Fruen fra havet

April

01-11

Vinteren
i Norge ble både kaldere og til dels mer snørik enn vi hadde
forventet……men vi koste oss! Førjulstiden ble som vi hadde håpet – masse
god mat, og noen ekstra kilo på vekten!! Julen ble feiret på
tradisjonelt vis, og nyttåret ble tilbrakt på fjellet. På Geilo var det
forbausende lite snø, men nok til at vi kunne gå noen skiturer – bare vi
holdt oss til de preparerte løypene! Januar og februar gikk fort, vi
fikk gått flere skiturer i nordmarka, sett masse vintersport på TV,
besøkt venner og familie og et par ganger var vi på visning for å se på
steder å kjøpe – uten at vi fant noe av interesse. Vi fikk til og med
tatt en ukes tur til Alpene der vi fikk gjenoppfrisket slalomkunnskapene
våre!
Vi hadde en kjempefin uke i slalombakkene i ØsterrikePå skitur på Ringebufjellet i begynnelsen av mars

11 mars reiste vi ned til Finike igjen. Fruen lå så pent på
plass, støvete etter en lang ”vinter”, men ellers uten tegn til skader
eller problemer. Vi hadde, mens vi var i Norge, fått bilder av Fruen der
hun var helt tildekket av et hvitt lag med snø – eller hagl som det
viste seg å være! Det har vært et par skikkelige hagl og kuldeperioder
her nede mens vi var i Norge, og en del sterk vind, men ikke noe som
skapte nevneverdige problemer for Fruen!!

En
knapp uke etter at vi kom ned hit fikk vi tatt båten på land. Der
betalte vi for å få den polert, mens jobben med skroget under vannlinjen
tok vi selv. Propellen og baugpropellen fikk sin skjønnhetsbehandling,
anoder ble byttet og så påførte vi nesten tre lag med bunnsmøring før vi
var fornøyde! En gjennomføring ble også skiftet ut ved hjelp av
marinaens rørleggere!
Endelig skal båten på land igjen – den var usedvanlig lite grodd under vannlinjen!
Passe temperatur her i Tyrkia nå på våren for å gjøre en innsats med pussing og stoffing!

Etter 6 dager var vi igjen tilbake i vannet. Nå
har vi hatt noen dager med sosiale aktiviteter, middager, vaffelspising,
pub-kvelder i marinaen, samt litt lett proviantering. Seilene har vært
hos seilmaker for gjennomsyn og småreparasjoner. Så har vi vasket dem og
fått dem på plass. Svein Erik har klatret opp i mastene og sjekket at
alt ser greit ut der. Båten er vasket og polert på dekk, og vi har gått
gjennom diverse skott og lagerrom for å rydde og få litt oversikt over
hva som finnes – og hvor ting er!! Dermed er vi klare for avreise. Våre
venner på den norske båten Checkmate har lenge vurdert å seile sammen
med oss tilbake til Norge, men nå ser det ut til at de blir her i
Middelhavet et år til. Vi skal allikevel sannsynligvis seile sammen noen
uker i starten, før de setter kursen nordover i Hellas, og vi drar rett
vestover mot Gibraltar. Den 9. april forlater vi uansett Finike og
starter seilasen mot Norge. Det gleder vi oss til begge to! Det skal bli
moro å være underveis igjen, selv om vi regner med at vi kommer til å
møte en del drittvær og motvind – men det er bare en del av det å seile i
Middelhavet! Så lenge vi ikke har tidspress, og kan la været bestemme
tempoet vil det nok bli en opplevelse!

Spesielt
tror jeg at mat – og vinopplevelsene kan bli en god del bedre – spansk
og italiensk vin er kanskje et par hakk bedre enn den tyrkiske…….???!!!

April – Juni

02-11

Om
morgenen den 9.april reiste vi fra Finike.
Finike i april, med snø på fjelltoppene!

