August-September
04-2003
Det
gikk forbausende greit å skaffe en ny ankervinsj i Cartagena. Rett ved
marinaen lå det en butikk som i utgangspunktet solgte små båter og
dykkerutstyr, men kunne skaffe det meste! Svein Erik fikk bestilt en
ankervinsj av merket Lofrans Tiger, 1200 w, litt kraftigere enn den
gamle. I tillegg bestilte han en fjernkontroll, slik at det er mulig å
stå i cocpit og styre vinsjen opp og ned. Det kan være greit hvis man er
alene i båten. Han fikk også ordnet med montører til å montere den. Det
er enklere enn å gjøre det selv – vi har riktignok mye verktøy med oss
men ikke påtenkt slike oppgaver. Vi kom til Caragena på mandag
ettermiddag, vinsjen ble bestilt på tirsdag og levert på onsdag. På
torsdag startet monteringen. Da viste det seg at kjettingen som vi hadde
var tilpasset den gamle vinsjen som var engelsk, og med tomme-mål. De
nye vinsjene er basert på metrisk system – vi hadde et lite problem!
Enden på visa ble at vi kjøpte ny kjetting, det var klart enklest og
raskest. I tillegg fikk vi en god pris på kjettingen – ca 2000 NOK for
50 m kalibrert kjetting, det er greit nok. Nå har vi også 50 m
reservekjetting til de andre ankrene våre! Når beslutningen om ny
kjetting ble tatt startet monteringen. Det var 2-3 karer på dekk hele
formiddagen og monterte, og etter siesta kom to elektrikere og monterte
det elektriske anlegget. Vips så var alt i orden, og atpåtil reiste en
montør avgårde fredag morgen for å hente vår nybestilte kjetting slik at
vi kunne reise videre – service!
Mens
vi ventet på vinsjen var vi turister i Cartagena. Vi lå i en fin marina
rett ved hovedgaten, og det var et flott, gedigent område med
restauranter, palmer, flotte gatelys og skulpturer som frontet byen. Vi
fikk tak i et kart og gikk på oppdagelsestur. Byen bestod av en fin
hovedgate med butikker og et par restauranter, resten av byen var smale
gater med slitne hus, og mange tomter der husene var revet – utrolig rar
by. Det var en del gamle rester etter romertiden, bl.a holdt de på å
grave ut et gammelt romersk teater. På en «haug» som lå midt i byen
hadde de også drevet med litt utgravinger slik at det lå rester av
søyler, brønner, kvernsteiner etc spredt overalt mellom tomme ølflasker
og søppel, merkelig!
Turist i Cartagena
Gammelt romers teater i Cartagena
Cartagena
er også Spanias marinebase, så vi så mange marinebåter og det kom t.o.m
inn en ubåt en ettermiddag. Hver morgen kl. 08.00 ble det spilt fanfare
og blåst av et kanonskudd – da var det flaggheising. Det samme gjentok
seg hver kveld, dog da ca kl 20.40. Vi må innrømme at vi ikke tar
flaggreglene like alvorlig nå på tur som vi gjør hjemme. Stort sett
henger flagget opp hele døgnet – ikke etter boken, men veldig enkelt!
(Dog ikke KNS-flagg, men det mindre «kravstore» Valdresflagget).
Et
par kvelder spiste vi middag ute, og prøvde oss på ulike små
tapasretter, noen gode, andre litt mindre gode! Fredag i 12.00 tiden dro
vi videre, med ny ankervinsj og ny kjetting – godt fornøyde. Det var
relativt lite vind så vi motret oss avgårde til Torrevieja. Der var det
en relativt stor havn og vi kunne teste ut ankervinsjen for første gang –
det gikk bra selv om vi ikke hadde hatt tid til å merke kjettingen med 5
og 10 meters merker, og derfor var litt usikker på hvor mye kjetting
som var ute.
Dagen
etter dro vi raskt videre 60nm til vår siste stopp på fastlands-Spania,
Moraira. På veien dit passerte vi Almeira, der var det en stor skogbrann
og 2 Catalina brannfly fløy frem og tilbake mellom brannen og havet for
å fylle vann til slukningsarbeidet. Vi hadde orkesterplass mens vi
passerte bukten der flyene landet på sjøen med en eller annet slags luke
under buken av flyet som fyltes med vann mens flyet suste rett over
vannflaten en kort stund før de tok av igjen mot brannstedet og slapp ut
vannet. Slik fortsatte de i time etter time.
