Februar-mars
02-09
De
”hersens” delene ville ikke komme. Vi leide en motorsykkel og dro den
lange veien ned til Chalong for å sjekke ut av Thailand siden visumet
vårt var i ferd med å gå ut på dato! Dermed var vi ”ulovlige” gjester i
landet. Samme dag fikk vi vite at delene var ventet inn til Phuket over
helgen, så vi bestemte oss for å bli liggende for anker i Yacht Haven.
Vi fylte dagene med småting, noe som egentlig ikke er et problem siden
vi alltid har en egen liste på små ting som kan gjøres, men ikke må
gjøres! Vi leide bil en dag også for å få toppet opp dieseltankene,
gjort de siste provianteringene (som hovedsakelig bestod av varer som
ikke er lett å få tak i Malaysia, slik som bacon, svinekjøtt og gode
oster….). Vi kombinerte dette med en tur på golfbanen, ikke for å
spille, men for å slå baller på driving rangen. Som de nybegynnerne vi
er trenger vi all den trening vi kan få – og det er ikke lite!!!!
Så
ankom de etterlengtede karene som skulle fikse sylindrene på styringen
vår. Dagen før hadde vi oppdaget to andre problemer, nr 1 var at den ene
vanntanken vår lakk, nr 2 var at generatoren hadde store problemer med
å starte. Sylindrene ble demontert, og det viste seg at australieren
som driver firmaet også kunne fikse sveising av vanntanken, og han
visste om en kar som var god på Onan generatorer – hvor mye flaks kan
man ha på en dag!!?
Så
for å gjøre en detaljert historie kort så ble sylindrene fikset,
vanntanken sveiset, (og ble nesten tett!) og startreleet på generatoren
ble skiftet ut! Og alt ble gjort i løpet av en uke!!
Vi fikk hjelp av en skikkelig flink mekaniker til å fikse releet på starteren til generatoren!
Dermed
kunne vi sette kursen mot Malaysia. Første stopp var Monkey Bay på Phi
Phi. Det var totalt vindstille så vi var nødt til å motre hele veien.
Neste
dag var det mer av det samme – vindstille og motor. Vi kom til Ko Muk
tidlig ettermiddag og oppdaget at den svenske båten Hilda lå for anker
der. De hadde planer om å ta en tur inn i den spesielle hongen ”The
Emerald hong”, men vinden og bølgene kom fra vest/nordvest, det vil si
rett inn i den åpne ankringshavnen, og det var ganske urolige forhold.
Vi bestemte oss for å legge oss på østsiden av øya, litt mer i le for
bølgene. Det var et lurt trekk, og etter et par timer kom også Hilda og
la seg ved siden av oss.
Dagen
etter stod vi relativt tidlig opp, og tok fatt på den 54 nm lange turen
til en øygruppe som heter Butong group. Vi hadde aldri vært der før,
men ryktene sa at vannet skulle være krystallklart der. Det var en
strålende dag med sol, og på toppen av alt kom det etter hvert vind og
medstrøm, så vi kunne heise seil og stoppe motoren, og suse av gårde i
6,5 – 7 knop!!
Det
eneste problemet var at før vi stoppet motoren fikk noe i propellen –
vi merket at noe festet seg, men regnet med at det var et tau, og at
”ropecutteren” hadde tatt seg av problemet, for motoren fortsatte å gå
jevnt, men vi ante en svak vibrasjon. Uansett så besluttet vi å håndtere
saken når vi kom frem og kunne dykke ned og sjekke under rolige
forhold, og vi hadde ingen problemer underveis.
Ikke så veldig morsomt med en solid plastvevet sekk surret rundt propellen!
Da
vi ankom første ankringsmulighet fant vi fullt av bøyer tilgjengelig,
og godt var det for det var ganske dypt der. Vi fant en bøye, men synes
det var litt for åpent i forhold til vind og bølger. Dermed gikk vi
videre for å sjekke et annet ankringssted, men der så det ennå verre ut.
Tilbake til første område, prøvde en annen bøye, men akkurat da var det
skifte fra høyvann til lavvann og vi ble liggende veldig nære en annen
liten bøye. Nytt forsøk, denne gangen tilbake på den opprinnelige bøya
vi hadde prøvd for flere timer siden – der ble vi liggende over natten
med masse svell og lite søvn!
