Mai
06-09
Hjelp,
hjelp – vi oppdager at vi ikke har en lang liste over gjøremål……..Etter
vår Kinatur brukte vi et par dager til å komme i orden, kaste
søpleposen vi hadde glemt før vi dro, og som hadde laget en spesialodør
om bord, samt vaske tøy!! Så kom ”hverdagen” sigende! Svein Erik
dobbeltsjekket notatblokken for gjøremål, men den gang ei. Vi hadde
gjort en grundig innsats i Thailand, og nå ”straffet” det seg. Svein
Erik har også lært at man aldri skal begynne å skru eller ordne på ting
som fungerer – da kan man være sikker på å dra på seg problemer vi
overhode ikke liker!
Sebana Cove Marina
En gedigen hovedbygning på Sebana Cove
Dermed
måtte vi tenke alternativt. Det var fortsatt nesten fem uker til vi
skulle reise videre, og noe måtte vi finne på! Vi startet med et par
aktive dager der vi stod opp og var ute på tur rett etter soloppgang for
å utforske området rundt marinaen. Bl.a gikk vi en tur til golfklubben
og sjekket ut mulighetene for trening og spill. 320 norske kroner for to
personer inklusiv golfbil for å spille 18 hull må vel kalles en grei
pris. Det var også en driving range der vi kunne more oss med å slå
baller!!
Problemet
med marinaen var at den var langt oppe i en elv og det var omtrent
vindstille der. Dermed ble det mildt sagt ganske varmt midt på dagen, og
energinivået ble deretter.
Heldigvis hadde marinaen, eller rettere sagt resorten (vi var nemlig på Sebana Golf & Marina resort) et fint svømmebasseng!
De
følgende ukene ble følgende; mandag; spille golf på formiddagen, ligge
ved bassenget om ettermiddagen, tirsdag; ta shuttlebussen til nærmeste
lille landsby for å kjøpe frukt og grønt, onsdag; spille golf, basseng
om ettermiddagen, torsdag; tur til landsbyen, fredag; spille golf,
basseng, lørdag/søndag; slå baller på drivingrange, slaraffenliv ved
bassengkanten!!
Selv om vannet holder minst 28 grader er det litt avkjølende….
Etter golfing er det tid for avslapping ved bassengkanten
Man
skulle tro at det å tilbringe så mange timer på en golfbane skulle føre
til en viss fremgang, men det var nok ikke uten grunn at de som jobbet
rundt på golfbanen alltid kom ilende for å selge oss brukte baller…… Jeg
tror vi har kjøpt våre egne baller tilbake ganske mange ganger……..
For
å ta det fine med å være så mye på golfbanen var at det gav oss litt
mosjon (selv om vi hadde golfbil så ble det en del gåing – det er ikke
lett å kjøre inn i bushen på leting etter baller…..) I tillegg var det
vakre omgivelser, vi var stort sett alene der på ukedagene, så det var
som å ha en egen privat golfbane – kan anbefales!! Flere ganger fikk vi
besøk av flokker med apekatter som satt i trærne og lo og skrattet (av
oss mon tro?). En gang, da jeg slo en ball ned i en sandbunker landet
den rett i en vanndam der apene satt for å drikke. Jeg var sikker på at
de kom til å ta ballen, men de nøyde seg med en grundig sjekk før de
slapp den fra seg rett utenfor vanndammen – omtenksomt!!
Yrende dyreliv rundt på golfbanen – legg merke til apen rett bak Svein Erik!
Noen ganger er slaget bortimot perfekt – neste gang en skikkelig katastrofe!
Så dukker det plutselig opp en guana – eller det vi kan kalle en skikkelig stor firfisle!!
Vi spilte golf tre ganger i uken – men hjalp det??!!
Rett
som det var raslet det i tørt gress og vi støtte på en guano, en slags
firfisle på mellom 1 og 1 ½ meter lang, ufarlig, men jeg må innrømme at
jeg skvatt mer enn en gang når vi møtte dem! Golfbanen var også plaget
av villsvin som grov opp bakken på jakt etter mat, men vi så dem aldri
på banen, bare på vei til og fra marinaen. For å toppe det hele krydde
det av fugler som sang og kvitrer, og fløy mellom trærne i sine vakre
fjærdrakter – og ved hull 9 bodde det en hane inne i skogen som hadde
det som sin eneste misjon å gale så mye og så høyt han kunne!!
