Oktober
06-08
Farvel
Norge – vi ble kjørt til flyplassen av Ivar, Berits far, og glade for
det var vi, stappfulle av bagasje og med hver vår golfbag! Vi fløy med
Turkish Air, med mellomlanding i Istanbul. Vi har aldri vært i Istanbul,
så da vi bestilte billetter la vi inn en to dagers stopp. Svein Erik
hadde bestilt hotellrom på internett, og det viste seg å være et lite,
men hyggelig hotell, og ekstremt sentralt plassert – gangavstand til det
meste!
Vi
ankom relativt sent, så det eneste vi fikk gjort den første kvelden var
å se oss litt rundt i nærmiljøet, og spise en typisk tyrkisk middag.
Svein Erik spiste lammekoteletter og jeg spiste tyrkiske kjøttboller……..
Maten var ganske tam og smakløs, så jeg tror ikke vi var spesielt
heldige med valg av spisested!
Neste
morgen var det på med turistantrekket; shorts, sandaler og ryggsekk!
Første stopp var den blå moske, konstruert av sultan Ahmet. De startet
byggingen i 1609 og brukte 7 år på å få den ferdig! Navnet har den fått
pga de over 21.000 blå dekorerte flisene som pryder veggene inne i
moskeen, og den blå moske er betraktet som den største og flotteste
moskeen i byen!
Endelig får vi se den store «Blå moske» – kanskje ikke så veldig imponerende utsmykking utvendig?
Men innvendig var det helt andre boller!!
Neste
stopp var rett over gaten til Hagia Sophia som i dag er et museum.
Sophia ble betraktet som den viktigste og helligste delen av byen under
bysantiner-epoken. Den ble bygget som et romersk monument og kirke i år
537, og fungerte som kirke i over 900 år før den ble omgjort til en
moske. I 1934-35 ble den restaurert og deler av de gamle kirke- mosaikk
bildene ble brakt frem igjen etter å ha blitt skjult mens Sofia fungerte
som en moske. Siden 1935 har Sofia vært et museum!
Utenfor Hagia Sophia, eller på norsk, Sofiakirken!
Et utsnitt av takmaleriene, de var ganske slitne, men i ferd med å bli renoverte
Et utsnitt av innvendig balkong i Sofiakirken
Etter
to slike severdigheter var det på tide med en skikkelig lunch og en
kald pils! Ettermiddagen ble så brukt til å vandre rundt i Topkapi
palass. Topkapi ble bygget i 1475 på ruinene av en gammel romersk by av
den store sultanen på den tiden. Bare muren rundt palasset er over 5 km lang!
Der vandret vi rundt i det største kjøkkenet jeg noen gang har sett.
Det var over 10 rom, der hvert rom var dedikert til de ulike delene av
palasset, et rom til sultanen, en til kona, et til haremet osv…. Det var
rundt 5000 ansatte på palasset og over 1200 av dem jobbet på kjøkkenet!
Det sies at det ble produsert over 20.000 måltider pr dag på kjøkkenet!
Masse porselen er bevart, men siden vår interesse i porselen ikke er
merkbar, så droppet vi nærstudier av det!
Egentlig er heller ikke smykker og diamanter innenfor det vi med beste velvilje kan kalle vår
interesse, men vi brukte litt tid på å studere den svulstige samlingen
av diamantbesatte dolker, hjelmer, boller, glass, pilkasser (til pil og
bue!), samt tronen til sultanen, sofaen hans, barnekrybben – alt sirlig
dekorert i gull og glitter!
I
neste rom kunne vi virkelig studere store ting; her var omtrent halve
Muhammed tatt vare på! I montere var det alt fra jakken hans, buen hans,
en tann, fotavtrykk, bit av skjegget, sverdet, flagget hans og ikke
minst brevene han skrev – utrolig!
Så
etter en lang og opplevelsesrik dag besluttet vi å trekke oss tilbake
til rommet med en flaske rødvin og en fersk loff fra bakeriet to hus
bortenfor! Så etter et par avslappende timer på rommet bar det ut til en
runde rundt i byen for å se litt av området i mørke, og så avsluttet vi
med et mye bedre valg av restaurant – veldig god middag!
Neste
dag ble en lang dag. Flyet vårt gikk ikke før ved midnatt, så vi hadde
tiden frem til i 21-tiden å fylle. Vi startet med en rolig frokost. Så
gikk vi til arkeologisk museum og brukte hele formiddagen der. Det var
verd å bruke noen timer på!