Neste
morgen sjekket Svein Erik propellen, og kom opp med en stor bit av en
sliten plastvevet striesekk som hadde surret seg delvis rundt propellen!
Den hadde nok ligget og flytt omtrent en meter under vannflaten!
Vi
besluttet å flytte oss til en helt annen del av øygruppa, og gikk
dermed en times tid for motor nordvestover til Ko Rawi. Der fant vi en
båt som lå i en bøye, og vi la oss rett i nærheten. Vannet var vel ikke
direkte krystallklart, men mye bedre enn vi var vant til. Vi tok oss en
snorkletur, og nære land var det veldig klart vann, og fine koraller med
en del fisker. Tidlig ettermiddag dro den andre båten, og noen timer
senere kom svenske Hilda og la seg i samme bøye. Det var koselig, og vi
hadde en hyggelig sun-downer om kvelden.
Neste morgen tok vi en jolletur rundt i området, og etterpå tok vi med oss en vannflaske og gikk på tur på land, ca 3 km tur
inn til et lite vannfall. På land rett innenfor der vi hadde ankret opp
var det opprinnelig en stasjon for ”rangerene” som passet på øyene som
er erklært nasjonalpark. Stasjonen var nedlagt, men det bodde et ungt
ektepar der fortsatt. De hadde noen hunder som selskap, to valper og en
unghund. Unghunden var veldig selskapssyk, og ble med oss på turen inn
til vannfallet! Det var en fint tur, og det gjorde godt med litt
etterlengtet mosjon!
På jolleekspedisjon med svenske Hilda!
Kanskje ikke det mest imponerende fossefallet??
En skikkelig hundevenn!
Om ettermiddagen snorklet vi en runde til.
Vi ble der i tre dager, og snorklet og badet – omtrent som tiden i Stillehavet!
Deretter
bar det inn til Malaysia. Vi kastet anker i Telaga og sjekket inn.
Ingen stilte spørsmål om hvorfor vi hadde brukt så lang tid fra vi
sjekket ut fra Thailand til vi sjekket inn i Malaysia….
Hadde det vært den andre veien – fra Malaysia til Thailand hadde vi nok hatt større problemer!
Der er reglene mye strengere.
Mens
vi lå i Telaga benyttet vi anledningen til å leie en bil og dra inn til
byen for å bunkre vin og øl for videre ferd. Vi fikk leid en bitte
liten bil, og da vi skulle laste inn alle kassene med vin så de litt
bekymret på oss – men det er utrolig hva man stappe inn! At bilen hadde
en mistenkelig ”steilefasong” bekymret oss ikke nevneverdig! Vi kom oss
velberget tilbake til båten med alle godsakene intakte, og brukte
ettermiddagen til å stue alt på plass. Merkelig, men vi begynner å få en
viss rutine på dette nå, så det tar ikke så lang tid som da vi for
eksempel skulle bunkre opp på kanariøyene…..
Grunnen
til at vi handler så mye her i Langkawi er at øya er dutyfree, og
dermed er det mulig å kjøpe vin og øl til en fornuftig pris. I Thailand
og i resten av Malaysia er vinen dyrere enn i Norge, og det er stor
forskjell på å betale 10 kroner for en boks øl, og 2,5 kroner, som er
prisen i Langkawi!
Vi
tilbrakte også en uke i Rebak, der vi bl.a møtte nederlandske Odulphus
som nå var på vei tilbake til Thailand og kryssing av Indiske hav til
Afrika. Vi hadde et par hyggelige kvelder sammen før vi vinket farvel
for denne gang. Carla hadde noen problemer med en tann, så det var en
mikroskopisk sjanse for at de måtte utsette reisen til neste år, og hvis
det skjedde så ble vi enige om at de skulle prøve å komme sørover igjen
for å bli med oss på rally Malaysia!
Det
ble flere sosiale begivenheter i Rebak. Vi fikk bl.a besøk av et norsk,
ungt par som var på ferie i Malaysia og Thailand, og som bodde noen
dager på resorten på marinaen. Vi traff også Skardu med Tristan og
gravide Alexandra, som la igjen båten i Rebak for å reise til Sverige
for å gifte seg og få barn! Vi ser dem kanskje igjen til jul, hvem vet!
