Aug – Sept
09-09
De
siste dagene i KK ble brukt til å spille bowling, badminton,
avskjedspartyer, feiring av en 60-års dag, stor lunch på et hotell i
byen, og litt proviantering. Jeg kan røpe at bowling er ikke min sterke
side – dette var andre gang jeg noen sinne har prøvd meg på en bane. Det
gikk ikke så veldig bra, jeg klarte det kunststykke å få en brist i
ytterste ledd på venstre lillefinger – det skal ganske mange
spesialtriks til for å klare det!! Jeg lærte i hvert fall to ting; nr 1,
det lønner seg å slippe ballen før man sender den av gårde, og nr 2;
presisjonen blir ikke bedre når man sender av gårde ballen med kroppen
liggende på gulvet!!
Svein
Erik derimot – imponerte stort på banen med å få strike gang på gang –
ikke visste jeg at jeg var gift med en slik bowlingekspert!!!!
På
badmintonbanen gav jeg full rulle første gangen jeg deltok – med masse
spilling i to timer. Jeg glemte et øyeblikk at jeg er utrent og ikke 20
år gammel – med den følge at jeg neste dag omtrent ikke kunne gå, og jeg
hadde skikkelig smerter i lysken; når skal man lære…….
Svein Erik var litt lurere – innså at ryggen hans ikke var innstilt på timer på banen, så han tok det litt mer piano – smart!
Innimellom
all fysisk utskeielse dro vi inn til byen en dag for å innta en bedre
lunch på byens beste hotell. Ingen av oss er store buffet – mennesker,
men denne dagen spiste vi mat for en ukes behov, og litt til, særlig
dessertmagen til Svein Erik fikk en utvidelse av de sjeldne….
Vakker solnedgang i Sutera harbour
Sutera harbour marina – en luksusmarina
Det er stilfullt og luksuriøse omgivelser
Ved bassengbaren – sammen med Geoff fra Arnak
Ute til diger lunch – sammen med bl.a New Zealandske Geoff (han har like stor dessertmage som SE!)
Feiringen
av 60-års- dagen til en australsk seiler startet med at alle dro til
den lokale seilklubben der vi drakk medbrakt vin og spiste middag ute
under et tak over den lokale baren. Etter middag var det klart for dans
og hygge, men det ble effektivt avsluttet av et kraftig regnvær – vi
holdt på å blåse bort, og søkte ly bak bardisken mens vi ventet på at
været skulle passere. Det ble ikke bedre – det kom tvert i mot lyn og
torden, lyn så nære at strømmen forsvant, og vi ble sittende i stummende
mørke, med ulende vind og piskende regn!
Det
var da vi besluttet å prøve å få tak i en drosje og komme oss tilbake
til båten, og det gikk fint – i dryppende våte kjoler og skjorter – det
surklet i drosjen da vi kom frem!!!!
Avskjedsselskaper
hadde vi også, blant annet sa vi farvel til Mahili for denne gang. De
har besluttet å legge båten i KK for noen måneder mens de flyr til
Langkawi og henter motorsykkelen sin. Deretter vil de kjøre på tur til
nord-Thailand, Laos og Kambodsja. Får de tid vil de dra innom Vietnam
også. Trist å si farvel, men det er slik seiler- livet er, vi legger
planer som endres like fort som de lages.
Så
en dag fikk vi vite at marinaen trengte plassen vår, og det var på tide
å dra, noen ganger er det greit med et lite puff – Ragnar Kvam kaller
det reisevegring – et presist uttrykk!
Et
par dager tidligere hadde vi sammen med 5 andre båter søkt om
tillatelse til å seile til et atoll som ligger 150 nm nordvest for KK,
og som heter Lyang-Lyang. Det skal være et veldig fint dykkersted, men
åpent for vær og vind. Mens vi ventet på at søknaden skulle behandles
bestemte vi oss for å seile ned til Labuan for å fylle opp med litt
rødvin. Deretter var planen å seile tilbake og ligge på øyene mens vi
ventet på at søknaden skulle behandles. Grunnen til at man trenger
tillatelse er at det er en marinebase på atollet.
