Norge
Januar 2004
Vi
har nå ca 3 uker igjen av oppholdet her i Norge. Utrolig hvor fort
tiden går. Nå når vi er i Norge merker vi også mer til at vi har det
privilegiet at vi ikke trenger å gå på jobb hver dag – den tanken er
fjern når vi er på seilturen vår.
Smånisser på julebesøk!
På skitur i Skurdalen januar 04, sammen med Truels. Nydelig vær!
Vi har det fint. Turen på fjellet
sammen med Truels var god. Svein Erik fikk løpt av seg en del av
skiiveren, vi kappet og kløyvet ved, spiste god mat og koste oss
veldig. Snømengden var akkurat nok til at vi kunne gå omtrent overalt,
og vi hadde flere dager med sol og klart vær. Vi har fått besøkt mange
og gjort unna en del praktiske oppgaver. Samtidig begynner vi å tenke
fremover til returen til Malta og hjem til båten. Vi har fått meldinger
fra våre hollandske venner at båten ligger trygt på land fortsatt, de
hadde tatt en sjekk etter at det hadde vært en storm på Malta!
Temperaturen der nede har ikke vært helt topp, med 7-8 grader og mye
regn. Håper det endrer seg snart slik at det blir greit å få stoffet og
vasket båten! Januar og februar er «vintermånedene» på Malta. I mars
starter våren.
Vi reiser ned 6
februar og har en uke på oss til å få klargjort båten før den igjen blir
satt på sjøen. Vi blir nok værende på Malta frem til i midten av mars,
men hva som skjer i denne tiden vil vi skrive om i nytt reisebrev når
den tid kommer!!
Oslo – Malta
Februar 2004
Den
6.februar var det tid for avreise hjem til båten. Dagene før avreisen
hadde vært hektiske, nesten hver time på dagen var opptatt med besøk og
avskjeder, siste innkjøp og pakking. Apropos pakking, vi ankom Norge med
tre store bager fulle av klær og ting vi hadde skjønt vi ikke kommer
til å få bruk for videre, og når vi reiste hadde vi de tre samme bagene
stappfulle av ting og tang som vi hadde kjøpt inn, og nesten ingen klær!
Det var verktøy, oljefilter (ikke mulig å få tak i her på Malta),
nysydde fendertrekk og vindtunneler, snus, cd`er, pocketbøker, geitost
osv…… Når vi sjekket inn på flyplassen hadde vi 48 kg bagasje, og vi
hadde hver vår tunge ryggsekk med pc`er og tunge bøker som håndbagasje!!
Air Malta var snille – vi slapp betaling av overvekt!
Det
var litt vemodig å reise igjen. Berits mor og far som hadde huset oss i
nesten to måneder «oppførte» seg bra og vi tok avskjed uten for mange
tårer – vi sees jo forhåpentligvis i løpet av 2004 ett eller annet sted!
Berits far skal bli med over Atlanterhavet i november.
Flyturen
gikk fort – 4 timer er akkurat passe, og vi gikk gjennom tollen uten å
bli stoppet – vi hadde 60 bokser med snus med oss – ikke helt etter
reglene, tror jeg!!
Så ut i
drosje og 20 minutter senere var vi utenfor båten. Båten var helt pakket
inn i nye båter som var plassert foran vår båt, og sperret alle
muligheter for å få den ut – vi lurte litt på hvordan verftet hadde
planlagt dette – vi hadde en avtale om å komme ut neste fredag!
Det
var blitt mørkt, men heldigvis er det fullt av lyskastere på
verftsområdet slik at vi kunne se nok til å komme om bord. Så var det
bare å begynne å jobbe; finne nøkler, koble batteriene, koble til
landstrøm, få heist opp de tunge bagene ved hjelp av bommen, få på lys
og komme litt i orden. Siden båten var skrapet for spiselige ting gikk
vi en kjapp tur på byen for å spise en pizza. Verftet båten ligger på
har 24 timer vakt, og vi har fått utlevert hvert vårt kort med bilde på
som må vises hver gang vi skal inn på verftet. Da vi var på vei inn på
verftet etter pizzaspisingen hørte vi en norsk stemme som pratet til
oss. Det viste seg å være en nordmann som sammen med sin far har kjøpt
en 30 år gammel 60 fots ferrosementbåt som de nå holdt på å pusse opp.
Vi ble enige om å titte på den senere i uken. Så var det bare å legge
seg i relativt klamt sengetøy – vi hadde en travel uke foran oss for å
bli ferdige til neste fredag.
Lørdag
var vi oppe relativt tidlig, og gikk ut for å spise frokost på en kafe
på vei til butikken for å gjøre de mest nødvendige matinnkjøpene for
helgen. Så tilbake til båten for å få ryddet ut alt utstyr som var lagt
inn i båten mens vi var borte, fendere, redningsbøyer, bord osv. Resten
av bagasjen fra Norge ble også ryddet vekk. Så startet planleggingen og
letingen etter utstyr vi kunne bruke for å lage stillas, samt stiger og
vannslanger. Etter en stund hadde vi rigget til et enkelt stillas, og
vannslange var montert. Så begynte vi å vaske, rubbe og polere båten. Vi
monterte polerskive på drillen, og det fungerte relativt greit, det ble
i hvert fall blankere enn med kun håndpolering. Det tok tid, for båten
var seig av skitt og vanntrykket var nesten ikkeeksisterende, så da det
nærmet seg kvelden, (ca 17.30 er det for mørkt til å jobbe) hadde vi
gjort ferdig ¼ av båten. Søndag fortsatte vi rengjøringen av båten,
samtidig som vi startet med andre småting som å rense baugpropellen etc.
