April

Reisebrev 03-07

Påsken
i Australia innbød ikke akkurat til den ”ekte påskestemningen” med
hvite vidder og skareføre, kvikk-lunch og klister, men vi pyntet med
gule servietter og våre tre små medbrakte påskekyllinger……

Langfredag
var tydeligvis en stor dag for Australierne. Vi dro sammen med Liv og
Knut til en lang strand i nærheten der det var reklamert med en regatta,
diverse aktiviteter og salgsboder. Over alt var det fullt av mennesker
som enten grillet eller koste seg på stranden, det var levende musikk,
underholdning, kamelriding og et yrende folkeliv. Det var en veldig
alternativ påskefeiring! Om kvelden ble vi invitert på fårikål om bord i
Cintra, og med diverse øl og akevitt så ble det en lang fredag…..

Påskeaften
hadde Liv bursdag som ble markert med rødvin og presangutdeling. Siden
jeg hadde bursdag to dager senere var planen at vi skulle inviteres ut
på middag 1. påskedag, men det ble utsatt til min bursdag pga en litt
for intens markering av Livs bursdag! Så 9.april dresset vi oss opp og
spaserte bortover mot de to restaurantene som ligger rett i nærheten av
marinaen. Den første var stengt, uten at det var markert med en plakat
eller skilt. Neste restaurant var åpen for alkoholservering, men
kjøkkenet var stengt! Dermed var tiden inne for improvisasjon! Heldigvis
er det et fiskeutsalg rett ved marinaen som er åpen langt utover
kvelden. Dermed duret vi inn og kjøpte med oss masse ferske reker og en
loff. Sitron, dill og majones hadde vi i båten! Kanskje ikke like
spennende som å gå ut og spise, men det var vel straffen for en ganske
slett forundersøkelse av våre respektive husbonder!!!!

Påskefeiring i Australia!Stappfullt av mennesker ute på langfredag!Markering av Livs bursdag med reker og hvitvin! – og det samme med Berits bursdag!

Så
var påsken over og hverdagen senket seg over oss igjen. Den 10. april
tok vi båten på land, og det var like greit, for den var utrolig
begrodd. Riktignok satt det løst så det var enkelt å høytrykkspyle den
ren, men det hadde ikke vært noe særlig å seile videre med.

Selve
opptaket ble nesten litt dramatisk. I stedet for selv å ta båten inn
til kranen ble vi hentet av en marinaansatt med en liten båt. Han
bukserte oss nesten helt inn, men rett før vi skulle gå inn i stroppene i
kranen kom det en kraftig vindkule som sendte Fruen på tvers slik at
det bare var millimeter om å gjøre at vi ikke fikk skrapet opp sidene på
båten mot betongen. I et forsøk på å hjelpe til tok kranføreren og
strammet løftereimene, med den konsekvens at han la en av remmene under
propellakslingen – ikke særlig lurt! Svein Erik var ikke helt fornøyd
med situasjonen, for å si det mildt! Men endelig var situasjonen under
kontroll og båten kunne heises ut av vannet og bli spylt.
Fruen skal få hjelp til å komme på land!På tvers inn i kranen. Ingen god følelse!Jobbe, jobbe, klatre, klatre……….male, male, jobbe, jobbe…..!

Tre
dager var vi på land og fikk stoffet skroget og propellen, samt vasket
og polert nederste del av fribordet. Resten av fribordet ble vasket og
polert etter at den var satt på sjøen igjen.

Svein
Erik fikk også ordnet med at det kom en kar som sjekket
propellakslingen for å se om den hadde blitt skadet. Heldigvis så det
ikke slik ut, men vi måtte vente til vi hadde testet den i sjøen før vi
kunne være helt sikre.

Så
da vi ble sjøsatt igjen, denne gangen uten dramatikk, tok vi oss en tur
ut på sjøen for å sjekke at alt var i orden – og heldigvis – det var
det. Alt fungerte knirkefritt bortsett fra at vi selvsagt ikke hadde
sikret noe om bord så da vi kom ut i bølgene ble det lett kaotisk med
ting som forflyttet seg både hit og dit!

