Seilas fra Australia til Thailand
Seilasen foregikk i tidsrommet fra begynnelsen av mai til ultimo november.
Australias østkyst
Grei
seilas på innsiden av Great Barrier Reef. Desto lengre nord man kommer
desto mer ensomt blir det og med mindre muligheter for å fikse ting.
Bading frarådes, saltvanns- krokodillene lurer i vannskorpen!
Tidevanns-strømmer i området rundt Thursday Island, men ikke verre enn
at man kommer igjennom bare man har tabeller og regner litt.
Tidevannstabellene fåes gratis i marinaene oppover kysten.
Det
å krysse Gulf of Carpentaria kan være en fin seilas, men vi hadde
kraftig nordlig vind over sentrale deler av Australia som blåste ut i
Gulf of Carpentaria. Det er et grunt område, og bølgene ble store og
ganske krappe. Vindmåleren og radarreflektoren brakk i vinden. Vi seilte
med 3 rev i storseil og ganske godt innrullet fokk. Dette ga fin
balanse tross 45 knops vind. Seilte selvsagt med autopilot, styrer mye
bedre gjennom bølgene enn det mannskapet greier! En av de vertikale
spilene i fokka blåste bort, ellers lite skader. Vi hadde egentlig tenkt
oss å seile direkte til Darwin, men valgte nødhavn halvveis, som alle
de vi seilte sammen med. Vi hadde startet noe senere enn de andre, slik
at det var mørkt før vi rakk inn. Fikk beskjed over radioen at c-map
stemte bra, dessuten var det et fyr i nærheten som også ga god kontroll.
Krysset dermed inn med motorstøtte de 6 nautiske til nødhavnen uten
problemer.
Tok
raskeste vei til Darwin 2 døgn senere, etter nøye beregning av
starttidspunkt i forhold til litt komplisert tidevanns-system. Alt gikk
perfekt, men det er helt avgjørende å ha skaffet seg en pilotbok over
området og studere den nøye.
Darwin
er et perfekt sted for forberedelsene for seilas gjennom Indonesia. Man
kan ligge gratis for anker eller i marina innenfor en sluse (pga.
tidevannsforskjell på 7 meter). De fleste reparasjoner kan gjennomføres, og diesel og sprit kjøpes skattefritt.
Indonesia fra Vest Timor til Singapore
Indonesia
krever cruising permit (CAIT) og “Letter of Invitation” for å få visum
langt nok for seilasen (man får visum for 6 mnd. totalt, 2 mnd. av
gangen). Dette kan ordnes ved kontakt med Bali Marina, eller ved å delta
på Sail Indonesia. På hjemmesiden får man alle opplysninger.
Seilasen gjennom Indonesia var fasinerende og vi ville ikke vært den foruten. Mer om dette i reisebrevene våre.
Av praktiske ting nevnes følgende.:
- Marinaer finnes nesten ikke, vi lå for anker hele tiden.
- Diesel
og drikkevann ble skaffet av ivrige lokale som ville tjene noen kroner.
Ikke press dem for hardt på prisen, de må bære /kjøre kannene til
nærmeste bensinstasjon og betale full pris der. Egen watermaker
opplevdes som en stor fordel, ikke lett å være sikker på at det kjøpte
drikkevannet virkelig var drikkevann. Dieselen er ikke særlig ren, så et
godt filter i trakten er nødvendig. - Øl var til dels vanskelig å skaffe, Indonesia er hovedsakelig muslimsk. Greit med romslig båt og god plass til australsk øl.
- Vin
var umulig å skaffe, måtte medbringes fra Australia, med unntak av
Bali, der produserte og solgte de sin egenproduserte vin, som var
absolutt drikkbar!). - Mat
får man kjøpt, men som levende høner og nyslaktede griser. Vi var
veldig godt fornøyde med at vi hadde fylt fryseren før vi dro fra
Darwin. - Fagmessig
utførte reparasjoner kan man glemme. Ryker noe må man klare seg med det
som finnes om bord og drive enkel mekking selv. - Sjøkartene,
både elektroniske og papirkart er meget mangelfulle. Viktig å ha med
pilotbøker som gir detalj skisser ved innseilinger. - Vi opplevde hele tiden positive, blide mennesker, ingen antydninger til piratvirksomhet.
