reiser i hver vår retning.
Trange smug i Cagliari

Etter
nesten en uke i Cagliari fant vi ut at det var på tide å bevege seg
litt igjen. Værmeldingene viste grei overfart til Sicilia, så tidlig
søndag morgen kl 7 kaster vi fortøyningene og setter avgårde. I
begynnelsen var det lite vind, men utpå dagen ble det bedre og vi kunne
sette opp genakeren. Den har vi ikke brukt på lenge, men selv om vinden
ikke blåste mer enn 5 m/s seilte vi friskt av gårde, i perioder opp i 7
knop. I 23- tiden om kvelden var det slutt på vinden, så da måtte vi
sette i gang motoren. Det ble en stille og rolig natt. Om morgenen så vi
at den ene dieseltanken var nede på «reserve»-området, mens den andre
var ca 1/3 full, merkelig, for begge tankene var åpne og skulle tømmes
likt! Samtidig hørte vi et par ganger at turtallet endret seg på motoren
– ingen gode lyder! Rett før vi ankommer moloinngangen til Trapani, en
middels stor, men travel by helt vest på Sicilia fusker motoren igjen og
stopper. Rundt oss suser det hydrofoiler, ferger og fiskebåter, og vi
får akkurat dreid båten utenfor moloinngangen, og satt opp genoaen slik
at vi seiler litt unna båttrafikken. Så kaster vi anker og setter igang
med å finne problemet. Heldigvis var det jo lite vind, solen skinte og
sjøen ganske stille. Vi fjernet alle dørk-platene over motoren og Svein
Erik setter i gang med å lufte motoren, og sjekke om han finner noe
galt. Han finner ingenting, men etter å ha luftet motoren starter den
igjen, og vi kommer oss videre innover havnen. Vi hadde lest at det
fantes en liten marina der – og liten var den, og i tillegg var det en
kombinasjon av båtverft og marina. Det endte opp med at vi fikk legge
oss inne i «dokken» der de tar opp båtene. Etterhvert ble vi tre båter
som ble liggende der, bl.a en engelsk båt som skulle videre til Tunis
for overvintring. Det var varmt, støvete og mye bråk fra reparasjoner
som pågikk på båtene som lå oppe. Svein Erik satte igjen igang med å
sjekke problemene med motoren, og fant at tilførselen fra den ene
dieseltanken hadde tettet seg, noe som kunne være en mulig årsak.

Vi
fikk fylt diesel på den «tomme» tanken, men siden prisen var 0,98 Euro,
dvs over 8 kr/l fylte vi kun 300 liter. Det får holde til vi kommer til
Malta – der skal visst prisen være noe lavere. Vi sjekket dieselprisen
på fiskehavnen, der kostet den 0,28 euro, men det var kun tillatt solgt
til fiskerne, så enten er fiskerne i Italia sterkt subsidiert, eller så
betaler vi andre sterk overpris!

Vi
dro neste morgen, med mål om å seile over til den ytterste av de tre
øyene som ligger utenfor Trapani, dvs vest for Sicilia. Hadde lest at de
var veldig populære å besøke. Tidligere på morgenen hadde vi vurdert
værmeldingene og fant ut at det var meldt relativt grei vind i riktig
retning, kapteinen på den engelske seilbåten ved siden av oss trengte
værinfo, og fikk se på våre værfakser, han hadde mannskap som var lite
sjøsterk, og ville unngå for tøft vær.