Dermed
forlot vi KK den 15. august og motret oss ned til en ankringsplass
utenfor en liten øy som heter Tiga. Ankringsplassen var åpen, og vi ble
litt oppgitt da vi så en diger thunderstorm danne seg over land, full av
lyn og torden, men for en gang skyld var vi heldige, den kom aldri nær
båten vår. Dermed hadde vi en relativt rolig natt uten regn.
Neste
morgen dro vi videre nedover til Labuan. Vi hadde motvind de første to
timene, så kom gråværet og regnet og vi hadde kraftig vind fra siden.
Regnet og gråværet fulgte oss hele veien, men regnet gav seg rett før vi
ankom Labuan. Denne gangen valgte vi å gå inn bak moloen til noe som en
gang kanskje blir en marina! Det er en flytebrygge langs moloveggen,
uten strøm, men etter hvert fant vi ut hvordan vi skulle få tak i vann!
Det var ingen andre båter der, det var lenger unna sentrum, men gav
bedre beskyttelse enn å ligge for anker.
Vi
hadde kjøpt internett via mobiltelefonen-nettet som kostet oss 36 kr
for en uke, systemet var tregt, men det er vi vant til!! Uansett så var
vi i hvert fall koblet til omverdenen, noe som særlig Svein Erik setter
pris på!!
Det store huset er et hotell, mens det lille huset til høyre er det splitter nye marinakontoret – uten marina!!
Inne bak moloen i Labuan. Utenfor er det ankret opp fullt av offshore båter
I en periode har vi hatt en brukbar kjøkkenhage ombord med tomater, basilikum, dill og persille
Ventetiden i Labuan blir brukt til så mangt…….
Vi
hadde bestemt oss for å bli i Labuan et par dager. Det første vi gjorde
var å besøke det lille museet i byen, samt oppsøke
informasjonskontoret. De kunne ikke gi oss noen gode grunner til hvorfor
vi skulle reise rundt på øya!! Det var et par krigsmonumenter, og noen
andre småting, men ikke noe spesielt, og ingen organisert tur. Leie av
bil var eneste mulighet, og når severdighetene var fraværende – hva var
vitsen?? Deretter gikk vi på en grundigere sightseeing i selve byen, noe
som er fort gjort siden den stort sett består av tre hovedgater!!
Rødvin ble kjøpt inn, så da var den oppgaven fullført!!
Været
var generelt ustabilt med regn og torden om natten. Vi fant ut at
vinden gjerne økte på etter lunch og dabbet litt av igjen når solen gikk
ned. Etter et par dager begynte vi å studere værmeldingene både med
tanke på å gå tilbake til KK, men også videre mot Singapore og Malaysia –
fastlandet. Vi hadde begge to lyst til å dykke på atollet, som skal
være fantastisk med et dropp på 2000 meter, full av hvalhai og mantarayer…….., men vi innså også at med det ustabile været ville det bli en utfordring å komme seg tilbake derfra, med enda brattere vinkel mot vinden.
Vi
hadde ennå ikke fått signal om at tillatelsen var i orden, og etter 5
dager i Labuan fant vi noe som så ut som et værvindu på værmeldingene og
vi bestemte oss for å dra videre vestover – og dermed skrinlegge
planene om å dra til Lyang-Lyang.
Målet
var en nattseilas ned til Miri marina, ca 100 nm unna. Vi dro fra
Labuan i 13-tiden, men oppdaget at vår observasjon om at vinden økte på
utover ettermiddagen holdt stikk også denne gangen. Vi passerte
innseilingen til Brunei, men etter en stund økte vinden til over 20 knop
rett forfra og bølgene bygget seg opp. Da besluttet vi å snu og gå inn
til Brunei og kaste anker for natten. Som tenkt så gjort, og i 17.30
tiden kastet vi anker rett foran yachtklubben i Brunei.