Så
totalt sett var våre turer på golfbanen en kombinasjon av natur og
dyreopplevelser og sann fryd ved å få til et perfekt slag, og ikke minst
skikkelige frustrasjoner ved å gjøre den ene feilen etter den andre –
kjedelig var det i hvert fall ikke!
Utenfor
golfbanen var det de små turene til den nærmeste lille landsbyen som
krydret tilværelsen. Den bestod av to gater full av butikker som stort
sett solgte de samme varene. Frukt og grønt ble solgt fra små boder, og
kjøtt kunne vi kjøpe av en kineser som solgte både ferskt svinekjøtt og
kylling fra bagasjerommet på stasjonsvognen sin! Malaysia er et muslimsk
land, så det er kun kinesere som selger svinekjøtt og alkohol her i
landet!
Essostasjonen i den lokale landsbyen!!
Svein
Erik trengte allergitabletter, og dro til det lokale legekontoret. Der
ble han sendt rett inn til legen som forklarte at han måtte gå over
gaten til det lokale sykehuset for å få allergipiller. Svein Erik
strenet over gaten, ble tatt vel imot av, sitat; ”en utrolig vakker
indisk jente”, som sendte ham inn til legen – rett foran nesen på alle
på venterommet! Vel inne hos legen var det en kort konsultasjon og så
resept på piller, kun 10 stk. Trengte han flere piller måtte han komme
igjen. Medisin er gratis i Malaysia, men i begrensede mengder pr
utlevering, og for selve legekonsultasjonen måtte han betale hele15
ringgit, nesten 30 kr!!
Etter
en stund ble suget etter bacon, gode oster og salami overveldende, og
vi besluttet å slå ut håret og ta en overnattingstur til Singapore
sammen med Mahili!! Hotell ble bestilt over internett og vi startet
turen mot Singapore. I luftlinje er det en kort tur, men i Malaysia er
de ikke så rasjonelle på veibygging, så vi måtte kjøre langt inn i
landet for å krysse elven som fører inn til marinaen!! Vi startet tidlig
om morgenen, fikk skyss av resorten inn til den lille landsbyen. Derfra
drosje i 70 km til neste by. Derfra lokal buss i 50 km til
Johor Bahru, som er hoved- byen i fylket, på grensen til Singapore. Der
tok vi en ny buss over grensen til Singapore (som alle vet er Singapore
en øy, og forbindelsen til Malaysia er en vei bygget på en fylling, og
som gjør at det er umulig å seile rundt Singapore!). Samme buss tok oss
videre inn til den indiske delen av Singapore – der man finner alle de
store elektronikk-kjøpesentrene!
Så
etter 4 timers tur befant vi oss i Singapore! For å roe kjøpelysten noe
startet vi med å kjøpe ny bil/båt radio til Fruen siden den gamle
begynner å svikte i elektronikken. Så kjøpte vi et lite fotoapparat som
skal være vanntett ned til 3 meter – praktisk om bord i en båt, og fint når vi snorkler!
Deretter
var det tid for Ikea! Ingen ting er som å komme inn i Ikea – det er
nesten som et lite stykke Norge, i hvert fall når man er langt
hjemmefra!! Det er ikke alle som drar til Ikea for å gjøre matinnkjøp,
men det var vår hensikt! Sild og snaps, røkt laks og tyttebærsyltetøy –
og for å lære våre australske venner noe nytt om maten i Sverige så
kjøpte vi kjøttboller! Jennifer og Michael i Mahili har en sønn som har
en svensk kjæreste fra Malmø – og derfor må vi ta et visst
opplæringsansvar, og introdusere dem for diverse svenske skikker!
