August
03 2003

Etter
å ha «rundet» hjørnet i Portugal, havnet vi i en marina i en by som
heter Vilamoura. Marinaen var kjempediger og kjempedyr, vi betalte over
50 euro, dvs ca 450 NOK for en natt.

Vi
lå sentralt, midt inne i havnen med byen rundt oss på alle kanter. Det
er en skikkelig «rikmannsturistby» med gedigne 50-80 fots motorbåter med
«flere etasjer og flighbridge» på toppen, og alle de «viktigste»
butikkene i byen var der; Boss, Kelvin Kleine, osv……
Vi spiste middag i byen og dro så fort vi kunne neste morgen, har mer sans for små fiskelandsbyer!!

Vi
hadde bestemt oss for å ta en nattseilas for å komme litt raskere og
lengre avgårde. Målet var å komme ned til starten av Gibraltartredet i
løpet av et døgn. Dagen gikk bra, med grei vind og seilene oppe. Om
kvelden hadde vi radar på for å sjekke fiskebåter og transportbåtene. Så
klokken 03 om natten, rett før slutten av Berits nattevakt begynte det å
blåse skikkelig, det gikk fra 10 m/s og opp til over 20 m/s i løpet av
kort tid! Vi hadde storseil og mesan (lite seil på masten bak i båten)
oppe og motoren i gang siden vi gikk på kryssen (vinden forfra!).
Bølgene ble høye og krappe, og det var lite trivelig. Svein Erik ble
purret og kom opp på dekk med bustete hår og søvn i øynene og lurte på
hva som skjedde! Så var det bare å ta ned mesanen og legge oss litt ned i
vinden for å få litt roligere bevegelser i båten.
I tillegg hadde vi
igjen gjort en tabbe med å ikke sikre båten skikkelig for vannsprut,
slik at ventiler stod snudd feil vei, og noen takluker var ikke
ordentlig lukket! Vi fikk inn saltvann ganske mange steder i båten –
igjen. Vinden forsatte å blåse helt frem til i 11-tiden dagen etter, men
bølgene roet seg etterhvert som vi kom nærmere land. Etter 150 nm kom
vi frem i 12-tiden til Barbate, siste marina før Gibraltar. Her var det
god plass, tilgang på strøm og vann og det var igjen på tide å vaske
båten både innvendig og utvendig!! Vi var veldig godt fornøyd med at
turen var over. Vi vet at båten tåler det røffe været, men siden vi ikke
er kjent med værsystemet her nede, og værmeldingen ikke hadde sagt noe
om den tøffe vinden, så er vi alltid litt usikker på om vinden blir enda
tøffere eller om den roer seg ned!

I
Barbate treffer vi på våre østerriske båtvenner igjen, og har en
hyggelig kveld sammen med dem. Neste morgen er det en strålende dag og
vi bestemmer oss for å dra de 35nm videre til Gibraltar sammen med
østerrikerne. Vinden er rett i mot oss hele tiden så det blir en
motortur.

Når vi
kommer inn i den smaleste delen av Gibraltarstrømmen møter vi tidevannet
og strøm. Svein Erik prøver å gå inn nærmere land der sjøen ser rolig
ut. Det er en skikkelig tabbe, for plutselig gjør vi 2,5-3 knop, mens
østerrikerne går lenger ut og fosser forbi oss! Vi bestemmer oss for å
legge oss på «hjul» og det er smart! Etterpå ble vi fortalt at vi skulle
gå der sjøen ser mest urolig ut, der er det minst motstrøm – nyttig
lærdom! Etter 6 timers motring legger vi til i Queensway Quay Marina,
midt i sentrum av Gibraltar. Vi må først tolles og klareres inn, men det
gikk greit. Gibraltar er med i EU, men Spania godkjenner ikke dette, og
derfor er det strenge regler for innklarering her!

