Sept-Okt
05-2003

Vi
ble i Cagliari i en uke. Etterhvert kom det flere seilbåter som la seg
ved samme kai, til stor irritasjon for hobbyfiskerne som fikk mindre
kaiplass å fiske fra! Rett bak oss kom det en hollansk seilbåt med et
ektepar, Chris og Erik, i voksen alder. Vi hadde såvidt pratet litt med
dem i Carloforte et par dager tidligere, så vi inviterte dem ombord på
en liten «velkomst og bli kjent»-drink. Det ble et hyggelig bekjentskap
som vi etterhvert ble godt kjent med. Cagliari er som sagt en relativt
stor by, med 300.000 innbyggere. Byen ligger i en åsside, med en flott
hovedgate, Via Roma, som gikk langs havna. Andre dagen vi lå der tok vi
turen opp de bratte gatene til det arkeologiske museum. Vi hadde lest at
det var et av de bedre museene på dette området, og det var plenty av
gamle krukker, skåler, figurer, smykker osv å se på, fint satt opp var
det også, men problemet var at det nesten ikke var noe informasjon på
annet enn italiensk – skulle gjerne kunnet det språket!! Tilbake i båten
så vi at det var kommet en katamaran fra Malta. Naboen vår kunne
fortelle at det også var en norsk jente ombord. Samme kveld ble vi alle
invitert ombord til en førmiddag-drink til Erik og Chris, inkl
mannskapet fra Malta-båten. Vi fikk snakket med den norske jenta som
hadde bodd mange år på Barbados og nå bodde i London, gift med en hvit
vestindier. Vi fikk også snakket litt om Malta, der vi skal legge båten
mens vi reiser hjem til jul. Veldig hyggelig kveld med mange
interessante mennesker. Dagen etter ble brukt til å inspisere
båtbutikkene i nærområdet. Vi trengte kart over Sicilia, samt
gjesteflagg til Malta. Begge deler fant vi etter å ha sjekket 4 ulike
butikker. I tillegg fikk vi kjøpt et par nye solide fortøyningstau. Det
er utrolig hvor slitne fortøyningstauene blir. Vi har fått «gnagd» opp
flere tau når vi ligger ved havn, eller ved en røff kai pga metallkanter
eller upussede murkanter, selv om vi gjør alt for å passe på, tauverk
er jo som kjent ikke billig!


Utsikt over Cagliari by, Sardinia

Båtbutikkene
her er annerledes enn hjemme. De består gjerne av en stor disk, og bak
disken er det et stort lager. Det vil si at man må vite eksakt hva man
trenger, og hva det heter, enten på italiensk eller på engelsk – ingen
av delene er alltid like enkelt! Prisnivået på deler og utstyr er ikke
lavere her enn i Norge.

Dagen
etter tok vi en sightseeing rundt i byen og så på kirker, bastioner,
tårn osv, gikk gjennom smale gater, så på mennesker og livet i byen. Vi
får mye mosjon av å gå slik rundt i timesvis, og det trenger vi begge
to. Om ettermiddagen tok vi med oss trillebagen og gikk på handletur til
supermarkedet (eller Ipermarket som det het – en stor buikk!) Det var
minst 30 min å gå en vei, men hva gjør man ikke for å få kjøpt inn fersk
mat. Om kvelden inviterte vi igjen våre hollanske venner ombord for å
teste nyinnkjøpt rødvin produsert på Sardinia. Den maltesiske katamaraen
hadde allerede reist videre. Det ble igjen en hyggelig kveld, synd de
skal overvintre i Roma, og at vi derfor reiser i hver vår retning.
Trange smug i Cagliari

Etter
nesten en uke i Cagliari fant vi ut at det var på tide å bevege seg
litt igjen. Værmeldingene viste grei overfart til Sicilia, så tidlig
søndag morgen kl 7 kaster vi fortøyningene og setter avgårde. I
begynnelsen var det lite vind, men utpå dagen ble det bedre og vi kunne
sette opp genakeren. Den har vi ikke brukt på lenge, men selv om vinden
ikke blåste mer enn 5 m/s seilte vi friskt av gårde, i perioder opp i 7
knop. I 23- tiden om kvelden var det slutt på vinden, så da måtte vi
sette i gang motoren. Det ble en stille og rolig natt. Om morgenen så vi
at den ene dieseltanken var nede på «reserve»-området, mens den andre
var ca 1/3 full, merkelig, for begge tankene var åpne og skulle tømmes
likt! Samtidig hørte vi et par ganger at turtallet endret seg på motoren
– ingen gode lyder! Rett før vi ankommer moloinngangen til Trapani, en
middels stor, men travel by helt vest på Sicilia fusker motoren igjen og
stopper. Rundt oss suser det hydrofoiler, ferger og fiskebåter, og vi
får akkurat dreid båten utenfor moloinngangen, og satt opp genoaen slik
at vi seiler litt unna båttrafikken. Så kaster vi anker og setter igang
med å finne problemet. Heldigvis var det jo lite vind, solen skinte og
sjøen ganske stille. Vi fjernet alle dørk-platene over motoren og Svein
Erik setter i gang med å lufte motoren, og sjekke om han finner noe
galt. Han finner ingenting, men etter å ha luftet motoren starter den
igjen, og vi kommer oss videre innover havnen. Vi hadde lest at det
fantes en liten marina der – og liten var den, og i tillegg var det en
kombinasjon av båtverft og marina. Det endte opp med at vi fikk legge
oss inne i «dokken» der de tar opp båtene. Etterhvert ble vi tre båter
som ble liggende der, bl.a en engelsk båt som skulle videre til Tunis
for overvintring. Det var varmt, støvete og mye bråk fra reparasjoner
som pågikk på båtene som lå oppe. Svein Erik satte igjen igang med å
sjekke problemene med motoren, og fant at tilførselen fra den ene
dieseltanken hadde tettet seg, noe som kunne være en mulig årsak.

