Kapteinens mer teknisk orienterte erfaringer så langt.

Caledonien-kanalen
Jeg
hadde lest mye om Caledonien-kanalen før avreise og var litt skremt av
problemer rundt det å treffe riktig vedr. høyvann/lavvann ved inngangen
og om en som hadde greid å gå på grunn på veien inn til kanalen. Men det
hele gikk veldig greit, takket være et nøye studium av REED`S Nautical Almanac
som gir alle de opplysningene man trenger. At det var mulig å gå på
grunn skjønner jeg ikke, dersom man har kart i fornuftig målestokk!

Vi
brukte VHF og ba om å få entre første sluse. Fikk som svar at vi måtte
vente til en annen båt kom ut og at vi ville bli kalt opp når alt var
klart. Gikk så inn i slusen (sammen med en annen båt som hadde kommet i
mellomtiden) og fortøyde. Så var det inn for å betale. Det kostet 180 £
for 7 dager og kart over kanalen fulgte med. Hadde lest at man kunne få
3-dagers billett, men dette hadde man gått bort fra. 7-dagers passet oss
bra, god tid til å nyte freden i kanalen etter Nordsjø-overfarten!

Det
er gunstig å slippe for fulle sluser (mange båter) særlig på vei opp.
En gang måtte vi ligge forrest til venstre i slusen med en stor båt til
høyre for oss og en bak oss. Slusevokterne holder seg på høyre side i
slusene, så der fikk vi ingen hjelp til tauene. Så kom vannet, snarere fosset
vannet inn, og vår 19 tonns skute oppførte seg som en kalv på vårslepp!
Vi hadde store problemer med å holde båten i ro, helt til en vennlig
tilskuer med jordomseglings-erfaring trådte til med råd og en hjelpende
hånd.

Ut av kanalen måtte vi også time med tidevannet for enkelt og komme ut i saltvann igjen, samt gunstig strømretning ut av fjorden på veg til Oban.

Havner, flo og fjære i Storbritannia og Irland

Vi
har vel alle lest om seilerne som etter en tur på bar finner båten
hengende i fortøyningene-. Alle marinaer har flytebrygger der problemet
er eliminert. Ellers er det mange steder lagt ut bøyer (eks.vis Oban)
som kan brukes gratis. En mulighet er også å legge seg utenpå større
båter som igjen er fortøyd i brygga.

Kartene viser dybdeforhold ved laveste lavvann og forholder man seg til disse er alt greit.

Fiskere med garn og bøyer

Vi
fra Østlandet er lite vant med den utrolige fisker-aktiviteten man
opplever hele vegen fra Skottland og langt inn i Middelhavet.

I
Irland opplevde vi drivgarnsfiske fra en liten båt og flere hundre
meter inn til en liten markeringsbøye. Går du i mellom river du i
stykker garnet som flyter fra vannflaten og noen meter ned. Da blir du
ikke populær! Vi unngikk et garn med nød og neppe en gang, det var
kronglete nok med fulle segl oppe. Rådet er; lytt på radio, informasjon
og advarsler gis på kanal 16. Bøyene er også problematiske, de henger
sammen to og to og går du imellom henger du deg fast eller kutter tauet
slik at markeringen flyter av gårde og gjør det vanskelig for fiskeren å
finne rusa.

Pilotbøker og kart.

Pilotbøker
med detaljkart for havner/marinaer er etter min mening helt nødvendige.
Har du det, kan du klare deg med relativt grove kart over området. Kjøp
mest mulig hjemme, prisen i Norge er ok og tilgjengeligheten mye bedre
enn de fleste steder nedover.

Reservedeler, filtre, gass osv.

Vi
er bortskjemt med velassorterte båtbutikker i Sverige og Norge. Det
finnes selvfølgelig også i andre land, men da gjerne i større byer langt
fra de havnene vi gjerne oppsøker. Derfor, ta med deg mest mulig av
typiske slitedeler hjemmefra, der de er lette å finne! Vi har store
problemer med å finne oljefilter til hovedmotoren (Ford Leman), mens
diesel filtrene synes mer vanlige og lette å skaffe. Rigg-deler til
Seldén-riggen er vanskelige å skaffe og uforholdsmessig dyre.