Etter
Ikea var det tid for et grundig dypdykk på Carrefour der handlekurven
ble fylt med bacon, franske oster, diverse kjøttpålegg, oliven, creme
fraiche, rømme, olivenolje,,,,,,,, – i det hele tatt ting man ikke
finner i Malaysia! Maten ble stuet inn i det lille kjøleskapet på
hotellrommet mens vi gikk ut om kvelden for å spise på indisk restaurant
og kose oss. Sist vi var på indisk restaurant i Singapore fant vi en
restaurant der vi spiste med fingrene, men siden Michael synes det var i
heftigste laget fant vi denne gang et sted med både kniv og gaffel!!
Neste
morgen dro Jennifer og jeg for å foreta de siste matinnkjøpene, mens
Michael og Svein Erik gikk – ja gjett!!??!! – til båtbutikker og
elektronikkbutikker – surprise, surprise!!
Etter
12-ølen var tiden inne for å ta den lange ferden tilbake til båten, og i
fem- tiden var vi hjemme og kunne fyller kjøleboks og fryser med alle
godsakene!!
På provianteringstur til Singapore, mange timer i buss
Rallymiddag med prominente gjester!
Aldri en middag uten skikkelig underholdning
Etter
hvert nærmet det seg rallytid, og vi ble alle invitert til en samling i
en annen marina, sånn cirka 3 timer med buss unna. Vi takket ja, og dro
av gårde. Da vi kom til marinaen traff vi igjen Odulphus, våre
hollandske venner fra Middelhavet. De hadde bestemt seg for ikke
å delta på rallyet, men seile parallelt et stykke før de dro til Borneo
og backpacker-tur til Indonesia. Uansett så var det morsomt å se dem
igjen. Så var det tid for de sedvanlige rally-høytidlighetene. Vi fikk
utlevert hver vår blå rallyskjorte og vimpel til å ha i masten! Så var
det flere høytidlige taler av kulturminister, turistminister,
marinminister………….alle er selvsagt veldig glade for at vi seiler i
Malaysia – og veldig glade i å høre sine egne stemmer….!
Etter
middag, som selvsagt var buffet som ble tømt før halvparten hadde
forsynt seg, var det underholdning med dans og sang før vi ble puttet i
bussen og kjørt tre timer tilbake til marinaen vår!!
Så
den19.mai var det tre dager før rallystart, og Svein Erik sin bursdag.
Nå ble han 67 år, og er offisielt pensjonist – og kan betale
barnebillett på trikken! Jiippi!
Odulphus
var kommet til vår marina, og om kvelden ble de og Mahili invitert på
middag om bord. Det ble en livat aften, og Odulphus sin presang; en 5 liters rødvinkartong hadde definitivt kraftig undertrykk tidlig på kvelden!!
Ikke store feiringen av 17-mai, men propellen ble ihvertfall renskrapet!
En skikkelig feiring av Svein Erik sin 67-års dag den 19 mai, sammen med Odulphus og Mahili
Av
en eller annen grunn ble det en rolig formiddag dagen etter, og
ettermiddagen ble tilbrakt ved bassengkanten! Neste dag tok vi en
avsluttende 9-hulls runde før køllene ble vasket og stelt og høytidlig
pakket vekk. Så om ettermiddagen klargjorde vi båten for avreise og fikk
betalt regningen! Vi var vel egentlig ikke så veldig lei oss for å
forlate Sebana Cove!
På vei mot nye eventyr – ut elven fra Sebana Cove
Nye eventyr venter!
Neste
morgen motret vi oss gjennom ”parkeringsplassen” for store skip som
ligger og venter på oppdrag. Så etter omtrent 60 nm og en lang dag
kastet vi anker i en passe åpen ankringshavn. Ut på natten blåste det
opp og det begynte å bli ubehagelige bølger, ikke så ille når de kommer
forfra, men når vind, bølger og strøm jobber mot hverandre og setter
båten på tvers av bølgene – da kan du få seiler- livet billig av meg!!
Dermed dro vi av gårde ved soloppgang og dro ca 20 nm videre til en
ankringshavn der Mahili og et par andre australske båter lå for anker.