Har Svein Erik fått seg ny venninne??
Besøk på arkeologisk museum, masse spennende å se på, bla denne gedigne sarkofagen
Etter
lunch bestemte vi oss for å ta en turistbuss for å se større deler av
Istanbul, også over på den såkalte nye delen over elven. Der så vi bl.a.
fotballstadionen til Besiktas – store greier!
Bosporus – stredet
Kvelden
ble brukt på enda et hyggelig restaurantbesøk før vi dro ut til
flyplassen og fikk sjekket inn all bagasjen vår! Denne gangen var det en
ekstra positiv opplevelse; flyet var splitter nytt, med skikkelig
tv-skjerm til alle, god beinplass og godt med rødvin!
Flyturen
til Bangkok gikk som en drøm, og vi var dermed godt utrustet til å møte
køståing og overvektsbetaling på Air Asia, flyet videre til Phuket. I
18-tiden sjekket vi inn i Boat Lagoon, nabomarinaen til Royal Phuket der
Fruen ligger og venter! I Boat Lagoon leier de ut små leiligheter på
månedsbasis, ikke veldig godt utstyrt, men når vi har det meste av
dekketøy i båten så er det lett å supplere det vi trengte! Neste morgen
fikk Svein Erik leid en stasjonsvogn til spesialpris! Vi tenkte det var
greit med stasjonsvogn når vi skulle flytte sakene fra lagerrommet
tilbake til båten.
Så
dro vi en tur bort og beskuet Fruen for første gang på over 4 mnd.
Førsteinntrykket var ok, hun var nyvasket og polert og hadde fått påført
nye ”fartsstriper” både oppe og nede på fribordet. På dekk var det nye
teakdekket nydelig pålagt, en fryd for øyet! Så begynte nedturene; inne
var de på langt nær ferdig med å lakkere. Forpiggen, fremre bad og byssa
var ferdig og så langt vi kunne vurdere, brukbart lakkert.
Tilbake i Phuket og ny leilighet
Det første som møter oss er innbrudd på lagerrommet
Vakkert med splitter nytt teakdekk
Det er ikke alltid smart å bruke avispapir som maskering
når det kommer en kraftig regnbyge!!!!
Fruen er vasket og har fått påført nye blå «fartsstriper»!
Resten
av båten av halvferdig, og det var masse slurvearbeid med helligdager
og sørgerenner overalt. På dekk var de delvis ferdig med å reparere
skrammer og riper i gelcoaten, men på fribordet hadde de ikke engang
begynt – hva hadde de egentlig drevet med alle de månedene vi var i
Norge?
Den
nederste blå stripen på fribordet var også skjevt sprøytet på med en
vipp oppover bakerst, så her var det mange ting å ta fatt i!
For
å toppe en allerede frustrerende 1.dag i Phuket så bestemte vi oss for å
hente ut det vi trengte at saker og ting fra lagerrommet. Nøkkel hadde
vi tatt med, men da vi skulle låse opp oppdaget vi at noen hadde sveiset
på en diger hengelås på døren! Tilbake på marinakontoret tok det noen
timer for de fant nøkkel til hengelåsen. Da vi åpnet døren fant vi flere
pappkasser åpnet og strødd omkring, dvd-spiller, kikkert og en del
andre småsaker var borte, og vi kunne se støvete fotspor på sakene våre!
Heldigvis stjal de ikke noe som er viktig for båten, og marinaen har
forsikring, selv om vi i skrivende stund en måned senere fortsatt ikke
har sett noe til pengene!!!!
Neste
morgen startet vi vår nyinnleide bil – eller det vil si vi prøvde –
flatt batteri. Dette skulle gjenta seg de tre neste dagene, så det endte
med at vi fikk en ny bil – den fungerer greit hvis man ser bort fra at
det ene fordekket lekker og at vinduspusserne skulle vært skiftet i
1973!
For
å gjøre en veldig laaaaang og frustrerende historie kort (og
frustrerende) så endte det opp med at vi ikke fikk gjort noe innvendig i
båten på to og en halv uke. Det eneste vi kunne gjøre var å inspisere
lakkeringsarbeidet, påpeke feil og mangler, dråper, helligdager……, men
når de lakkerte de samme områdene for n`te gang uten å få det bedre
begynte vi å bli fortvilet og frustrerte – hvor håpløs går det an å
være???!!
Svein
Erik merket opp med maskeringstape hvordan den skjeve blå stripen
egentlig skulle være, og etter en del jobbing ble den faktisk ganske så
rett!