Det ble en forsiktig start;
vi gikk 3 timer nordvestover til Kekova. Der kastet vi anker! Siden det
var selveste bursdagen min åpnet vi en flaske sprudlevann som en
kombinert bursdagsmarkering – og ankerdram!! Om ettermiddagen banker det
på båten, og der er to unge norske seilere som vi ble litt kjent med i
Finike; Audun og Lovise fra båten Sweet! De kom med rødvin og
sjokoladekake – en uslåelig kombinasjon…….Jeg smelte sammen en pizza
utover kvelden – og det var den feiringen!! Dagen etter kom Checkmate
med Nils og Marit. Vi hadde bestemt at vi skulle seile sammen et stykke
utover Middelhavet. Checkmate`s plan er å legge båten et eller annet
sted i Middelhavet et år til, mens vår er jo å seile tilbake til Norge!
Kekova er et fint sted å kjøpe tyrkiske tepper. Vi har ikke noe hus, men
et par tyrkiske tepper kan vel alltids være kjekt å ha!! Det finnes to
teppehandlere i Kekova, begge har bra utvalg, og greie priser, og vi
endte opp med tre tepper, flere putetrekk i kelim, samt litt annet
småtteri!

På teppekjøp i Kekova!

«Lekkert hodeplagg, Marit, men kanskje en cap er mer praktisk i en båt?»

Så
dro vi videre nordvestover, til Kas der vi lå en dag før vi tok et litt
lengre strekk opp til Fethije. Fra Fethije dro vi sørvestover til
Rhodos der vi lå inne i Mandrake havn, midt i Rhodos by! Her traff vi
igjen svenske Blue Moon som vi seilte sammen med fra Oman til Finike,
med Kennet og Lena om bord. De har overvintret i Marmaris, men skal nå
samme vei som oss – et stykke i hvert fall!!

Vi
har aldri vært på Rhodos før, men har hørt mye positivt om gamlebyen.
Vi var heldige med at Marit har en niese som har bodd over 20 år på
Rhodos, og som tok oss med på en guidet tur i byen!

Lunch i Rhodos by sammen med Marits niese!Lindos by, vi ligger for anker rett nedenfor borgen!

Så langt har vi motret oss frem – og har stort sett hatt vinden rett i nesa!!

Fra Rhodos by seilte vi videre vestover til Lindos, en liten, gammel by med en borg som den store severdigheten!

Neste
stopp var øya Karpathos som ligger mellom Rhodos og Kreta. Der ble vi
liggende noen dager for å vente på at vinden skulle løye og dreie! Vi
seilte på lesiden av Karpathos og det gikk stille og greit med rel. lite
vind og flatt hav, men da vi skulle gå over sundet mellom Karpatos og
neste lille øy Kasos fikk vi skikkelig vind rett nordfra og kraftige
bølger. Da kunne vi for en gang skyld seile, men det var ikke så veldig
behagelig….!

Flere ganger hadde vi besøk av delfiner rundt båten – like morsomt hver gang!

Kasos
ble en ren overnattingsstopp. Neste morgen dro vi videre til Kreta,
første stopp Ayos Nikolaos. På veien hadde vi flatt hav og lite vind
helt fram til den siste timen før vi ankom marinaen. I løpet av minutter
blåste det opp i 30 knop- rett i nesa og det bygget seg opp kraftige
bølger – det er nesten som man ikke kan tro det er mulig på så kort
tid!! Da vi til slutt ankom
marinaen blåste det så mye at vi ble tildelt midlertidig plass – det var
for problematisk å gå inn på båtplassene!!

Neste morgen hadde vinden løyet og vi kunne gå inn på våre angitte plasser – få spylt båtene for saltvann, og komme i orden!!

Mens
vi ventet på at vinden skulle bli bedre med tanke på videre seilas
leide Blue Moon og vi en bil og reiste til Knossos – et ”must” å se når
man er på Kreta!!

Med egen guide på KnossosUtrolig å tenke på at dette er 4000 år gammelt

Så
endelig kunne vi dra videre til Spinalonga – det eneste stedet der vi
virkelig hadde bestemt oss for å stoppe underveis. Både Svein Erik og
jeg har lest boken ”Øya”, og dermed var det morsomt å se den i
virkeligheten. Vi ankret opp rett på utsiden av øya og tok jolla i land.

Det
var morsomt å se selve inngangsporten til leprakolonien – som er så
grundig beskrevet i boken! Resten av øya er preget av forfall – og det
er vanskelig å se for seg hvordan det var på 30,- og 40-tallet! Men verd
stoppen var det uansett!

Inngangen til leprakolonien på Spinalonga!