Søndag kveld kom våre hollandske venner på besøk, de hadde akkurat
kommet hjem fra en måneds besøk i Florida for å besøke Peters datter som
arbeider der. Hyggelig gjensyn, og praten gikk livlig. Peters drøm er å
selge deres 50 fot stålbåt, og kjøpe en katamaran, og i Florida hadde
de sett mange, og sjekket at prisene var lave (siden dollaren er så svak
i forhold til euroen). Nå var han ivrig på å prøve å få solgt båten, og
vi ble enige om at vi skulle hjelpe dem med å få tatt bilder av båten
innvendig slik at den kunne legges ut på internett for salg! Så hvis
noen er interessert i en hollandsk stålbåt – si i fra!
Mandag
fortsatte arbeidet med rengjøring av båten, og kjøpe bunnstoff, det
siste var ikke så enkelt for ingen butikker hadde tatt inn årets
beholdning, og nå var det kun 0,75-liters bokser tilgjengelig. Ergelig,
men så viste det seg at verftet vi lå på hadde plenty på lager, både 2,5
og 5 liters spann – problemet løst! Jeg dro på butikken for å gjøre nye
matinnkjøp, utstyrt med vår kjekke trillevogn og ryggsekk! Det er ca 15
minutters gåtur til butikken, og på vei dit går vi igjennom områdets
klare horegate. Uansett når på døgnet er det fullt av damer med svarte
lakkstøvler og minikorte plastskjørt plassert på alle gatehjørner og i
døråpningene. Litt kontrast til mine olabukser, fleecejakke, seilersko
og trillebag!! Når man endelig kommer til butikken går man gjennom døren
til Skoda-forhandleren, går forbi alle bilene som er til salgs og opp
en rulletrapp bakerst i lokalet, og vips så er man i butikken!! Underlig
system, men butikken har bra utvalg av det meste vi trenger, og litt
til! Noen få dager i uken er slaktedisken åpen (ikke hver dag!) og da er
de bemannet med 4 mann bak disken – ikke noe tull!
Det var kort om nærbutikken vår!
Tilbake
til båten – tirsdag var det fridag på Malta – de feiret St. Pauls day,
med masse fyrverkeri og festivitas. Vi jobbet videre på båten, og frem
til torsdag hadde vi vasket og polert båten, stoffet skroget to strøk,
vannlinjen hadde fått tre strøk, propellen og baugpropellen var malt med
4 strøk spesialmaling for å unngå groing. I tillegg hadde verftet
montert på vår nye rope-cutter på akslingen foran propellen. Den skal
hjelpe oss til å unngå flere tau viklet rundt propellen! Til og med
loggen var demontert og malt med antigroingsmaling, den hadde en tendens
til å virke dårlig i fjor høst fordi den grodde fast, og det vil vi
unngå nå. Parallelt med vår jobbing på båten jobbet verftet med å flytte
alle båtene som stod i veien for oss. Noen på verftet må ha planlagt
usedvanlig dårlig – veldig mye arbeid kunne vært unngått hvis noen hadde
tenkt mer enn en uke fremover! Torsdag kveld var det klar bane ut. Vi
tok oss en tur for å se på nordmennenes ferrosementbåt. Det er et svært
prosjekt. Det er mange vesentlige ting som må repareres og fikses på, og
det er mye arbeid som gjenstår for å få den i ok stand. Målet deres er å
ha den seilklar i juni – da skal de seile til Norge, hvor innvendig
finish skal foregå.
Jobbe, jobbe, jobbe,
Fredag
blåste det friskt, og ut på formiddagen ble det klart at det var for mye
svell til at verftet tok sjansen på å sette ut båter. Vi ble derfor
liggende til mandag. Hva gjør vi nå, tenkte vi. Skal vi ta en skikkelig
frihelg, mon tro? Vi diskuterte litt frem og tilbake, og kom frem til at
nå hadde vi en fin anledning til å male opp vår blå stripe nede på
skroget, over vannlinjen, samtidig som vi maler de grønne pyntestripene
lenger oppe på skutesiden i samme farge. Den blå stripen nederst var
opprinnelig grønn den også, men noen tidligere eiere hadde malt den blå
en gang, og nå var den i ferd med å slites av og den grønne fargen
syntes igjennom. Ikke noe stort problem, men når vi nå hadde sjansen så
kunne vi lik så godt fikse på det. Som sagt så gjort – ut å handle
maling og maleruller! Lørdag satte Svein Erik i gang med maskeringstape.
Jeg stakk over til hollenderne og tok bilder av båten deres, som avtalt
tidligere. Vel tilbake malte vi 1. strøk med maling. Det ble ikke helt
perfekt, men brukbart!
Søndag
var det på med 2. strøk, og når vi dro av maskeringstapen så det bra ut,
litt mer helhetlig farge på båten. Søndag kveld fikk vi besøk av Peter
og Carla, som hadde med seg to av sine gamle seilervenner fra holland,
som var på feriebesøk en uke. Livlige venner, og hyggelig selskap.
Mandag
morgen var vi endelig i gang med å sette ut båten. Verftet heiste opp
båten, og vi fikk malt under kjølen. Så var det en varsom utsettelse i
vannet, og vi kunne starte motoren og tøffe rundt til marinaen på andre
siden av øya. Underveis til marinaen begynte det å regne, og da vi
skulle fortøye striregnet det – det ble en våt fornøyelse, men vi fikk
sikret båten og gikk under dekk for å vente til det verste var over! Så
begynte sjølivet igjen, uvant etter 2 mnd på fast grunn, med båten i
konstant bevegelse og klukkelyder når man skal sove, men mye enklere å
gå på toalettet! Mens vi lå på land var det å bruke bøtte, eller løpe
100 meter til en sliten, møkkete gammel do!
Nå
ligger vi her, og vil gjøre det de neste 4 ukene. Vi har planer om å se
litt mer av Malta og Valetta, samtidig som vi småfikser litt på båten
slik at den er klar for nye eventyr! Vi har fått bestilt og montert 2
nye forbruksbatterier (Vartabatterier på 220 A), og Svein Erik er i gang
med å finpusse på rekkverket rundt båten. Jeg vasker klær og lager
middag, bl.a så inviterte vi nordmennene på middag, og fikk en
interessant middagskonversasjon om bl.a kristendom. Både far og sønn er
aktivt kristne. Hyggelig besøk var det, og sønnen er i ferd med å
etablere en seilskole i Oslo.