Skogbrann utenfor Ameira
I
Moraira fikk vi lagt oss longside på en brygge og dro avgårde for å
finne en matbutikk og sjekke inn. Det er alltid en prosedyre å sjekke
inn, (og det må gjøres i alle havner unntatt når man ligger for anker),
skjemaer må fylles ut og pass må vises, men det må vi bare leve med og
ta med et smil.
Moraira
er tydeligvis en turistby, og vi ankom på en lørdagskveld, så etter
handleturen og en rask dukkert i sjøen tok vi en tur inn for å spise
litt mat og se på livet. Det var en hyggelig kveld, og jeg setter
forsatt pris på å gå rundt på kvelden i T-skjorte uten å fryse!!!! Har
hørt rykter om at det har vært varmerekord i syd-Europa i sommer. Vi har
ikke merket det, jeg tror det er annerledes i båt, det blåser alltid
litt, og i tillegg har vi jo lengtet etter varme i hele sommer, så når
det først blir varmt så kan vi ikke klage!! I Gibraltar kjøpte vi også
en vindtrakt (windscoop) som er laget i Sveits, og er veldig avansert.
Den er delt inn i 4 deler slik at den fanger vinden uansett hvilken
retning det blåser. Denne har vi montert opp i luken over sengen vår, og
hver natt blåser det frisk vind rett i ansiktene våres – deilig!
Dessverre
ble natten i Moraira relativt støyete – helt frem til kl 03 spilte de
diskomusikk på full guffe slik at det ljomet over hele byen. Svein Erik
sover med «sov-i-ro» i ørene og merker lite, men jeg klarer ikke det.
Når musikken endelig stoppet hørte jeg stemmene til alle fiskerne som
stod og fisket langs kaia (de har en eller annen selvlysende «dings»
foran på stanga slik at de ser hvor den er når de skal kaste)– det ble
lite søvn den natten. I tillegg kunne vi fortsatt se flammene fra åsen
der det brant kraftig fortsatt, tross i slukningsarbeidet.
Dagen
etter dro vi relativt tidlig videre – målet var å komme til Ibiza. Vi
gikk rett ut i det perfekte seilværet – 5-12 m/s og slør. Vi satte opp
storseil, genoa og mesanen og seilte avgårde, i perioder oppe i 8 knop.
Det stilnet litt midt på dagen, men så snudde vinden og vi kunne
fortsette seilasen med slørevind fra den andre kanten. Det var en topp
seildag, bra vind og rolig sjø. Etter ca 52 nm ankom vi Ibiza. Vi hadde
sett oss ut en liten bukt (såkalt cala) som vi hadde tenkt å ankre opp i
, men den var så full at vi dro videre nordover og fant til slutt en
litt vid bukt som vi ankret opp i . Der ble det bading i sjøen, litt
hvitvin og middag ombord. Natten ble igjen slitsom, ikke pga støy, men
pga dønninger. Det er utrolig slitsomt å ligge for anker når vinden går
en vei og bølgene går en annen. Hele båten vrir og ruller på seg, og det
er vanskelig å ligge stille i sengen. Det husker opp og ned, og vi må
ta litt spenntak for ikke å trille sideveis. Det å ligge på siden er
helt umulig – da triller vi oppå hverandre! Så klokken 7 om morgenen ser
vi på hverandre og bestemmer oss for å stå opp, vente på lyset og dra
videre. Vi plukker ut en ny cala som kun ligger to timer unna. Hit drar
vi og kaster anker, bestemmer oss for å ta det helt piano, bade og kose
oss (kanskje tom sove litt!) . Denne dagen blir veldig bra med bading,
lesing og lett slumring i solen – feriefølelse. Vi er nesten alene i
bukten og det er rolig og fredelig. Men vi må videre, og målet er å
seile en kort strekning på en time ned til Formentera (liten øy sør for
Ibiza) kun for å titte litt og bade litt, før vi dro videe nordover
langs Ibiza på vestsiden av øya. Da vi ankom en liten bukt vi var blitt
anbefalt av et norsk par vi traff i Cartagena kastet vi anker og rodde
en tur i land på en strand for å gå en tur, få litt mosjon. 
