Fruen fra havet

Mars-april
03-09

Det ble en tidlig
start på vår Kina-tur. Opp klokken 04.50, drikke litt juice, gjøre de siste
grepene for å kunne forlate båten i tre uker, og så inn til marinakontoret for å
møte bilen som skulle kjøre oss til flyplassen. Nærmeste flyplass ligger ved en
større by, Johor Bahru ca 12 mil unna, men så tidlig på morgenkvisten var det få
biler og 1 ½ time senere var vi på plass på Senai flyplass! Der fløy vi med Air
Asia, som er Asias svar på Norwegian, men sannsynligvis enda billigere
flybilletter. Omtrent 150 NOK for 1 billett fra Johor Bahru til Kuala Lumpur, og
ca 400 NOK for 1 billett fra KL til Macau!! Mat er ikke inkludert og man må
betale litt for bagasjen, men allikevel er det billig! I KL ventet vi 3 timer på
fly til Macau – som var første stopp på reisen. I Macau måtte vi vente i
”evigheter” for å komme gjennom immigrasjonen, og så var første utfordring å
finne en drosjesjåfør som kunne nok engelsk til å forstå hvilket hotell vi
skulle til! Etter litt om og men, traff vi på fjerde forsøk en drosjesjåfør som
kunne nok engelsk, og som fraktet oss frem. Hotellet hadde jeg bestilt via
internett, og det holdt det det lovet, sentralt beliggende og rent! Da vi landet
var det overskyet og 19 grader – passe varmt synes jeg!! Etter at vi hadde
installert oss på rommene gikk vi en tur på byen. Jenta i resepsjonen gav oss
noen tips om hvor vi kunne få tak i kald øl, og så bar det ut på by`n! Etter mye
trasking fant vi den anbefalte ”pubgaten”, med unntak av at det ikke fantes en
eneste pub eller annet sted de solgte øl i hele gaten!!! Dermed måtte vi begynne
å utforske på egenhånd, og tilslutt ble vi geleidet inn i en av bakgatene av en
søt, eldre dame til en liten restaurant der de reklamerte med haifinnesuppe. Det
var det eneste som fantes på engelsk, menyen var på kinesisk, men vi fikk
forklart at vi ønsket øl, og mannen på nabobordet (det eneste nabobordet!) kunne
nok engelsk til å gi oss en anbefaling på en sjømatgryte som var en av husets
spesialiteter! Dermed var middagsbestillingen i boks, og vi kunne konsentrere
oss om ølen – dagens første!! Sjømatgryta kom etter hvert, og bestod av mer sopp
enn sjømat, og smaken var sånn passe, men vi ble da mette! På vei tilbake til
hotellet tok vi en sving over parken rett foran hotellinngangen – og hva fant vi
der; jo en restaurant som solgte øl og mat! 30
meter fra vårt hotell…….

Endelig er vi kommet frem til Macau – Michael, Jennifer på Mahili, samt Svein Erik!Sopp og sjømat-suppe i Macau – passe godt!

På hotellet fant vi
en portugisisk rødvin som vi kjøpte og delte med Mahili som en liten night-cup
før vi stupte i seng!

Neste morgen spiste
vi en ok frokost med egg og stekte pølser, vi kunne også meske oss med nudler og
suppe som hadde en ubestemmelig farge og konsistens!

Etter frokost gikk
vi til turistkontoret og fikk tak i kart over byen, samt litt info om båtturer
til Hong Kong. Macau er vel mest kjent som en ”kasino- øy”, men vi dro dit for å
se litt av øyas portugisiske historie. I tillegg er det enkelt å ta en tur til
Hong Kong, og det er også enkelt å ta seg inn til fastlands-Kina fra
Macau.

Før vi dro hadde
både Svein Erik og jeg lest en del om Kina, og vi hadde snevret reisen ned til å
ta en båttur på Yangze- elven, se terrakotta- krigerne og avslutte i Beijing for
å se det som er å se der. Totalt regnet vi med å bruke ca tre uker, men for å ha
fleksibilitet valgte vi å ikke bestille hotell og reise på forhånd, med unntak
av fly og hotell i Macau.