- Veldig
mange lever av fiske, så garn, ruser og fiskebåter er der hele tiden.
Dette gjør nattseilas vanskelig, bør ikke gjennomføres annet enn langt
fra kystene.
Etter
hvert som vi nærmet oss Singapore ble tordenværene en stor plage. Vi
prøvde så godt vi kunne å seile utenom, men til tider var vi alvorlig
bekymret for lynnedslag i båten.
Singapore
Kryssing
av skipsleden mellom Indonesia og Singapore var en utfordring. Den må
gjennomføres i klart vær og mest mulig på tvers av leden. Gå for motor
og vær villig til å bruke gassen hvis det føles nødvendig. Vær defensiv
og ikke forsøk å krysse foran nyttetrafikken hvis marginene er små.
Av praktiske ting nevnes følgende.:
- Avtal
marinaplass med en av de minst 4 marinaene som kan være aktuelle, da
det ikke er tillatt å ankre opp i havnen utenfor Singapore. - Man får 2 ukers visum som kan forlenges uten problemer.
- Diesel er dyrt, men den er klart renere enn i Indonesia.
- Været i Singapore i oktober var ustabilt med mye regn og torden.
- Briller, foto og elektronikk er noe å kjøpe!
- Det er høy kompetanse på mekanikk, så motor og andre tekniske problemer løses lett.
Malaysia
Visum til Malaysia får man ved innsjekking, for 3 måneder.
Det
er bygget ut en del marinaer oppover kysten mot Thailand. De er gode på
luksus som swimmingpool osv., men dårlige på praktiske ting som utstyr
og reservedeler. Den første utfordringen man møter er passeringen av
Malakka-stredet med sterk nyttetrafikk og påstått fare for pirater. Pga
den sterke trafikken og all fiskeaktiviteten valgte vi dag -seilaser med
ankring noen nautiske mil fra kysten i meget lang- grunne områder.
Pirater så vi ikke noe til, men vi var mer plaget av kraftig uvær om
natten. Dieselprisene var litt merkelige, dyr diesel i marinaene men
billig kjøpt på bensinstasjon! Dette resulterte i bruk av kanner, lange
armer og god trening, noe vi vanligvis ikke har for mye av i båt.
Øygruppen Langkawi er merkelig nok definert som et taxfree område i
Malaysia. Vi hadde store forventninger, men fant snart ut at prisene på
elektronikk og foto ikke var bedre enn i Singapore og utvalget mye
dårligere-. Egentlig var det bare øl, dyr whisky og konjakk som var
fristende kjøp. Rødvin kunne også skaffes, prisene var som i Australia.
Vi traff mange hollendere med stålbåter som skrøt sterkt av prisene og kompetansen for stålbåtreparasjoner på øya Penang.
Thailand, Phuket
Thailand
har et komplisert visumsystem og tollsystem for båten som forandres
hele tiden. Vi søkte visum i Singapore og fikk for 2 måneder, lar man
være å søke får man 1 måneds visum ved ankomst. Dette kan utvides mot
klekkelig betaling, eller man tar en visareise til Malaysia eller
Myanmar. Båten får være i landet 6 måneder, men dette kan utvides med
nye 6 måneder (max 2 år) før båten må ut. De eneste marinaene på
Thailands vestkyst ligger i Phuket. Det er 3 stykker totalt, 2 dyre, men
med muligheter for å ta båten på land (Boat Lagoon og Royal Phuket
Marina,) og en billigere, men uten opptaksfasiliteter (Yachthaven
marina) – og alle er overfylte! Mange velger å seile tilbake til
Langkawi for å legge båten rimeligere i marina der mens man evt. er i
Norge eller reiser på tur i området.
Phuket
er kjente for å være flinke med oppussing av båt, det være seg under
vannlinjen (osmosebehandling), gelcoat arbeider, lakking
utvendig/innvendig eller legging av nytt teakdekk. Siden prisene er en
brøkdel av hva det ville kostet i Europa/USA er det mange som benytter
sjansen.
Phuket
er et fint utgangspunkt for videre ferd vestover. Her får man kjøpt alt
man trenger av proviant og reservedeler for båten.
Vi
har valgt å få gjort større oppgraderinger og vedlikehold på Fruen mens
vi er her i Phuket, men mer om det når resultatet er ferdig!
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