Nydelig strand og vann på Formentera
Ikke lett å se, men i bakgrunnen er det en båt med reklame
for Eucanuba (spesialbilde til Morten)
Vi ruslet
rund og svømte litt før vi dro tilbake til båten. Der så vi en Bavaria
36 ligge nesten oppe i oss, og innen vi hadde fortøyd jolla og kommet
inn i vår egen båt lå den mot baugspydet vårt! Båten hadde drevet av, og
ombord var det en 12-13 år gammel tysk gutt, alene. Han prøvde så godt
han kunne å redde situasjonen, men det er jo ikke enkelt. Vi tok tak i
båten og fortøyde den langs vår båt i påvente av resten av mannskapet
som var på land. Vi var litt bekymret for at kjettingen til den andre
båten hadde lagt seg over vår og ville føre til problemer. Etter en
times tid (tror den unge gutten følte det som en evighet!) kom far
svømmende mot båten!! Han ble selvsagt glad for at situasjonen var under
kontroll, men virket litt stressa – ankeret hadde jo sittet fast når
han dro!! De kom seg løs, og kjettingene hang heldigvis ikke i
hverandre! Siden været var bra,og det var over lunchtid bestemte vi oss
for å bli i den fine bukten over natten i stedet for å reise videre. Det
var ikke det smarteste vi har gjort. Ut på ettermiddagen begynte det å
striregne, men det var ok for båten fikk vasket av seg litt saltvann.
Verre var det at det begynte å blåse kraftig opp, og det lynte og
tordnet. Sjøen var heldigvis relativt rolig uten for høye bølger. Ut
over kvelden stoppet regnværet, men vinden fortsatte. Flere båter
begynte å drive av og måtte ankre opp på nytt. Vi spiste middag og fant
ut at vi ville slå ihjel noen timer med å se en film på DVD. Vi plukket
ut Apokalypse Nå (utvidet til over 3 timer) og så på denne mens det
blåste 15 sekmeter og lynte stille (kornmo) overalt på himmelen (pluss
to kraftige lynnedslag på øya like ved oss). Det var en merkelig
stemning og sitte å se en slik film i lyn og vind! Etterhvert drev enda
flere båter av. Vi hadde ankret opp relativt langt uten i bukten, og de
fleste båtene lå foran oss. Derfor var vi litt ekstra oppmerksomme for å
unngår flere «besøk» på vår båt. Vi har ankervakt på GPSen, den viser
hvordan vi ligger plassert. Plutselig ser vi at vi også har dregget
15-20 meter, men har fått nytt ankerfeste og sitter fast igjen, men det
gjør oss litt usikre, og vi bestemmer oss for å holde vakt om natten. Vi
avslutter filmen halvveis, og går til sengs. Vi deler på vaktene, og
står opp minst hver ½-time for å sjekke hvordan det går. Heldigvis gikk
alt greit, vi sitter fast på ankeret, men det er noen båter som må ankre
opp flere ganger i løpet av natten. Det er ikke gøy!….
Nå
har vi fått nok, og neste morgen drar vi til Ibiza for å legge oss inn i
en marina nord for Ibiza by til det dårlige været er over. Det blir en
strekning på 12nm, (ca 2 t) i høy, krapp sjø og motvind. Båten blir
igjen nedsprøytet av saltvann over det hele, men denne gangen hadde vi
ihertfall sørget for at luker var stengt og ventiler snudd i riktig
retning!!
Det var godt å komme inn i marinaen og få anvist plass.
Igjen ligger vi på en plass med såkalt pickupline, og mens vi fortøyer
båten setter Svein Erik propellen i revers for å unngå at vi dunker i
brygga med baugen. Vi er så opptatt med å feste aktertauet at vi (les
SE) glemmer at motoren står i revers og vips, et hjelpetau til
pickuplinen setter seg bom fast i propellen!! Heldigvis ligger vi jo
godt fortøyd så det er bare å sette seg ned og tenke litt! Så tar vi
frem dykkermasker og tar hver vår andel av å dykke under båten og få
løsnet og skåret løs tauet. Etter mange dykk fikk vi endelig skåret oss
løs, tauet hadde surret seg veldig godt rundt propellakslingen!. Vi
lærer bestandig noe nytt, og gjør stadig noen bommerter! Ellers er
marinaen dyr og fin, men jeg tror dette er et sted for eldre turister,
ser veldig få unge her – kanskje Ibiza by er stedet for
ungdomskulturen?! Det er meldt dårlig vær et par dager med vinden rett
NØ, dvs rett den veien vi skal videre til Mallorca. Vi blir derfor her
et par dager!