Helgen
har gått rolig for seg. Vi ble invitert ut på middag på lørdag, for å
si farvel til tidligere nevnte hollandske feriegjester som var på besøk
hos Carla og Peter. Det var et hyggelig måltid, og maten var ok. Tror
ikke malteserne er spesielt opptatt av å lage gourmet-måltider, til det
er de altfor sparsommelige med krydder og smaker!
En
hel uke har det vært karneval på Malta, og vi stilte opp på
avslutningen på tirsdag inne i Valletta. Der var det danseoppvisning med
dundrende musikk og folk utkledd i merkelige kreasjoner (biler, hus
osv) som snurret rundt, eller så var det små piker som danset mens
skoleorkesteret gikk rundt dem og spilte! Alle var utkledde i glorete
farger, her var det tydeligvis om å gjøre å bruke mest mulig selvlysende
farger, rosa, grønt gult og lyseblått!
Så
var det paraden med fullt av merkelig dekorerte farkoster, alle i samme
selvlysende farger. Noen var svært så imponerende å se på, og
musikkanleggene som var påmontert kan ingen klage over, det dundret i
bakken og i kroppen når de kjørte forbi! Inne i mellom alt dette så vi
små jenter kledd ut som prinsesser, og små gutter kledd ut som batman og
superman. Tror nok at hele karnevalet var mest spennende for alle under
12 år!
Avslutter denne «rapporten» fra Malta nå, neste brev blir vel like før vi tar farvel med Malta.
Fortsatt på Malta
Mars 2004
Nå
har vi funnet kino på Malta. Det finnes flere, men inne i Valletta har
de et tipp topp moderne kinosenter, med 6 ulike saler og gode stoler! Vi
startet med å se Den siste Samurai, med Tom Cruise. Filmene på Malta er
ikke tekstet eller dubbet, alt går på engelsk – enkelt.
Filmen
varte i 3 timer, og det var innlagt 15 minutter tisse- og røykepause.
Ett par dager senere ble vi invitert til Carla og Peter på Gourmet. Man
får utlevert hver sin ministekepanne og et parafinbluss på et stativ, og
på bordet står det skåler fulle av oppskåret kjøttbiter og grønnsaker.
Så er det bare å sette i gang å steke sin egen middag. Litt samme
følelse som fondue og raclette, og maten smakte meget bra! Gourmet er
visstnok veldig vanlig i Nederland. Det ble servert rikelig med rødvin
til maten, og til dessert var det en skikkelig god Irish Coffee – det
ble en livat kveld, og en litt tung morgen deretter!
Siden
vi var så godt i gang med filmtitting, bestemte vi oss for å se
Something gotta give, med Jack Nicholson. Carla og Peter bestemte seg
for å bli med, og det var en morsom film. Jack Nicholson er en utrolig
skuespiller – filmen kan anbefales!
Søndag
var vi atter en gang på grillparty med alle seilerne fra nabomarinaen.
Litt lavere fremmøte denne gangen, en del var fortsatt på besøk i
«hjemlandet». Ingen har planer om å forlate Malta før ut i april, så vi
blir nok blant de første båtene som sier farvel til Malta, med unntak av
hollenderne. De skal reise hjem til Holland i 2 ½ uke, og så forlater
de også Malta, men det blir noe senere enn oss.
Så
begynner forberedelsene til avreise. Da vi kom til Malta demonterte vi
både genoaen og fokka for å spare dem for vær og sol. Fokka var grei å
sette opp, vi trenger ikke vindstille for å montere den, men vi måtte
vente flere dager før vi fikk opp genoaen.
I
mellomtiden tok vi en heldagstur til Gozo, naboøya. Vi meldte oss på
hos Oasis Tours, og ble fraktet rundt i en liten minibuss sammen med 9
andre turister. Alle var eldre, og ganske slappe. Det var så vidt de
orket å bevege seg rundt på de ulike turistattraksjonene. Men hva gjør
vel det – Svein Erik og jeg hadde det hyggelig, og vi stoppet og spiste
lunch på et lite sted som heter Xlendi Bay. Her bodde vi for 12 år siden
da vi lærte å dykke, og her spiste vi den gang (og fortsatt) vår aller
beste Calsone. Lunchmenyen var derfor klar – vi måtte sjekke om calsonen
var like god nå som den gang – og det var den!!
Calsonen smaker perfekt
Så gikk vi en tur rundt
for å finne huset med leiligheten vi hadde bodd i, og ingenting hadde
forandret seg på 12 år. Leiligheten så ut som før, de samme påstartede
leilighetskompleksene i nabolaget stod der like halvferdige og tomme, de
samme gatene var fortsatt delvis asfaltert og delvis grus,osv!
Turen tok 10 timer, og da vi kom hjem var vi passe slitne, men fornøyde.
Dagen
etter våknet vi tidlig og så at det var vindstille – dermed startet
dagen med å få heist opp genoaen – nå er vi bortimot seilklare!
Før
vi kan reise skal Svein Erik en tur til Norge igjen. Han blir borte en
uke og skal en tur på sykehuset for å få «frest opp urinsystemet».
Laseroperasjon, så det er et enkelt inngrep.
I
mellomtiden er jeg igjen i båten. Planene er klare, jeg skal fullføre
den siste lakkeringsjobben, nemlig å lakkere begge gjestelugarene. Ingen
stor jobb, men det tar sin tid, og det er greit å vite at hele båten nå
er lakkert innvendig – har ingen planer om å gjøre det flere ganger i
løpet av turen vår!
Været
her på Malta er fortsatt ustabilt, og vi har hatt dager med skikkelig
kraftig vind, og enkelte regnbyger. Temperaturen veksler mellom 10-20
grader, men om natten er det fortsatt så kaldt at vi fyrer i
dieselovnen. Vi lot jo være å demontere den fordi vi trodde at det kunne
bli kjølig i Middelhavet – så slik sett er det jo greit at det er
kaldt!!