Fylling
av gass kan ofte være problematisk. Det er forskjellige systemer over
alt, der noen bare bytter beholdere og andre fyller på sine spesielle
systemer. Vi valgte å anskaffe kompositbeholdere (ruster ikke), en 11 kg
og en 6 kg med norsk/svensk industrikobling. Problemet er å få de fylt!
Vi greide det på Malta, der fyller de alle typer beholdere. Ellers har
vi ordnet oss med kraner slik at vi kan ”låne” en full beholder og selv
fylle på våre gjennomsiktige kompositbeholdere.

Det er heller ikke like lett å skaffe gjesteflagg alle steder, så kjøp med deg flest mulig der tilgjengelighet og pris er ok.

Ankring

Etter
å ha besøkt dyre marinaer i en periode blir behovet for å finne
akseptable ankerplasser stort. Men her er vi bortskjemt i Skandinavia,
sørover er de fleste ankerplassene dårlig beskyttet med mye bølger og
svell. Det er derfor viktig å ha et godt dimensjonert og konstruert
anker. Vårt uorginale CQR- anker hadde sviktet oss så mye i Norge at vi
valgte å investere i et SPADE-anker som i flere tester hadde gitt meget
gode resultater. Dette er vi godt fornøyd med, bare det ikke havner på
en taukveil eller plastregnfrakk (begge deler har hendt oss). En annen
viktig ting er avlastning av ankervinsjen. Spesiallaget krok festes i
ankerkjettingen og føres ved kraftige tau opp til begge kryssholtene
foran. Deretter slakkes ankerkjettingen. Pga. mye forsøplet bunn i
havner det er tillatt å ankre i, er det også lurt å feste en liten bøye
til forkant av ankeret med et godt dimensjonert tau, slik at dette
enkelt trekkes fremover dersom det sitter fast.

Tau i propellen

Fortøyningsmåten
i Middelhavets marinaer med ”pick-up lines” istedenfor båser gir en
øket fare for tau i propellen. Likeledes alle fiskegarnene og bøyer
nærmest langt til havs. Derfor er det nesten bare et tidsspørsmål før
uhellet er ute. Vi fikk et tau i propellen fra en moring der de hadde
brukt flytende tau og hvor tauet var kuttet under vannflaten. Vi drev
med finmanøvrering i en marina i Irland da båten plutselig stoppet opp,
og så stoppet motoren. Skjønte etter hvert hva det var, slik at dykker
fra marinaen ble rekvirert. Han kutter bort alt tauet, men så ikke at
aktre aksellager var forskjøvet og akslingen skjev. Det oppdaget vi ikke
før vi tok båten opp på Malta.


blir alt rettet opp, og en SPURS-cutter montert mellom propell og
lager. Den virker som en saks og kutter alt som kommer rundt akslingen.
Så nå er det vi som er en farlig trussel for fiskegarn og annet
uvedkommende i vår veg-.

Vannkvalitet

Vi
har opplevd god vannkvalitet de aller fleste steder i Europa hittil.
Men siden vannet vanligvis ikke er definert som drikkevann begynte vi
allerede i Spania å kjøpe flaskevann for drikking uten koking.

Værmeldinger

Kan
høres på kanal 16 på engelsk i mange land. Vi er veldig godt fornøyd
med vår Navtex der vi får både værmeldinger og annen viktig informasjon.
For å få varsler for neste 3 til 4 dager må vi bruke kortbølgeradioen
koblet opp mot en PC. Det finnes mange tilbud her, avhengig av om man
bare kan bruke radioen til å lytte (ingen sertifikater nødvendige) eller
har sertifikat på marine kanaler eller aller helst
amatørradio-sertifikat (morsekravet har nå falt bort!)

Vi sender og mottar mail på radioen, noe vi finner veldig praktisk på overfarter eller langt fra internettkaféer.