Ibiza – Sardinia
September 2003
Vi
lå i to dager i marinaen på Ibiza og ventet på bedre vær. Vi brukte
tiden til å rusle rundt og titte i båtbutikker, handle mat, skrive og
sende reisebrev og fikse litt i båten. Vår plass på marinaen var helt
ytterst, så hver gang vi skulle inn i byen måtte vi gå i 10 min – på den
måten fikk vi ihvertfall litt mosjon. Det blir mye stillesitting ombord
når vi er underveis, så vi benytter enhver anledning til å få oss en
spasertur. Noen båter har med seg sammenleggbare sykler, det ser ganske
smart ut, man får jo sett litt mer av området, men det tar mye plass
ombord. Noen surrer syklene fast på dekk, men de ruster veldig fort!
Været ble bedre, og vi tok turen videre over til Mallorca, og Palma. Det
var en 10 timers tur i motvind og relativt høy sjø, men solen skinte! I
Palma lå vi en dyr, men sentral marina midt i sentrum. Vi fortøyde
båten, tok oss en dusj og strøk avgårde på byen. Svein Erik hadde en
gang for ca 20 år siden vært i Palma og besøkt en spesiell bar der de
kun serverte fruktdrinker og spilte opera, og hele baren var pyntet med
frukt. Denne baren skulle vi finne igjen! Svein Erik hadde fått et kart
over byen når han sjekket inn i marinaen, og hadde også fått en grov
forklaring på hvor denne baren lå i gamlebyen. Vi gikk en runde i
gamlebyen og etter en stund fant vi den diskrete inngangsdøren til baren
som het Abaco, men den var ikke åpen enda så vi bestemte oss for å
spise middag først.
Etter
middag gikk vi tilbake – da var den åpen. Et merkelig sted, et gammelt
herskapelig hus der man kom rett inn i et stort rom med gamle fine
møbler, søyler og fullt av frukt, blomster og stearinlys, og en stor
bardisk. Det var muligheter for å sitte ute i en bakhage. Det var også
en trapp opp i annen etasje der det var små stuer, malerier på veggene
og fine gamle møbler. Det var nesten som å komme inn i et rikt hjem! Da
vi ankom var det relativt lite mennesker der så vi ruslet rundt og så
oss omkring mens vi lyttet til operamusikk. Svein Erik sa at det var
nesten som for 20 år siden, men han synes det var litt mindre
fruktdekorasjoner…. Vi satte oss ned og bestilte en drink – den kostet
14 euro, dvs ca 120 nok pr stk – det var dette de tjente penger på!
Morsomt sted å ha vært på, helt uvanlig og veldig stemningsfullt!
Blomster og frukt som pynt
Utrolig stemningsfullt på Abaco
Dagen
etter dro vi videre til Mallorcas tryggeste havn, Porto Colom. Her lå
vi for anker mens vi ventet på at den neste «uværsbølgen» skulle
passere! De innfødte i Porto Colom påstår at dette er fødebyen til
Christopher Columbus (derav navnet), men de har ingen håndfaste beviser
på dette. Byen er relativt liten (en handle,- og resturantgate), en
liten «gamleby» og en del med flere hoteller. Byen er «adoptert» av
tyskere, og det var fullt av tyske turister og seilbåter. Været var
variert, men mye vind, regnskyll og torden om natten, og ok vær på
dagen. Vi lå ved siden av en norsk seilbåt, og ombord var det en
nordmann, Olav Borgen fra Kristiansand, som vi hadde litt kontakt med.
Det er en stund siden vi har truffet norske seilbåter nå. Han seilte
rundt i området og skulle i slutten av sept legge båten på Menorca for
vinteren. Hyggelig med litt selskap selv om det blir for korte perioder.