Vi får håpe været stabiliserer seg litt, gjør det enklere å seile av gårde.
Svein
Erik er nå tilbake fra Norge, laseroperasjonen gikk greit, men da han
ankom marinaen i drosje virket ikke adgangkortet til marinaen, og
drosjen måtte stoppe ved bommen, ca 250 meter fra båten. Så der stod
Svein Erik, klokken ett på natten, med 50 kg bagasje fordelt på to store
bager og en tung ryggsekk! Han begynte å bære bagasjen mot båten ett
stykke før jeg fikk kommet ut for å hjelpe til – det å bære tungt er det
man absolutt ikke skal gjøre etter en slik operasjon! Det var selvsagt
fint å se Svein Erik igjen – jeg hadde riktignok jobbet jevnt og trutt
hver dag med lakkering og rundvasking av båten, samt sett på dvd-filmer
hver kveld, men det ble litt ensomt allikevel!
Dagen
etter Svein Erik kom til båten ble han satt til å reparere
varmtvannstanken, dvs skifte termostaten og varmekolben, den hadde gått
lekk, og dermed ble det problemer med overledning og jordfeilbryteren
slo ut. Jeg hadde vært uten varmtvann i tre dager, men det gikk greit
nok. Så var det tid for å pakke ut de 50 kg med bagasje som Svein Erik
hadde slept med seg, båten begynner nå å bli temmelig full av ting og
tang!
En av de
tingene som han hadde med seg var nye ringer til beslaget på
fokkeskjøtet til den selvslående fokka. De gamle hadde allerede etter 4
mnd bruk sprukket, og en ring hadde falt av. Vi fikk en seilmaker til å
fikse jobben, men det førte til at vi måtte vente noen ekstra dager her
på Malta
All
aktivitet og bæring satte sine spor, og Svein Erik begynte å føle seg
dårlig, og fikk en infeksjon. Dermed gikk aktivitetsnivået noe ned, og
det var i grunnen helt greit at vi har måttet bli noen ekstra dager her.
Carla og Peter har også kommet tilbake fra sin «ferie» hjemme i Holland, og vi har hatt noen hyggelige kvelder sammen.
I
morgen, tirsdag 23.mars reiser vi fra Malta. Vi tar en dagsetappe over
til Porto Palo, på Sicilia, og derfra videre nordover og over til
«støvelen» av fastlands-italia. Pga Svein Eriks problemer dropper vi
turen opp på vulkanen Etna i denne omgang, og satser på å ta den turen
på vei ut igjen senere i sommer.
Stormfull start på nytt seilår!
Fra Malta til Påske i Hellas
Mars 2004
Tirsdag
22 mars 04 klokken 06.30 forlot vi Malta! Uvanlig tidlig å stå opp for
oss, men vi hadde 55 nm foran oss, og det var greit å komme i gang. Vel
ute på åpent hav var det rolig sjø, vinden var svak og skiftet retning
omtrent en gang i halvtimen! Vi motret oss av gårde med litt støtteseil.
Så utpå formiddagen kom vinden stadig sterkere, og vi så store, mørke
skyer i horisonten. Vi revet storseilet og rullet ut den selvslående
fokka (mindre og sterkere enn genoaen.) Det var lurt, for i løpet av
kort tid blåste det opp til stiv kuling og så til full storm. Bølgene
vokste, og ble krappe og ubehagelige. Det var min første
stormopplevelse, og etter hvert satt jeg veldig stille ute i cocpit og
håpet at kvalmen skulle gi seg! Heldigvis hadde vi vinden inn fra siden,
og vi seilte friskt i 8 knop. De siste timene frem til Porto Palo på
Sicilia valgte Svein Erik å håndstyre for å avlaste «Otto», han ble nok
vel sliten av å bakse rundt i bølgene. Etter 8,5 timer kunne vi seile
inn i havnen i Porto Palo. Dette var den siste havnen vi hadde ligget i
før vi seilte over til Malta før jul, så for en gang skyld visste vi hva
vi gikk til. Vel rundet moloen kastet vi anker i flatt vann men
fremdeles vind av kulings styrke – 35 meter på 4 m dybde. Ankeret satt
som limt fast! Det var en god følelse å ligge trygt inne i havnen med
godt ankerfeste og rolig vann. Vinden blåste fortsatt kraftig, men hva
gjør vel det når man vet at ankeret holder! Vi tok en velfortjent
ankerdram, og en rolig kveld.
Tøft vær i perioder
Dagen
etter var det sol, men like kraftig vind, så vi besluttet å bli en dag
til. Vi startet generatoren, dro fram symaskinen, og fikk reparert en
«vinsjehåndtakholder» av stoff, som hadde røket i stormen dagen før, og
når vi først var i gang fikk vi justert ankervinsjtrekket slik at den
passet bedre til vår nye ankervinsj, samtidig som vi fikk laget bedre
festeanordning for dem.
Så fant
vi et gammelt seiltrekk, og laget likså godt to trekk til
påhengsmotorene for å beskytte dem mot sollys. Det ble en produktiv dag
der vi lå for anker! Så planla vi videre reise. Vi har som mål å treffe
Jon Jørstad (tidligere kollega) og kone på øya Skopelos. De kommer dit
30 mars og Jon blir der hele april, men det hadde vært gøy å komme frem
før påske, og se hvordan den arter seg her i Hellas. Derfor fant vi ut
at vi tar en 2 dagers seilas direkte fra Porto Palo og over til Hellas –
derfra satser vi på dagsturer.