Vi
blir i Gibraltar i en uke, dette fordi vi får spesialsydd en solskjerm
over cocpit, noe som beynner å bli kjærkomment siden solen steker, og vi
har 30-40 grader i skyggen. I tillegg kjøpte vi en «vindtrakt» som
festes i luken foran i forpiggen og som fører vinden ned i båten.
Fungerer kjempefint. Dagene går fort, vi er på sighseeingtur rundt i
Gibraltar, fikser en del små ting på båten og kjøper litt båturstyr.
Både marinaen og byen er veldig hyggelig. Marinaen er relativt rimelig å
ligge i, og alt er ryddig og ordentlig. Byen er liten og enkel å bli
kjent i, med små trange gater. Egentlig er hele Gibraltar et stort fort,
med murer og trange gater, selv om de har fyllt ut en del av havnen for
å bygge hoteller og dyre leiligheter. I hovedgaten var annenhver butikk
sprit og tobakkbutikk, der de solgte rimelige varer uten tax, og
brorparten av de andre butikkene solgte enten T-skjorter og souvenirer
eller elektronikk!
På sightseeingtur i Gibraltar, Siegels tunnelApen på Svein Eriks skulder er blandt Gibraltars
eldste innbyggere!Hyggelig middag med nye venner i Gibraltar

I
Nazare hadde vi truffet en norsk båt med 3 voksne par i fra Bergen.
Disse traff vi igjen i Gibraltar, dvs 4 av dem, Rolf, Eli, Linda og
Knut, de to siste hadde reist hjem. Det var hyggelig, og vi hadde en
veldig hyggelig middag sammen, inkl. våre østerriske venner som heter
Eri og Nenad. Eri og Nenad dro etter et par dager videre, mens vi jo
måtte bli til solskjermen var ferdig sydd. Linda og Knut forsvant
tilbake til Norge, mens Eli og Rolf, som eier den norske båten, ble
igjen noen dager. De hadde bestemt seg for å legge båten der i 6 mnd –
kjekt med en «hytte» i Gibraltar! Onsdag kveld hadde vi avskjed med Rolf
og Eli, de skulle en tur hjem til Bergen, og vi kunne endelig reise
videre oppover Spaniakysten. Vi fikk overlevert en rest av norsk geitost
(kjøpt på Hardangervidda), to norske ukeblader fra juli og en
pocketbok! Rene julekvelden! Torsdag morgen sto vi opp tidlig (dvs i
7-tiden, mens det enda er mørkt!), klargjorde båten, betalte
havneavgiften og dro til en annen marina for å fylle diesel. I Gibraltar
er diesel rimelig, vi fylte 500 liter og betalte ca 2,80 NOK/l. Litt
før kl 10 reiste vi avgårde, havet var blikk stille og ingen vind. Vi
var begge enige om at Gibraltar var et veldig fint sted å besøke, og at
vi skulle ta en tur innom der på vei ut igjen neste år!

