November

07-08

Vi
trakk et lettelsens sukk da båten endelig lå trygt tilbake i vannet
igjen, og vi lå fortøyd ved flytebryggen i marinaen. Ingen skader på
båten ingen stiger å klatre, motoren startet som den skulle og ingen
lekkasjer! Nå begynte jobben med å teste ut de tingene som vi ikke kunne
sjekke før vi kom ut i vannet. Vi startet med generatoren, og det var
ikke dumt, for den hadde bestemt seg for å nekte å starte. Svein Erik
prøvde utallige forsøk på forsiktig overtalelse før han gikk over til
mer drastiske overtalelsesmetoder, men ingen ting hjalp! Dermed var det
bare å ringe Suwit, vår kontakt på det tekniske området. Han lovte å
sende to karer til å se på den kranglevorne generatoren neste dag.

Royal Phuket marinaEndelig er vi på vei ut i vannet igjen etter 9 mnd på landDet er langt ned til vannet………

Problemet
med å ligge i Royal Phuket marina (eller Boat Lagoon, som er
nabomarinaen) er at begge marinaene ligger inne i en elv som er så grunn
at det kun er mulig å gå inn og ut på høyvann.

Nå
viste det seg at hvis vi ikke kunne gå ut om en dag, så måtte vi ligge
minst fem dager før vi kunne reise ut. Årsaken var at i denne perioden
var høyvannet slik at vi måtte gå ut i mørket, og det ville vi unngå.
Siden vi ikke hadde helt tro på at de greide å reparere generatoren på
en dag, bestemte vi oss for å bli disse ekstra dagene, og også forlenge
leie av bil for å være mobile.

Det
var like greit, for i tillegg til generatoren som kranglet, var det et
svare leven å få liv i doene igjen. De nektet å samarbeide, så også her
måtte Svein Erik både godsnakke og få luft ut av vanninntakene for å få
dem til å gjøre jobben sin, men denne gangen virket det!!!!

I
alle fall så var det Svein Erik som fikk den lange arbeidslisten denne
gangen. Vi oppdaget stadig vekk små ting som ikke fungerte, særlig ting
som var montert tilbake av firmaet som hadde jobbet om bord; ledninger
var feilkoblet, dørbeslag var ødelagt, feilmontert eller manglet
skruer…..

Det
store lyspunktet var at de faktisk greide å fikse generatoren neste
dag. Verken montørene eller vi vet helt hva de gjorde, men startmotoren
ble tatt ut, målt og rengjort og funnet i orden. Så monterte de den
tilbake og etter litt frem og tilbake, samt utskifting av en røket
sikring startet den!! Ingen kunne gi noen forklaring på hvorfor, men
bank i bordet, den har startet hver gang siden da, selv om den noen
ganger velger å bruke litt tid!!

Så
etter en knapp uke i marinaen var tiden endelig inne til å dra. I
mellomtiden hadde vi funnet ut at i stedet for å ligge for anker alene
et eller annet sted i Phuket, kunne vi likså godt reise ned til Langkawi
med en gang og besøke våre gode seilervenner som lå i marina der.
Dermed tok vi bilen til Ao Chalong og sjekket ut et par dager før vi
forlot marinaen – ingen er så veldig nøye på sånn her i Thailand!

Så
tidlig en søndags morgen klokken 06.30 ”stevnet vi ut” elven, i praksis
betydde det at vi fulgte etter en jolle med en marinaansatt som viste
vei ut den grunne leden. Midtveis greide vi likevel å sette kjølen fast i
mudderet og satt bom fast!! Heldigvis greide vi å komme oss løs ved at
jolla vred oss sideveis ut av mudderbanken, samtidig som at vi brukte
både propell og baugpropellen!!

Vel
ute i rom sjø feiret vi at vi endelig var på seiltur igjen med et
knakende godt glass Fernet Branca, og så motorseilte vi hele dagen
sørover mot Malaysia i lett medvind og flatt hav.

