Januar – februar
Reisebrev 01-07
Så
var det blitt året 2007. Den første uken ble tilbrakt på fjellet, på
hytta til Truels. Truels selv måtte reise ned til Oslo før oss, så vi
fikk noen dager alene på fjellet – for første gang alene siden vi ankom
Norge. Med tanke på at vi tilbringer store tider alene bare med
hverandre som selskap så er det faktisk en overgang å være på besøk i
Norge der vi stort sett opplever intens samvær med andre. Men det var jo
hovedhensikten med hjemreisen – besøke venner og familie, og det ble
det mer og mer av etter hvert som vi nærmet oss avreisen.
God start på nytt år på hytta til Truels. Snø-mengdene kan ikke kalles overveldende!
Da
vi avsluttet fjelloppholdet dro vi tilbake til Oslo og hjem til Truels.
Etter noen dager der fikk vi med oss noen bursdagsfeiringer med min mor
og Anne, vår svigerdatter, samt min tante, Ann-Kristin. 
Mor Bitten spanderte bursdagsmiddag på hele hurven den 7.januar!
Snarvisitt til Bodø, her Kai Erik, Liv, mor og mormor.
Så dro jeg og
min mor til Bodø noen dager for å hilse på en annen tante, onkel og
mormor. Det var veldig hyggelige dager selv om været ikke viste seg fra
sin beste side. En dag blåste det så mye at det var et slit bare å gå
noen hundre meter til nærbutikken, og siden det regnet etter dager med
minusgrader så var det et under om man greide å holde seg på beina på
glattholka!!
Etter
koseopphold i Bodø med god mat og drikke samt godt selskap var det
retur til Oslo og tre dager med fullt program. Bl.a traff vi Bjørn som
vi traff på Gran Canaria og som seilte solo over Atlanteren. Vi traff
han så igjen i Caribien og feiret både jul og nyttår sammen. Han dro
videre til New Orleans for å kjøpe seg en banjo, mens vi dro videre mot
Panamakanalen.
Nå
dro vi ut i skogen i Østfold og besøkte ham og båten Nirvana som lå
pent beskyttet under presenningen. Igjen fikk vi en koselig kveld med
mimring og sang og spill med banjoen fra N.O.
eiler Bjørn med sin banjo innkjøpt i New Orleans
Berit fikk (kanskje ikke uten grunn) prøve en spesialbanjo…..
Ny bursdag, denne gangen var det Mia vår yngste niese som fylte 4 år, noe som ble behørig feiret med mat og presanger.
Så
fikk fastlegen et besøk. Svein Erik ville ha en generell test av
kroppen, mens jeg måtte sjekke opp en vond albue. Resultatet ble at jeg
ble sendt på røntgen, eller MR som det nå også kalles, mens Svein Erik
tok fullt av blodprøver. Etter en ukes tid var vi tilbake for å vite
resultatene, og mens jeg ble henvist til spesialist fikk Svein Erik
beskjed om at det meste var ok, men at kolesterolet var i høyeste laget.
Dermed fikk han utlevert resept på piller, og jeg fikk en rekvisisjon.
Tre
dager før avreise fikk jeg time på Volvat hos en spesialist, og han
satte en kortisonsprøyte i albuen, og vips så var det problemet over!
Midt
i legeprosessen dro vi en tur til Kvam i Gudbrandsdalen. Vi dro sammen
med min mor og søster, svigerbror og de tre barna på hyttetur. Skiføret
var veldig bra, solen skinte så vidt frem og vi fikk noen fine skiturer.
På hyttetur med Vigdis og familien, samt «moder`n»!
Det kan være kaldt å være en stakkars seiler på hyttebesøk i hjemlandet…………
På hyggelig kusinetreff i Raufoss, hjemme hos Ellen og Terje
Supergod middag hjemme hos Anne og Jon på Gjøvik
Den
siste uken før avreise ble rene maratonløpet fra det ene besøket til
det andre. Vi dro til Raufoss der vi besøkte Svein Eriks kusine Ellen
med familie, som også hadde invitert en annen kusine, Anne Lill med
husbond fra Lillehammer. Dette er familie som det er lenge siden Svein
Erik har hatt kontakt med, og jeg har aldri truffet dem, men det var et
veldig hyggelig besøk, og det føltes som jeg hadde kjent dem lenge.
Neste formiddag dro vi noen kilometer videre til Gjøvik der vi hilste på
Svein Eriks tante Aina, og endte til slutt opp hos
Anne og Jon, tidligere kollegaer og gode venner. Der fikk vi som vanlig
servert god mat, snakket høyst nødvendig om FK, men mest gikk det i
andre temaer.
Etter
en god frokost dagen etter satte vi oss i bilen og dro sørover igjen.