Middag med nye, norske venner og mannskapet på Skardu i Rebak marina
Så
kom Mahili til Rebak, og vi ble etter hvert klare for å seile ned til
Singapore, en tur på ca 450 nm. Vi hadde bestemt oss for å ta turen som
dagsseilaser for å slippe unna fiskebåter og fiskeutstyr om natten. Kort
fortalt så angret vi på den beslutningen. Vi skulle heller ha satset på
noen nattseilaser, men gått helt i kanten av leden slik at vi unngikk
mesteparten av fiskebåtene og fiskeutstyret. Det ville spart oss for
masse problemer med flytegarn, og dårlige ankringshavner underveis. For å
si det enkelt så er strekningen fra Langkawi til Singapore omtrent
blottet for gode ankringshavner, så hovedregelen ble at vi seilte til
det begynte å bli mørkt, da gikk vi så nære land at vi kunne ankre opp i
6-7 meter og så overnattet vi der. Det gav oss mange urolige netter!
Det var tett med fiskebåter langs Malaysias vestkyst på vei ned til Singapore
Politibåt prayet en fiskebåt som la ulovlig flytegarn i Melakkastredet
Et skikkelig uvær er på vei!
Kort utdrag fra loggboken:
Dag 1:
Opp kl 06.30 Lett gråvær, lite vind, storseil og genoa oppe som støtte,
motring hele dagen. Ingen store begivenheter. Ankret opp 6nm sør for
Penang marina i 17.30 tiden. Gått 64 nm. Rolig natt.
Dag 2:
Opp kl 06.30. Motring hele veien, siste 5-6 timene vind fra SØ
(motvind!). Ankret opp i Pangkor west kl 18.30. Gått 71nm. Rolig natt,
kun et regnskyll!
Dag 3:
Opp kl 06.30. Motring, men ca to timer ren seilas før vinden gav seg.
Regnvør underveis. Ankret opp i ”ingenmannsland” ca kl 16.30. Gått 57
nm. Kraftig vind 25-27 knop, torden og lyn, men vi unngikk det verste
uværet. Det gikk over land. Kraftige bølger i en periode, men roet seg
utover natten.
Dag 4:
Opp kl 05.30! Gikk ut i stupende mørke. En god del fiskebåter. Målet
var å nå Port Dickson marina (80-85nm). Fikk kraftig motstrøm (0,5 – 2
knop) som varte helt frem til ca kl 14.00. Dermed gikk det for sakte til
å nå PDM. Gikk 70nm og ankret opp ca 15nm nord for marinaen, ca kl
18.00. Rolige ankringsforhold, men tidlig morgen ble det veldig urolig.
Dag 5:
Opp kl 06.30. Medstrøm noen timer, men så sterk motstrøm igjen. Vind
bakfra, som gav litt støtte. Etter et par timers motring passerte vi
noen digre tankbåter som lå på svai. Da stoppet motoren! Vi hadde
akkurat funnet ut at vi kanskje begynte å få litt lite diesel igjen på
den ene tanken, og åpnet derfor nr 2 også. Motoren sugde luft, og
stoppet. Opp med genoa for å ha styring slik at vi ikke drev inn på de
store båtene! Svein Erik fikk luftet motoren, og vi startet igjen – i to
minutter! Så stoppet den igjen. Vi stengte den ene tanken slik at vi
kun gikk på tank 2 som var helt full, nye lufting, og vi var ”back on
track”. Vi kunne dermed konstatere at den første tanken var tom! Målerne
på tankene har ikke fungert siden vi forlot Norge, så vi må satse på
manuell kontroll, noe som har fungert fint hele veien. Resten av turen
gikk greit, men det begynte å regne de siste timene før vi kom frem til
øya vi skulle ankre bak. Gikk 56 nm frem til kl 17.00 I øs pøs regnvær
prøvde vi to ganger å ankre opp uten å få feste. Tredje forsøk satt vi
sånn passe….. Steinhard leire som var vanskelig å trenge igjenom. Urolig
natt med masse bølger og regn.
