Desember

08-08

Vi tilbrakte noen dager for anker i Kuah, hovedbyen på Langkawi (les; den eneste byen!).

Her
traff vi igjen den hollandske båten Odulphus (som vi traff første gang i
Middelhavet) og vi hadde noen hyggelige middager i land. Vi dro også
sammen på nattmarkedet som arrangeres et par ganger i uken. Der spiste
vi små retter laget ved enkle boder, så på alt det rare de solgte, og
fikk kjøpt med oss litt ferske grønnsaker. Når det er så billig å spise i
land er det bare tull å svette over varme gryter om bord, men litt
”nødproviant” har vi alltid med oss!

Vi fikk også bunkret opp med nødvendige drikkevarer slik at båten lå ytterligere noen cm lavere i vannet!!

På nattmarked i Kuah, Langkawi

Deretter dro vi tilbake til Rebak marina og sa farvel til de båtene vi kjenner som lå igjen før vi sjekket ut av Malaysia.

Så
brukte vi fire dager på seilasen nordover til Phuket. Denne gangen
stoppet vi ved andre ankringshavner enn tidligere, og fant et par
hyggelige ankringssteder, bl.a. et der vi kunne se ankeret på 15 meters dyp – så klart vann har vi ikke sett her i Asia så langt!!

Den
siste dagen hadde vi en superfin dag der vi kunne seile hele veien, og
vi bestemte oss for å seile direkte til Nai Harn, og så heller leie en
skuter til Chalong for å sjekke inn i Thailand.

Vi
ankom på en fredag, og siden immigrasjon og tollmyndighetene ikke liker
å jobbe i helgene ventet vi til mandag med å hilse på dem!

I
mellomtiden tuslet vi rundt i Nai Harn og frisket opp gamle minner. Det
lå ingen andre kjente båter i bukten, men vi visste at det bare var et
tidsspørsmål før alle gamle kjenninger dukket opp for julefeiring!

En
hyggelig liten begivenhet var at ved vårt første middagsbesøk på en av
restaurantene ble vi møtt av en ung, søt jente som kjente oss igjen fra i
fjor – ikke dårlig med tanke på alle turistene som er innom!

Selve
innsjekkingen gikk smertefritt, men denne gangen hadde vi ikke søkt om
visum i forkant så vi fikk kun 30 dagers oppholdstillatelse. Reglene var
også nylig endret slik at hvis vi ville utvide oppholdet måtte vi enten
fly ut av landet, da fikk vi nye 30 dager, eller hvis vi dro på en
busstur til Burma eller Malaysia, så fikk vi kun 15 dager – ganske
håpløst opplegg!

På
toppen av det hele ble vi stemplet inn som kaptein og crew, og dermed
måtte vi betale et ”bond” for å kunne forlate landet når vi ønsket å
utvide visumet, uansett om vi fløy ut eller kjørte! Vi bestemte oss for å
ta det problemet når tiden var inne…

Været
hadde stabilisert seg, og nå var det jevnt minst 30 grader fra skyfri
himmel. Julestemningen var ikke helt på plass, men etter å ha vært på et
par av kjøpesentrene og sett på flotte dekorerte juletrær og hørt på ”I
wish you a merry christmas” i timesvis var vi mentalt klare til å
investere i et par små ting til julepyntsamlingen om bord!!

Ikke no tull med julepyntingen i Phuket!Til og med et enkelt lite juletre har de skaffet!

Lille
julaften inviterte vi norsk Checkmate og svenske Malinda om bord til et
førjulsmåltid. Vi hadde tilbrakt timer på skuteren for å lete etter
sild, uten hell, men Malinda hadde heldigvis et glass om bord, så da var
den saken reddet. Ellers var det prøvesmaking på nylagede
medisterkaker, røkt laks, leverpostei og annet godt, inkl testing av
fjorårets flaske med oppspart akevitt – den var ikke blitt dårlig av
lagringen!!

Lille juaften med Malinda, Eva og Leif

Endelig jul, kanskje kommer julenissen?Jippi, julegaver i år også!!

Hvor er alle de kjekke julenissene??Julemiddagen ble inntatt ombord i Checkmate

– sammen med Mahili, Michael og Jennifer

Selve
julaften var vi om bord i Checkmate sammen med australske Mahili og
hadde en grundig innføring av norske julekveldstradisjoner for
australierne!

Ribbe,
innkjøpt hos en kineser på Langkawi, hjemmelaget surkål, medisterkaker,
øl og akevitt. Dagen før hadde jeg brukt opp en halv gassflaske i
forsøk på å lage karamellpudding – den ble, om jeg må si det selv,
ganske så vellykket som julemiddagsdessert!!

Etter
to akevitt og matorgie- dager var det på tide med en hviledag, så 1
juledag ble stort sett tilbrakt med en god bok, vel og merke etter at vi
hadde presset oss til å gå spasertur på land!

Så
ble vi invitert til Mahili for å delta på deres form for julefeiring.
Jennifer og Michael har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Darwin, så
deres tradisjon var kald mat i mange varianter, og med kald øl og
hvitvin som følge.

Vi ble servert masse ulike retter – deilig!

Så
for å sette et punktum for julefeiringen hadde vi nok et ribbemåltid,
denne gangen om bord i norsk Cintra sammen med Checkmate (igjen!). Samme
julemat som på julaften og den siste rest av akevitt fikk bein å gå
på!!

Dermed var det definitivt slutt på både julestemning og norske juledrikker…..

Cintra,
Checkmate og Malinda skulle alle tre dra videre mot middelhavet rett
etter nyttår, og bestemte seg for å feire nyttår i Patong, der de også
kunne foreta de siste provianteringene.

Vi
ville helst unngå kaoset med fyrverkeri og den høye partyfaktoren i
Patong og bestemte oss for å bli liggende. Mahili besluttet det samme,
og dermed hadde vi gode venner å feire nyttår sammen med.

Nyttårsaften
spiste vi et godt måltid i land, og etterpå dro vi til Fruen for å
avvente fyrverkeriet mens vi knertet den første flasken med boblevann.
Jennifer på Mahili er en stor fan av boblevann, så hun så ingen grunn
til å vente til kl 24 før vi startet!

Rett
før midnatt begynte de første svevende ild-lyktene å komme svevende mot
båtene. Disse lyktene er laget av tynt papir, er omtrent en halv meter i
diameter og ca en meter høye. De fyres opp med små blokker av brennbart
materiale som tennes på ved hjelp av bensin, og de svever høyt og lenge
– med unntak av noen som ikke brenner så godt og dermed finner ut at
det beste er å lande akkurat der båtene ligger for anker. Vi opplevde et
par lykter som landet bare en båtlengde fra oss – fortsatt brennende!!
Michael ble nervøs for Mahili, og derfor dro de over til sin båt mens
den store horden av lykter kom svevende, og fyrverkeriet startet. Det
var et utrolig fint fyrverkeri, storslagent, og med de mest utrolige
farger og mønstre.

Når det verste var over kom Mahili tilbake og vi kunne skåle det nye året inn!!

Godt nytt år!!