Mars-april
04-09
Tut, tut, toget
rullet inn på jernbanestasjonen i Xian, ca 40 minutter etter skjemaet, men hva
gjør vel det! Kineseren, som hadde vært så uheldig å måtte dele sovevogn med en
nordmann og to australiere, strøk på dør fortere enn lynet, hmmm,
merkelig…….
Mens vi jobbet med å
laste ut bagene våre dukket det opp en kineser som presenterte seg som Peter, og
kunne kjøre oss til hotellet, og ta oss med på turer hvis vi var interesserte.
Vi slo til, først ble vi kjørt til hotellet, som ikke var så veldig langt unna,
og så gjorde vi avtale om at han skulle plukke oss opp neste dag og kjøre oss
til terrakotta- krigerne, pluss et par andre steder vi hadde lyst til å se! Da
den avtalen var i boks kunne vi bruke resten av dagen til å slappe av og se litt
av Xian. Først frokost, så en dusj og en kort blund på øyet før vi spaserte ut
på tur. I Xian sentrum er det to ting som står på ”listen”, det er
”Klokketårnet” og ”Trommetårnet” (Bell tower og Drum tower). Vi tok for oss Klokketårnet først, som
naturlig nok er full av klokker!! Ikke all verdens å se på, men fin utsikt fra
toppen av tårnet, og dekorasjonene på tårnet var verd nærmere
studier!
Bjelle/klokke-tårnet i Xi`an
Den største klokken i Belltower
Etter Klokketårnet
gikk vi mot Trommetårnet, men begynte å føle behov for noe brun og kald
leskedrikk, samt litt mat. Rett ved siden av Trommetårnet er den tredje
attraksjonen i Xian – det muslimske kvartal. Smale gater fulle av små serveringssteder og
butikker. Vi valgte den første og beste som både solgte mat og øl, og lunchen
bestod av små kjøttbiter av lam stekt på pinner, lammekebab og brød som lignet
på pizzabunn, alt sammen perfekt krydret. Så med unntak av at ølen var
pisslunken var det en av de beste lunchene vi har hatt så langt!
Veldig god lunch i det muslimske kvarter i Xian, kebab og brød!
Kjøkkenet var utendørs, med kullgrill, kjøtt på spyd og fluer……
Etter lunch gikk vi
en rundtur i det muslimske kvartalet. Først ble vi stoppet av en dame som
fortalte at hun var kunstner, og representerte kunstnerskolen i Xian. De hadde
leid et hotellrom i nærheten der de stilte ut bildene sine – om vi var
interessert i å ta en titt??
Vi hadde det jo ikke
travelt, så vi ble med. Opp i 2. etg. i et enkelt hotell, passerte to jenter som
jeg tror var en annen type kunstner, og så inn på et rom der det var hengt opp
dusinvis av typiske kinesiske malerier og tegninger. Mahili følte presset og
kjøpte noen tegninger. Jeg så en tegning jeg synes var ok, men vi hadde allerede
kjøpt et tidligere på turen vår, og det er begrenset hva man kan drasse på! Men
kunstnerinnen var tydeligvis av den mening at det var bedre å få solgt noe, så
hun gav oss tegningen for 50 yuan, noe som tilsvarer 50 kr, så vi kunne ikke si
nei. Dermed gikk vi alle ut med bilder i sekken!!
Neste stopp på
programmet var besøk i det muslimske moske, et gammelt kompleks som hadde
overlevd Maos utrenskning. Med unntak av hallen der man ba, var moskeen åpen for
alle, inkl kvinner som ikke var tildekket! Fine bygninger, mange fine
bygningsdetaljer og vi var der på en fredag, og det var tydelig at de holdt på å
sette frem stoler og bord for et skikkelig fredagsparty senere på kvelden – med
te og tørre småkaker????
Et av husene inne i den muslimske moskeen i Xian
Fortsatt inne i moskeen, nydelige blomster på trærne!
På vei tilbake mot
hotellet dro vi innom Trommetårnet, som selvsagt bestod av dusinvis av trommer i
alle størrelser! Dessverre var vi verken på Tromme, eller Klokketårnet mens de
hadde demonstrasjon av trommer og klokkeklang…….
Noen eksemplarer av alle trommene som befant seg i Drum Tower, Xian
Så rasket vi med oss
et par flasker gourmet-kinavin fra en lokal sjappe som Jennifer greide å prute
ned til 40 Yuan pr flaske (1 yuan – ca 1 kr), og så hadde vi en rødvinsstund på
rommet før middag, som denne kvelden ble inntatt i hotellets restaurant – god
mat!