Vi
la avgårde, turen var ikke på mer enn 15-16nm, og i begynnelsen var det
fin seilvind. Halvveis avgårde ble det verre, det blåste sterkere og
bølgene ble høyere og krappere. Vi visste at det ikke var gode ankrings
eller havneforhold på øya med så sterk vind, så vi besluttet å snu
tilbake til Trapani. På vei tilbake så vi at den engelske båten også
hadde snudd og dratt tilbake. Vi orket ikke tanken på å legge oss inn i
den trange marinaen igjen, så vi tok sjansen på å legge oss på en stor
kai lenger ute i havnen. Så gikk vi avgårde for å snakke litt med
engelskmannen og beklage vår feilslåtte værmelding. Fikk en hyggelig
kveld sammen med engelskmennene – de hadde droppet Tunis og bestilt
plass for vinteren i den lille marinaen!! Neste morgen ble vi vekket med
beskjed om at vi måtte fjerne oss pga at en stor lastebåt trengte hele
kaia – dermed kledde vi på oss, kastet fortøyningene og dro videre.
Heldigvis hadde vinden roet seg ned, og nå dro vi ut til den nærmeste
øya, Isloa de Favignana. Der var det en liten by som heter Favignana, og
etter 2-3 timers seiling kastet vi anker i havnen der. Vannet var
krystallklart, og for oss var det en kjærkommen anledning til å gjøre
litt «undervannsarbeid» på båten. Alt gror så mye her, og loggen var
gjengrodd, baugpropellen virket ikke pga all groen som hadde satt seg
rundt propellene, og vi trodde også at vanninntaket til generatoren var
tilstoppet! Svein Erik utstyrte seg med dykkermaske og snorkel, og Berit
satt i jolla som håndtlanger og sikkerhet. Etter noen timer var det
meste skrapet, og Svein Erik var sliten, og vi var enige om at båten må
på land mens vi er på Malta for å rengjøres og få på bedre bunnstoff.

Om
ettermiddagen tok vi en tur rundt i den lille byen, ikke så mye å se
på, stedet hadde tidligere vært et eldorado for tunfiskproduksjon, men
nå var fabrikken nedlagt, og 500 arbeidplasser var borte. Fisket var så
vidt begynt å ta seg opp igjen, og ellers var det turisme de prøvde å
satse på, men oktober er ikke en aktiv turistmåned så det var et stille
sted!

Neste dag slappet vi av i
båten frem til i 13-tiden, da snudde vinden slik at vi kunne seile
tilbake til Sicilia, og vi konstaterte at loggen virket og baugpropellen
fungerte bra igjen!

Etter 3
timers seilas la vi til i en marina i Marsala.
Sightseeing i Marsala

Marsala er kjent for sin
produksjon av Marsalavin, en rel. søt dessertvin. Marinaen lå litt i
ytterkant av byen, og vi måtte gå langs en trafikert og litt øde gate
full av nedlagte fabrikker for å komme til byen. Vi tok en
ettermiddagstur inn, fant et turistkontor og fikk tak i et bykart. Når
vi kommer til nye plasser er det noen ting vi alltid ser etter;
supermarked, turistkontor, internettkafe og minibanker! Dagen etter gikk
vi på arkeologisk museum, der hovedattraksjonen var en forlist båt fra
400 år før Kristus funnet av dykkere og nå utstilt. Vi tenkte oss noe
som vikingskipmuseet på Bygdøy, men ble litt skuffet over å se litt
spant og kjølstokk med pålagt 6-7 meter ny bordkledning og en masse
krukker som var funnet i nærheten av vraket. Men imponerende var de
opprinnelige målene på båten; 32 meter lang, 4,20 meter bred og med en
vekt på over 100 tonn. Fremdrift ved hjelp av 34 årer med to mann på
hver åre. Det mest spennende var kanskje at de hadde funnet ut at båten
var seriefremstilt, grunnet merkingen på de forskjellige detaljene de
hadde funnet, pluss en del skriftlig dokumentasjon!

Så
så vi at hvis vi skulle komme oss videre med god seilvind måtte vi dra
neste dag – og slik ble det. Vi seilte 44 nm videre til en annen by som
heter Sciacca. Vi hadde medvind hele veien med 5-10 m/s vind og vi fikk
en fin seilas. Sciacca er en liten by med en del bygninger med sterk
arabisk preg, og maten skal visstnok også være preget av arabiske
innslag, bl.a mye coscos. Byen er anlagt langs en åsside, og for å komme
opp i byen må vi gå en lag trapp, med flere hundre trappetrinn. Første
dagen gikk vi en skikkelig rekogoseringstur og så på de obligatoriske
kirkene og husene rundt i byen. Det er som vanlig lite turister, men
fullt av eldre italienske menn som sitter på benkene i sentrum, eller på
de små barene og prater sammen. Kvinnene sitter hjemme, utenfor husene
sine og prater !! Om ettermiddagen tok vi en runde på «Super`n», den er
rett ved marinaen, så for en gang skyld er det kort vei. Dagen etter er
det skikkelig kraftig vind og overskyet, og vi er glade for at vi er
godt fortøyd til en brygge, selv om bølgene kommer inn hit også,
riktignok vesentlig svekket, men nok til at båten er relativt urolig! Vi
blir i båten og jobber med diverse småting – det er alltid en oppgave
på lur, noe som må vedlikeholdes, repareres, smøres, rengjøres, osv…..