Etter
noen timer på Spinalonga dro vi til en mindre by Schisma der vi kastet
anker for noen dager. Deretter dro vi videre langs nordkysten av Kreta!
Vi hadde en overnattingsstopp i en bukt; Ôrmus Bale med voldsomme
dønninger og lite nattesøvn!! Dermed stod vi alle opp med solen og gikk
videre til Rethimno. Her fikk vi presset båtene inn i en sliten marina,
men vi lå ihvertfall trygt!!

Tanken
nå var å ta en direkteseilas til Malta eller Sicilia på 4-5 døgn, men
værprognosene var dårlige for såpass mange dagers seilas i ett strekk.
Dermed måtte vi tenke kreativt, og det endte med at vi besluttet å seile
rett nordover til Pellopones og derfra over til nord-Sicilia.

I
mellomtiden, mens vi ventet på gode værmeldinger, var vi turister. Bl.a
leide vi bil og dro sørover på øya der vi satte fra oss bilen, tok
ferge videre og så til slutt gikk vi inn i Samariravinen – fin tur, og
god mosjon!!

På tur inne i samariravinen på Kreta

14
mai kunne vi reise fra Kreta og ta en nattseilas opp til Pellopones og
Pilos! Dit ankom vi dermed den15. mai, 7 år og 4 dager siden sist vi var
der!! Dermed har vi nå krysset vårt eget kjølvann – og kan med rette si
at vi har gjennomført en jordomseiling!!!

I
Pilos feiret vi17. mai med sprudlevann og grilling av pølser på brygga.

17 mai feiring i Pilos, Hellas med pølser og sprudlevann!

Bursdagen til Svein Erik, den 19. mai ble feiret i båten underveis fra
Pilos til Sicilia. Siden det er nattseilas dit, ble det en beskjeden
feiring av dagen, men litt ekstra rødvin på bursdagsbarnet ble det!!

Da
vi seilte gjennom Messinastredet bestemte vi oss for å fortsette videre
uten stopp til Sardinia – her var det om å gjøre å utnytte gunstige
vindretninger, dvs vi måtte regne med å gå for motor hele veien, men med
lite vind, rett bakfra!

Checkmate
og Blue Moon valgte å gå i land, bl.a for å fylle diesel, men også for å
ta en pause – de har jo ikke samme tidspress som vi har. Dermed seilte
vi videre alene – litt trist, men sånn er seilerlivet!!

Underveis
på denne seilasen hadde vi besøk av små fugler. Først kom det èn liten
fugl om bord – på størrelse med en liten gråspurv! Den hadde litt langt,
smalt nebb, så vi antar at den var en insektspiser, men vi aner ikke
hva slags fugl det var! Fuglen fløy omkring i båten, litt inne og litt
ute og var veldig tillitsfull. Vi satte frem vann og litt korn til den,
men tror ikke den smakte verken tørt eller vått! Et og et halvt døgn
etter at den kom om bord fant vi den liggende på dekk – død! Trist!
Dagen etter kom det først en fugl med litt andre farger, men samme
størrelse og type, og jammen dukket det opp enda en til. Om kvelden fant
den ene fuglen en plass bak datamaskinen, i varmen fra viften!! Der la
den vingen over hodet og falt i søvn!! Den andre fuglen fant en varm
plass mellom to sofaputer – der satt den og sov hele natten!! Det vil si
sove og drite!!!, men ikke verre enn at vi kunne vaske det vekk dagen
etter!! Neste morgen var den ene fuglen død – og den andre fløy av
gårde, merkelig opplevelse. Hva gjorde de ute på sjøen så langt fra
land, og hvorfor døde de??

Vel, vel det var ikke noe vi kunne gjøre noe med – men det er alltid litt trist å finne en død fugl på den måten!

Utrolig tillitsfull liten fugl som sitter på magen min!

Etter
4 dager med kontinuerlig motorgang og støtteseil kom vi oss endelig til
Cagliari på Sardinia. Vi har vært der en gang før, og da lå vi på en
kommunal brygge – gratis men uten vann og strøm! Nå fant vi ikke brygga
igjen – hvor var den blitt av??