Denne gangen var det middagsavtale med Grethe og Arnt Ove på Ås som stod
på planen. Grethe er fra Valdres, og dermed var det god Valdresrakfisk
som stod på menyen. Det blir nok det siste rakfiskmåltidet vi får på en
stund så vi koste oss verre!
Siden
vi igjen hadde en veldig koselig kveld blir det lett en repetisjon og
en gjentagelse i dette reisebrevet, men vi hadde utrolig flotte kvelder,
problemet var bare at det ble lite søvn, og usedvanlig sene netter.
Så
var vår siste helg kommet. Lørdag formiddag var jeg på Volvat og fikk
satt sprøyten – det er fordelen med private, de jobber på lørdag også!
Så hadde vi en rolig kveld hjemme hos Truels med den vanlige gode maten
og godt med rødvin, men denne gangen var det en tidligere avgang til
sengs!!
Neste
formiddag plukket vi opp min onkel Richard og dro hjem til mine
foreldre på lunch. Så avsluttet vi søndagen med en middag hos Jørgens
svigerforeldre, som også fungerte som en avskjedsmiddag med Svein Eriks
barn, Kristin med kjæreste og Jørgen med kone Anne og barnebarna Inger
Marie og Anders.
Så var tiden inne til å si farvel til barnebarna Inger Marie og Anders for denne gang……
Farvel til Berits familie, og takk for et koselig opphold også denne gang. (Tror Mia
hadde gjemt seg da bildet ble tatt…..)
På
mandag var det en tilsvarende samling hjemme hos mine foreldre der vi
spiste god middag og sa farvel til søster og svoger, Vigdis og Bjørn og
nieser/nevø; Malene, Mia og Magnus.
Tirsdag var pakkedag og avskjedsmiddag hos Truels.
Farvel også til Thomas – bildet er tatt i romjulen etter et lite uhell på snowboard!!
Sist, men ikke minst et farvel til Truels, med takk for utmerket husvære, gode måltider, masse rødvin, god prat og uvurderlig hjelp
Neste
formiddag kjørte Truels oss til flyplassen, og godt var det. Vi hadde
nemlig kjøpt ny komfyr til båten mens vi var hjemme i Norge, siden den
gamle var ødelagt og en fare for sikkerheten om bord! Grunnen til at vi
kjøpte den i Norge var at vi ikke hadde funnet en komfyr vi var fornøyde
med i Australia, og i stedet for å kjøpe en knalldyr og lite
tilfredsstillende ovn i Australia kjøpte vi en billigere og for oss
bedre komfyr i Norge. Problemet var selvsagt at den veide sine 26 kg, og med 40 kg totalvekt
ble det ikke plass til all verdens ekstra bagasje. Vi pakket så godt vi
kunne, vel vitende om at vi hadde en del overvekt men håpet på det
beste. Men den gang ei, KLM gav oss 5 kg gratis, men vi måtte enten betale 2.500 kr eller kvitte oss med 10 kg ekstra overvekt! Raskt tok vi ompakking og klarte å lage en bag på 10 kg med
ting som ikke var absolutt nødvendig. Denne bagen sendte vi hjem med
Truels som tar den med ned når han kommer til Singapore i okt/nov. Av og
til ordner det seg for snille barn med veldig gode venner………
Flyturen
til Australia gikk greit, uten de alt for store begivenhetene, men en
liten historie kan vi fortelle. På flyturen fra Amsterdam til Singapore
satt vi blant en gruppe unge polakker, og rett foran oss satt to unge
danske karer. Danskene ble raskt fratatt sine små flasker med
Underberger, og klarte å holde seg på et greit promillenivå, men det var
litt verre med polakkene. Særlig en kar måtte hele tiden stå i
midtgangen for å prate med kjæresten som satt på andre siden. Han ble
gang på gang bedt om å sette seg, men spratt opp like fort igjen. Etter
hvert ble han dyktig upopulær både blant de ansatte og oss
medpassasjerer. Det viste seg at han hadde fått en advarsel før han fikk
slippe om bord om at han ikke fikk lov til å drikke mer alkohol, og han
ble ikke servert noe av personalet. Men det var et lite problem, for
kjæresten fylte på fra medbrakt whiskyflaske, så promillenivået ble
opprettholdt. Flasken ble etter hvert konfiskert, og samtidig fikk han
sin siste advarsel og ble lest opp sine rettigheter! Resten av natten
sov han og det samme gjorde vi andre. Neste morgen landet vi på
flyplassen i Singapore. Under landingen fikk vi beskjed om å sitte rolig
og ikke forlate plassene våre før politiet hadde vært om bord for å
hente en passasjer. Og det var selvsagt vår polske kamerat. Så hele
kabinen oppførte seg eksemplariske og satt stille og rolige mens
politiet kom om bord og plukket med seg en temmelig slukøret polakk. Da
vi en stund senere gikk rundt på flyplassen så vi resten av de polske
vennene stå tafatte og usikre på hvordan de skulle angripe situasjonen –
det skulle de kanskje tenkt på litt tidligere!