Så var det atter tid
for kinesisk frokost. Varm appelsinjuice, egg kokt i te, nudler, stekt ris,
dumplings fylt med en slags søt bete eller kjøttdeig, søte gresskar, syltede
grønnsaker, salte andeegg, gravet andeegg, tynn rissuppe, tynn ubestemmelig
suppe og grønn te. Heldigvis hadde de søt loff og syltetøy, så man kunne velge
den varianten hvis man ble lei av den kinesiske frokosten……..
Peter hentet oss
presis klokken 09.00. Først kjørte han oss til Banpo museum. Det er et
utgravingsfelt der de har funnet bosetting fra 6000 år siden, anlagt et tak over
hele området og åpnet det for publikum. En del av funnene var plassert i montere
i en egen avdeling. Tror det gjorde et dypt inntrykk på australierne at de
faktisk så på ting som var så gamle – stor kontrast til den hvite, australske
historien……(og for de fleste hvite australiere er det den eneste historien som
finnes..)
Utgraving av en 6000 år gammel bosetting!
Etter Banpo ble vi
kjørt til en fabrikk der de produserer terrakotta – krigere for hånd. Det var et
typisk salgstriks, men vi raste gjennom lokalet og endte opp på andre siden uten
å ha kjøpt en eneste kriger!!
Besøk på en fabrikk som masseproduserer terrakottakrigere i alle størrelser!
Om hendene er masseprodusert, så er ihvertfall hodet originalt!
Neste stopp var Lin
Tong museum som var et lite museum der man kunne ta nærbilde av ekte
terrakottakrigere for 20 Yuan! Så var det på tide med lunch, og Peter kjørte oss
til en diger kommunal restaurant der vi kunne kjøpe en slags ”lunchpakke” for
50Yuan pr person. Vi aksepterte, og ble servert en drøss av retter, som vanlig
alt for mye mat, men flere av rettene var velsmakende! Ølen var som vanlig
lunken, og denne gang var det ikke mulig å få tak i annet enn 3,1 % – kun egnet
som tørsteslukker!
Etter lunch dro vi
videre til the Tomb of Qui Shi Huang – en diger gravhaug som fortsatt ikke var
utgravet. Hovedårsaken til det var at det var målt ekstremt høy konsentrasjon av
kvikksølv inne i gravhaugen, men de tror også at det er flere andre intrikate
feller – det er omtrent som en film med Indiana Jones!!!
Gravhaugen til Qin Shi Huang. Dette var opprinnelig et flatt jorde!
Hester funnet ved gravhaugen til keiser Huang. Nå er de plassert på museet rett ved siden av terrakottafigurene.
Vi kjørte en runde
rundt selve gravhaugen med en elbil, og så gikk Michael, Svein Erik og jeg på
toppen av haugen. Jennifer har astma, og er ikke så ivrig på bratte bakker og
trapper!
Qin Shi Huang var 13
år da han ble keiser av Qin i år 246 f.Kr. Innen
25 år klarte han å samle alle statene i Kina til et rike, og han ble den første
keiseren av et samlet Kina. Han ble kjent som en nådeløs tyrann som bl.a.
besluttet at alle bøker som ikke omhandlet landbruk eller historien til Qin
skulle brennes (så Mao var langt fra den første!!) . Heldigvis greide noen lærde
av Confucian å gjemme en del bøker slik at fortsatt finnes litteratur fra tiden
før Qin Shi Huang. I tillegg til å bygge veier som samlet Kina til et rike og
styrke den militære beredskapen begynte han også byggingen av den kinesiske mur,
samt byggingen av sin egen gravplass og terrakotta- armeen som skulle beskytte
ham i sitt neste liv! Det var stort sett bøndene som ble brukt som
arbeidskraft!
Huang døde i
210
f. Kr, 49 år gammel, og da ble det
opprør. Lederne som etterfulgte Huang hadde ikke den samme autoriteten, og
i 206
f. Kr overtok krigeren Liu Bang Xian
og dannet Han dynastiet som varte i over 400 år!
Terrakotta- krigerne
ble oppdaget av lokale bønder i 1974 mens de gravde en brønn. En av bøndene
lever fortsatt i dag, og man kan finne ham inne i butikken i kammer nr 2 der han
fortsatt signerer bøker og bilder!!
