Juli-August
02-2003

Vi
blir liggende i Kinsale i litt over en uke. 5 dager blir vi liggende på
svai, med mye dårlig vær, vind, regn og litt oppholdsvær innemellom.
Det er en fin anledning til å sjekke vårt nyinnkjøpte «superanker», og
det sitter som spikret selv om vi hadde mye stri strøm, og vinden i
perioder er oppe i 15-16 m/s. Dagene gikk med til å handle inn litt mat,
ta små sightseeingturer i byen sammen med Svante og Anette (våre nye
svenske venner) samt det viktigste – sjekke værmeldinger og
værprognoser. Svante, er god på kortbølgeradio, og lærer oss en hel del.
Vi får lastet ned noen nødvendige filer på internett, og nå kan vi
hente inn gode værfaks over radioen, fra 24-72 timers prognoser. Veldig
nyttig, og et meget godt supplement til Navtexen som vi har fra før.
Etter utallige tolkninger av diverse værprognoser, samt sjekk på
internett og hos havnekapteinen bestemmer vi oss for å reise over
Biscaya på fredag formiddag. Svante har fått sin kone, Anette ned som
mannskap, og vi starter samtidig etter å ha bunkret diesel og vann.
Svein Erik fikk overtalt sjåføren av en dieselbil som leverte diesel til
fiskebåtene til også å levere til oss, da ble prisen lavere, dvs på
marinaen kostet den 0,67 euro, mens vi betalte 0,39 euro, nesten halv
pris!!

Vakker kystlinje rundt IrlandDykkerhjelp i Kinsale.
Greit å få hjelp til å skjære oss løs fra moringen

Mye tid blir brukt på vedlikehold og reparasjoner – her er det Otto som må fikses på!

Over Biscaya
Det
er ikke fritt for at vi har gruet oss litt til å krysse Biscaya. Vi har
lest mange historier om hvor tøffe forholdene kan være, med mye bølger
og lumske vinder. I utgangspunktet er målet La Coruna i Spania. Dag 1
starter greit, med litt sol på formiddagen, og slør (vinden inn fra
siden). Bølgene var der, men ikke plagsomme. Vi bestemte oss for å dele
inn nattevaktene i 3 timers vakter, Svein Erik startet fra kl 21-24,
Berit tok neste vakt fra 24-03, Svein Erik fra 03-06 og Berit fra 06-09.
Dette fungerte greit. Dag 2 var solrik, men med mye vind og bølger. I
perioder seilte vi i over 8 knop, og det er mye for vår båt. Vi beveger
oss gradvis mot 10 grader vest, der vi så vil legge kursen rett sørover
mot Spania. Jeg synes det er slitsomt å seile i mange timer med mye
bølger og høy fart. Båten er i konstant bevegelse, og det er en
utfordring å lage og spise mat! Jeg setter stor pris på antisklimatter!
Alle ingredienser som må hentes frem for å lage maten sklir i alle
retninger, så det krever en del kreativ tenking for å få plassert ting
slik at man unngår at alt havner på gulvet før måltidet er ferdig laget.
Er det skikkelig urolig må jeg holde på grytene for at de ikke skal
hoppe av komfyren (selv om det er slingrekant og «holdefester» på hver
side av grytene).

Matstellet
ble enkelt, brød til frokost salat til lunch, og ferdiglaget pizza
eller gryterett til middag. I en periode med rolige forhold laget jeg
ferdig en del mat slik at det bare var å varme det opp senere. Maten
blir inntatt i plastboller slik at den ikke sklir av! Det er heller ikke
enkelt å gå på do når man må ta av seg fullt regnutstyr med en hånd
mens man klamrer seg fast med den andre!!

Det
er en underlig følelse å sitte på nattevakt. Det er stup mørkt, ingen
måne, men i perioder er det stjerneklart. Berit opplever å få følge med
en flokk delfiner midt på natten.