Vi
prøvde oss inn ved en kai der det lå flere fiskebåter, men etter en
stund kom havnepolitiet og ba oss om å gå! Vi spurte hvor vi skulle gå
da – og ble etter litt om og men henvist til at vi kunne ligge en natt
ved en kai som er forbeholdt losbåter og militære! Vi takket for det, og
flyttet oss! Neste formiddag dro Svein Erik i land for å finne butikk
der de solgte olje og filter. Han var veldig heldig og fikk kontakt med
en engelskmann med bil som tok oss med til en digert supermarked der vi
fikk kjøpt mat og olje, og så videre til en butikk der de solgte alle
filtrene vi trengte! Deretter dro vi tilbake til båten, og Svein Erik
skiftet olje og filtere på motoren. Ingen kom for å kaste oss vekk fra
brygga, så vi tok sjansen på å ligge der en natt til!

Vi
fant også ut at den brygga vi hadde ligget ved for 7 år siden var
revet, og at det egentlig er marinaer som er eneste mulighet for
båtplass i Cagliari nå.

Neste
morgen fylte vi diesel og dro 30nm videre til en ankringsbukt der vi
overnattet. Neste dag dro vi videre til Carloforte, en by vi også har
vært en gang tidligere. Også her kunne vi ligge ved offentlig kai for 7
år siden. Denne gangen var mesteparten av den offentlige kaien gjort om
til marina! Ting forandrer seg. Vi la oss derfor i marinaen et døgn.
Deretter fant vi en ledig plass ved kaia og lå der natten etterpå. Ingen
vits å betale 45 euro pr natt når vi ikke trenger verken strøm eller
vann!!!

Neste
ettermiddag satte vi kursen mot Balearene og Isla Espalmador, en øy sør
for Ibiza. Det tok oss to netter å komme dit – første dagen seilte vi,
men så forsvant vinden……og vi hadde regn og torden det siste stykket
frem til ankringsplassen.

Vi
lå her i to dager – og gjorde minst mulig!! Deretter var det en
nattseilas til Cartagena – på fastlandet av Spania. Masse båttrafikk om
natten – men stort sett kommersielle båter, og de er litt mer
forutsigbare og med korrekt lanterneføring sammenlignet med båttrafikken
i Melakkastredet!!!

I Cartagena brukte vi stort sett tiden på å kjøpe inn spansk rødvin – og prøvesmake den……!!

Så
etter et par dager (etter intens prøvesmaking og innkjøp!!) dro vi
videre til Gibraltar. Det tok nye to døgn, men for en gang skyld kunne
vi seile deler av veien. Fin vind rett bakfra, og spridd genoa!!

Mange fine solnedganger under veis – dette er faktisk en sol-Oppgang!!Endelig ankommer vi Gibraltar, nå står Atlanteren for tur!I Gibraltar traff vi Svein Håkon og Berit. De var på vei inn i Middelhavet med
Abela 3!

Nå
ligger vi her i Gibraltar, og har gjort det en uke allerede! Samme dag
som vi kom hit ankom det en annen norsk båt også. Det var Abela 3 med
Svein Erik sin gamle studiekamerat Svein Håkon, og hans kone Berit om
bord. De har seilt fra Norge og er på vei inn i Middelhavet. Vi visste
at de var på vei nedover, men det var koselig at vi greide å treffe dem
her! Vi hadde noen veldig hyggelige dager sammen sammen!!

Sjekker
værmeldinger hver dag, men det skal bli en tøff seilas videre.
Lavtrykkene ligger i kø nord for oss! Velger vi å gå langs land får vi
motvind hele veien – og kraftig vind, for kraftig til at vi kan gå rett i
mot med motor! Alternativet er å gå ut til Azorene og derfra opp til
Irland. Det er det mest realistiske alternativet, men akkurat nå er det
motvind i starten og svak vind lengre ut!! Det er 1000 nm til Azorene så
vi er avhengig av å kunne seile dit – noe som er vanskelig akkurat nå i
og med at det ser ut til at det blir veldig lite vind etter 3-4 dagers
seilas. I dag besluttet vi at vi ligger her noen dager til og ser på
utviklingen av været – utfordringen er å ikke bli stresset av all
ventingen!!