Resten av dagen
brukte vi til å se byen. Gamle kirker, gammelt bibliotek, gammel festning og så
stakk vi innom Macau museum for å se litt av historien på den måten! I
horisonten så vi høye hus som stort sett var hoteller med spillekasinoer!! Det
er litt spesielt å gå rundt i gatene og se gateskilt skrevet på portugisisk,
plakater og skilt er skrevet på portugisisk og kinesisk, og engelsk er på mange
måter språk nr 3 her. Vi avsluttet dagens byrunde med å spasere gjennom det som
i gamle dager var Macaus svar på ”red light district”, kalt ”happy street”! Nå
hadde alle ”gledespikene” flyttet fra gaten (og inn i kasinoene!) og
restauranter og butikker hadde overtatt, så den eneste moroa vi hadde var å
studere alle butikkene som solgte svinesvor og tørre sandkaker – jeg tror man må
være asiater for å sette pris på produktene….

Torget i Macau, med gamle, typiske portugisiske bygningerGrand Lisboa, et av de største kasinoene og landemerkene i MacauInne i lobbyen i Grand Lisboa var det fullt av gull og glitterOver alt var det butikker som solgte svinesvor!!Gateskilt på portugisisk og kinesisk!

Om kvelden gikk vi
til en macau- portugisisk restaurant som hadde fått god omtale, men det ble en
diger nedtur. Maten var kjedelig og smakløs og damen som serverte oss var potte
sur hele tiden!

Neste morgen tok vi
en drosje til fergeterminalen og tok en hurtigbåt over til Hong Kong. Det kostet
ca 140 kr tur/retur og tok omtrent en time. Ut og innsjekking gikk raskt og
smertefritt. I HK var det grått og tåkete, vet ikke om det var forurensing eller
hva, men det gjorde det litt vanskelig å ta bilder, husene forsvant inn i
tåkeheimen!!

Det første vi gjorde
var å ta en trikk, (”tram”) langs en av hovedgatene i byen frem til en
holdeplass der vi kunne gå videre til ”the peak tram”, som er 120 år gammel og
tar deg opp til en topp for å se byen. Man starter på 28moh og ender på 396moh,
turen er på 1,4 km og går fra 4
0 til 27 0, så noen steder er det relativt bratt. På
toppen er det et digert hus med butikker og restauranter, og man kan betale
ekstra for å komme ut på taket og få 360 0 utsikt over byen. Vi
droppet det, siden tåken var der var det lite å se……

Derimot bestemte vi
oss for å gå nedover i stedet for å ta trikken tilbake. Det tok en time, gav
nødvendig mosjon, og vi fikk sett litt av åsen, der de rike bor i flotte
hus!!

Vel tilbake tok vi
en drosje til Soho for å spise lunch. Etterpå gikk vi ned langs et rullebånd som
går fra hovedgaten og opp til Soho – merkelige saker, rullebåndet går ned til
hovedgaten om morgenen, og resten av dagen går det fra hovedgaten og oppover.
Sannsynligvis er det laget for å gjøre det enklere for folk å komme seg på jobb!
Vel nede tok vi trikken tilbake til fergeterminalen og gikk litt rundt i området
før vi tok båten tilbake til Macau.

Første inntrykk av Hong Kong – høye skyskrapere!Gammel trikk midt i Hong KongEt rullebånd går fra hovedgaten og opp mot Soho i HK

En dag i Hong Kong
er ikke mye, men vi fikk ihvertfall et lite inntrykk av byen, og det er morsomt
å ha vært der. Stort sett består byen av høyhus og trafikk – men det var en del
imponerende høyhus…..

Vel tilbake i Macau
gikk vi over gaten og spiste en veldig god og rimelig middag. En stor flaske øl,
Tsingtao, til under 10 kr kan vel heller ikke kalles dyrt!

Neste morgen ordnet
vi med hotell og flybilletter for neste etappe som går til Chongquing. Ting tar
tid, og selv om vi hadde sjekket ut flere web-sider på forhånd, og sjekket litt
rundt ulike hotellalternativ, så går timene fort når man skal bestille. Dermed
var det omtrent lunchtider før vi kom oss ut på byen igjen. Fant en liten og
grei restaurant i ”happy street”. Så ruslet vi rundt i byen noen timer.
Plutselig befant vi oss rett i nærheten av Grand Lisboa, et digert spillekasino
eid av Stanley Ho – mangemillionæren som tidligere eide alle spillerettighetene
i Macau! Dermed måtte vi ta en tur innom – bare for å se, ikke for å
spille!!