Dag 6:
Opp kl 06.30. Ny motredag. Etter to timer gikk vi rett mot et flytegarn
som strakk seg så langt øyet kunne se både mot land og ut mot midten av
Melakkastredet! Vi valgte å gå ut mot leden, og ble tvunget å gå en
stor omvei for å komme oss rundt garnet. I enden så vi en fiskebåt. Rett
før vi nådde frem til fiskebåten så vi en diger motorbåt komme opp mot
oss i full fart. Det var en politibåt som vinket vennlig til oss og
fortsatte opp til fiskebåten. På veien kjørte den over flytegarnet –
uten å henge fast! Vi kom oss endelig forbi både fiske og politibåten,
men håper at fiskebåten får en klar beskjed om å legge garnene lengre
unna leden, samt merke det bedre!! Motorseiling resten av dagen.
Motstrøm. Ankret opp etter ca 66 nm kl 18.00 i åpent farvann. Ca kl
21.30 fikk vi besøk av en liten fiskebåt som på beste malaysisk prøvde å
fortelle oss at vi måtte flytte oss fordi vi lå i veien for et
flytegarn som drev den veien. Mahili var veldig lite ivrig på å flytte
seg, men vi besluttet å dra ca 5 nm ut til en liten øy, og ankre opp
der. Som sagt så gjort, og et par timer senere hadde vi ennå en god
grunn til å ta en ankerdram!! Rolig natt
Dag 7:
Så rolig natt at vi glemte å sette på vekkeklokke, og våknet ikke før
kl 07.00! Mahili allerede i gang! Kastet på oss fillene og fikk opp
ankeret i en fei. Motretur ca 40 nm inn til Singapore. Relativt
begivenhetsløs tur, men måtte kjøre litt ”sikksakk” mellom alle de svære
båtene som lå for anker utenfor Singapore. Lå ved dieselbrygga i
Republic of Singapore Yacht Club, og ble sjekket inn. Begynte å regne
mens vi lå der. Så på plass ved flytebrygga. Like mye bølger som forrige
gang vi var der!
Tett med digre båter for anker i Singapore
Som
ventet var RSYC veldig urolig, Marinaen ligger vegg i vegg med en
fergeterminal som frakter mannskap til og fra båtene på svai og som
lager masse bølger, og fordi den ikke har en molo som stenger bølgene
ute blir resultatet en urolig marina.
Vi la ut det vi hadde av fendere og gode fortøyningstau, og vi overlevde den uken vi måtte ligge der.
Hovedhensikten
med å gå til Singapore var to. Mahili trengte å kjøpe nye batterier, og
vi måtte søke om kinesisk visum. Det tok 4 arbeidsdager, og siden vi
leverte søknaden inn på en torsdag, måtte vi vente helt til onsdag uken
etter før vi kunne hente det!
I kø for å få visum til vår tur til Kina
I
mellomtiden jobbet vi med å bestille billetter til turen vår. Vi
starter med å fly til Macau og derfra videre inn til fastlandskina.
Internettforbindelsene var elendige, så det ble en tung jobb å få
bestilt alt via lap-topen!
Etter
en uke i RSYC kunne vi endelig dra videre, og vi motret oss de 33 nm
videre østover til Malaysias fastland. Der gikk vi opp en elv, ca 4 nm
til en marina, Sebana Cove. Da vi ankom var det totalt vindstille, og
blikk hav! Det siste var en velsignelse, men varmen var nesten
uutholdelig. Mahili har aircon om bord, det har ikke vi! Vi fikk tilbud
om å få Cintra sitt anlegg – gratis, men takket nei fordi vi ikke trodde
vi kom til å trenge det. Angrer litt på det akkurat nå, men etter å ha
vært her i marinaen noen dager viser det seg at det er litt bris
innimellom, og nattetemperaturen er såpass lav at vi kan sove godt!
I
morgen skal vi ta fatt på vår tur til Kina. Vi har laget en grovskisse
for turen, men ikke gjort andre forberedelser enn fly og hotell i Macau.
Resten tar vi på sparket. Vi reiser sammen med Mahili og planen er å
være borte i ca 3 uker. Hovedattraksjonene er en båttur på Yangze-elven
bl.a for å se den nye demningen kineserne har bygget, og som har ført
til at millioner av mennesker måtte flytte fra sine hjem. Derfra videre
til Xian for å se terrakotta – krigerne og så avslutter vi med en tur
til Beijing for å se ”standard- høydepunktene” der.
Nytt reisebrev følger når vi er tilbake fra turen.
Barnebarn; ikke bli redd, det er bare farfar som har
anlagt skjegg!