Juni-juli

03-11

I
tretten dager lå vi i Gibraltar. Hver dag brukte vi masse tid på å
analysere værmeldinger, værmeldinger og atter værmeldinger…..Det ene
lavtrykket etter det andre rullet over Europa fra vest, og vi begynte å
bli litt mismodige!
Uendelige timer ble brukt til å studere værmeldinger i Gibraltar!

For å få opp humøret gikk vi hver dag på tur, stort
sett ruslet vi rundt i gatene i Gibraltar, men en dag besluttet vi å ta
en tur opp i fjellet. Vi våknet om morgenen til tett tåke, og vi kunne
høre tåkeluren ute i sundet. Litt utpå formiddagen klarnet det opp rundt
oss, og vi forlot båten. Først gikk vi sørover mot spissen av Gibraltar
til vi kom til starten av nasjonalparken. Derfra fant vi en sti som tok
oss på ”baksiden” av fjellet, ”the Rock”. Først gikk det slakt oppover,
så et stykke nedover og til slutt bratt oppover mot toppen.
På tur opp «The Rock» med masse tåke i bakgrunnen!På toppen – med utsikt ned til byen og tåkehavet!En søt liten Gibraltar – ape!

Da vi kom
rundt på Middelhavssiden møtte vi tåken igjen. Den lå tett så langt øyet
kunne se, men etter hvert kom vi så høyt at vi kom over tåken og solen
skinte. Det var merkelig å skue inn over Middelhavet og ikke se vann –
kun tåke!! Det viste seg at denne tåken skulle bli liggende i flere
dager inne i Middelhavet – bra vi ikke skulle den veien! På vei tilbake
mot sentrum passerte vi fôringsplassen til de berømte apene som bor i
Gibraltar – de er søte å se på, men de kan bli ganske intense hvis de
tror du har noen ”godsaker” med deg!!

Til
slutt kom det en liten åpning på et par dager der det skulle være
motvind, men veldig lite vind. Vi hadde fylt opp diseltankene og kjøpt
inn alt av proviant i ”venteperioden” – så vi var klare til avreise på
kort varsel! Vi hadde så vidt begynt å nærme oss Gibraltarstredet da vi
møtte vinden – plutselig endret vinden seg fra 4-5 knop opp til 20-25
knop – så mye kunne vi stole på den værmeldingen!! Vi ble litt betenkte,
men besluttet å fortsette en stund til. Bølgene var moderate, og vi
pushet på med motor og støtteseil! Underveis så vi en annen, liten
seilbåt som gikk samme vei, det hjalp å vite at vi ikke var de eneste
”idiotene” som presset seg vestover!!

Vinden
spaknet en aning utover dagen, men kom fra nordvest – akkurat den
retningen vi skulle! Vi fant derfor ut at vi kun dro 36nm den dagen, opp
til en marina i Barbate. Der lå vi over natten.

Neste
morgen var det mye mindre vind – vi startet ved soloppgang, sammen med
de lokale fiskebåtene som skulle ut og tømme fiskerusene sine! I et og
et halvt døgn motorseile vi. Da vi rundet Capo de Vinchente
fikk vi en del vind og masse urolig sjø, og sent om kvelden gikk vi inn
til Sines i Portugal der vi kastet anker for natten. Vi så på
værmeldingen at vi hadde neste dag på oss til å komme oss opp til
Cascais før den sedvanlige sterke nordavinden kom tilbake for fullt!
Igjen var vi oppe med solen og klarte å komme oss til Cascais (55 nm og
knappe 9 timers tur) før vinden kom! I tre dager lå vi for anker i
Cascais. Vi brukte tiden til å teste ut portugisiske viner…..

Utsikt over havnen i Cascais, PortugalHer skal det lages bacalao….tonnevis med tørrfisk i et vanlig supermarked!

Så
kom et nytt værvindu der det skulle blåse lite! Vi dro av gårde – de
første timene måtte vi sitte ekstra konsentrert og seile sikksakk mellom
alle fiskebøyene som lå tett i tett! Heldigvis ble det mindre av dem
etter hvert som vi kom lengre fra land – ellers hadde nok nattseilasen
blitt et lottospill! Utover natten kom tåken sakte krypende og når man
sitter ute på vakt blir det utrolig fuktig og dugg over alt. Tåken holdt
seg tett også utover dagen.
Ikke så morsomt å være kaptein heller – i tett tåke!