Lobbyen var
imponerende, særlig hvis man er glad i den asiatiske måten å dekorere – gull og
glitter over alt! Inne i spillesalene var det passe fullt av mennesker som var
ivrig opptatt av kort og terninger!

Vi motsto
fristelsene og tuslet ut igjen og vandret sakte tilbake mot hotellet mens vi
studerte folkelivet. Temperaturen var slik at vi hadde dongeribukser og varme
gensere, samt regnjakke på hele tiden, så tanken på å sette seg ned på en
fortaus”bule” for å ta en øl var fraværende!

Igjen avsluttet vi
dagen med middag på ”stamstedet” rett over gaten.

Så var tiden kommet
for å vinke farvel til Macau. Igjen tok vi en drosje til fergeterminalen, men
denne gangen tok vi en båt til fastlandet, Shenzhen, på ca 80 minutter. Der
sjekket vi inn i fastlands-Kina – helt uten problemer. Så ble vi hentet av en
shuttle -buss og fraktet til flyplassen. Innsjekkingen gikk greit, men vi har
aldri opplevd en så grundig gjennomlysing av bagasjen. Michael på Mahili var
nødt til å ta ut alt fra bagen sin, og i tillegg måtte han ta en slurk av
whiskyflasken for å bevise at det var alkohol og ikke et forsøk på å smugle inn
en bombe!!

Vi ble sluppet inn
på flyet i god tid før avgang – og så startet ventingen. Etter 50 minutter uten
at noe skjedde opplyste de noe på kinesisk på høytaleren. Ingen av
flybetjeningen kunne et pip engelsk, så vi skjønte lite, men da de begynte å
servere middag og drikke forsto vi at det kom til å ta tid!! Etter over to
timers venting satte det seg plutselig en ung mann på setet ved siden av meg.
Han kunne litt engelsk, og forklarte at det var tåke på flyplassen i Chongquing,
og det var årsaken til at vi måtte vente. Navnet hans var Guyu og han jobbet i
immigrasjonen i Shenzhen. Han var ikke enkel å forstå, men vi holdt
konversasjonen gående i nesten tre timer da vi endelig landet i Chongquing, over
2 ½ time forsinket. Guyu hjalp oss med å finne en drosje og forklare
drosjesjåføren hvilket hotell vi skulle til – supersnillt!

Vår reddende engel Guyu fra flyet mellom Shenzhen og Chongqing

Hotellet var veldig
sentralt plassert i Chongquing (som er kinas største by!), litt nedslitt, men
med greie rom.

Utsikt fra hotellet. Vi kan se rett ned på Yangze-elven og Jialing-elven

Neste morgen spiste
vi vår første ordentlige kinesiske frokost – med spisepinner! Dumplings, Dim
Sum, nudler, ris, kokte egg, varm juice, grønn te, kokt kål og igjen denne
ubestemmelige suppen som ikke smaker mye!

Så gikk vi ut på
gaten og ble omtrent overfalt av ivrige selgere av båtturer på Yangze-elven. Vi
leste i en av reisebøkene om et hotell som hadde engelsktalende reisebyrå, så vi
bestemte oss for å spasere dit. Det var umulig å finne et kart som dekket byen
på engelsk, så Svein Erik brukte det lille kartet i Lonly Planet – men det gikk
smertefritt. Han geleidet oss gjennom trange smug og brede gater til vi fant
hotellet. Her fikk vi bestilt en tre dagers båttur om bord et av de største og
mest moderne skipene på elven.

Da turen var bestilt
var det bare å slappe av og studere Chongquing i et par dager.

Vi spiste hot-pot
til lunch. Det er en populær rett og bestod av diverse kjøtt og grønnsaker som
slenges opp i en stor gryte som står på et gassbluss. I midten av gryten var det
en mindre gryte full av sterk chili og andre krydderurter. Så fisker man ut en
sopp eller en kjøttbit fra hovedgryten og dypper den ned i den kruttsterke
chiligryten – det er omtrent så håret krøller seg på hodet – så sterkt er det –
og typisk shechuanmat!

Hot Pot lunch – sterkt, men godt!