Dag
3 er overskyet, og med regnbyger, selv om vi nå så vidt merker at det
blir litt varmere. Om natten sitter vi med fullt regnutstyr, tykke
gensere og støvler, men vi slipper å ha på oss lue og votter!!. Vi tar
en kalkulering på hvor langt det er igjen, og finner ut at vi dropper La
Coruna, og satser på å komme litt lenger sør i Spania. La Coruna ligger
ganske langt nordøst i Spania, og hvis vi gikk rett sør ville vi spare
60-70nm, og høyst sannsynlig motvind. Dag 4 er variabel, med skiftende
vindstyrke, og vi motrer litt i perioder. Om natten nærmer vi oss
Spania, og må krysse en separasjonslinje der alle de store båtene går.
Det er litt nervepirrende, men det stjerneklart og vindstille slik at vi
må bruke motoren og støtteseil. Vi har radaren på også. Vi kommer
helskinnet gjennom, men vi måtte kjøre litt sikksakk for å unngå å komme
på kollisjonskurs med noen store frakteskip! Om morgenen (det blir lyst
kl 05.45 – presis, det er akkurat som å slå på lyset!) kjente vi de
første luktene fra land, og traff de første fiskebåtene. Vi hadde peilet
oss inn på Camarinas, en liten by på «skulderen» av Spania, og tirsdag
kl 09.30 kastet vi anker i havnen utenfor Camarinas – lykkelige og
fornøyde, med litt under 4 dagers seilas og 560 nm – vår lengste strekk
så langt.

Sørover i Spania til Portugal
Vi
bestemte oss for å være et par dager i Camarinas, for å få handlet litt
og gjort litt vedlikehold på båten. Været topp, med sol og varme og
shortsen kommer frem for første gang siden vi forlot Norge. Vi tar en
rekognoseringstur inn på land. Vi snakker med marinabestyreren og får
beskjed om at det ikke er behov for å sjekke inn i Spania. Så tar vi en
spasertur midt i siestaen, ikke en butikk åpen, og få mennesker i
gatene! På vei tilbake til båten ser vi at det er folk ombord- og vi som
ikke hadde låst båten!! Samtidig ser vi at båten ikke ligger på samme
sted som den gjorde da vi forlot den. Vi kaster oss i jolla og suser til
båten der to veldig hyggelige engelskmenn, far og datter fra nabobåten,
hadde observert at båten begynte å drive, og gått ombord i vår båt og
sluppet ut mer kjetting. Vi takker så meget og begynner å ta opp ankeret
samtidig som vi er skuffet over «superankeret» vårt. Det skulle være
ideelle forhold for det, med mudderbunn. Det er vanskelig å få opp
ankeret, og da vi endelig får det opp skjønner vi årsaken. Det henger et
stort, grovt tau fast i ankeret, og mens vi prøver å få det av kommer
det en franskmann fra en annen nabobåt i sin jolle og hjelper oss med å
fjerne tauet fra ankeret. Snakk om hjelpsomme båtnaboer! «Superankeret»
er tilgitt, og vi kaster ut ankeret på nytt et lite stykke unna. Nå
sitter det som støpt. Onsdag er overskyet og med kraftig vind. Dagen er
satt av til innkjøp og vedlikehold, bla skal olje og filter skiftes på
motoren og batteriene sjekkes. Generatoren settes igang for å vaske litt
tøy, men den blir overopphetet pga luftinntak i kjølevannet, og trenger
litt reparasjon og lufting. Som dere skjønner så er det alltid noe å
henge fingrene i.