På vei ut fra Gibraltar, Europa Point i bagrunnen

Det
ble en motortur til Fuengirola, ca 53 nm. Det er ok å sitte i båten i
kun bikini og badebukse. Nå har vi pakket ned votter, luer og ullgensere
– håper det blir en stund til vi trenger dem igjen!. Et par timer før
vi var i havn stoppet vi båten, slang ut et tau som sikkerhet og tok
hver vår svømmetur rundt båten – deilig avkjøling. Inne i Fuengirola, 8
timer seilas, fikk vi beskjed om at det ikke var plass i havnen, men at
vi kunne ligge der over natten. Litt synd, for vi hadde planlagt å leie
en bil en dag og besøke «gamle tomter». Svein Eriks foreldre har bodd
rett sørvest for Fuengirola i 15-20 år, og SE er godt kjent i området. I
stedet ble det å ligge der en natt. Vi tok en tur inn i byen for å
spise middag, se oss litt rundt og tidlig til sengs. Neste morgen dro vi
avgårde, det var overskyet og litt tåke. Vi ble litt oppgitt, når skal
vi få stabilt, godt vær?. Målet var å dra ca 50-60 nm videre østover og
ligge for anker for en gangs skyld – deilig å kunne bade og svømme rundt
båten. Været ble gradvis dårligere og vinden økte, etterhvert økte den
opp til 15-20 m/s og det ble mer og mer svarte skyer og krappe bølger.
Etter 30 nm bestemte vi oss for å finne en havn, enda det var tidlig på
ettermiddagen. Bedre det enn å slite seg videre, uviss på utviklingen.
Det var ingen varsler på Navtex, så vi hadde sparsommelig med
værprognoser. Derfor havnet vi i 14-tiden i en liten havn som heter
Puerto Coleta de Velez. Svein Erik kaller opp havnekapteinen, og vi får
presset oss inn på en plass mellom to båter. Her i Middelhavet er det
vanlig å legge til med baug eller hekken inn til brygga, og med såkalte
pickup-lines til å fortøye bak med. Dette prøvde vi første gang i
Gibraltar med en rolig og instruktiv marina-ansatt som fortalte oss
systemet. Nå hadde vi litt erfaring , og i tillegg med litt hjelp fra en
havneansatt fikk vi fortøyd skikkelig. Det er alltid litt spennende å
fortøye, særlig når vinden blåser! Ettermiddagen og kvelden blir brukt
til en spasertur for å finne telefonkiosk for å ringe hjem til foreldre
og barn, samt en enkel middag før vi stuper i seng. Dagen etter er det
rolig vind igjen og vi motrer oss tålmodig videre. Siden vinden er
såpass svak bestemmer vi oss for å ankre opp denne kvelden. Vi legger
oss utenfor en strand etter en 70 nm seilas ved en by som heter Puerto
de Adra. Endelig kan vi bade fra båten, det er minst 23 grader i vannet,
deilig. Utover kvelden blir det en del bølger, mens vinden kommer på
tvers av bølgene, så for å unngå at båten ruller for mye bestemmer vi
oss for å ro ut et anker bak slik at båten holdes fast mot bølgene.
Natten blir litt urolig og vi våkner begge tidlig. Kl. 7 hører vi et
kraftig smell og kjettingen foran raser ut! Svein Erik spretter ut på
dekk, får festet kjettingen, og konstaterer at ankervinsjen har røket
tvers av i to deler! Riktignok visste vi at vinsjen var gammel og et
svakt punkt på båten, men ergelig var det.
Slik ser ankervinsjen ut nå!

Så var det å begynne å ro ut
for å trekke opp akterankeret. Det gikk relativt greit, selv om det er
litt spennende å få inn ankeret fra en jolle som hopper opp og ned i
bølgene. Så begynte den større jobben med å trekke inn 30 meter kjetting
og 30 kg anker for hånd. Svein Erik kjører båten opp langs kjettingen
mens Berit trekker inn. Etter litt om og men, og felles trekking på
slutten fikk vi ankeret opp – uten at Svein Erik har fått
ryggproblemer!! Så nå er neste oppgave å planlegge ruten slik at vi
havner på et potensielt sted for innkjøp av ny vinsj. Cartagena er et
slikt sted, men ligger såpass langt unna at vi må ta en stopp underveis –
da i en marina. Dagen blir kjempefin, med skikkelig medvind og vi kunne
seile, uten støtte av motor deler av dagen! Etter 72 nm havner vi i en
marina i Puerto de Garruca som var full, og vi ble fortalt at vi måtte
ankre opp inne i havnen – det var jo litt tungvint uten vinsj, så vi
fikk tegnet og forklart at vi hadde problemer og fikk tilslutt en plass
ved en lastekai under forutsetning at vi dro tidlig neste morgen. Som
sagt så gjort, og neste dag dro vi videre i relativt svak medvind de 50
nm som gjensto til Cartagena. Nå ligger vi her i marinaen og Svein Erik
har gått for å sjekke om noen kan skaffe oss en ny ankervinsj!

Forfriskende bad under seilturen