For
å ha noe meningsfylt å gjøre mens vi ventet på å slippe til innvendig
begynte Svein Erik å montere tilbake riggen. Jeg fant frem polish og
startet med den langtekkelige jobben det er å pusse rust. Innimellom
tømte og vasket vi lagringsrommene i cocpit – en bedrøvelig affære siden
de ikke hadde gjort noe for å dekke innholdet, og alt var delvis
møkkete, vått og påsprayet med hvit gelcoat !
Det
er frustrerende å være avhengig av at andre skal bli ferdige med sine
oppgaver, særlig når fremdrift og prestasjon er så til de grader
lavmåls!
Da vi kom tilbake til Phuket var det fortsatt masse innvendig lakkeringsarbeide som gjenstod!
Tilslutt
definerte vi at det innvendige lakkarbeidet var avsluttet – ellers
hadde vi nok holdt på fortsatt (uten at det endelige resultatet
nødvendigvis hadde blitt noe bedre!).
Dermed
startet vi arbeidet med å flytte alle ting tilbake i båten, men først
måtte vi montere opp alle ”gardinbrett”, ”halve taket”, samt vaske vekk
alt støv og skitt etter pussing og lakkering. Gardiner måtte vaskes og
henges på plass, tepper, puter og ulltepper måtte luftes grundig etter
mange måneder i et innestengt lagerrom, gps, kortbølgeradio, antenner
måtte monteres på plass – listen var full av gjøremål!!
Etter
fire uker i leilighet var det slutt på aircondition og andre luksusting
som bred seng, fri flyt av vann, stort, kaldt kjøleskap og ikke minst
rene håndklær og rent sengetøy flere ganger i uken……
Men
samtidig var det ok å flytte tilbake til båten, selv om det alltid er
ubekvemmelig å bo på land; alt skal bæres opp og ned bratt stige, do
problematikk, lite vind……….
Noe
av det siste vi har fått anskaffet er nye puter og trekk på setene i
salongen. Det var ikke mye å velge mellom når det kom til valg av stoff,
men vi er fornøyde med resultatet, og selve sy- jobben er veldig proft
utført av en lokal thai-skredder!
Etter flere uker var vi endelig klare til å ta imot våre nye puter, både innmat og stoff er skiftet ut!
En
annen ting vi har kjøpt er et digert solseil som dekker området fra
mesanmast til hovedmast – vi har sett mange andre båter med slike store
solseil, og nå skjønner vi ikke hvordan vi har greid oss uten
tidligere!!
I
skrivende stund, torsdag, var planen å sette Fruen på vannet i morgen,
men i morges hadde vi en gjennomgang med firmaet som gjør utvendig
gelcoatreparasjoner, og ble enige om at de skal prøve å få reparert de
siste skrammene og ripene i løpet av dagen, og så ta en avsluttende vask
og polering av båten før vi settes ut på mandag morgen – vi får krysse
fingrene!
Når bunnstoffet er rullet på er vi snart klare for sjøsetting!
Endelig er vi klare for å flytte tilbake til Fruen – skål!
Siden
noen av dere lesere er båteiere og langturseilere så kan jeg fortelle
at det firmaet vi har benyttet til innvendig lakkering,
gelcoatreparasjoner og osmosereparasjon heter Boat Biz og er ledet av en
relativt ung og uerfaren (kom det tydelig frem etter hvert!) jente, Jo
Miller fra Australia. Det er synd å si det, men vi kan ikke anbefale
henne videre, til det har hun gjort for dårlig arbeid. Hun er ikke flink
til å styre de ansatte, følger dårlig opp detaljarbeide, og er mye
ivrigere på å skaffe nye oppdrag enn å gjennomføre de hun påtar seg på
en god måte!!!
Derimot
så har firmaet som har lagt teakdekket gjort en utmerket jobb. Firmaet
heter Phuket Inter Wood Work , og styres av en thai-dame som heter Nai.
Det tekniske styrer mannen hennes med, Toe! Vi hadde noen ting som måtte
fikses på og justeres, og det ble utført kjapt og greit uten
diskusjoner!
Planene
fremover er litt uklare, men i løpet av neste uke seiler vi ut og
legger oss for anker et eller annet sted her i Phuket. Visumet vårt går
ut den 26. november og da planlegger vi en tur ned til Langkawi,
Malaysia for å foreta diverse bunkring av øl og vin – håper vi finner
noe som er litt bedre enn ”drikkbar”!