Sciacca by

Om
kvelden drar Svein Erik avgårde for å leie en bil, og neste morgen drar
vi avgårde kl 07.30 – nå skulle vi se litt mer av Sicilia. Vi leide en
liten Fiat Mikro, men den var grei nok, og det er en ubetinget fordel å
ha en liten bil i de trange og trafikerte gatene inne i byene. Det
koster mye mer å leie bil her i Italia enn i Spania, minst dobbelt så
dyrt, og bensinprisene er som i Norge. Vi dro først 6-7 mil sørover og
litt innover i landet til en by som heter Agrigento. Rett utenfor byen
ligger «Valle dei Templi» , ikke en dal, men en åskam full av rester
etter gamle romerske templer. Et lite stykke unna var det også et
innholdsrikt museum full av krukker, boller, offerfigurer, mosaikk og
skisser av hvordan templene har sett ut i «gamle dager».
Temple of Concord, AgrigentoPå besøk i Templenes dal, Sicilia

I ett-tiden
hadde vi gjennomgått det meste, og etter en kort lunch satte vi oss i
bilen igjen for å se mer av Sicilia. Vi kjørte nordover og inn i landet.
Fasinerende natur, høye fjell (over 1000 meter) og daler, med landbruk
overalt. Mye kornproduksjon i fjellsidene, og oliven og vindruer i
dalene. Noen steder var det så bratt at de brukte små Fiat-traktorer med
belter på (i stedet for hjul) og små ploger eller harver bak, men det
var nesten ikke brakk jord noen steder, alt var utnyttet! Over noen av
fjellovergangene var det skilt med fare for glatt vei og avbildet
snøkorn, så det blir nok litt snø her om vinteren. Vi kjørte inn til
Corleone, byen der «mafiaen kommer fra», og ifølge en guidebok vi har,
den eneste byen som ikke betaler beskyttelsespenger siden alle mer eller
mindre er mafiaen!! Byen var som de fleste andre italienske byer, lagt
over en fjellside med bratte veier, men rett utenfor byen lå det en del
«mistenkelig store murer og porter med alarmer» – er det der
mafiabossene bor?? Vi observerte også noen flere «Mercer og Pårsjer» enn
det som er vanlig her på Sicilia!

Turen
tilbake mot Sciacca og kysten gikk gjennom mange små byer, og veien var
asfalterte med rel. god standard, men veldig svingete og smale. Vi så
mange forlatte hus, men fortsatt veldrevet jord, og vi så en del
saueflokker som ble gjetet av gamle italienske menn med gjeterhunder –
her driver de fortsatt med gjetere!

Om
kvelden kom vi trøtte og slitne tilbake til båten, men godt fornøyde
med dagen. Morsomt å se noe annet enn sjø, båter, havner og fiskere. I
dag skinner solen og Svein Erik har dratt for å se om han kan få komme
inn i et av de kjente «spa`ene» som er her i Sciacca. Jeg skal finne en
internettkafe for å få sendt dette reisebrevet!

Oktober- November

06-2003

Vi
ble i Sciacca i over en uke. Svein Erik prøvde å få tatt «spa» , men
endte med å få en omvisning i anlegget. Anlegget var kun åpent for
medisinsk bruk, etter henvisning fra lege. Svein Erik ble skuffet, han
hadde sett frem til å kose seg med en lang badstu – lenge siden sist!
Etter hvert ble vi kjent med et engelsk ektepar som hadde ligget i
marinaen i 5 mnd, og hadde bestemt seg for å gjøre denne marinaen til
sin «hjemmehavn», og hadde til og med meldt seg inn i båtforeningen. En
av de hollandske båtene vi hadde truffet tidligere, «Odulphus», med
Carla og Peter, dukket også opp, og ble liggende ved siden av oss. Så
kom det også en dansk seilbåt, «Conwoyer», med et eldre, sprekt ektepar,
Else og Leif på henholdsvis 64 og 70 år gamle. Vi var de eneste
«turistbåtene» i havnen, og hadde mange «sosiale» kvelder sammen. De
lokale snakket nesten uten unntak kun Siciliansk, noe som er uhyre
vanskelig å forstå selv for de som kan en del italiensk – det ble derfor
liten kontakt med dem. Dagene ble benyttet til å se mer av byen, gjøre
matinnkjøp og bake brød. Vi har begynt å bli temmelig lei av søtt, hvitt
brød som blir seigt og gammelt etter noen timer, så derfor har vi
begynt å lage brød selv – det fungerer bra og smaker bedre!