Som
sagt så gjort! Dagen etter sjekket vi værmeldingen som sa at det skulle
være en del vind, men avtagende, og at på slutten ville den komme
østfra, dvs rett i nesa vår. Vi tok sjansen på at det skulle gå greit å
motre det siste stykket. Torsdag la vi derfor i vei i 8-tiden om
morgenen, i lett overskyet vær og relativt grei vind. Opp med storseilet
og genoa. Etter en stund inn med genoa, vinden stilnet, så ut med genoa
– vinden kom igjen. Slik holdt vi på hele formiddagen! Så etter hvert
tiltok vinden, og det ble sendt ut kuligvarsel på navtex
(værmeldingssystemet vårt). Vinden kom i en ok retning, så vi var ikke
så veldig bekymret, men tok et rev i storseilet. Sjøen begynte å bli
skikkelig ekkel, med krappe bølger fra alle kanter, båten rullet både
sideveis og opp og ned. Jeg begynte å bli ordentlig kvalm og uvel. Alt
som var en anelse løst pakket i båten flyttet på seg og det klirret og
dirret i alle skap! Vi har jo en stor fordel her i båten, og det er at
vi kan sitte inne og følge med. Det gjør det litt mer varmt og behagelig
(behagelig er et relativt begrep!). Det første døgnet greide jeg meg ok
når jeg kunne sitte rolig og se fremover. Den første natten gikk sakte
men sikkert, vi kjørte vanlige nattevakter, og det var lite båter å se.
Vinden varierte i styrke, men sjøen var like urolig. Dag 2 fortsatte med
like ekkel sjø, og kraftigere vind. Jeg ble enda kvalmere og tilbrakte
mesteparten av dagen i sengen der jeg lå på ryggen, lukket øynene og
prøvde å sove så mye som mulig. Svein Erik tok nesten hele ansvaret den
dagen, jeg var kun oppe for å lage litt mat. Natt nr 2 mannet jeg meg
opp og tok mine nattevakter, mens jeg tenkte på hvorfor i all verden vi
sitter her i en båt som beveger seg verre enn de mest utspekulerte
innretninger på tivoli! I tillegg hadde nok de som er ansvarlig for
værmeldingene på navtex ligget litt tynt an hvis jeg hadde truffet dem
den natten!! Natten gikk sakte, med noen få store lastebåter som
passerte, noen regnbyger og fortsatt vind og bølger!
Endelig etter 49 timer kunne vi tøffe inn i havnen i byen Argostoli på øya Cepalonia .
Vi
fortøyde longside langs en lang steinbrygge midt i byen, og etter å ha
ryddet litt opp i båten gikk Svein Erik av gårde for å sjekke oss inn i
Hellas. Her i Hellas må man betale en såkalt Cruising permit , for oss
45 euro, og vi ble utstyrt med et digert hefte der vi må stemple oss inn
og ut av alle havner i Hellas. Veldig mye mer byråkratisk her enn i
Italia og Spania.
Etter at
pliktene var gjennomført feiret vi overfarten, 278 nm, endelig var
gjennomført og at vi nå var i Hellas, med en skikkelig frokost og en
Fernet Branca! Så var det tid for en dusj og litt hvile. Vi tok det litt
piano utover formiddagen, men puslet litt rund, vasket av litt av
salt/sandblandingen som lå på alle vinduer og sjekket litt rundt på
båten. Det var ikke vann på kaia, så den store båtspylingen måtte vente
til en annen gang. I Norge er vi vant til at et skikkelig regnskyll gjør
båten ren, her ser den ut som en sandkasse etterpå!
Mens
vi drev der og småpuslet greide Svein Erik å miste sine ny innkjøpte
Maltabriller med progressive glass osv.. over bord. Vi lå på 3 meters
dybde, så Svein Erik besluttet å prøve å hente dem opp igjen. På med
snorket og dykkermaske, samt våtdrakt (15 grader i vannet). Etter
gjentatte forsøk gav han opp, og besluttet å prøve dagen etter med fullt
dykkerutstyr.
Så om
ettermiddagen gikk vi en tur rundt i byen for å kjøpe ferskt brød, og
kom forbi et kjempefint grønnsaksmarked – det er det beste jeg har sett
så langt. Det endte selvsagt med at vi måtte slepe med oss flere
bæreposer tilbake til båten, med ferske appelsiner, tomater, paprika
osv. Byen var liten og enkel å gå igjennom, og siden vi hadde bestemt
oss for å bli her over søndagen var planen å ta en grundigere tur da. Så
tilbake til båten for å hvile. Svein Erik går fortsatt på antibiotika
for å bli kvitt en urinveisinfeksjon, og bør ta det litt med ro!
Søndag
opprant med gråvær og regn. Etter frokost var det tid for den store
dykkeroperasjonen. Som den lovlydige personen Svein Erik er hadde han
gått bort til havnekontoret for å si fra at han skulle dykke for å finne
brillene sine. Her i Hellas er det jo så strenge regler når det gjelder
dykking at de oppgir steder der det er lov å dykke, det er enklere enn å
fortelle hvor du ikke kan dykke! Etter litt om og men fikk han
tillatelse, og ut i vannet bar det. Da viste det seg at bunnen besto av
illeluktende mudder, og brillene var sporløst borte (antagelig sunket
ned i mudderet), men det var jo et forsøk verd. Operasjonen med å grave
frem dykkerutstyret, rigge det på, selve dykket, og spyling i ferskvann
etterpå tok omtrent halve dagen, i tillegg til at vi oppdaget at det var
blitt sommertid, og en time ble «borte». Det ble derfor lite turgåing
den dagen – egentlig ikke så farlig siden været var som det var.
Så
var det tid for å sjekke ut og reise videre på ferden mot Skopelos.