Neste
morgen dro vi grytidlig videre, før vinden hadde bygget seg opp, og
hadde en skarp kryss ned til Sultanens molo, der vi også hadde ankret på
vei oppover. Der lå vi hele dagen frem til klokken 18. Da tok vi opp
ankeret og satset på en nattseilas ned til Miri.
De
første tre timene var alt rolig, men så økte vinden og det kom en
regnskvett. Resten av natten var det varierende vind, men alltid rett
forfra og i perioder var det en del bølger, men det hele roet seg ned på
morgenkvisten. Klokken 7 kunne vi fortøye Fruen inne i marinaen, spise
en god frokost og Svein Erik kunne ta seg en velfortjent lur, han hadde
ikke sovet så mye i løpet av natten.
I
Miri fikk vi fylt opp dieseltankene og ellers var det svært lite vi
hadde på programmet. Vi lå mest og ventet på et vær – vindu slik at vi
kunne fortsette. Vi fikk en mail fra de andre båtene som fortalte at
seilingstillatelsen til Lyang-Lyang var i orden, og at de nå var klare
til å dra. Vi ønsket dem lykke til – litt misunnelige!!
Litt
av grunnen til at vi følte et tidspress på å komme frem var at vi hadde
bestilt billetter til Norge den 27. september med avreise fra Johor
Bahru, Malaysia. Vi vil være hjemme i knappe 4 uker for å få ordnet med
en del praktiske ting samt hilse på familie og venner. Det kan bli godt
med litt kjøligere klima noen uker!
Men
nok om det, etter 4 dager i Miri fant vi ut at vi ville fortsette.
Etter å ha snakket med andre seilere fant vi ut at det ikke nyttet å
stole på værmeldingene, de meldte aldri thunderstorms og squalls med
særlig grad av nøyaktighet, så vi kunne liksågodt bare dra!!
Så
en ettermiddag vinket vi farvel og satte kursen mot Bintulu, en liten
by inne i en elv, som var nærmeste forsvarlige ankringsplass. Det var en
natts seilas dit, og frem til klokken 23 var det flatt hav og litt vind
fra siden!! Så når Svein Erik skulle gå på sin første vakt startet
drittværet igjen! Vi gikk rett inn i et uvær med vind, regn og bølger
som varte til klokken var 3! Snille Svein Erik hadde tatt hele vakten
frem til været gav seg, så når tingene roet seg ned kunne jeg overta og
sitte behagelig i cocpit og speide etter båter og oljeplattformer!!
Selvsagt
kom det en ny kraftig regnbyge da det var Svein Eriks vakt igjen, men
denne gangen varte den ikke så lenge!! Vi kom oss inn i elven og fikk
kastet anker rett foran et gammelt og slitent longhouse, med byen på den
motsatte elvebredden. Vi spiste frokost og tok oss en siesta, og gjorde
stort sett ikke noe mer den dagen annet enn å studere alle lekterne som
gikk forbi – fulle av regnskog…….
Bintulu by – som ligger ca 1 nm opp i en elv
Vi ankrer opp rett utenfor dette slitne langhuset – en tradisjonell byggemåte på Borneo
Noen lever et helt liv ombord i slike lektere – legg merke til det slitne huset der de spiser og sover, enkle kår!!
Her lastes mere regnskog opp på lektere……..
Tidlig
neste morgen dro vi videre og hadde for en gang skyld både en grei dag
og en grei natt uten for mye drittvær. Det lynte masse hele natten, men
det var stort sett lyn som var langt unna og som gikk mellom skyene,
ganske fascinerende egentlig……! Tidlig på morgenkvisten, på Svein Erik
sin vakt fikk han en skikkelig thunderstorm full av ”ordentlige” lyn,
slike som slår ned i vannet………og med den sedvanlige vinden og påfølgende
regnvær.