De hadde hatt samme ubehagelige natt der, så de var ivrige på å dra
videre. Vi ville gjerne bli en natt, så dermed var det et kort gjensyn.
Vi tok en tur i land, og fant en død dugong (sjøku) på land. Michael
hadde funnet den tidligere og fortalte at det hang en plastflaske med en
nylonline tvinnet rundt tungen på dugongen, og at den sannsynligvis
hadde sultet i hjel. Da vi fant dugongen var plastflasken og nylontråden
fjernet – tydeligvis noen som ikke ville vise frem tragedien!!
Vi fant en død dugong (sjøku) som sannsynligvis var drept av at et nylonsnøre viklet seg rundt tungen!
Vi
hadde en rolig natt, og neste formiddag motret vi oss videre nordover
til en ny øy. Her fant vi igjen Mahili med følge, og om kvelden hadde vi
sundowner på stranden med bål og hygge.
Det samme gjentok seg kvelden etter da Odulphus ankom, ny sundowner med nye seilere. Livet er ikke kjedelig!
Koselig med bål på stranden
Vi har hatt mange fine solnedgangsdrinker på stranden
Vi fikk et skikkelig regnskyll med lyn og tordennpå vei til Tioman
Et dekkende navn på en øy – One tree Island!!
Så
etter et par dager motret vi det siste stykket opp til Tioman – vårt
første offisielle stopp på rallyet. Tioman er en skikkelig turistøy, den
er dutyfree på samme måte som Langkawi, men prisene er ikke fullt så
lave. Her fikk vi fylt på litt øl, og sjekket ut pappvin – ikke
vellykket, alt for gamle og smakte direkte vondt!!
Vi
var også ganske spreke. Det går en sti over fjellet fra øst til vest
(eller motsatt!!) til en liten landsby på den andre siden. Tanken var
egentlig å gå til toppen av fjellet, snu og gå ned igjen, men da vi kom
på toppen fant vi ut at vi likså godt kunne gå ned på andre siden. Der
spiste vi en enkel lunch og så begynte diskusjonen om hvordan vi skulle
komme oss tilbake. Vi var en gruppe på 7 stk i ulik fysisk form, og ikke
alle var like ivrig på å gå hele veien tilbake. Det endte med at vi
fikk en bil til å kjøre oss opp de første bratte bakkene og så gikk vi
derfra og hjem igjen. Det tok oss to timer hver vei – i rask gange, og
alle fant muskler de ikke hadde kjent på en stund!!!
På jungeltur over fjellet på Tioman
Tioman
var et hyggelig sted, lite og oversiktlig, og med flere spisesteder.
Etter noen dager besluttet vi allikevel å gå videre nordover på Tioman
for å ta vårt første dykk på to år!! Michael på Mahili og Erika og Allan
på australske Indulgence dykker også, og dermed var vi en liten gruppe.
Stort sett er det koraller man dykker på, og vi hadde et kjempefint
første-dykk der vi så masse koraller, små fisker i alle regnbuens farger
og et par skilpadder som beitet på korallene!
Selve
ankringsplassen var ikke så bra, så neste dag dro vi videre til en
liten øy nord for Tioman. Der dykket vi tre dager på rad på ulike steder
og fikk sett masse fine koraller og fisker. Vi fikk også satt i gang
dykkerkompressoren vår, til stor glede for våre meddykkere, og kanskje
ikke fullt så populært hos de andre båtene!
Vi fikk mange fine dykkerturer rundt Tioman
Odulphus
kom også til samme øy, de dykker ikke, men snorkler, og vi var stort
sett sammen en stund hver kveld for en sundowner eller to!! De oppdaget
plutselig at en kabel til ankervinsjen deres var i ferd med å gå i
oppløsning og bestemte seg for å dra inn til Tioman for å se om de kunne
få det fikset. Da de tok opp ankeret gikk det greit de første meterne,
men så stod de bom fast. Først trodde de at det var vinsjen som sviktet,
men da de prøvde for hånd var ankeret ikke til å rikke!! Jeg var nesten
klar for å dra ut for å dykke, Svein Erik hadde bestemt seg for en
velfortjent feriedag! Jolle hadde vi derimot ikke, for den lå på dekk
for å bli limt for n¨te gang! Dermed ble Mahili reddende engler. De kom
ut med sin jolle og hentet meg. Jennifer hadde et slags vannperiskop med
seg som de vanligvis bruker for å kikke under vann på rev og koraller.