Glade damer; Berit, Else og Carla

Etter
9 dager forlot vi Sciacca sammen med Odulphus og Conwoyer og motret oss
nedover sørkysten til Licata, en ny, liten siciliansk by. Her la vi oss
for anker i en egen del av havnen. Første kvelden var det rolig, men så
blåste det opp og det regnet til dels kraftig, og det ble kraftige
dønninger innover den delen av havnen der vi lå. Vi hadde kastet ut 30
meter kjetting på 4 meter dyp, så vi lå sikkert og fint, men det er
ekstremt ubehagelig å være om bord når båten ruller fra side til side.
Vi tok jolla inn til byen og besøkte bl.a en diger kirkegård som lå i
åssiden. Et spesielt syn, gravplassene var overpyntet med blomster,
dekorasjoner, bilder av avdøde, ornamenter, og de fineste gravstedene
var store hus, med dør inn !!
Utrolig utsmykning på kirkegårdene i Italia

Vi besøkte også en borg på toppen av byen
som var omgjort til et enkelt museum. Vi var sannsynligvis de eneste
besøkende der den dagen, og betjeningen løp foran oss og låste opp ulike
dører slik at vi kunne komme inn og se på diverse ting og utstyr som
var funnet i borgen. På toppen var det kjempefin utsikt over området.
Ellers var byen relativt lik de fleste andre byer på øya! Etter 3 dager
dro vi alle tre atter videre, vinden var spak, og som regel kom det
lille som var rett mot oss, så det ble mest motring. Solen skinte igjen
og det var deilig og varmt. Vi havnet inn i en by som heter Pozzallo, og
måtte legge oss i en marina som var svinedyr. Normalt settes prisene
ned i sept-okt, som oftest 40-50% av sommerprisen. I denne marinen var
sommerprisen 35 euro om sommeren, og nå var den satt ned til 30 euro (ca
250 nok)! Vi fikk etter hvert prutet prisen ned til 20 euro, uten
strøm, noe vi ikke var spesielt godt fornøyd med. Derfor endte det opp
med at vi dro neste dag. Ideelt sett hadde vi kunne bli der noen dager
for så å gå rett til Malta, kortest distanse, men pga prisnivået dro vi
videre til neste havn for å vente på god vind sørover til Malta. Den
hollandske båten dro samtidig med oss, mens danskene bestemte seg for å
bli en dag ekstra. Vi hadde en fin seiltur, med vinden «»akten for
tvers». Den hollandske båten Odulphus er en stålbåt som veier 25 tonn og
er 15 meter lang og 4,6 meter bred, og med to master slik som vår. De
er tungseilte, men vi hadde en liten uformell seilkonkurranse fra
Pozzallo og til Porto Palo. Det var kun 15 nm, og vi seilte hele tiden,
selv om vindstyrken ikke var den beste. I starten holdt vi omtrent samme
fart, men så tok vi opp genakeren, «vårt hemmelige våpen» og dermed dro
vi fra til Svein Eriks store tilfredsstillelse – det er ikke ofte vi
seiler fra noen!! I Porto Palo lå vi igjen for anker et stykke fra byen,
men det var ikke så mye dønninger her. I tillegg var vannet så klart at
vi kunne bade, 23 grader i vannet! Dagen etter kom den danske båten og
vi var igjen samlet til hyggelige kveldsstunder med litt vin, ost og et
sammensurium av dansk, norsk, hollandsk og engelsk. Veldig hyggelig å
bli godt kjent med andre seilere. Carla, fra den hollandske båten fylte
49 år, og vi feiret den med champagne, blomster plukket i strandkanten,
improviserte presanger og det ble sunget bursdagsang på norsk, dansk,
hollandsk og engelsk! Om kvelden dro vi i hver vår jolle inn til havnen
for å spise middag på en restaurant. Det var stup mørkt, og vi hadde
satt på ankerlanternen for å kunne finne hjem igjen om kvelden. Pga av
mørket bestemte vi oss for å gå i samlet tropp med jollene i tilfelle
noe skjedde – og godt var det. Plutselig veltet Leif og Elses
gummijolle! Vi kom raskt inntil og fikk reddet opp sko og gps, og fikk
Leif opp i vår jolle. Carla og Peter fikk tak i Else, og fikk også etter
litt jobbing snudd jolla rundt. Vi dro så tilbake til Conwoyer slik at
de kunne få på seg litt tørt tøy! Leif prøvde å starte motoren, en liten
2 hesters Yamaha, og etter noen forsøk startet den – ikke dårlig, den
hadde jo gått trill rundt i saltvannet. Etter å ha fått på seg tørre
klær gjorde vi et nytt forsøk på å komme inn til havnen – denne gangen
gikk det bra! Mens vi spiste og koste oss kom det inn et fransk ektepar
fra en nyankommet seilbåt. Etter å ha pratet litt inviterte de oss alle 6
til båten for en liten «nightcup». De hadde en nesten ny 16 meter Amel,
en dyr fransk seilbåt og hadde akkurat kommet fra Malta. Vi fikk en del
nyttige opplysninger, og en hyggelig prat. I tillegg ble bursdagssangen
sunget på fransk! Det ble en sen kveld, og akkurat når vi hadde sagt
farvel til franskmennene og satt oss i jolla begynte det å striregne –
det ble en våt fornøyelse, men vi kom alle velberget tilbake til båtene.