Regnværet
gav seg etter hvert og vi hadde ellers en rolig dag helt til omtrent 2
nm før vi skulle ankre opp. Da stoppet motoren, dvs den gikk fortsatt på
tomgang, noe som gav oss indikasjoner på at det kunne være tette
dieselfiltre! Vi hadde storseilet oppe, og mens sjefsreparatøren skiftet
grovfilteret prøvde jeg å holde kursen sånn nogenlunde. Motoren startet
igjen og vi fikk kommet oss inn til ankringsstedet for motor, men med
storseilet oppe for sikkerhets skyld!
Da
vi endelig hadde fått ankeret til å sitte sånn passe mellom steinene
forsvant mekker`n ned i motorrommet igjen for å skifte begge finfiltrene
også – bare for å være helt på den sikre siden.
Heldigvis
var det en rolig natt (selvsagt, siden vi ikke var underveis!) men det
var en fordel siden ankeret vårt satt for dårlig til å tåle et skikkelig
uvær!!
Neste
morgen vinket vi farvel til Borneo og startet kryssingen over til
Malaysias fastland og Singapore, en tur som skulle ta 2 ½ dag, sånn
cirka! Vi startet med relativt god vind fra en grei vinkel og satte
storseil og genoa. Da oppdaget vi at vi hadde problemer med å rulle ut
og inn genoaen, men vi greide ikke å finne ut hva som var problemet. Vi
ville ikke ta sjansen på å ikke være i stand til å reve seilet i et
uvær, så det endte opp med at vi ikke brukte genoaen men satte opp fokka
i stedet for. Ikke det beste alternativet, men tryggere. Uansett måtte
vi bruke motoren for å komme fremover, det hadde vært annerledes hvis vi
hadde god seilvind!!
Resten
av dagen og natten var behagelig, uten regn, vind og lyn! Neste dag var
også grei, men natt nr 2 var igjen full av vind, bølger og regn. Vi
prøvde å ”krysse” en periode, med storseil, fokk og økt turtall på
motoren, men gikk i perioder i 2-3 knop!! Man kan vel si at seilergleden
ikke var intens om bord i Fruen denne natten!!
Neste
morgen kom vi frem til Singaporestredet og vi la oss klar til å krysse
den østgående leden. Vi ventet på en gruppe med fem store båter, og da
de hadde passert økte vi turtallet på motoren og prøvde å krysse over
til den trygge midtsonen mellom ledene.
Hjelp,
hjelp – da hørte vi den forferdelige lyden av motoren som stoppet……!!!
Sjefsmekanikeren vrengte av seg t-skorta og kastet seg inn i motorrommet
mens jeg rullet ut fokka – til ingen stor nytte siden det blåste 2-3
knop!!!!
Jeg
misunner ikke Svein Erik som måtte jobbe inne i et kok- varmt rom, men
det er heller ikke en god følelse å prøve å styre båten uten nok fart
til å ha styring, og samtidig se de små prikkene i horisonten utvikle
seg til å bli store containerskip……Jeg var i ferd med å tenke ut en
melding å sende ut på vhf `en da kapteinen klarte å starte motoren igjen
– til begges store lettelse. Jeg er overbevist om at Svein Eriks hår
ble mer hvitt, og at jeg fikk minst 10 grå hår de minuttene vi lå å drev
midt i Singapore-stredet…..
Vi
kom oss velberget gjennom vestgående løp, men med lavt turtall og høy
sikkerhetsmargin! På andre siden, blant alle båtene som lå for anker,
kom ”selv-pineren” Jynge på den brilliante ideen at vi skulle teste
turtallet litt igjen for å se om problemet var løst!! Det var det
selvsagt ikke, så igjen befant vi oss drivende, nå mellom oppankrede
tankskip og svært så mobile lektere…….Denne gangen gikk det ikke fullt
så lett å få motoren i gang igjen, og det endte opp med at vi kunne gå
knappe i 1000 rpm frem til et område der vi kunne ankre opp. Det var en
tur på ca 15 nm, og med en fart på under 4 knop tok det litt tid –
heldigvis hadde vi medstrøm, ellers hadde vi vel holdt på ennå!!