Vekslende vær i Porto Colom
Vi ble i Porto Colom i 4 dager før vi tok strekket over til Menorca –
ca 60 nm og 9 timer. Det var relativt lite vind i starten, men de siste 3
timene kunne vi seile. Vi kom frem til Mahon, hovedstaden på Menorca,
dvs vi la oss til for anker i en liten fjorarm i innseilingen til Mahon
som heter Cala Teulera. I løpet av natten blåste det opp igjen og i
5-tiden om morgenen vekte Svein Erik meg med beskjed om at vi var i ferd
med å dregge. Opp på dekk og starte arbeidet med å få opp ankeret.
Etter vår «hendelse» med avrevet vinsj har vi fått kjøpt en spesialkrok
som er festet til solide tau. Kroken festes til kjettingen og tauene
festes i kryssholtene foran. På den måten avlaster vi vinsjen
fullstendig, men det er litt arbeid å feste og løsne «arrangementet».
Etter litt tid kommer ankeret opp full av noe svart som er surret rundt –
det viser seg å være en gammel regnjakke i tykk, stiv plast, samt et
tau som henger rundt! Vi får fjernet alt, og ankret opp på nytt. Nå
ligger vi bedre! Dagen etter blåser det kraftig – opp til 22 m/s i
kastene, dvs liten storm. Vi tør ikke forlate båten, så vi finner på
ting ombord for å få tiden til å gå. Utpå ettermiddagen løyer det litt
og vi kjører ut et ekstra anker for å være sikker, samt for å avlaste
hovedankeret litt. 
For anker i Cala Teulera, Menorca
Planlegging av utflukt på Menorca
Gamle ruiner på Menorca
Dagen etter, som er en lørdag tar vi sjansen på å
forlate båten og tar en jolletur inn til byen, ca 30 min tur med jolla.
På vei inn til byen ser i at det ligger noen ledige gjestebøyer litt
nærmere byen og vi vurderer å flytte. I byen går vi en tur rundt,
handler litt mat og får tak i et kart. Så drar vi tilbake til båten. I
bukten der vi ligger er det et gammelt fort, og vi bestemmer oss for å
utforske dette før vi flytter båten. Det blir noen timers rundtur mellom
gamle falleferdig bygninger og murer! Søndag morgen drar vi inn for å
finne en bøye – vi har kjempeflaks, for akkurat den bøya vi hadde sett
ledig dagen før ble akkurat «okupert» av en annen båt, men samtidig dro
det en båt slik at vi kunne dra rett inn og legge oss til en bøye som lå
veldig beskyttet til inne i en liten vik (Cala Llonga). Værutsiktene er
forsatt dårlige, så vi bestemmer oss for å leie en bil på mandag og
reise rundt på øya. Som sagt så gjort. Vi leide en liten Renault til 24
euro/dag (ca 200 nok) og dro tvers over øya til den andre store byen
Ciutadella, ca 5 mil kjøring. Ciutadella var opprinnelig hovedstaden på
øya, men pga de flotte havneanleggene i Mahon var den nå overført til
Mahon. Ciutadella var en hyggelig liten by, men smale gater og gamle
hvite hus. Vi ruslet rundt der en stund og spiste lunch før vi dro
videre. Vi hadde plukket oss ut to arkeologiske steder vi besøkte med
gamle rester av tidlig bosetting – mye stein, men interessant! Så tok vi
en tur til nordkysten til en liten by som heter Fornells, skal være et
vakkert sted med litt «vill» natur med forrevne klipper og lite
vegetasjon. Når vi kom dit blåste det «hunder og katter» og det var
overskyet, så det ble kanskje litt feil inntrykk – det minnet oss om
høyfjellet, eller en forblåst plass i NordNorge, ikke om et turiststed
på Menorca!! Det er store kontraster på øya, og det er jo gøy å få med
seg.
Nå begynte
værprognosene å se bra ut, men vi bestemmer oss for å bli en ekstra dag
for å la sjøen få en sjanse til å roe seg litt, og unngå alt for mye
bølger. Neste etappe over til Sardinia er på 200 nm og vi må ta en
nattseilas for å komme dit. Onsdag setter vi avgårde i 06.30 tiden, mens
det enda er mørkt. Det er en del dønninger, men det blåser bra og vi
kan seile de første timene. Så dreier vinden og tilslutt dør den ut!!
