Oktober- November
06-2003
Vi
ble i Sciacca i over en uke. Svein Erik prøvde å få tatt «spa» , men
endte med å få en omvisning i anlegget. Anlegget var kun åpent for
medisinsk bruk, etter henvisning fra lege. Svein Erik ble skuffet, han
hadde sett frem til å kose seg med en lang badstu – lenge siden sist!
Etter hvert ble vi kjent med et engelsk ektepar som hadde ligget i
marinaen i 5 mnd, og hadde bestemt seg for å gjøre denne marinaen til
sin «hjemmehavn», og hadde til og med meldt seg inn i båtforeningen. En
av de hollandske båtene vi hadde truffet tidligere, «Odulphus», med
Carla og Peter, dukket også opp, og ble liggende ved siden av oss. Så
kom det også en dansk seilbåt, «Conwoyer», med et eldre, sprekt ektepar,
Else og Leif på henholdsvis 64 og 70 år gamle. Vi var de eneste
«turistbåtene» i havnen, og hadde mange «sosiale» kvelder sammen. De
lokale snakket nesten uten unntak kun Siciliansk, noe som er uhyre
vanskelig å forstå selv for de som kan en del italiensk – det ble derfor
liten kontakt med dem. Dagene ble benyttet til å se mer av byen, gjøre
matinnkjøp og bake brød. Vi har begynt å bli temmelig lei av søtt, hvitt
brød som blir seigt og gammelt etter noen timer, så derfor har vi
begynt å lage brød selv – det fungerer bra og smaker bedre!
Glade damer; Berit, Else og Carla
Etter
9 dager forlot vi Sciacca sammen med Odulphus og Conwoyer og motret oss
nedover sørkysten til Licata, en ny, liten siciliansk by. Her la vi oss
for anker i en egen del av havnen. Første kvelden var det rolig, men så
blåste det opp og det regnet til dels kraftig, og det ble kraftige
dønninger innover den delen av havnen der vi lå. Vi hadde kastet ut 30
meter kjetting på 4 meter dyp, så vi lå sikkert og fint, men det er
ekstremt ubehagelig å være om bord når båten ruller fra side til side.
Vi tok jolla inn til byen og besøkte bl.a en diger kirkegård som lå i
åssiden. Et spesielt syn, gravplassene var overpyntet med blomster,
dekorasjoner, bilder av avdøde, ornamenter, og de fineste gravstedene
var store hus, med dør inn !! 
Utrolig utsmykning på kirkegårdene i Italia
Vi besøkte også en borg på toppen av byen
som var omgjort til et enkelt museum. Vi var sannsynligvis de eneste
besøkende der den dagen, og betjeningen løp foran oss og låste opp ulike
dører slik at vi kunne komme inn og se på diverse ting og utstyr som
var funnet i borgen. På toppen var det kjempefin utsikt over området.