Vi hadde radaren på, men det er en litt
ekkel følelse å seile i tett tåke! Delvis på grunn av tåken, og delvis
pga vinden som økte i styrke – igjen! – bestemte vi oss for å gå inn til
Bayona i Spania. Da vi nærmet oss Bayona lettet tåken, heldigvis – og
vi kunne gå inn uten problemer og kaste anker. Neste morgen økte vinden i
styrke, så vi fant ut at det beste var å legge oss inn i marinaen. I
fem dager måtte vi ligge og vente på at vinden skulle løye. Heldigvis er
Bayona en hyggelig liten by med en gamleby som er verd å se på, et
citadell som er omgjort til hotell med en fin park og en diger mur man
kan spasere på, og en hyggelig restaurant i marinaen! I tillegg ble vi
kjent med en engelsk båt som også skulle nordover, Remedy med Martin og
Madelene om bord, veldig hyggelige mennesker.

Fra Bayona dro vi videre på en dagseilas opp til Muros. Der overnattet vi en natt uten
å gå i land før vi tok den siste seilasen opp til Camarinas. Da vi
seilte sørover fra Irland ”landet” vi i Camarinas, og det er en perfekt
plass å vente på å få riktig vær over Biscaya!

Det
tok tre dagers venting før værmeldingen meldte et kraftig lavtrykk som
gav vestlig vind – godt utgangspunk for oss som hadde planer om å seile
nordover til Irland! Den engelske båten Remedy bestemte seg for å dra
dagen før oss – de skulle jo inn i den engelske kanalen, ergo litt annen
retning enn oss!

Vi
startet opp i gråvær og lett yr med vind fra vest. Utover dagen økte
vinden i styrke og bølgene ble grovere – og jeg ble som vanlig litt
uvel! Utover natten ble det enda tøffere forhold og jeg ble mer og mer
uvel. Dag to ble jeg så dårlig at jeg måtte spy – flere ganger! Det har
aldri skjedd på de åtte årene vi har vært ute! Jeg klarte å ta mine
vakter, men bortsett fra det holdt jeg sengen! Det ble meget enkelt
matstell den perioden!! På slutten av døgn to dreide vinden enda mer på
nordvest og økte i styrke! Delvis på grunn av vinden og delvis på grunn
av at jeg var så dårlig bestemte Svein Erik seg for å droppe Irland og
heller seile inn mot den engelske kanalen. For en lettelse!! Vind og
bølger kom dermed mer bakfra – og det skaper en mye bedre tilværelse om
bord! Jeg kviknet til – begynte å få tilbake matlysten og kunne
gjenoppta ”pliktene” om bord!! Dag tre og fire var dermed mye enklere å
håndtere selv om det fortsatt blåste kraftig og regnet pøste ned!! Vi
klarte å seile helt inn til Le Havre, havnebyen til Paris før vi valgte å
ta en stopp! Dit ankom vi tidlig på ettermiddagen slik at vi fikk tid
til å spyle båten utvendig, vaske litt innvendig og få vasket litt klær –
for ikke snakke om en høyst etterlengtet dusj!!

Dagen
etter dro vi videre til Dieppe. Grunnen til at vi ikke tok en lengre
pause i Le Havre var at vi ville utnytte fordelen med at vinden kom fra
sydvest, og dermed slippe motvind. I Dieppe lå vi en natt i marinaen
uten å orke å gå i land på sightseeing! Neste morgen fortsatte vi mot
Boulogne. Da vi ankom marinaen var den nesten tom, men utover kvelden
ble den stappfull av seilbåter som lå tett i tett, masse båter utenpå
hverandre – omtrent som å være i Skagen i juli!!

Vakre bygninger og blomsterprakt i Boulogne

Neste
morgen dreide vinden over på nord med tilhørende skitvær! Alle båter
som skulle seile nordover ble liggende, mens noen av båtene som skulle
sørover forsvant – og nye kom til! Vi var turister i byen, vi benyttet
anledningen til å fornye litt av garderoben siden alle butikkene hadde
supersalg mens vi var der! I tillegg koste vi oss med de franske
supermarkedene – spiste gode oster, ferske bagetter, snegler i hvitløk,
blåskjell – og franske viner! Tiden gikk fort!