Resten av dagen og hele natten blir det motring, men det blir en
behagelig overfart! Dagen etter i 12-tiden ser vi en liten øy sør for
Sardinia – Isola de San Pietro. Vi seiler inn i krystallklart vann til
den lille byen på øya som heter Carloforte. Her legger vi oss i en ny
marina, nesten uten båter. Nå har vi tilgang på strøm og vann – så
vaskemaskinen blir satt igang og båten blir spylt og rengjort for salt
og skitt. Vi får besøk av et nederlandsk par som forteller at de ligger
på en offentlig brygge litt lenger unna, gratis (men uten strøm og
vann), så dagen etter legger vi oss på samme sted etter å ha fylt opp
vanntankene og med fulle batterier. Ser ingen grunn til å betale 2-300
nok hver natt når man ikke må! Etterhvert dukker det opp enda et par
båter på brygga og vi får en hyggelig prat med flere nederlandske
seilere. Alle legger merke til hverandres båter, og disse hadde vi sett
(og de sett oss) i Mahon tidligere, og dermed slår man av en prat. Noen
ganger hadde det vært hyggelig hvis vi hadde funnet noen båter som
skulle samme vei som oss, for å ha litt selskap, men sålangt har vi
stort sett gått forskjellige retninger, eller vi reiser før eller senere
enn de andre. Svein Erik og jeg trives godt sammen og har overraskende
sjelden «heftige diskusjoner eller krangler», men det er godt å ha noen
andre å prate med innemellom!
Det
er hyggelig å komme til Italia, selv om kommunikasjonen er litt
vanskelig, for i Carloforte er det få som snakker engelsk, og vår
italiensk er heller mangelfull! Byen er heller ikke preget av turisme,
ligger vel litt utenom alfarvei, da man må ta ferge til neste øy for å
komme over til Sardinia, og flyplass finnes ikke. Lørdag er det
strålende sol, og vi bestemmer oss for å finne en strand der vi kan
ligge og sole oss og bade – det har vi enda ikke gjort på turen vår. Vi
trasker av gårde (mosjon!) og finner en liten strand der vi koser oss
noen timer. Så tar vi lørdagskvelden på byen. De andre kveldene har det
vært relativt dødt, men siden det er lørdag har alt som kan krype og gå
tatt turen til byen og spaserer rundt i den ene gaten der det er
resturanter og butikker – skikkelig liv, med italienske jenter og damer
ordentlig pyntet for kvelden! Vi satt på en liten fortauspizzeria og
spiste pizza, og så de samme menneskene passere opp og ned gaten gang på
gang – det var lørdagsunderholdningen i Carloforte!
Søndag
var det farvel til Carloforte, og vi dro videre. Vi dro til en liten
bukt med krystallklart vann og en liten strand. Her ankret vi opp og
badet og koste oss. Det var en rolig og stille natt, helt alene i
bukten. Mandag dro vi videre et par timer til en liten plass som heter
Nora. Det er en gammel romersk by som er gravd frem, og de jobber
fortsatt med å grave frem flere ting. Vi ankret opp rett utenfor og tok
jolla i land, tok en sightseeingtur rundt og så på de gamle søylene,
mosaikkgulvene, steinmurene og gatene som romerne hadde bygd. Gøy, og
godt bevart! Tilbake til båten tok vi et bad og dro så videre til
Cagliari, sagt å være den eldste byen i Europa. Cagliari er en relativt
stor by, og har en diger havn med mange marianer og en stor komersiell
havn. Vi har blitt litt «tøffere» i det siste, og tar derfor sikte på
indre havn der fergene og losbåtene ligger. Der har vi sett i pilotboken
at det er mulig å ligge hvis det er plass. Ytterste molo er helt tom
(sesongen er på hell) og vi legger oss her. Det er ikke strøm og vann
her, men det trenger vi ikke, med eget strømaggregat og1000 liter
vanntanker – det holder en stund! Kaia er full av fiskere, de sitter her
hele dagen og halve natten, og innimellom får de noen bitte små
fiskepinner – utrolig interesse for fisking, det har vi sett overalt
hvor vi har vært. Dagen i dag brukes til å skifte olje på motoren og
skrive reisebrev. Vi blir her noen dager – skal være noen fine
arkeologiske museum her, og byen er så stor at det er mye å finne på.