Til
slutt var hele båten vasket og polert både fribord og på dekk, og en
runde med rustpussing var gjennomført. Da var det bare tre ting som
gjensto før vi var klare til å reise. Nummer en var å få laget nye
overmadrasser til sengen vår. Rett i nærheten var det et firma som hadde
spesialisert seg på å lage madrasser etter mål, og Knut og Liv fikk
laget en springfjærmadrass til sin seng. Vi ville ikke lage en helt ny
madrass, men valgte heller å få sydd en skikkelig tykk (8cm)
overmadrass. De kom og tok mål en ettermiddag, og neste ettermiddag fikk
vi dem levert – snakk om superrask levering!

Nummer
to var å få sydd utvendige soltrekk til vinduene. De ble laget av en
slags netting som gjør at solen blir vesentlig dempet, men vi kan
fortsatt se ut av vinduene. De fungerer veldig bra, og vil nok bli gode å
ha når vi seiler videre nordover mot ekvator.
Fruen med sine nykjøpte vindustrekk!

Oppgave nr 3 var
proviantering, og etter hvert ble båten fylt opp med hermetikk, tørrmat
og vin.

Så
var tiden inne for å sjekke værmeldinger og klargjøre båten for
avreise. Bilen ble solgt tilbake til han vi kjøpte den av, og prisen vi
fikk var helt ok. Cintra fikk et akutt anfall av reiselyst og strøk av
gårde til Mooloolaba. Vi ventet fortsatt på soltrekket og ble liggende i
Scarborough sammen med Checkmate, med norske Marit og Nils om bord. I
litt over en uke måtte vi vente for å få vinder som var gunstige for
avreise, men den 30. april kunne vi endelig kaste fortøyningene og vinke
farvel til Scarborough som hadde vært vårt hjem i et halvt år.

Vi
dro sammen med Checkmate og planen var å gå direkte nordover i to døgn
til en atoll som heter Lady Musgrave. Slik gikk det ikke, for selv om
alle værmeldingene hadde varslet om sydlige vinder så dreide den
allikevel på nord. Da vi var et par timer unna Mooloolaba blåste det mer
og mer og vi bestemte oss for å gå inn til marinaen for natten i stedet
for å stampe oss videre i motvind og bølger. Som sagt så gjort, og vi
fikk en fredelig overnatting i havn. Tidlig neste morgen satte vi kursen
mot innsiden av Fraser Island, alt stemte med tidevann, det eneste
problemet var at det omtrent ikke var vind, så det ble en motorseilas
hele veien. Vi kom akkurat frem og fikk kastet anker inne ved Fraser
Island før solen gikk ned. Neste morgen gikk vi gjennom The Flats, et
veldig grunt område som kun kan forseres på høyvann og det førte til at
vi igjen måtte gå akkurat når solen stod opp. Vi fikk opp ankeret, men
så oppdaget vi at Checkmate hadde problemer med å få startet motoren.
Det ene batteriet hadde kortsluttet. Vi la oss longside og ved hjelp av
generatoren vår fikk de start på motoren igjen. Da var klokken 06.30, og
vi ”lå en halv time etter skjemaet”. Målet var å gå helt til Bundaberg,
og det var en tur på 73nm. Igjen var det lite vind så det ble motortur
igjen, men utover dagen økte vinden noe slik at vi fikk litt ekstra skyv
i seilene. Presis da solen gikk ned kunne vi fortøye båtene inne i
Bundaberg marina, og vi kunne unne oss en skikkelig ”fortøyningsdram”.
Neste morgen fikk Checkmate bestilt komplett ny batteribank!!

Her
i Bundaberg har vi truffet igjen Cintra, og den svenske båten Blue Moon
som vi ikke har sett siden Vanuatu i fjor. Dermed begynner ”troppene” å
samles igjen.

I
skrivende stund er vi fortsatt i Bundaberg, men håper å komme videre i
løpet av en eller to dager. Vindretning og styrke får avgjøre hvor vi
drar, men mer om det i neste reisebrev!