Ellers var byen relativt lik de fleste andre byer på øya! Etter 3 dager
dro vi alle tre atter videre, vinden var spak, og som regel kom det
lille som var rett mot oss, så det ble mest motring. Solen skinte igjen
og det var deilig og varmt. Vi havnet inn i en by som heter Pozzallo, og
måtte legge oss i en marina som var svinedyr. Normalt settes prisene
ned i sept-okt, som oftest 40-50% av sommerprisen. I denne marinen var
sommerprisen 35 euro om sommeren, og nå var den satt ned til 30 euro (ca
250 nok)! Vi fikk etter hvert prutet prisen ned til 20 euro, uten
strøm, noe vi ikke var spesielt godt fornøyd med. Derfor endte det opp
med at vi dro neste dag. Ideelt sett hadde vi kunne bli der noen dager
for så å gå rett til Malta, kortest distanse, men pga prisnivået dro vi
videre til neste havn for å vente på god vind sørover til Malta. Den
hollandske båten dro samtidig med oss, mens danskene bestemte seg for å
bli en dag ekstra. Vi hadde en fin seiltur, med vinden «»akten for
tvers». Den hollandske båten Odulphus er en stålbåt som veier 25 tonn og
er 15 meter lang og 4,6 meter bred, og med to master slik som vår. De
er tungseilte, men vi hadde en liten uformell seilkonkurranse fra
Pozzallo og til Porto Palo. Det var kun 15 nm, og vi seilte hele tiden,
selv om vindstyrken ikke var den beste. I starten holdt vi omtrent samme
fart, men så tok vi opp genakeren, «vårt hemmelige våpen» og dermed dro
vi fra til Svein Eriks store tilfredsstillelse – det er ikke ofte vi
seiler fra noen!! I Porto Palo lå vi igjen for anker et stykke fra byen,
men det var ikke så mye dønninger her. I tillegg var vannet så klart at
vi kunne bade, 23 grader i vannet! Dagen etter kom den danske båten og
vi var igjen samlet til hyggelige kveldsstunder med litt vin, ost og et
sammensurium av dansk, norsk, hollandsk og engelsk. Veldig hyggelig å
bli godt kjent med andre seilere. Carla, fra den hollandske båten fylte
49 år, og vi feiret den med champagne, blomster plukket i strandkanten,
improviserte presanger og det ble sunget bursdagsang på norsk, dansk,
hollandsk og engelsk! Om kvelden dro vi i hver vår jolle inn til havnen
for å spise middag på en restaurant. Det var stup mørkt, og vi hadde
satt på ankerlanternen for å kunne finne hjem igjen om kvelden. Pga av
mørket bestemte vi oss for å gå i samlet tropp med jollene i tilfelle
noe skjedde – og godt var det. Plutselig veltet Leif og Elses
gummijolle! Vi kom raskt inntil og fikk reddet opp sko og gps, og fikk
Leif opp i vår jolle. Carla og Peter fikk tak i Else, og fikk også etter
litt jobbing snudd jolla rundt. Vi dro så tilbake til Conwoyer slik at
de kunne få på seg litt tørt tøy! Leif prøvde å starte motoren, en liten
2 hesters Yamaha, og etter noen forsøk startet den – ikke dårlig, den
hadde jo gått trill rundt i saltvannet. Etter å ha fått på seg tørre
klær gjorde vi et nytt forsøk på å komme inn til havnen – denne gangen
gikk det bra! Mens vi spiste og koste oss kom det inn et fransk ektepar
fra en nyankommet seilbåt. Etter å ha pratet litt inviterte de oss alle 6
til båten for en liten «nightcup». De hadde en nesten ny 16 meter Amel,
en dyr fransk seilbåt og hadde akkurat kommet fra Malta. Vi fikk en del
nyttige opplysninger, og en hyggelig prat. I tillegg ble bursdagssangen
sunget på fransk! Det ble en sen kveld, og akkurat når vi hadde sagt
farvel til franskmennene og satt oss i jolla begynte det å striregne –
det ble en våt fornøyelse, men vi kom alle velberget tilbake til båtene.
Feiring av Carlas 49-års dag – god stemning.
Rundt bordet sitter Else, Leif, Carla, Peter og Berit
Dagen etter dro Odulphus og Conwoyer videre nordover langs østkysten av
Sicilia, mens vi ble igjen en ekstra dag for å vente på at vinden
skulle snu, siden vi skulle sørover mot Malta. Det ble en «trist» dag,
ikke bare lå vi alene igjen i havnen, men utpå formiddagen begynte det å
striregne, og blåse kraftig. Vi kunne ikke reise i land, til det var
været og bølgene for voldsomme, så vi satt der i båten, leste bok,
spilte Yatzy, laget litt mat og var egentlig glad for at vi slapp å
seile i det været. Tror de andre to båtene hadde en relativt frisk tur
videre, selv om de hadde medvind mesteparten av veien.