Vi oppdaget raskt en
besynderlig sak i Kina; ”alle” drikker øl, og øl er tilgjengelig de aller fleste
steder, men den er ofte veldig svak, 3, 1 – 3,8%. Det er omtrent som å drikke
brunt mineralvann, æsj og fysj! Vi måtte virkelig lete og lese for å være sikre
på å finne flasker med 4,3 – 4,5 %, som var det sterkeste ølet vi kunne finne.
På turen vår var det nok en del kinesere som lurte på hva slags raringer vi var
som nektet dem å åpne flaskene før vi hadde foretatt en grundig sjekk av den
lille skriften på etikettene…….

Etter hot-pot
lunchen gikk vi en tur rundt i byen, og tok bl,a en kabelbane over elven, bare
for å se litt! Vi dumpet også over en Carrefour-butikk og gikk inn for å se. Der
kjøpte vi baguett, ost og kinesisk rødvin – kveldens kosestund! Det finnes et
utrolig utvalg av kinesiske rødviner i alle prisklasser – vi valgte de på de
nedre hyllene, men de smakte overraskende godt. Jeg hadde vært overbevist om at
jeg ville oppleve tre uker total rødvinsfravær, men der tok jeg grundig
feil!!

Ny kinesisk frokost
– så drosje til en liten by, CiqiKou, ca 20 min unna. CiqiKou er en gammel by
med lave hus, og det sies at den kan minne om hvordan Chongquing så ut for mange
år siden. Byen er levende, fullt av folk bor og lever her, men det er også laget
en hovedgate full av små butikker og restauranter rettet mot turistene. Vi var
utenfor sesongen fortsatt, så det var relativt glissent i gatene – heldigvis! Vi
ruslet rundt et par timer, tok en øl på et lokalt tehus, og spiste lunch gående
ved å kjøpe satay på de lokale små utsalgene, og stekt indisk pannekake med
banan til dessert.

Noen små suvenirer
ble også kjøpt inn!!

På besøk i den gamle byen utenfor Chongqing; CiqiKouKinesisk tempel i CiqiKouTypisk kinesisk gatekjøkken!

På vei tilbake slapp
vi av Michael og Svein Erik på Stillwell museum, mens Jennifer og jeg tok drosje
tilbake til hotellet. Der satte vi fra oss sakene og gikk en kjapp tur til
Carrefour for å bunkre opp med litt mer kina-vin!

Klokken 18 ble vi
møtt av en kineser som loste oss fra hotellet og til båten. Vi trodde vi skulle
kjøres til båten, men hotellet lå så nære at man kunne gå – ikke visste de at vi
måtte slepe med oss en særdeles viktig nødrasjon av kinavin!!

Vel om bord fikk vi
utlevert hver vår lugar – Mahili på babord side og vi styrbord – praktisk, da
kunne vi se ut fra begge sider av båten! Båten var en luksusbåt, og lugarene var
pent innredet, og med egen balkong!

Mens vi ventet på
middagen knertet vi en flaske rødvin på babord side – de hadde best
utsikt!

I Chongqing – Century Star, som skal bli vårt nye hjem i tre dager nedover Yangze-elvenChongqing om kvelden

Båten forlot havnen
kl 22.30. Motoren gikk så stille at vi knapt la merke til at vi gikk. Om natten
lå vi med fratrukne gardiner og kunne ligge og følge med på livet på
Yangze-elven!

Frokost klokken 07!
Denne gangen var frokost- buffeen en miks av kinesisk og europeisk, så vi mesket
oss med stekt egg og bacon, pannekaker og syltetøy!

Så var det ut på
tur. Båten lå for kai i Fengdu og vi tok en busstur på ½ time til Snowy Jade
Cave, en hule der vi gikk en runde på omtrent en time og så stalaktitter,
stalagmitter og forsteininger som så ut som snøkrystaller og fossefall! Det var en fin tur, temperaturen var rundt 17
grader, men luftfuktigheten var ganske høy!

Fengdu, vårt første stopp på elvecruiset – byen er flyttet opp i åssiden pga demningen!17 grader og høy luftfuktighet i Snowy Jade CaveBesøk i Snowy Jade Cave – Michael har tatt dette bildet!

Tilbake til lunch om
bord i båten. Så forlot vi Fengdu. Vi brukte ettermiddagen til å se oss omkring
på båten. Det var en kar der som solgte kinesiske stempler, så vi bestilte et
stempel (laget av stein) med Fruen fra Havet – kjekt å ha! Så deltok vi på et 20
minutters kokekurs – ikke så veldig imponerende, ikke mye nytt å hente! Etterpå
brukte vi tid på å studere glassflasker som var malt innvendig. Hun som malte
flaskene hadde et lite utsalgssted om bord i båten, og vi ble fristet til å
kjøpe en flaske av henne. Selvsagt alt for dyrt, det fant vi ut etterpå, men
flasken var fin!