Mandag morgen var det vindstille og helt flatt vann – stor kontrast fra
da vi kom hit. Vi motret oss pent av gårde til den andre siden av øya,
til en liten by som heter Poros. Her la vi oss longside i den lille
havna, ikke en seilbåt å se, og god plass til oss! Her var det tilgang
på vann, så hele båten ble grundig spylt for salt og sand. Så gikk vi en
tur inn til byen for å se oss omkring. Stille og fredelig, det er
tydelig at turistsesongen ikke er i gang enda. Vi har enda til gode å se
andre seilbåter, både underveis og i havn. Vi lå i Poros den natten,
det kom en del ferger innom som laget litt svell, men ellers ok å ligge
her for en natt. Dagen etter sa navtex at det skulle bli vindstyrke 4
(beaufort, ca 7m/s), og gradvis komme fra øst. Siden vi skulle rett
østover var ikke det det beste, så vi regnet med en motortur videre. Nå
hadde vi en overfart over åpent hav på ca 20nm foran oss, før vi kom i
langs land igjen de siste 12 nm. Vi satte av gårde, og igjen møtte vi
kraftige bølger, denne gangen rett i nesa. Det ble tungt for båten, med
mye vann på dekk, men jeg ble ikke kvalm. Det er enklere å takle slike
bølger, enn de rullende, urolige bølgene vi har hatt tidligere. Etter
hvert måte motoren jobbe vel hardt for å holde farten oppe i bølgene,
slik at de siste tre timene satte vi opp mesanen og fokka som
støttesegl. Vinden gikk opp i 20 m/s, dvs vindstyrke 8-9. Siden vi måtte
vi krysse ble turen 10 nm lenger enn beregnet, og vi begynte å bli lei
voldsomt vær! Vi begynner å skjønne de som sier at problemet med å seile
her er at det er enten for lite eller alt for mye vind!
Etter
7 timer fant vi munningen til kanalen som går opp til byen Missalongi.
Her døde den britiske forfatteren lord Georg Byron i 1824. Han kom hit
for å hjelpe grekerne i uavhengighetskampen i 1820-årene, og døde av
feber (og den lokale legens forsøk på å kurere den!)*
Vel inne i havna var det flatt vann, og vi fikk lurt oss inn på en plass mellom to fiskebåter.
Igjen
var det deilig å komme i havn, og ligge stille og trygt fortøyd. Det vi
kan konkludere med så langt er at vi nå har fått testet båten i røft
vær, og også fått prøvd ut ulike seilkombinasjoner. Vi er godt fornøyd,
båten klarer seg fint, og takler godt både kuling, storm og krappe
bølger, og det er en betryggelse – det blir nok ikke siste gang vi
opplever det!!
* Siden vi ikke er mest kjent for å være kunstneriske vil vi rette på det nå, og siterer et dikt av lord Byron!!
«De greske øyer, de greske øyer!
Der brennende Sapfo elsket og sang
Der krigskunsten og fredskunsten vokste frem
Der Delos steg opp, og Phoebus sprang!
Evig sommer forgyller dem fremdeles
Men alt, bortsett fra solen; er gått ned»
Etter
2 dager i Missalongi bestemte vi oss for å prøve å komme en etappe
videre. Nå skulle vi gå innover gulf of Patras og gulf of Corinth, dvs
«fjorden» mellom fastlandshellas og den store øya Peloponnisos. Rett øst
for byen Patras er det kort avstand mellom fastlandet og øya, og de er
nå er i ferd med å bygge en bro over her – et 6 års prosjekt som etter
planen skal være ferdig i år. Fra Missalongi og fram til brua var det
veldig urolig sjø, med krappe bølger og motvind opp i 20m/s. Vi hadde
motoren i gang, med fokk og mesanen oppe for å holde farten på båten.
Det førte til at vi måtte krysse, og det gikk relativt sakte. Siden brua
ikke var ferdig enda var det en strøm av ferger som gikk mellom øya og
fastlandet, men vi greide å krysse oss pent forbi. Senere har vi hørt
fra andre seilere at man skal kalle opp «brosjefen» og be om tillatelse
til å passere brua – det visste vi ikke, men det gikk bra! Antagelig
blåste det alt for kraftig den dagen til å kunne jobbe på brua, derfor
var det ingen som brydde seg!
Etter
å ha passert brua ble det roligere sjø, og vi kunne stoppe motoren og
krysse oss videre med seil. Etter 7 timer seilte vi inn i havnen på en
liten øy som heter Nisis Trizonia, med 100 innbyggere. Her lå det en del
seilbåter, det var gratis å ligge der, og en del båter hadde
overvintret her, fin og beskyttet havn. Her ble vi en ekstra dag i
påvente av at vinden skulle skifte retning! Øya var liten, men hadde
kjempefint turterreng, og vi benyttet sjansen til å strekke på beina.
Det er lenge siden vi har vært i områder med turterreng. Malta er jo som
en stor by, det er hus overalt, og lite turterreng. Det er vår her nå,
og det var fullt av blomster overalt. Jeg begynte samtidig å bli litt
deprimert – når skulle vinden snu, og skulle vi klare å nå Skopelos før
påske?
Dagen etter tok vi
sjansen på å ta neste strekk, dvs gå inn til munningen av Korintkanalen-
et strekk på ca 50nm. Vinden hadde løyet, og det ble meldt at den
skulle snu fra NØ til V i løpet av dagen, dvs medvind for oss. Det ble
en grei tur, lite vind, men fortsatt en del bølger. Så om kvelden ankom
vi Korint Harbour, la oss inn som eneste seilbåt i en liten båthavn.
Neste morgen kalte Svein Erik opp kanalsjefen og meldte at vi ønsket å
gå gjennom. Vi fikk beskjed om å vente utenfor inngangen til kanalen
klokken 08.00, og der lå vi og ventet sammen med en diger fraktebåt, en
mindre fraktebåt og to andre seilbåter. Etter 20 min fikk vi beskjed om å
følge fraktebåtene inn gjennom kanalen. Korintkanalen er 3.5 nm lang,
28 meter bred, og 6 m dyp. På det høyeste er det 78 meter fjellside opp
på hver side av kanalen, og man får følelsen av å gå gjennom en trangt
slukt. Vi holdt god avstand til båten foran, og etter ca 30 minutter var
vi igjennom på andre siden!! Der måtte vi legge til for å betale, 162
euro, ca 1.400 kr – Korintkanalen er sagt å være den dyreste kanalen i
verden man kan gå gjennom, når man tenker på hvor kort den er!