Vel
fremme fikk vi ankret opp og resten av dagen tok vi det helt med ro –
vi drakk alt for mye rødvin, og det ble en tidlig kveld!! Neste morgen
startet Svein Erik en systematisk gjennomgang av hele diesel-systemet.
Diesel- matepumpen ble skiftet, og det ble oppdaget en sprekk i
sugeslangen inn til pumpen. Den ble tettet med en vulkaniserende tape –
og forhåpentligvis er det dette som har vært problemet! Ellers så
tingene greie ut, og vi prøvde oss på en test der vi bakket ankeret på
høyt turtall for å sjekke om motoren fortsatt sugde luft.
Testen
gikk greit, og vi satset på å dra videre neste morgen. Senere på
ettermiddagen begynte det å blåse opp så vi tok opp ankeret og gikk et
par mil inn i elven mot Sebana Cove.
Motoren gikk helt normalt på 1300 rpm, som er marsjfarten vår, men vi tok ikke sjansen på å presse noe!!
Neste
morgen tok vi fatt på de siste 50 nm rundt hele Singapore og inn elven
på vestsiden av Singapore, mellom Malaysia og Singapore. Vi hadde
akkurat passert de største ankringsfeltene der båtene ligger tett i tett
og var i ferd med å gå gjennom en liten øygruppe via en merket led da
vi ble overrasket av et kraftig regnvær som begrenset sikten til under 10 meter!
Vi skrudde på radaren og gikk på kartet og kom oss gjennom uten uhell,
men igjen er jeg sikker på at jeg finner flere grå hår…….Regnværet varte
ikke så lenge, og godt var det for området rundt Singapore er IKKE
stedet der man får motorstopp eller mister sikten……..!
Vel,
vel, resten av turen gikk uten store begivenheter. Vi oppdaget at
vestsiden av Singapore er meget godt beskyttet med høyt gjerde (skulle
ikke forundre meg om det er strømførende!), skilt som advarer mot å
komme nærmere enn 75 meter, patruljerende politibåter og helikopter som sirkulerer rundt området hvert 5 minutt! Her skal ingen smyge seg inn uinvitert!!
På vei opp elven mellom Singapore og Malaysia
Streng bevoktning av Singapore, med fly, båter og gjerder
Danga Bay marina – her blir vi i noen uker
I fem-tiden kommer vi frem til Danga Bay marina som ligger ca 8 km vest
for Johor Bahru, hovedstaden i fylket. Danga Bay er en ny, halvferdig
marina. Det er ikke marinakontor her, han som er ansvarlig, ”kaptein”
Sabri er en ung mann som dukker opp en gang i blant, men som er
tilgjengelig på telefon!!. Det er strøm og internett, og det er lagt ut
en vannslange provisorisk på brygga med en del koblingspunkter slik at
vi har tilgang på vann! For oss var det viktig at det er relativt nære
Singapore slik at vi kunne ta dagsturer dit, men det faktum at marinaen
er gratis ut dette året trakk ikke i motsatt retning!!!!
Det
må være typisk malaysisk å lage en marina som ikke blir ferdig, ikke
har noen form for organisering og ikke er i stand til å håndtere
betaling – til og med elektrisiteten er gratis, og strøm er ikke billig
her i Malaysia!! Men vi kan jo ikke klage…….
Her
blir vi frem til vi reiser til Norge, og når vi kommer tilbake vil vi
ta fatt på turen videre opp til Langkawi og Phuket. Men først skal vi
til Norge der vi skal skaffe ny, tett dieselslange……..
PS
Vi fikk en e-mail fra en av båtene som dro til Lyang-Lyang, og de kunne
fortelle at så langt har det blåst over 40 knop og regnet mye av tiden!
De har snorklet en gang inne i atollet, men ikke vært i stand til å
dykke på utsiden på grunn av grov sjø. En av båtene har allerede
returnert til Borneo, mens de andre vil vente noen dager for å se
hvordan det utvikler der. Vi er glade for at vi tok beslutningen om å
ikke dra, da ville vi få det enda tøffere med å rekke tilbake tidsnok
til å rekke flyavgang til Norge!!