Luksustilværelse ombord i båten, flott lugar med egen, utvendig balkong!Vakre, håndmalte flasker, jenta på bildet kommer fra en familie med lange tradisjoner, og har selv drevet med innvendig maling av flasker i over 20 år!

Om kvelden ble alle
gjestene invitert til en velkomstdrink med kapteinen! Båten hadde kapasitet til
ca 350 gjester, vi var rundt 100 gjester om bord og av disse var ca 80 stk
asiatere. Resten var en gruppe med tysktalende turister, en sørafrikaner, et
engelsk par, Mahili fra Australia og vi fra Norge!

Vi ble servert rød
musserende kinesisk vin – veldig, veldig søt!! Kapteinen holdt en liten tale på
kinesisk der han ønsket oss velkommen om bord, og så var det hele
over!

Ved middagsbordet
var vi plassert sammen med det engelske paret, sørafrikaneren og Mahili – det
såkalte engelsktalende bordet! Bordet var typisk kinesisk, rundt med en
roterende glassplate i midten. Her ble det plassert dusinvis av retter, og vi
klarte ikke å spise mer enn 1/3 del av det hele – mange gode smaker, men for
noen mengder!!

Etter middag gikk
Svein Erik og jeg opp for å se den lokale underholdningen utført av betjeningen
om bord! Innimellom sang og dans laget de små selskapsleker der gjestene måtte
delta. Svein Erik fikk æren av å delta i ”potet-skyve-potet-konkurransen”. Han
fikk en potet bundet fast i en snor rundt livet. Poteten hang mellom bena hans
og så skulle han bruke poteten til å slå/skyve en annen potet liggende på gulvet
over en strek i enden av scenen!! Ingen skal påstå at ikke innsatsen var
imponerende, og han havnet på en knepen 2.plass – premien var et glass øl,
perfekt!

Neste morgen var
1.april, men ingen husket det, så ingen aprilsnarr! Mahili dro på en morgen-
ekskursjon mens vi tok en lat morgen og en avslappende frokost.

Etter frokost gikk
båten gjennom de to første ”gorgene”, juvene.

Gjennom den første av «three gorges»Yangze – legg merke til den gråe stripen som er død vegetasjon fra i vinter da elven gikk 10 meter høyere!The three gorges – Yangze-elven. Bratt, minner litt om en vestlandsfjord!

Dette området av
Yangze-elven heter ”the three gorges”og går fra Chongquing til Yichang, en
strekning på ca 660 km. I 1993 begynte
kineserne jobben med å bygge en diger demning ved Yichang, hovedsakelig for å
produsere strøm, men også for å prøve å kontrollere problemene med oversvømmelse
av Yangze-elven. Nå i 2009 vil hovedprosjektet være ferdigstilt, og i desember i
år vil dammen bli fylt til sitt maksimale nivå – 175
meter. I 2020 vil de siste turbinene
(i dag 26 turbiner , totalt vil det bli 32 turbiner) bli montert, i 2015 vil en
båtheis bli ferdig bygget!

Byggingen av dammen
har vært omstridt, over 1,2 mill mennesker har måtte flytte fra sine hjem, ingen
har full oversikt over hvilke konsekvenser denne demningen vil få i fremtiden
når det gjelder påvirkning av naturen, sedimentering……..i tillegg er tusenvis av
fornminner forsvunnet i dypet……Fordelene er at man produserer strøm, riktignok
bare 3% av kinas behov (i motsetning til 10% som var prognosene ved oppstart,
men ingen forutså det økte behovet!), man kan kontrollere oversvømmelse bedre,
og man kan bruke elven som en hovedfartsåre for båttransport og båtturisme, noe
som var vanskelig før demningen ble bygget. I tillegg har nesten 1 mill kinesere
fått nye hjem! Vet ikke hvor positivt det oppfattes av de kineserne som ble
tvunget til å flytte. For meg så husene og høyblokkene, som er bygget for å huse
alle som ble tvungne til å flytte, ut som russiske boligblokker bygget på
70-tallet!!