Vi
fikk fylt diesel på den «tomme» tanken, men siden prisen var 0,98 Euro,
dvs over 8 kr/l fylte vi kun 300 liter. Det får holde til vi kommer til
Malta – der skal visst prisen være noe lavere. Vi sjekket dieselprisen
på fiskehavnen, der kostet den 0,28 euro, men det var kun tillatt solgt
til fiskerne, så enten er fiskerne i Italia sterkt subsidiert, eller så
betaler vi andre sterk overpris!

Vi
dro neste morgen, med mål om å seile over til den ytterste av de tre
øyene som ligger utenfor Trapani, dvs vest for Sicilia. Hadde lest at de
var veldig populære å besøke. Tidligere på morgenen hadde vi vurdert
værmeldingene og fant ut at det var meldt relativt grei vind i riktig
retning, kapteinen på den engelske seilbåten ved siden av oss trengte
værinfo, og fikk se på våre værfakser, han hadde mannskap som var lite
sjøsterk, og ville unngå for tøft vær.

Vi
la avgårde, turen var ikke på mer enn 15-16nm, og i begynnelsen var det
fin seilvind. Halvveis avgårde ble det verre, det blåste sterkere og
bølgene ble høyere og krappere. Vi visste at det ikke var gode ankrings
eller havneforhold på øya med så sterk vind, så vi besluttet å snu
tilbake til Trapani. På vei tilbake så vi at den engelske båten også
hadde snudd og dratt tilbake. Vi orket ikke tanken på å legge oss inn i
den trange marinaen igjen, så vi tok sjansen på å legge oss på en stor
kai lenger ute i havnen. Så gikk vi avgårde for å snakke litt med
engelskmannen og beklage vår feilslåtte værmelding. Fikk en hyggelig
kveld sammen med engelskmennene – de hadde droppet Tunis og bestilt
plass for vinteren i den lille marinaen!! Neste morgen ble vi vekket med
beskjed om at vi måtte fjerne oss pga at en stor lastebåt trengte hele
kaia – dermed kledde vi på oss, kastet fortøyningene og dro videre.
Heldigvis hadde vinden roet seg ned, og nå dro vi ut til den nærmeste
øya, Isloa de Favignana. Der var det en liten by som heter Favignana, og
etter 2-3 timers seiling kastet vi anker i havnen der. Vannet var
krystallklart, og for oss var det en kjærkommen anledning til å gjøre
litt «undervannsarbeid» på båten. Alt gror så mye her, og loggen var
gjengrodd, baugpropellen virket ikke pga all groen som hadde satt seg
rundt propellene, og vi trodde også at vanninntaket til generatoren var
tilstoppet! Svein Erik utstyrte seg med dykkermaske og snorkel, og Berit
satt i jolla som håndtlanger og sikkerhet. Etter noen timer var det
meste skrapet, og Svein Erik var sliten, og vi var enige om at båten må
på land mens vi er på Malta for å rengjøres og få på bedre bunnstoff.

Om
ettermiddagen tok vi en tur rundt i den lille byen, ikke så mye å se
på, stedet hadde tidligere vært et eldorado for tunfiskproduksjon, men
nå var fabrikken nedlagt, og 500 arbeidplasser var borte. Fisket var så
vidt begynt å ta seg opp igjen, og ellers var det turisme de prøvde å
satse på, men oktober er ikke en aktiv turistmåned så det var et stille
sted!

Neste dag slappet vi av i
båten frem til i 13-tiden, da snudde vinden slik at vi kunne seile
tilbake til Sicilia, og vi konstaterte at loggen virket og baugpropellen
fungerte bra igjen!