På
lørdag snudde både været og vinden til vår fordel, solen tittet frem
igjen og selv om vinden var svak, så kom den nesten rett bakfra. Klokken
7 om morgenen dro vi opp ankeret og satte kursen mot Malta – ca 60 nm
sør/sørvest fra Porto Palo. Dette blir vår siste lengre seiltur i år!!
Etter
noen timer ble vi oppkalt av kystvakten som plutselig befant seg 30
meter unna i en svær båt, de skulle vite hvem vi var, hvor vi kom fra og
hvor vi skulle – vi svarte så godt vi kunne, ikke alltid like enkelt å
stave Fruen fra Havet, men nå har vi skrevet opp navnet på et ark med
Foxtrot, Romeo, Uniform, Ecco, November osv…. det er litt enklere enn å
stave det engelske alfabetet, i hvert fall over VHF. Vi fikk
«tillatelse» til å forlate det italienske farvann, og utover
ettermiddagen nærmet vi oss Malta. Det eneste som skjedde på turen var
et besøk av tre delfiner som svømte rundt båten, alltid like morsomt å
se på, og vi har ikke sett mange delfiner her i Middelhavet.
Prinsipielt
skal man kalle opp Malta havnekontroll når man befinner seg 10 nm unna,
det prøvde vi, men fikk ikke kontakt. Vi hørte andre båter fikk
kontakt, så etter hvert, etter flere mislykkede forsøk måtte vi
konstatere at det er noe galt med vår VHF. Vi har to stk, en håndholdt,
den egner seg kun til nærsamtaler, og en fastmontert med antenne i
masten – det var denne som sviktet. Vi måtte derfor ta sjansen på å
ankomme uanmeldt. Det er 3 marinaanlegg rundt Valletta, hovedstaden på
Malta. Vi hadde sjekket prisen på den nyeste, Grand Harbour Marina
tidligere, marinaen ligger sør for Valletta i en veldig trafikkert havn
med fullt av store handelsskip. Nord for Valletta ligger de to andre, og
her er det enkleste tollkontoret for små lystfartøy som oss. Vi dro inn
hit, men tollkontoret var stengt for dagen. Vi la oss derfor inn i en
marina, Manoel Island Marina og lå der om natten. Neste morgen sjekket
vi inn på tollkontoret og på immigrasjonskontoret, siden vi skal være
her noen måneder. Så sjekket vi priser på overvintring i denne marinaen,
og fant ut at her er det billigere å være, i tillegg kan de ta opp
båten for oss slik at vi får vasket og stoffet den. Vi har havnet på et
fint sted – søndag gikk vi rundt på oppdagelsesferd, og fant mange
båtbutikker – viktig!! – supermarked, internettkafeer, små spisesteder,
reisebyråer og andre butikker. I tillegg går det stadig busser inn til
Valletta, og om vi ønsker mer sjøliv, kan vi ta en ferge inn til byen!
Konklusjonen er at her blir vi i vinter!
Utsikt over marinaen der båten ligger på Malta
Mandag
startet «hverdagslivet». Svein Erik begynte runden rundt i
båtbutikkene; VHF-en må sjekkes, generatoren har sviktet i det siste,
den må repareres. Vaskemaskinen begynner å vaske dårlig, og vi tenker på
å kjøpe ny – det må vi slå fra oss, det finnes ikke slike små maskiner å
få tak i her på Malta, vi får vente til vi kommer til Italia igjen til
våren! Gassbeholderen må fylles, slitne tau må erstattes, båten må
vaskes og poleres utvendig på dekk. Teakdekket må skrubbes, tau vaskes
osv, osv……. Listen blir så lang som vi ønsker den skal bli!! Alt tar
tid, og uka går med til å finne ut ting, starte innkjøpene og bestille
flybilletter hjem til jul.
Det blir mange turer opp i mastene for Svein Erik
Vi
blir her på Malta frem til 8. Desember, da flyr vi hjem til Oslo og
blir i Norge til 6. Februar. Vi setter båten på land rett før vi reiser,
og vil jobbe med stoffing etc, når vi kommer ned igjen i februar.