Feiring av Carlas 49-års dag – god stemning.
Rundt bordet sitter Else, Leif, Carla, Peter og Berit

Dagen etter dro Odulphus og Conwoyer videre nordover langs østkysten av
Sicilia, mens vi ble igjen en ekstra dag for å vente på at vinden
skulle snu, siden vi skulle sørover mot Malta. Det ble en «trist» dag,
ikke bare lå vi alene igjen i havnen, men utpå formiddagen begynte det å
striregne, og blåse kraftig. Vi kunne ikke reise i land, til det var
været og bølgene for voldsomme, så vi satt der i båten, leste bok,
spilte Yatzy, laget litt mat og var egentlig glad for at vi slapp å
seile i det været. Tror de andre to båtene hadde en relativt frisk tur
videre, selv om de hadde medvind mesteparten av veien.

På
lørdag snudde både været og vinden til vår fordel, solen tittet frem
igjen og selv om vinden var svak, så kom den nesten rett bakfra. Klokken
7 om morgenen dro vi opp ankeret og satte kursen mot Malta – ca 60 nm
sør/sørvest fra Porto Palo. Dette blir vår siste lengre seiltur i år!!

Etter
noen timer ble vi oppkalt av kystvakten som plutselig befant seg 30
meter unna i en svær båt, de skulle vite hvem vi var, hvor vi kom fra og
hvor vi skulle – vi svarte så godt vi kunne, ikke alltid like enkelt å
stave Fruen fra Havet, men nå har vi skrevet opp navnet på et ark med
Foxtrot, Romeo, Uniform, Ecco, November osv…. det er litt enklere enn å
stave det engelske alfabetet, i hvert fall over VHF. Vi fikk
«tillatelse» til å forlate det italienske farvann, og utover
ettermiddagen nærmet vi oss Malta. Det eneste som skjedde på turen var
et besøk av tre delfiner som svømte rundt båten, alltid like morsomt å
se på, og vi har ikke sett mange delfiner her i Middelhavet.

Prinsipielt
skal man kalle opp Malta havnekontroll når man befinner seg 10 nm unna,
det prøvde vi, men fikk ikke kontakt. Vi hørte andre båter fikk
kontakt, så etter hvert, etter flere mislykkede forsøk måtte vi
konstatere at det er noe galt med vår VHF. Vi har to stk, en håndholdt,
den egner seg kun til nærsamtaler, og en fastmontert med antenne i
masten – det var denne som sviktet. Vi måtte derfor ta sjansen på å
ankomme uanmeldt. Det er 3 marinaanlegg rundt Valletta, hovedstaden på
Malta. Vi hadde sjekket prisen på den nyeste, Grand Harbour Marina
tidligere, marinaen ligger sør for Valletta i en veldig trafikkert havn
med fullt av store handelsskip. Nord for Valletta ligger de to andre, og
her er det enkleste tollkontoret for små lystfartøy som oss. Vi dro inn
hit, men tollkontoret var stengt for dagen. Vi la oss derfor inn i en
marina, Manoel Island Marina og lå der om natten. Neste morgen sjekket
vi inn på tollkontoret og på immigrasjonskontoret, siden vi skal være
her noen måneder. Så sjekket vi priser på overvintring i denne marinaen,
og fant ut at her er det billigere å være, i tillegg kan de ta opp
båten for oss slik at vi får vasket og stoffet den. Vi har havnet på et
fint sted – søndag gikk vi rundt på oppdagelsesferd, og fant mange
båtbutikker – viktig!! – supermarked, internettkafeer, små spisesteder,
reisebyråer og andre butikker. I tillegg går det stadig busser inn til
Valletta, og om vi ønsker mer sjøliv, kan vi ta en ferge inn til byen!
Konklusjonen er at her blir vi i vinter!