Tilbake til juvene –
vi var litt uheldig med været, grått og tåkete, men allikevel var det vakker
natur. Minnet litt om en vestlandsfjord, både natur og værmessig!! Bratte
fjellsider, og hist og pist klamret et lite hus seg fast i
fjellsiden!

Etter lunch var det
tid for en ekspedisjon. Vi ble loset over til en litt mindre båt for en times
tur inn til en sideelv. Så ble vi fordelt i små grupper over i robåter, 4 mann
rodde, og en styrmann i hekken! Guiden fortalte at før demningen ble bygget var
gjennomsnittsdybden i elven ca 2 meter, og de
var nødt til å dra småbåtene opp mot strømmen for hånd! Nå var det minst 30
meter dybde, og det var ingen
problemer med å ro begge veier!

En vanlig måte å forsere sideelvene til Yangze!

Vel tilbake i båten
var det tid for litt oppsummering av dagen og et glass rødvin før
middag.

Så klokken 21 gikk
vi gjennom den første slusen på vei ut fra demningen. Slusene var lange, men
ikke veldig brede. Det var akkurat plass til en lang og smal lastebåt full av
sand ved siden av oss, samt to andre lastebåter bak oss. Hver sluse tok ca en
time å passere, så i 23 –tiden gikk vi til sengs, vel vitende om at vi fortsatt
hadde to sluser igjen å passere før vi var ute på andre siden av
demningen.

Gjennom slusene, totalt er det 5 sluser, og hver tar ca 1 time å forsere

Neste morgen ble vi
fordelt i et par busser og fraktet til ”The Three Georges dam”. Selve demningen
er 2
km bred og 185
meter høy. Været var overskyet, (12-14
grader) og det var lett yr i luften – så det å ta bilder var vanskelig. Vi så
først en modell av anlegget, noe som hjalp veldig i forhold til å få et klart
bilde av anlegget. Så gikk vi rundt og tok bilder av demningen og slusene –
imponerende konstruksjon! Det var en diger suvenirbutikk i forbindelse med
dammen, og vi klarte å få kjøpt to nye innvendig malte glassflasker til en
vesentlig lavere pris enn på båten!

Modell av anlegget – selve demningen er bakerst, og slusene er nedenfor til høyreDet er 5 sluser man må igjenom, og de er gratis!!Den meget omtalte demningen, 2 km bred og 185 meter høy.

Etter turen til
demningen fortsatte vi båtturen gjennom det siste juvet – Trilling gorge. Det
interessante her var at vi fikk et inntrykk av hvordan ting var før de ble
påvirket av demningen. Plutselig så vi små sandstrender, gamle hus, gamle
båthavner, gamle stier og overbygde smale veier, kort sagt det var mye mer å se
på! Vi begynner å skjønne hvor mye som er endret og forsvunnet i forbindelse med
demningen!

The Trilling gorge, den siste gorgen, og etter demningen, slik at den er uberørt av økningen av vann-nivået på oversiden av demningen!

Så var vi fremme i
Yichang, og endestasjonen. Litt trist, det hadde vært en hyggelig båttur, med
flott natur og skikkelig luksustilværelse om bord! Vi hadde fått hjelp av guiden
på båten til å bestille togbilletter fra Yichan til Xian, som var neste
stoppested. Dessverre viste det seg at han bare hadde klart å skaffe tre
billetter til en sovekabin, og en billett til en seng i en sovesal! Etter
loddtrekning tapte Svein Erik, så han havnet på sovesalen, men i følge ham selv
gikk det greit, og det var en skikkelig opplevelse!

Michael, Jennifer og
jeg delte kabin med en kineser, heldigvis av den stille og greie typen! Vi
prøvde å kjøpe ham ut, men han nektet å flytte, så da fikk vi heller leve med
ham! Vi hadde kjøpt bokser med nudler og øl før vi forlot stasjonen, og i
tillegg hadde vi noen flasker med rødvin som sovemedisin. Standarden på toget
var omtrent på nivå med togturen vi hadde til Hanoi i Vietnam, med unntak av at
her var det faktisk rent sengetøy!

Vi spiste mat på de enkleste steder, uten engelsk meny – noen ganger en utfordring og et spenningsmoment!På togtur mellom Yichang og Xian

Vi drakk nok
sovemedisin, og etter 16 timer på toget rullet vi inn til Xi`an klokken 8 om
morgenen.

Mer om det i del
2!