Gjennom Korintkanalen
Men
nå var vi igjennom, og vinden hadde snudd, derfor bestemte vi oss for å
ta en nattseilas og prøve å gå direkte til Skopelos. Etter ca 4 timers
motring fra Korintkanalen hørte vi noen lyder fra motoren som vi ikke
likte, og etter kort tid døde den! Hell i uhell var at det var nesten
vindstille og flatt hav, og vi var på utsiden av skipsleden inn til
Athen. Dermed kunne vi ligge og drive mens vi prøvde å finne ut hva som
var feil med motoren. Først ble dieselfiltrene sjekket og motoren
luftet, da startet motoren igjen – i to minutter!! Så sjekket vi at vi
hadde diesel på tanken – det hadde vi! Deretter mente Svein Erik at det
måtte være feil med dieselpumpa. Heldigvis hadde vi en ny pumpe med oss,
og dermed var det å begynne å demontere den gamle pumpa. Det gikk
nesten greit, skruene løsnet og pumpen var løs, men vi fikk den ikke ut!
Dermed var gode råd dyre! Svein Erik tok mobiltelefonen, ringte til en
spesialist i Norge (som heldigvis ikke hadde reist på påskeferie enda)
og fikk beskjed om å dreie på motoren. Som sagt så gjort, og vips så var
den løs! Da var vi lykkelige, og vi kunne sette i gang med å montere
den nye. Etter tre timers jobbing var vi «back in business», og vi kunne
fortsette reisen glade for at vi for en gang skyld hadde flaks ved vær,
vind, sted, gode råd osv. Tenk om det hadde skjedd mens vi var midt i
Korintkanalen!!
Etter 32 timers
seilas med vekslende vindstyrke, en del båter, men ellers svært
behagelig forhold seilte vi inn i havnen på Skopelos på tirsdag før
påske. Den første vi møter på kaia er en norsk dame, Tina, som bor fast
her nede og som gav oss en kort orientering om byen, butikker,
internett, spisesteder osv. Så etter et par timer kommer våre venner Jon
og Tone på besøk. Jon er også tidligere kollega fra Felleskjøpet, og
skal være med oss og seile fra Panama og ut i Stillehavet til neste år.
Begge er på ferie her nede, Tone reiser hjem påskeaften, mens Jon skal
være her ut april. De har vært på Skopelos i åresvis, og er godt kjent. I
tillegg kjenner de mange på øya, og bor hos gode venner; Vangelis og
Lisa, som vi også etter hvert blir kjent med. De driver Romantica
taverna og har 5 små leiligheter for utleie. Jon og Tone har hjulpet dem
med en del vedlikehold, og Jon skal fortsette å jobbe der etter påske.
Eneste «aber» er at de bor ca 30 min utenfor byen, og det blir en del
mosjon for å komme frem og tilbake på besøk.
Den
første kvelden spiser vi middag på «byens beste spisested» – vårt
første møte med ordentlig gresk kjøkken. Dagen etter jobber Jon og Tone,
mens vi vasker klær og rydder opp i båten. Uheldigvis er det ingen
vannkraner lett tilgjengelig, så den utvendige båtvasken blir enkel. Vi
henter vann i bøtter fra en kran 50 meter unna – god trening for
armmusklene!
Om ettermiddagen
flytter Tone og Jon inn på et pensjonat i byen for lettere å kunne delta
i påskefeiringen, samtidig er jo det veldig koselig for oss.
Skjærtorsdag er det sol og varmt, fint vær. Vi går en lang tur, med Tone
og Jon som guider. Harfunnet ulike krydderurter som salvie, timian og
oregano (henger masse til tørk i båten nå!), jeg vet hvordan fikentrær,
mandeltrær, artiskokkplanter, judastre osv ser ut – veldig nyttig og
lærerikt. Totalt gikk vi en 5 timers tur, ikke dårlig for oss som er
vant til å kun sette sjøbein!, og den kalde pilsen vi drakk da vi kom
tilbake til byen var nesten ubeskrivelig god! Skopelos har en del høye
åser og fjell, og selve byen er lagt i en åsside, så hvis man vil kan
det bli en del bratte bakker å gå i.
På tur med Tone og Jon
Om
kvelden gikk vi en tur rundt i byen, hilste på en del av vennene til
Tone og Jon og spiste en koselig middag sammen. Langfredag var 9 april,
og min bursdag! Dagen startet med at Svein Erik lagde frokost, så møtte
vi Jon og Tone for en ny oppdagelsestur på øya. Denne gangen gikk vi
tvers over øya til en badestrand. Vannet er kaldt, og det fristet ikke
til en dukkert, men det er deilig å bevege seg. Det er vakkert her nå,
med blomsterenger overalt, og grønt og frodig. Etter en lang og fin tur
spiste vi lunch i byen og deretter kaffe og greske kaker i båten.
Bursdagslunch med Jon og Tone
Svein
Erik hadde kjøpt inn «testkaker» dagen før, og prøve- smakt ulike typer
for å sjekke ut «de beste kakene»! Det finnes mange veldig søte kaker,
men også en del som er «bedre tilpasset norske ganer». Etter kake og
kaffe fikk jeg presang, dvs små keramikkskåler som vi hadde sett på, og
kjøpt dagen før, til å ha oliven etc på. Søte, nyttige og passe stor
presang til å ha i båten. Så var det siestatid, før vi møttes for å
spise bursdagsmiddag. Fredag kveld startet påskefeiringen, og kl 21.00
stilte vi opp i kirken med brune lys (som er vanlig kirkelysfarge her).
Der møtte vi Vangelis og Lisa. Vi kom til kirken på slutten av
seremonien, og så var det tid for «vandring». Alle i og utenfor kirken
hadde tente lys, og gikk «i tog» fra kirken over til neste kirke, og
derfra videre til neste kirke, til sammen innom tre andre kirker før man
gikk nedenom havnen for så å ende opp tilbake i kirken igjen for videre
gudstjeneste. Hensikten med prosesjonen var å symbolisere Jesus
gravferd. Vi fulgte med frem til 2. Kirke, så tok vi en shortcut ned til
havnen, og drakk kaffe mens vi ventet på at de skulle komme forbi.
