Evaluering av båt og utstyr etter 30.000 nautiske mil og 5 års seilas, forts….

Ankring/ankere

Vi
har hele 6 ankere om bord. 3 av dem fulgte med båten, et uorginalt
CQR-anker som hovedanker, et uorginalt Danfort-anker som akteranker og
et stokkanker som reserveanker. Vi har i alle år hatt glede av et svensk
platt-anker, som er et skiveanker fylt med bly, og tok med dette. Det
er særdeles godt i gjørmebunn, men sannsynligvis for lite til båtens
vekt-. CQR ankeret virket ikke særlig bra på vår prøveseilas nedover
norskekysten, så vi valgte å kjøpe et 30 kg Spade anker som hovedanker. I tillegg kjøpte vi et 15 kg
originalt Bruce anker som alternativt akteranker. Hittil har vi bare
brukt Spade ankeret og Bruce ankeret. Stokkankeret skulle være veldig
bra i koraller, men vi har aldri følt behovet.

For
å få ned unødvendig vekt burde vi sannsynlig vis kvitte oss med CQR
ankeret, stokkankeret og plattankeret. Grunnen til at vi ikke har gjort
det hittil er sikkerhets-tenking. Skulle vi overfalles av en syklon
eller orkan der vi ikke ser muligheten til å seile oss i sikkerhet kan
vi sette ut alle ankrene på kryss og tvers, gjerne helt inntil noe
mangrovevegetasjon og håpe på det beste–.

Vi
måtte skifte ut anker winsjen på vei inn i Middelhavet etter at den
gamle hadde røket pga overbelastning. Vi hadde ankret opp på et litt for
åpent sted langs spanskekysten og opplevde sterk pålandsvind om
morgenen, med relativt store bølger og mye bevegelse om bord. Det vi
ikke hadde gjort, fordi vi aldri gjorde det i Norge, var å avlaste
ankervinsjen med krok i kjettingen og tau til kryssholtene i baugen.
Belastningen ble for stor, og den fine gamle 1000 watts Neco winsjen
delte seg i to-. Vi kom greit ut av situasjonen etter hvert, og var i
markedet for ny winsj. Det ble en Lofrans Tiger 1200 watt med
fjernstyring og mulighet for styring av winsjen både opp og ned. Winsjen
har fungert utmerket, men fjernstyringsboksen bruker mye strøm så der
er viktig å ha reservebatterier klare-. Siden vi gikk fra engelsk til
italiensk ankerwinsj var det selvsagt forskjellige dimensjoner på
kabularet. Tommekabular var vanskelig å skaffe, så vi kjøpte heller 50 meter ny kjetting. Dermed fikk vi 50 meter kalibrert kjetting til overs, uten salgsmuligheter. Kjettingen ble delt i 2 ganger 25 meter
og ligger nå som reserve i tilfelle ekstremt ankerbehov. Vektmessig
burde vi vel også kvitte oss med kjettingen, sammen med de ekstra
ankrene.

Vi startet med 50 meter kjetting fra Norge og kjøpte også 50 meter i Spania. Dette var stort sett ok helt til Stillehavet. Der er mange ankringer veldig dype, 20 til 25 meter er helt vanlig, så vi følte oss ikke helt i henhold til ”forskriftene” med vår 50 meters ankerkjetting. Vi fikk ikke orden på dette før i New Zealand, men der ble 65 meter kjøpt inn og den ”gamle” som allerede var temmelig rusten gitt bort til marinaen. Vi skulle gjerne hatt 75 meter, men fant at vi ikke hadde plass i nedre del av ankerbrønnen for mer enn 65 meter. Men disse 15 ekstra meterne gjør stor forskjell, så vi er fornøyde!

Vi
har sjelden hatt bruk for å kaste ut akteranker, annet enn i noen få,
meget trange ankringssteder. Hadde vi hatt ankerwinsj akter, eller et
noe mer praktisk system enn det vi har, tror vi nok vi ville ha brukt
akterankeret mer, særlig i swell-utsatte ankringshavner.

Jolle/påhengsmotor
Vi
har, som mange andre, en RIB jolle som tåler en motor på 15 HK og 2
påhengsmotorer, en 15 HK og en liten og lett 3 HK. Dette gir oss stor
fleksibilitet, vi kan reise langt av gårde til butikk eller med
dykkerutstyr til de beste dykkerstedene med 15 HK, samtidig har vi en
lett jolle med 3 HK som enkelt trekkes opp på stranden av en til to
personer. RIB’en er også fordelaktig når jolla skal trekkes opp på en
korallstrand, mindre utsatt enn en myk gummibunn.

Vi
er også veldig godt fornøyde med davitene våre. De gjør det lett å
sette ut og ta opp jolla. Dessuten sitter de høyt, slik at faren for at
en sjø skal ta tak i jolla er svært liten.