Ferden
går så videre, vi planlegger å ta et langt strekk fra Camarinas til
Lisboa, men etter en relativt rolig natt møter vi et lavtrykk, og vinden
som sålangt har vært stabil fra nord kommer nå fra alle kanter. Bølgene
møter hverandre, og det er som om sjøen «koker». Vinden er sterk og en
periode er den opp i 23m/s, det er liten storm, men stabiliserer seg
mellom 15-20m/s. Det merkeligste vi opplever er at det kommer bølger av
utrolig varm luft, temperaturen øker fra 20 til 35 grader i løpet av
sekunder, og det lukter en søtlig krydderduft. Sannsynligvis er det vind
fra Marocco, der hvor lavtrykket kommer fra. Pga det spesielle været og
ustabile vinden bestemmer vi oss for å trekke inn til kysten, og legge
oss en en sikker havn. Det er ikke så mange av dem i Portugal. Vi
ankommer Nazare i 21-tiden, og legger oss longside på en spansk båt inne
i marinaen. Etter kort tid dukker tolleren opp, og Svein Erik må inn på
kontoret og vise pass og skipspapirer. Kvelden er varm og vindstille
inne i havnen, og for første gang får vi besøk av fluer og mygg. Vi blir
i Nazare i to dager, Svein Erik steller pent med motoren og tar et
oljeskift. Vi har frem til nå kjørt ca 200 timer motor, og vi har reist
over 2000 nautiske mil totalt siden vi forlot Norge. Siden vi ligger i
marina og har tilgang på strøm og vann får vi vasket en del tøy og tatt
en skikkelig spyling av båten som er helt seig av salt. Mandag er en
skikkelig tåkedag, og marinasjefen påstår at det er helt uvanlig, og
skal ikke skje før langt ut i september! Vi begynner å lure på om
lavtrykkene forfølger oss! Vi bestemmer oss for å reise på tirsdag, og
sammen med en seilbåt med et østerrisk ektepar (som har ligget utenpå
oss) drar vi avgårde kl syv om morgenen. Når vi kommer ut av havnen
møter vi tåka. Våre følgesvenner har ikke radar så vi blir enige om at
de legger seg tett bak oss. Så sitter vi der i tåkehavet og speider
etter fiskebåter og fiskegarn. De er det tett av langs kysten, men
heldigvis er det mest av fiskebøyer og de er jo enklere å unngå. Etter
5-6 timer begynner det å lette, og når vi nærmer oss Cascais, (utenfor
Lisboa) i 19-tiden er det strålende sol og skikkelig seilvind fra nord.
Vi ankrer opp i bukten utenfor Cascais, og blir invitert til en drink i
båten til østerrikerne som takk for «loshjelpen». Onsdag blir vi
værende, det er et skikkelig supermarked her og Berit har seriøse planer
om storinnkjøp av proviant siden vi sålangt kun har funnet små
nærbutikker med svært begrenset utvalg. Siden vi ligger for anker må vi
ta jolla inn til standen, og utstyrt med FK-ryggsekker og trillebag
angriper vi super`n! Det blir en tung bæretur tilbake til båten, men så
har vi middagsmat for de neste to-tre ukene! Vi må nå også begynne å
kjøpe drikkevann, og det veier jo unektelig litt.

Nå
har vi møtt sommeren – etter handleturen lå vi og solte oss i båten, og
vi har endelig tatt vårt første bad i Atlanterhavet – 18 grader, men
pga varmen, veldig forfriskende!!

Vi beslutter å bli en ekstra dag i Cascais for riktig å nyte det gode været.

Så
på fredag reiser vi videre nedover Portugalkysten, ca 60 nm ned til
Sines, Vasco Da Gamas fødeby. Ut fra Cascais går vi igjen rett inn i
tett tåke, og absolutt ingen vind. Vi går for motor hele dagen, har på
radar og sitter på konstant vakt etter fiskebøyer og båter. I perioder
har vi 20-30 meter sikt. Ikke veldig gøy, og vi ser stadig store skip på
radaren, men unngår å komme for nærme dem. Etter 9 timer går vi på
radar inn mot havnen i Sines. Det er en oljehavn her med store tankskip
liggende for anker og i trafikk inn og ut, men vi tråkler oss inn, og
rett før vi kommer inn i marinaen klarner det opp slik at vi enkelt
finner frem til brygga! Sines er en liten, ikke veldig turistifisert by,
liggende i en liten åsside. Siden det er fredag 8/8, og vår
5.bryllupsdag bestemmer vi oss for å finne en resturant, spise god mat
og drikke mye vin. Så sagt som gjort, selv om maten ble stekte sardiner
for Svein Erik, og jeg spiste Bacalao, typiske Portugisiske retter, og
vin ble det nok av. For å slippe stress med videre reise, blir vi igjen
en ekstra dag her som bl.a benyttes til vasking av båten utvendig – noe
som er absolutt nødvendig. I morgen reiser vi videre «rundt hjørnet» av
Portugal, ca 60 nm. Værprognosene går for lite vind og motvind når vi
starter turen østover, men vi får ty til motoren hvis nødvendig, selv om
vi ikke liker det !