Ganske stemningsfullt, og en annerledes vri på langfredag og
bursdagsfeiring enn det vi er vant med.
Klar for Jesus gravferd
Lørdag
reiste dessverre Tone hjem til Norge. Jon, Svein Erik og jeg ble hentet
av Vangelis kl 12 for å bidra til forberedelser til 1. Påskedags
geitegrilling. Det er visst en tradisjon at hele familien samles og
griller geit eller sau på første påskedag. Vi var så heldige at vi var
invitert til Lisa og Vangelis. Først reiste vi innom ulike butikker for å
hente diverse matvarer og geiteslaktet, så var det å bære det opp til
huset som ligger i en bratt skråning uten bilvei! Deretter ordnet vi med
ved til bålet. Jon er en kløpper med motorsag, og etter noen timer var
det en brukbar haug med ved. Vi andre bar frem stokker og stablet ved!
Så gravde vi hull til grillen og det meste var klart for morgendagen!
Vangelis har nyresteinproblemer, samt en dårlig arm, Lisa har
ryggproblemer, så det var greit med litt innsats fra spreke nordmenn!
Lisa er opprinnelig fra Nederland, og er verdens snilleste og
hyggeligste dame, Vangelis er greker, har jobbet lenge i Tyskland,
snakker godt tysk, men ikke så godt engelsk, og har et temperament som
er ganske hissig. Han elsker å fortelle andre hvordan man skal gjøre
ting, men det er ikke så enkelt å forstå hva han mener. I tillegg har
han et relativt gammeldags syn på likestilling!
Forbredelse til geitegrilling
Så
ruslet vi tilbake til båten, fornøyd med dagens fysiske innsats. Jon
hadde sjekket ut fra pensjonatet, og skulle «prøveligge» en natt i
båten. Vi tok en rolig ettermiddag og kveld i båten før vi gikk ut for å
spise pizza. Litt før klokken 24.00 skulle vi nemlig møte opp i kirken
igjen – denne gangen for å feire Jesus oppstandelse. Vi stilte med hvite
lys denne gangen og hørte slutten av seremonien, og så kom presten ut,
det ble sunget og holdt en preken ute på plassen foran kirken. Så var
det masse bråk fra fyrverkeri før seremonien fortsatte igjen inne i
kirken. Der fortsatte den i flere timer! Det var nok kun de mest ihuga
kirkegjengerne som ble igjen, resten av forsamlingen stimet ned i
sentrum for å spise suppe! Lisa og Vangelis hadde bestilt bord til oss
alle 5, og sammen spiste vi en tradisjonell suppe bestående av innvoller
(masse lever! – ikke min favoritt) og en del «grønt» oppi! Morsomt å få
være med, og oppleve dette.
Påskeseremoni
I
2-tiden om natten krøp vi i seng, trøtte, og vel vitende om at vi skulle
stille opp kl 09 neste morgen for å starte grillingen av geita!
Jon
hadde kjørt Lisa og Vangelis hjem om natten og dermed hadde vi deres
bil til disposisjon neste morgen – vi fikk 30 min ekstra søvn!
Litt
over 9 stilte vi opp, fikk fyr på bålet, og Jon og Vangelis satte i
gang med å feste geita på spydet, og krydre med ulike krydderurter.
Selve grillingen gikk på omgang. I tillegg til Jon, SE, Vangelis, Lisa
og meg deltok det en familie med to barn, venner av Vangelis og Lisa.
Alle de voksne ble satt til 15-20 min økter med å sveive «grillspydet».
Etter hvert fikk jeg kjøkkentjeneste, og har nå lært å lage gresk salat
og tzatziki! I tillegg til geitekjøttet ble det laget en rett bestående
av all innmaten på geita, skåret i passe store biter, tredd på et lite
grillspyd og surret sammen med vaskede tarmer! Dette ble så plassert i
en grill på kjøkkenet og stod der og surret i mange timer. Denne retten
ble servert først sammen med salat, potetsalat og tzatzikien. For meg
som ikke er så glad i innmat var det ikke dagens høydepunkt, men Svein
Erik var overraskende godt fornøyd! Så etter 4 timers grilling var geita
klar – den ble lagt på et bord full av grønne grener og salvie, og ble
servert med en enkel grønn salat. Smakte veldig godt – rart at vi spiser
så lite geit hjemme i Norge. Geita var i utgangspunktet på over 13
kilo, vi var 7 voksne og to barn – det ble en del kjøtt til overs!
Underveis i grillingen
Middagen er klar
Hyggelig påskeferiring
Så
var det tid for oppvask og kaffe med kake. I tillegg har de en
tradisjon med å male hardkokte egg med rød farge. Alle får tildelt et
egg, så klinker man egget med hverandre, og håpet er at det ikke
brister. Når man klinker egget sier man en frase om at Jesus er
oppstanden – gresk tradisjon.
I
17-tiden begynte de fleste å bli litt sigen etter all den gode maten,
og vi takket pent for oss og ruslet hjem til båten. Der la vi oss nedpå
en time, leste en bok, og slappet av. Det ble ikke mer mat den dagen! Så
2. Påskedag kom Jon til båten, vi tok en ny tur rundt på øya før vi kl
14 atter møtte opp hjemme hos Lisa og Vangelis. Denne gangen for å spise
spagetti med geitekjøtt! Det var kjempegodt, men jeg er redd Jon kommer
til å spise ulike «geiteresteretter» resten av uken!!
Så
ruslet vi atter hjem til båten og oppsummerte påsken. Vi er utrolig
glade for at vi rakk å komme hit til påske, både for å treffe Jon og
Tone, og ikke minst fordi vi på denne måten fikk anledning til å delta
på en ordentlig gresk påskefeiring. Det har vært en helt spesiell
opplevelse, både å treffe Lisa og Vangelis som har tatt så godt i mot
oss og latt oss få være med på feiringen, og å få føle litt av den
greske påskestemningen.