Etter 3
timers seilas la vi til i en marina i Marsala.
Sightseeing i Marsala

Marsala er kjent for sin
produksjon av Marsalavin, en rel. søt dessertvin. Marinaen lå litt i
ytterkant av byen, og vi måtte gå langs en trafikert og litt øde gate
full av nedlagte fabrikker for å komme til byen. Vi tok en
ettermiddagstur inn, fant et turistkontor og fikk tak i et bykart. Når
vi kommer til nye plasser er det noen ting vi alltid ser etter;
supermarked, turistkontor, internettkafe og minibanker! Dagen etter gikk
vi på arkeologisk museum, der hovedattraksjonen var en forlist båt fra
400 år før Kristus funnet av dykkere og nå utstilt. Vi tenkte oss noe
som vikingskipmuseet på Bygdøy, men ble litt skuffet over å se litt
spant og kjølstokk med pålagt 6-7 meter ny bordkledning og en masse
krukker som var funnet i nærheten av vraket. Men imponerende var de
opprinnelige målene på båten; 32 meter lang, 4,20 meter bred og med en
vekt på over 100 tonn. Fremdrift ved hjelp av 34 årer med to mann på
hver åre. Det mest spennende var kanskje at de hadde funnet ut at båten
var seriefremstilt, grunnet merkingen på de forskjellige detaljene de
hadde funnet, pluss en del skriftlig dokumentasjon!

Så
så vi at hvis vi skulle komme oss videre med god seilvind måtte vi dra
neste dag – og slik ble det. Vi seilte 44 nm videre til en annen by som
heter Sciacca. Vi hadde medvind hele veien med 5-10 m/s vind og vi fikk
en fin seilas. Sciacca er en liten by med en del bygninger med sterk
arabisk preg, og maten skal visstnok også være preget av arabiske
innslag, bl.a mye coscos. Byen er anlagt langs en åsside, og for å komme
opp i byen må vi gå en lag trapp, med flere hundre trappetrinn. Første
dagen gikk vi en skikkelig rekogoseringstur og så på de obligatoriske
kirkene og husene rundt i byen. Det er som vanlig lite turister, men
fullt av eldre italienske menn som sitter på benkene i sentrum, eller på
de små barene og prater sammen. Kvinnene sitter hjemme, utenfor husene
sine og prater !! Om ettermiddagen tok vi en runde på «Super`n», den er
rett ved marinaen, så for en gang skyld er det kort vei. Dagen etter er
det skikkelig kraftig vind og overskyet, og vi er glade for at vi er
godt fortøyd til en brygge, selv om bølgene kommer inn hit også,
riktignok vesentlig svekket, men nok til at båten er relativt urolig! Vi
blir i båten og jobber med diverse småting – det er alltid en oppgave
på lur, noe som må vedlikeholdes, repareres, smøres, rengjøres, osv…..

Sciacca by

Om
kvelden drar Svein Erik avgårde for å leie en bil, og neste morgen drar
vi avgårde kl 07.30 – nå skulle vi se litt mer av Sicilia. Vi leide en
liten Fiat Mikro, men den var grei nok, og det er en ubetinget fordel å
ha en liten bil i de trange og trafikerte gatene inne i byene. Det
koster mye mer å leie bil her i Italia enn i Spania, minst dobbelt så
dyrt, og bensinprisene er som i Norge. Vi dro først 6-7 mil sørover og
litt innover i landet til en by som heter Agrigento. Rett utenfor byen
ligger «Valle dei Templi» , ikke en dal, men en åskam full av rester
etter gamle romerske templer. Et lite stykke unna var det også et
innholdsrikt museum full av krukker, boller, offerfigurer, mosaikk og
skisser av hvordan templene har sett ut i «gamle dager».
Temple of Concord, AgrigentoPå besøk i Templenes dal, Sicilia

I ett-tiden
hadde vi gjennomgått det meste, og etter en kort lunch satte vi oss i
bilen igjen for å se mer av Sicilia. Vi kjørte nordover og inn i landet.
Fasinerende natur, høye fjell (over 1000 meter) og daler, med landbruk
overalt. Mye kornproduksjon i fjellsidene, og oliven og vindruer i
dalene. Noen steder var det så bratt at de brukte små Fiat-traktorer med
belter på (i stedet for hjul) og små ploger eller harver bak, men det
var nesten ikke brakk jord noen steder, alt var utnyttet! Over noen av
fjellovergangene var det skilt med fare for glatt vei og avbildet
snøkorn, så det blir nok litt snø her om vinteren. Vi kjørte inn til
Corleone, byen der «mafiaen kommer fra», og ifølge en guidebok vi har,
den eneste byen som ikke betaler beskyttelsespenger siden alle mer eller
mindre er mafiaen!! Byen var som de fleste andre italienske byer, lagt
over en fjellside med bratte veier, men rett utenfor byen lå det en del
«mistenkelig store murer og porter med alarmer» – er det der
mafiabossene bor?? Vi observerte også noen flere «Mercer og Pårsjer» enn
det som er vanlig her på Sicilia!

Turen
tilbake mot Sciacca og kysten gikk gjennom mange små byer, og veien var
asfalterte med rel. god standard, men veldig svingete og smale. Vi så
mange forlatte hus, men fortsatt veldrevet jord, og vi så en del
saueflokker som ble gjetet av gamle italienske menn med gjeterhunder –
her driver de fortsatt med gjetere!

Om
kvelden kom vi trøtte og slitne tilbake til båten, men godt fornøyde
med dagen. Morsomt å se noe annet enn sjø, båter, havner og fiskere. I
dag skinner solen og Svein Erik har dratt for å se om han kan få komme
inn i et av de kjente «spa`ene» som er her i Sciacca. Jeg skal finne en
internettkafe for å få sendt dette reisebrevet!