Utsikt over marinaen der båten ligger på Malta

Mandag
startet «hverdagslivet». Svein Erik begynte runden rundt i
båtbutikkene; VHF-en må sjekkes, generatoren har sviktet i det siste,
den må repareres. Vaskemaskinen begynner å vaske dårlig, og vi tenker på
å kjøpe ny – det må vi slå fra oss, det finnes ikke slike små maskiner å
få tak i her på Malta, vi får vente til vi kommer til Italia igjen til
våren! Gassbeholderen må fylles, slitne tau må erstattes, båten må
vaskes og poleres utvendig på dekk. Teakdekket må skrubbes, tau vaskes
osv, osv……. Listen blir så lang som vi ønsker den skal bli!! Alt tar
tid, og uka går med til å finne ut ting, starte innkjøpene og bestille
flybilletter hjem til jul.

Det blir mange turer opp i mastene for Svein Erik

Vi
blir her på Malta frem til 8. Desember, da flyr vi hjem til Oslo og
blir i Norge til 6. Februar. Vi setter båten på land rett før vi reiser,
og vil jobbe med stoffing etc, når vi kommer ned igjen i februar.

For
å få litt rutine i dagene har vi bestemt at vi jobber med båten på
ukedagene, og tar fri i helgen, så i helgen gikk vi på oppdagelsesturer i
nærområdet, spiste middag på restaurant på lørdagskvelden og dro inn
til Valletta på søndag. Uheldigvis regnet det og blåste kraftig mens vi
var i Valletta, men vi fikk sett en del av byen – neste tur tar vi når
solen skinner! Så begynner «hverdagene» med jobbing. Berit begynner å
lakke innvendig i båten og starter med toalettet foran. Det er en
relativt omfattende jobb, for alt som henger på veggene må demonteres,
alle vegger, skap osv må pusses, vaskes med rødsprit, lakkes, pusses,
vaskes og lakkes på nytt igjen. I og med at det må gå minst et døgn
mellom hvert strøk, ble vårt soverom påbegynt parallelt med toalettet.

Her
har vi alle bøkene plassert, og alt måtte ut, også madrassene – nå er
det så fullt i resten av båten at vi må smyge oss rundt. Litt håpløst,
men alt går i en periode. Svein Erik har jobbet med å få i orden VHF-en,
og har sjekket alle deler, og skiftet ny antenne i toppen. Nå håper vi
den skal virke bedre, men vi skal få den sjekket med spesialinstrument,
for sikkerhets skyld. Varmeveksleren på generatoren er på service, og
skal syrebehandles for å bli kvitt all «dritt» som har samlet seg der,
og det er påmontert et stort, fint saltvannsfilter, noe som aldri har
vært montert på tidligere! Gassbeholderen er sendt av gårde for
påfylling av ny gass, nytt revetau til genoaen er innkjøpt (det gamle
var for tynt og gammelt), og det som står på programmet nå er å montere
ny lanterne i toppen av masten, en kombilanterne med ankerlys og
navigasjonslys (grønt, rødt og hvitt). Det systemet vi har i dag er
montert nede på rekkverket foran i baugen, og akter på hekken, og er
hver på 25W, dvs at vi bruker 75 W hver natt når vi seiler, og det tærer
på batteriet. Nå får vi samlet alt i en pære på toppen på 25W, og det
hjelper godt.