Dermed satt hun i jolla og tittet mens jeg gikk ned for å sjekke hva som
var galt. Ankeret deres hang skikkelig fast på ca 15 meters dyp
i et kraftig tau som igjen var festet til en form for metallplate eller
moring på bunnen. Jeg fikk kappet noen av tauene og gav så signaler til
Jennifer om at de måtte senke ankeret en meter – heldigvis forstod hun
signalbruken og dermed fikk vi løs ankeret. Det var et veldig glad og
lettet mannskap om bord i Odulphus da ankeret var vel ombord!!
Her hjelper vi Odulphus med å få opp ankeret som har festet seg i et kraftig tau og en moring!
Etter
at jeg hadde vært på dykkertur med Michael, og med Jennifer som
jollepasser dro vi tilbake til Fruen der jeg brukte resten av luften i
flaske til å sjekke tilstanden til vårt anker. Det var lurt – ankeret lå
på 20 meter og
kjettingen lå midt i en svær bunt av gjengrodde tau som igjen var
festet til en diger betongmoring. Jeg fikk kappet hovedtauet og brakt
det til overflaten. Der tok Mahili over og fraktet tauklasen inn på
land! Utrolig at det går an å lage så mye søppel på havbunnen.
Samme
natt dreiet vinden og økte i styrke, så ankringshavnen ble skikkelig
urolig. Dermed tok vi en kjapp morgenbeslutning – dra inn til Tioman og
legge oss i den lille marinaen i to netter mens vi vasket tøy og
provianterte. Vi varslet Mahili som hadde tenkt den samme tanken og nå
fikk kraft til å fatte en beslutning og dermed bar det av gårde den
timen det tar å motre tilbake. Dekket var fylt av dykkerutstyr, flasker
og kompressor, så vi prøvde å motre så forsiktig vi kunne!
Inne
i marinaen fikk vi vasket og tørket alt utstyr, vasket et par maskiner
med tøy og bunkret opp med nødvendigheter. Svein Erik brukte noen timer
på den omstendige prosedyren det er å sjekke inn og ut av en malaysisk
havn – vi prøver å unngå det, men det er vanskelig når man ligger i en
marina, mye lettere når man ligger for anker!!!!
Så
følte vi at det var på tide å delta på rallyet igjen. Mahili og våre
andre venner ville fortsatt være i Tioman, så dermed ble vi alene på vår
ferd videre nordover. De båtene som følger den offisielle rallyplanen
var ca 160 nm videre nordover, så vi besluttet å ta en nattseilas for å
gjøre det effektivt. Vi startet perfekt ut fra marinaen med 13-17 knops
vind rett fra siden og alle seil oppe – det varte omtrent i to timer så
var den moroa over! Dermed var det motorseiling i 5 timer før vi igjen
kunne stoppe motoren for en kort stund. Så var det motring til midt på
natten. Fra da av kunne vi skru av motoren og seile nesten helt frem –
fantastisk følelse. Så nære ekvator er det ikke så ofte vi får skikkelig
seilvind.
Det var fullmåne, passe få fiskebåter og stjerneklart – da er nattseilas moro.
Da
Svein Erik så solen stige så han også dusinvis av flytebøyer med
fiskeruser i andre enden – utrolig flaks at vi aldri seilte rett på noen
av dem!
Vi
tibrakte noen dager på Pulau Kapas, der vi snorklet og badet, gikk
turer på stranden og tok livet med ro. Så dro vi sammen med omtrent 20
andre båter til Terenggano, en av de større byene på østsiden av
Malaysia. Her ligger vi nå i en marina, og i kveld skal vi på en ny
rallymiddag med dans og underholdning!!
Hvordan den forløp vil vi fortelle i neste reisebrev!
Soloppgang!