Krigerne ble funnet
ca 2
km vest for graven til
Huang.
I dag er alle
bøndene ”relokert”, og området er omdannet til en diger turistmaskin. Det er
funnet terrakottakrigere i tre ulike kammer, og det er bygget digre haller over
alle kamrene for å beskytte dem mot vær og vind! I tillegg er det bygget et
museum der man har samlet skatter som er gravet ut rundt gravhaugen til Qin Shi
Huang.
I den første hallen
kommer man inn og ser krigerne slik man alltid ser dem på bilder, oppstilt og
oppmarsjert rad etter rad av krigere. Det var imponerende å se, eneste som var
litt dumt var at det var alt for mange turister inne i hallen på en gang, så vi
måtte kjempe oss frem til gelenderet for å få et ordentlig overblikk!
Over 1000 terrakottakrigere, av det man tror er i alt ca 8000 stk. Alle med individuelle hoder og hender!
Det er nesten uvirkelig å plutselig være noen få meter fra figurene!
Terrakottakrigere i mengder, alle 1,8 meter høye
Svein Erik foran kammer nr 2, der de ikke har startet utgraving ennå. Det er kun taket man ser.
Krigerne er stilt opp i kampformasjon!
Legg merke til den åpne munnen – her har det opprinnelig vært et tykt bitt av tre, som har råtnet bort
Krigere, i det man tror var kommandosentralen
En terrakottakriger som fortsatt har en rest av farger!
Over 1000 krigere av
et overslag på ca 8000 totalt var oppstilt. Det mest imponerende er at alle
figurene har ulike ansiktsuttrykk og individuelle hender. Figurene er ca
1,8
meter høye, og er hule fra brystet og
opp. Innimellom kan man se hester oppstilt med en litt rar munn – forklaringen
er at de opprinnelig hadde et tykt trebitt i munnen som har råtnet opp! Det
jobbes fortsatt med å restaurere krigerne. Da de åpnet kammeret var alle
figurene veltet og delvis knust, så det har vært et gedigent puslespill å sette
dem sammen igjen.
Kammer nr 2 er
fortsatt ikke åpnet. Her kan man se taket som var lagt oppå krigerne, men resten
er ikke utforsket ennå. En av grunnene til at de ikke har gjort noe her er at de
fortsatt forsker på en måte å bevare fargene på. Alle krigerne var nemlig
dekorert med flotte farger, men i kammer nr 1 er fargene forsvunnet pga lyset.
Man tror at kammeret inneholder enda flere krigere enn i kammer nr 1!
Kammer nr 3 er det
minste kammeret og inneholder 68 krigere. Man tror at det kan ha vært armeens
kommandosentral.
Museet var mørkt og
varmt med dårlig luft og alt for hard trykk av turister. Vi fikk et glimt av
skattene som var funnet ved gravhaugen til Huang, bl.a. en vogn trukket av 4
hester, vakkert dekorert. Sannsynligvis var det masse annet interessant også,
men vi gikk fort gjennom hovedsakelig pga den dårlige luften og
menneskemengden!
Det å se
terrakottafigurene var et av hovedpunktene på listen over ting vi ville se i
Kina, og det første glimtet man fikk når man kommer inn i kammer nr 1 er
imponerende – rad på rad med krigere, alle med sine individuelle ansiktsuttrykk
og hårfrisyrer. Det er morsomt å få se dem nå, og kanskje hvis vi reiser tilbake
om 10 år så kan vi få se kammer nr 2 med krigere i sine opprinnelige
farger??!
På vei ut kjøpte vi
noen postkort og en bok om stedet – for å ha et fysisk minne, og så satte vi oss
inn i bilen og fordøyde dagens inntrykk på vei tilbake til hotellet, sånn
ca 30
km unna.
Neste dag brukte vi
tiden før lunch til å bestille flybilletter og hotell i Beijing. Det var en
strålende dag med sol fra nesten skyfri himmel, så ved lunchtider gikk vi ut for
å ta en sykkeltur på bymuren rundt Xian. Rundt bykjernen er det en intakt mur på
totalt 14
km, og vi satte kursen mot den
nærmeste åpningen. På veien stoppet vi ved en typisk kinesisk restaurant, kun
kinesisk meny, men noen bilder på veggen! Igjen var vi heldige og fikk hjelp fra
en ung jente som kunne litt engelsk, og dermed fikk vi bestilt tre ulike retter,
uten at vi hadde helt oversikt over hva vi ville bli servert! Stekt blomkål med
noe som smakte som bacon var veldig godt, bollen med kraft og en hel kylling
svømmende i midten var også grei, men den siste bollen med en slags
grønnsaksblanding i kraft overrasket med ingredienser vi synes lignet på både
sjømat og innvoller, så den ble stående relativt urørt tilbake!