Været
har stort sett vært bra, men det kommer en del regnskyll og såkalt
siroccovind fra Afrika, og når det da regner er hele båten dekket av
brun, finkornet sand – og ser helt forferdelig ut. Da må vi til med
spyling og vasking. Temperaturen ligger rundt 20-25 grader om dagen, og
12-16 grader om natten. Genserne er tatt frem, men fortsatt er shorts og
T-skjorte hverdagsplagget! Sosialt er det ganske skralt akkurat nå, det
er et par engelske båter her, men de har en tendens til å holde seg for
seg selv, og vi har litt problemer med å invitere noen om bord akkurat
nå med alt kaoset som er under dekk, men vi får gjøre noen forsøk etter
hvert. Uansett så har vi lagt om livsstilen slik at vi står tidlig opp,
og legger oss tidlig. Det er jo mørkt i 18-tiden, og da er det lesepause
med en god bok, så middag og litt rødvin, kortspill eller Yatzy og så
til sengs. Innimellom prøver vi å høre på kortbølgeradioen på nyheter
fra Norge, men enten så er mottaksforholdene dårlige, eller så er
nyhetene så dårlige at vi skrur av! Det er deilig å slippe å høre på alt
det håpløse politikerne driver å krangler om!

Nå
er det 4 uker til vi reiser hjem til Oslo, og enten blir det et kort
reisebrev til her fra Malta, eller så blir det en oppsummering når vi
kommer hjem. Svein Erik har laget en egen side, «kapteinens side», med
sine kommentarer fra turen så langt. Denne legger vi inn før jul. Vi
gleder oss til å komme hjem, treffe alle kjente, og ikke minst Inger
Marie – nyankommet barnebarn, som ble født 3. November! Vi gleder oss
også til jul, vinter (og snøslaps)!

Malta – Oslo
Nov – Desember
07-2003

I «Arbeidsleir» på Malta
21.11.03

Dagene flyr, og nå er det snart kun to uker til vi setter snuten hjemover til Norge!
Vi
er nå i ferd med å avslutte lakkeringen, med unntak av gjestekabinene
er hele båten lakkert – det har vært et stort og møysommelig arbeid, men
resultatet er ok! Gjestekabinene er lite slitt og det er derfor lite
behov for lakkering nå. Ny gass er fylt opp, varmeveksleren på
generatoren er fikset og montert på plass, genoa og stormfokk er
demontert og stuet under dekk for å beskytte dem mot solen mens vi er
her og gardiner og trekk på sofaen er nyvasket og rene (vaskemaskinen
har bestemt seg for å jobbe en stund til!). Svein Erik har fylt opp
«halve båten» med nye filter og deler til båten – det er mye billigere å
handle slike ting her på Malta enn i Norge. Ny TV/radio-antenne er
montert (erstatter den vi mistet i uvær langs spanskekysten) så nå kan
vi i hvert fall høre på radio. TV er det så som så med, enten Italiensk
eller lokal Maltesisk TV, ikke noe er interessant. Vi har hatt nok å
henge fingrene i, og det har blitt lite «fritid» – uvant for oss som har
«drevet dank» i over 4 måneder!

Lakkering av akterkabinen….

Ellers
har vi fått en opptur rent sosialt! Våre hollandske venner, Carla og
Peter dukket opp og har bestemt seg for å bli her i vinter. De fikk
plass i en marina 15 min fra oss, så nå har vi endelig noen å hygge oss
sammen med. De fleste andre i båtene rundt oss er i ferd med å reise
hjem, eller har allerede gjort det.

Det
var veldig hyggelig å treffe igjen Carla og Peter, og nå har vi hatt et
par hyggelige sosiale treff med middag, og praten går livlig på en
blanding av engelsk, hollandsk og norsk! Hver gang vi står fast på et
engelsk ord, særlig tekniske ord, er det bare å si det på norsk eller
nederlandsk, og som regel er de de samme ordene på begge språkene, og
lett å forstå! I går hadde vi en felles utflukt, vi tok en spesiell
busstur som kjører rundt den nordre delen av øya. Vi kan hoppe av der vi
synes det er interessant, og så ta en ny buss videre når vi har lyst.
Veldig praktisk, og veldig rimelig, 40 kr/pers – billig, og enklere enn å
leie bil (her er det venstrekjøring, og det tar det litt tid å venne
seg til). Det var en kjempefin dag og vi fikk se både kirker, små byer,
vi gikk gjennom et torturmuseum, som veldig realistisk viste modeller og
dukker og metoder som ble brukt i middelalderen – henging, kapping av
kroppsdeler, ulike raffinerte og utspekulerte instrumenter og metoder
for å torturere mennesker!

Tøffe, gamle busser på Malta….