Turen
fra Singapore til Brisbane gikk greit, og på flyplassen ble vi møtt av
Knut og Liv. Så bar det rett hjem til båten, hjem kjære hjem.
Knut
og Liv hadde også vært på tur mens vi var hjemme i Norge, men hadde
kommet tilbake for noen dager siden. Mens de hadde vært borte hadde
begge båtene blitt skikkelig tilgriset med fugleskitt, men som de gode
vennene de er så hadde de omsorgsfullt rengjort Fruen slik at det ikke
var spor av noen skittklatter!
Vi
var litt preget av jetlag, så etter en tidlig 12-øl, og en tur på
butikken for å supplere inn det aller mest nødvendige bar det rett i
seng for noen timers søvn. 
Vår første 12-øl sammen med Cintra på lang tid!
Om kvelden ble vi tilbudt middag hos Cintra,
men fikk utsatt det til neste kveld – tok oss så en pizza og et glass
rødvin og gikk tidlig til sengs igjen.
Neste
morgen var vi i bedre form. Igjen dro vi på butikken for å gjøre flere
innkjøp og om ettermiddagen spiste vi skalldyr om bord i Cintra. Neste
morgen ble vi med Knut og Liv på deres daglige morgentrening. Knut
jogger, mens Liv går i rask gange siden legen har rådet henne til å
kutte ut joggingen.
Som
et klart og synlig resultat av over to måneder med alt for god og mye
mat og drikke lå bilringene og fløt rundt midjene våre. Begge to har
gått opp flere kilo, jeg flest, med over 5 kg ekstra bagasje – her måtte noe gjøres, så motivasjonen var på topp.
Velstelte treningsomgivelser rundt marinaen
Her skal ryggen få litt velfortjent trening – kanskje skal magemusklene til pers etterpå, montro……..
Hva gjør man ikke for å få stramme opp både det ene og det andre…..
Vi
fulgte Liv på rundturen hennes og det var starten på en jevn
treningsøkt hver morgen helt til vi dro på biltur rundt i Australia.
Om
kvelden hadde vi avskjedsmiddag med Knut og Liv, og neste morgen var
det vår tur til å kjøre dem på flyplassen. De skulle hjem til en seks
ukers ”ferie” i Norge.
Så
var Cintra reist, men ennå lå den norske båten Checkmate her i
marinaen. De traff vi for første gang da de kom hit til marinaen, men
Cintra kjente dem godt fra før.
Vi hadde et par middager sammen før de også ble kjørt til flyplassen for et ”norgesopphold”.
Avskjed på flyplassen – Checkmate, Marit og Nils på vei hjem til Norge
Målet vårt nå var å kjøre litt rundt i Australia, men først måtte vi få ordnet et par ting på listen.
Svein
Erik fikk bestilt elektrikeren som kom på befaring. Det endte opp med
at vi kjøpte helt ny batteribank med tre forbruksbatterier (mot
tidligere to) hver på 260 Ampere, et nytt startbatteri på 120 Amp, og et
nytt startbatteri til generatoren på 60 Amp. Batteriene var ikke
vanlige blybatterier eller gelbatterier, men av typen AGM (absorbed
glass mat batteries). De er sagt å skal ha en levetid på ti år – vi får
se om det stemmer. Dyre var de i hvert fall! I tillegg til batteriene
fikk vi installert en ekstra 50 Amp lader, og satt inn en ny,
intelligent regulator for dynamoen, en såkalt smartregulator. Alt dette,
pluss arbeid reduserte kontoen vår med omtrent 27.000 NOK, men hva gjør
man ikke for å få nok strøm!
Scarborough marina – hyggelig marina
Å få dette gjort tok sin tid, men til slutt var vi klare for en biltur.
Diskusjonene
hadde gått frem og tilbake på hvor vi skulle dra. Vi hadde snakket med
Cintra og Checkmate, og fått høre deres reiserute og inntrykk, og
tilslutt endte det opp med at vi bestemte oss for å reise så mye
”outback” som det var mulig med en vanlig personbil. På den måten fikk
vi se litt av denne siden av Australia, og vi fikk litt kontrast til
vårt daglige sjømiljø.
Dermed lastet vi bilen full av alt mulig som vi kanskje kom til å trenge, og satte i vei, men mer om det i neste reisebrev.