For
å få litt rutine i dagene har vi bestemt at vi jobber med båten på
ukedagene, og tar fri i helgen, så i helgen gikk vi på oppdagelsesturer i
nærområdet, spiste middag på restaurant på lørdagskvelden og dro inn
til Valletta på søndag. Uheldigvis regnet det og blåste kraftig mens vi
var i Valletta, men vi fikk sett en del av byen – neste tur tar vi når
solen skinner! Så begynner «hverdagene» med jobbing. Berit begynner å
lakke innvendig i båten og starter med toalettet foran. Det er en
relativt omfattende jobb, for alt som henger på veggene må demonteres,
alle vegger, skap osv må pusses, vaskes med rødsprit, lakkes, pusses,
vaskes og lakkes på nytt igjen. I og med at det må gå minst et døgn
mellom hvert strøk, ble vårt soverom påbegynt parallelt med toalettet.
Her
har vi alle bøkene plassert, og alt måtte ut, også madrassene – nå er
det så fullt i resten av båten at vi må smyge oss rundt. Litt håpløst,
men alt går i en periode. Svein Erik har jobbet med å få i orden VHF-en,
og har sjekket alle deler, og skiftet ny antenne i toppen. Nå håper vi
den skal virke bedre, men vi skal få den sjekket med spesialinstrument,
for sikkerhets skyld. Varmeveksleren på generatoren er på service, og
skal syrebehandles for å bli kvitt all «dritt» som har samlet seg der,
og det er påmontert et stort, fint saltvannsfilter, noe som aldri har
vært montert på tidligere! Gassbeholderen er sendt av gårde for
påfylling av ny gass, nytt revetau til genoaen er innkjøpt (det gamle
var for tynt og gammelt), og det som står på programmet nå er å montere
ny lanterne i toppen av masten, en kombilanterne med ankerlys og
navigasjonslys (grønt, rødt og hvitt). Det systemet vi har i dag er
montert nede på rekkverket foran i baugen, og akter på hekken, og er
hver på 25W, dvs at vi bruker 75 W hver natt når vi seiler, og det tærer
på batteriet. Nå får vi samlet alt i en pære på toppen på 25W, og det
hjelper godt.
Været
har stort sett vært bra, men det kommer en del regnskyll og såkalt
siroccovind fra Afrika, og når det da regner er hele båten dekket av
brun, finkornet sand – og ser helt forferdelig ut. Da må vi til med
spyling og vasking. Temperaturen ligger rundt 20-25 grader om dagen, og
12-16 grader om natten. Genserne er tatt frem, men fortsatt er shorts og
T-skjorte hverdagsplagget! Sosialt er det ganske skralt akkurat nå, det
er et par engelske båter her, men de har en tendens til å holde seg for
seg selv, og vi har litt problemer med å invitere noen om bord akkurat
nå med alt kaoset som er under dekk, men vi får gjøre noen forsøk etter
hvert. Uansett så har vi lagt om livsstilen slik at vi står tidlig opp,
og legger oss tidlig. Det er jo mørkt i 18-tiden, og da er det lesepause
med en god bok, så middag og litt rødvin, kortspill eller Yatzy og så
til sengs. Innimellom prøver vi å høre på kortbølgeradioen på nyheter
fra Norge, men enten så er mottaksforholdene dårlige, eller så er
nyhetene så dårlige at vi skrur av! Det er deilig å slippe å høre på alt
det håpløse politikerne driver å krangler om!
Nå
er det 4 uker til vi reiser hjem til Oslo, og enten blir det et kort
reisebrev til her fra Malta, eller så blir det en oppsummering når vi
kommer hjem. Svein Erik har laget en egen side, «kapteinens side», med
sine kommentarer fra turen så langt. Denne legger vi inn før jul. Vi
gleder oss til å komme hjem, treffe alle kjente, og ikke minst Inger
Marie – nyankommet barnebarn, som ble født 3. November! Vi gleder oss
også til jul, vinter (og snøslaps)!