Etter
ti timer kastet vi anker ved Koh Mokh, en øy vi hadde ligget oppankret
for omtrent et år siden. Neste morgen var det fortsatt lite vind så vi
motorseilte videre etter frokost. Etter relativt kort tid møtte vi
dessverre grått vær og vinden dreide mot syd, med andre ord, motvind!
Etter hvert økte vindstyrken og vi så en diger squall nærme seg, så
etter kun 25 mil bestemte vi oss for å kaste anker ved Koh Pethra, en øy
som gav en viss beskyttelse, men som etter som vinden dreide ble ganske
åpen og med ganske urolig sjø. Natten var derfor ganske urolig, men vi
hang nå på ankeret og tidlig neste morgen dro vi ned til den aller
sørligste øya før vi krysset grensen til Malaysia. Der overnattet vi
igjen i en godt beskyttet ankringsplass, og neste morgen dro vi den
korte veien ned til Telaga på Langkawi der det er mulig å sjekke inn.

Etter
å ha sørget for at ankeret satt forsvarlig tok vi ned jolla og satte på
den lille påhengsmotoren. Så var det tid for lunch før vi tok turen inn
for å sjekke inn. Mens jeg står og lager lunch ser jeg opp gjennom
luken og ser en mast som stryker forbi oss. Jeg tar en titt opp i cocpit
og ser at den båten som lå ankret opp foran oss var på vei ut, eneste
problemet var at det ikke var noen om bord!!

Vi
kaster oss i jolla, men siden vi ikke hadde brukt påhengsmotorene på
nesten et år så var den selvsagt ikke villig til å starte sånn på første
forsøk, man skal ikke komme her og komme her…….

Dermed
kalte vi opp havnekontoret og fortalte at det var en båt som var på vei
ut på storhavet uten noen om bord og ba dem om å sende noen ut! I
mellomtiden var det heldigvis andre båter som hadde oppdaget den
flytende båten og som fikk slept den tilbake og kastet anker. Det viste
seg nemlig at den hadde ligget i en moring og at det var den som hadde
slitt seg!

Neste dag seilte vi en times tid ned til Rebak marina der flere av våre seilervenner hadde lagt båten for sesongen.

Her ble vi møtt av Checkmate, Cintra, australske Mahili, og en annen norsk båt, Malin som vi traff i Stillehavet.

Mahili hadde invitert alle oss skandinaviske båter til sundowner samme kveld, og det ble en livat aften!!

Velkomstselskap i Rebak marinaGrillsamling for skandinavere og et par australiere som gjerne skulle vært skandinavere…..

Deretter
fulgte en sosial uke med felles 12-øl og felles middager. Mahili greide
til og med å få låne en stor grill slik at vi hadde en skikkelig BBQ på
australsk vis!

Her lever vi et luksusliv med champagnefrokost i Rebak marina!Enda mere champagne – her feiring av Knut på Cintra sin bursdag!

Etter
en ukes tid dro vi og flere båter tilbake til Telaga. Der leide Svein
Erik og jeg bil en dag og dro inn til Kuah, hovedbyen for å gjøre en del
ærender. Vi har leid og kjørt bil i Thailand i mange uker, og med et
trafikkbilde som er hektisk og kaotisk uten å oppleve uhell, men her på
Langkawi der trafikken er langsom og forsiktig greide vi å få et
sammenstøt med en motorsykkel. Det gikk heldigvis bra med mannen som
satt på sykkelen, men selve motorsykkelen fikk en del skader. Vi ordnet
opp på stedet, men det var en ubehagelig opplevelse, og vi var
sjeleglade for at det bare ble materielle skader!!

Et ublidt møte mellom oss og en motorsyklist. Heldigvis gikk det bra med motorsyklisten, sykkelen derimot var lite kjørbar etterpå!

Vi
er fortsatt på Langkawi, men målet nå er å få bunkret opp med øl og vin
som både er langt billigere og bedre utvalg enn i Thailand. Så setter
vi kursen tilbake til Phuket for julefeiring der.

Det
aller viktigste som har skjedd i det siste er at vi har tatt en
beslutning! Vi har bestemt at vi ikke krysser det indiske hav neste
sesong. Derimot blir vi her i Asia et år til. Grovplanen nå er at vi
blir i Thailand til i februar. Da seiler vi sakte ned mot Singapore der
vi legger båten en kort stund for å reise litt rundt på tur uten båten.
Så i mai, juni drar vi over på østsiden av Malaysia opp mot Thailand
igjen (inne i Gulf of Bangkok). Så krysser vi over mot Borneo og Brunei,
samt Borneo-siden av Malaysia før vi igjen drar ned til Singapore og
tilbake til vestsiden av Malaysia og Thailand neste jul!!