Det
var ikke fritt for at vi hadde en ekkel følelse i magen når vi gikk ut
igjen – at folk har vært (og fortsatt er!) i stand til å gjøre så mye
utspekulert og ekkelt mot hverandre! Etter en lang og opplevelsesrik dag
avsluttet vi med middag om bord i en stor gammel svensk treseilbåt fra
1909 som ligger på land her og er omgjort til en restaurant. Vi har
allerede bestemt at vi neste uke skal ta en ny busstur, men da ta den
sørlige delen av øya!

Dette
er en kort statusrapport fra Malta – vi har det bra, været er som en
typisk norsk sommer, noe dager varmt og godt, andre dager regnvær og
surt!

Ser frem til å reise hjem!

Mot Norge
Desember

De
to siste ukene på Malta gikk fort. Alle gulvene i båten fikk 2 lag med
lakk, en slitsom prosess; gulvflatene er små, men de er veldig sentrale!
Vi måtte være ganske fantasifulle for å få lakkert uten å bli
forhindret i å gå på do eller lage mat, men det gikk med litt hjelp av å
krabbe gjennom takluker osv….
Fredag før vi skulle hjem til Norge
ble båten satt på land på Manoel Island Yatch Yard, rett på andre siden
av den lille øya vi har ligget på. Opp tidlig om morgenen, løsnet
fortøyningene omhyggelig, vi er lei av tauproblemer i propellen og
tøffet rundt øya. Der stod de klare til å ta oss opp med en diger
travellift. Det gikk smertefritt. Det er alltid spennende å se hvordan
tilstanden er under vannlinjen, og vi var relativt godt fornøyd. Selve
skroget var fortsatt ren og fin, men i baugen, inne i baugpropellen,
langs vannlinjen og selve propellen var det ganske grodd. Båten ble
kjørt på plass, støttet opp med trebokser og høytrykksspylt. Svein Erik
gikk en inspeksjonsrunde og fant ut at tauproblemene vi hadde i Kinsale,
der vi fikk et moringstau i propellen, hadde satt varige spor. Lageret
som holder propellakslingen på plass var vridd og måtte repareres. Det
blir en jobb for verftet mens vi er i Norge. Samtidig har vi sett at en
del båter har montert en såkalt «ropecutter» på akslingen rett foran
propellen, og en slik vil vi også ha, da unngår vi å havne i «taufella»
igjen, eventuelle tau blir kuttet tvers av!! Monteringen av ropecutteren
blir også fikset av verftet. Helgen gikk med til å småskrape litt og
starte med forsiktig vasking, bl.a ble jolla grundig rengjort og polert.
Så mandag formiddag tok vi en drosje til flyplassen og fløy de 4 timene
hjem til Norge. Her ble vi plukket opp av Kristin, Svein Eriks datter,
og kjørt til Berits foreldre. Her skal basen vår være fremover.
Dagen
etter ble det en tur på «låven» i Kråkstad for å finne frem vintertøy
og skiutstyr. Det er unektelig kaldere i Norge enn på Malta selv om
temperaturen der var nede i 8-10 grader om natten. Resten av tiden frem
til jul gikk med på å kjøpe julegaver, besøke venner og familie, spise
mye god julemat og starte på en del av de oppgavene som stod på listen
fra Malta. Blant annet har vi kjøpt inn masse oljefilter, det har vist
seg å være vanskelig å få tak i rundt middelhavet.
Julen ble feiret
på tradisjonelt vis, med unntak av at Berit feiret jul med sin familie,
og Svein Erik feiret jul hos sin sønn, svigerdatter og det første lille
barnebarnet. Nyttåret ble feiret i Skurdalen, sør for Geilo sammen med
Truels og Ellen, våre gode venner. Svein Erik har i lang tid gått rundt
og fantasert om lange skiturer, og nå fikk han endelig muligheten. Vi
var på fjellet sammen med Truels frem til 12 januar, gikk på ski, spiste
god mat, jobbet litt med vedkapping og drakk rødvin – perfekt!
Nå
har vi vært på seiltur 1/2 år, og har lært masse og sett mye og truffet
mange hyggelige seilere. Vi har fått testet ut mye med båten, vi har nok
seilt mindre enn det vi liker og brukt motoren mer enn vi ønsker, men
har innsett at slik er det i Middelhavet. Det blir nok bedre etterhvert.
Ingen av oss angrer på at vi har valgt dette livet, og nå ser vi frem
til å fortsette ferden.