Typisk bolle med mat vi ikke aner hva er…!
Oppe på bymuren
leide vi sykler og hadde en veldig fin tur rundt hele muren. Syklene leide man
for 100 minutter, og det var akkurat det man trengte for å sykle rundt i passe
tempo, samt kunne ta de bilden man hadde lyst til! Turen kan anbefales, god
mosjon og man får se litt andre deler av Xian (uttales forresten Sjian på
kinesisk, som sjino, sjærste og sjøtt!!)
Vi leide sykler på bymuren som gikk rundt hele Xian – 14 km rundtur
Vi var utrolig heldige med været denne dagen
Mandag, fortsatt
mange gjester på hotellet, og forklaringen var at det var dag 3 av den kinesiske
”påskefeiringen”, de feirer vel ikke påske på tradisjonelt vis, men har laget
tre dager offisiell ferie! Vi spiste vår kinesiske frokost og gikk ut for å
kapre en drosje. Før vi reiste til Kina kjøpte vi ”Rough Guide to China” og den
har en oversikt over alle severdigheter, restauranter og hoteller de anbefaler
skrevet på kinesisk – veldig praktisk for å vise drosjesjåførene hvor vi vil!!
Kan anbefales, gjør ting mye enklere.
Dagens mål var først
et stopp ved Big Goose Pagoda. En Tang-dynasti munk ved navn Xuan Zang, født i
år 602 dro på en 17 års tur til India der han samlet en imponerende samling av
buddhistiske skrifter. For å ta vare på disse skriftene ble Big Goose pagoda
bygget, 7 etasjer høy, bygget av murstein for å gjøre den så brannsikker som
mulig!
Big Goose Pagoda
Deretter dro vi til
Shaanxi historiske museum. Da vi ankom museet var det en kjempelang kø foran
lukene. Vi var i ferd med å gi opp da vi leste et skilt at det var en egen luke
for pensjonister! Aha, Svein Erik stilte seg i køen og etter relativt kort
venting hadde han skaffet 4 billetter. Billettene var gratis, men jeg vet ikke
om det var en medvirkende årsak til at det var så stor interesse for å besøke
museet, eller om det var fordi det var ferie!
Museet var full av
historie fra menneskets utvikling fra apestadiet og frem til for ca 1000 år
siden. Historien etter den tid var tydeligvis ikke så interessant!
Vi avsluttet
formiddagens ”økt” med en rask tur innom Little goose pagoda, som var bygget
litt senere enn big goose pagoda, men bygget for samme formål, nemlig å ta vare
på hellige buddhistiske skrifter. Xian by hadde akkurat fullført byggingen av
Xian museum og inngangsbilletten var 50Yuan/person. Vi var ikke veldig
interessert i å betale dette, men Jennifer klarte det kunststykke å prute på
billettprisen så vi slapp inn for halv pris!!
Rask tur inn til
pagoden via en suvenirbutikk, så en runde rundt i parken og 10 minutter inne i
Xian museum, som var en blek kopi av Shaanxi museum. Dermed var dagens museum og
severdighetsdose oppbrukt!
Vi tok en drosje
tilbake til muslimkvartalet og spiste den samme gode lunchen som sist, nam, nam.
Så gikk vi videre og fant et massasjeinstitutt der massørene var blinde. Svein
Erik, Jennifer og jeg var klare for en massasje, men Michael (som aldri hadde
blitt massert før) var veldig i tvil! Men tanken på å vente på oss en time var
tung, så han lot seg overtale til å forsøke! Dermed ble vi alle fire geleidet
inn i et rom der de andre ble massert av blinde, mens jeg måtte klare meg med en
seende!! Michael stønnet og bar seg når hans massør fant frem til alle de ømme
punktene……. Han erklærte at det var første og siste gang han skulle prøve seg på
noe slikt! Vi andre var godt fornøyde med massasjen…
Etterpå vandret vi
gatelangs tilbake til hotellet mens vi studerte det yrende
folkelivet!
Neste morgen var det
avreise til Beijing, mer om det i del 3
En liten kuriositet….;
En kinesisk variant av den norske 4-seter`n!