Fredag
15. juli kl 09.00 forlot vi Boulogne – vi hadde timet avreisen med
tidevannet gjennom Dover – ingen vil ha 3 knop motstrøm der! Solen
skinte og vi motorseilte siden vi ikke hadde vind nok for ren seilas,
her kunne vi ikke somle! Det første døgnet gikk vi totalt 177 nm – det
er en god distanse for Fruen! Vi var litt spente på hvordan trafikken
ville være ved Dover – det var masse båter og ferger på kryss og tvers,
men ikke på langt nær så ille som ryktene ville ha det til!

Om
ettermiddagen seilte vi gjennom ankringsplassen for båter som skulle
laste eller losse i havnen i Antwerpen, og kort etter seilte vi forbi to
digre vindmølleparker som dukket opp midt på havet!! Den ene var
avmerket på kartet, men den andre var ikke; jeg håper de er godt
opplyste om natten!

To digre vindmølleparker dukket opp midt på havet!

I
løpet av den første natten passerte vi innseilingen til Rotterdam – det
gikk problemfritt selv om det var en del digre båter i leden. Dag to
økte vinden og regnværet kom. I en periode blåste det bortimot 40 knop
og vi kunne holde god fart i båten. Det var forbausende få båter å se da
vi krysset innseilingen til Kielerkanalen! Det eneste vi så var
oljeboringsplattformer over alt!

Underveis
på turen vår hadde vi fått besøk av en due med ring rundt begge bena.
Vi regner med at det var en brevdue på tur, på grunn av de flotte
fargene antar vi at det var en hannfugl – og som var blitt veldig
sliten! Den var med oss stort sett hele turen! I starten satt den rundt
omkring på båten og skeit! Svein Erik prøvde å skremme den av gårde, men
hver gang fløy den 100 meter før
den snudde og kom tilbake! Da lot vi den få være med oss, men under
forutsetning at den satt på akterdekket!! Det løste vi ved å gi den mat!
Vi gav den en grov kornblanding vi bruker når vi baker brød – og det
falt tydeligvis i smak for jeg måtte fylle skålen flere ganger!! Den så
ganske stakkarslig ut den dagen det blåste ”hunder og katter” og
striregnet!

En glupsk liten blindpassasjer……Ikke fullt så morsomt å være en due i regn og vind!

Dag
tre klarnet det opp og solen tittet frem. Det virket som om vi var helt
alene i verden – ikke en båt å se på havet! Om ettermiddagen skyet det
til, men ikke noe regn den natten. På tidlig morgenkvist dag 4 dreiet
vinden over på øst, sydøst, vinden økte og regnet kom – og vi fikk
landkjenning – jippi: Norge i sikte! Sakte, men sikkert kom vi nærmere
land, og det litt komiske var at de to første seilbåtene vi så hadde
nederlandsk flagg! Vi kom oss til slutt inn bak Ytre Flekkerøy, rett
sørvest for Kristiansand der vi kastet anker – !!

Litt
uvirkelig følelse å endelig være tilbake i Norge med Fruen – vi hadde
nådd målet vi har vært så fokusert på siden vi forlot Finike 9. april,
og vi har seilt ca 4000 nm siden da!

Etter
at champagnen var drukket fant vi ut at det var på tide å fortelle
Due-far at turen var omme – og at han nå kunne fly ut i det ukjente og
finne seg nye venner……..!!

Endelig i Norge 18 juli 2011

Men
turen er jo ikke over ennå! Dagen etter dro vi til Arendal og besøkte
Svein Eriks bror og svigerinne. Der ble vi en natt og ble traktert med
masse god mat og drikke. Dagen etter dro vi videre til Kragerø der Svein
Eriks barn har et sommersted. På vei inn ble vi møtt av en båt full av
ballonger, barn, barnebarn og vi fikk overlevert hvert vårt glass med
champagne over rekka! Veldig hyggelig velkomst. Barnebarna var nok litt
usikre på hvem vi var; der var farfar/morfar med masse skjegg, og
bestemor med lyst, tyrkiskfarget hår…..de så jo ikke slik ut da de
forlot Norge i mars!!

Barn og barnebarn ønsker velkommen til Norge!

Men
unger lar seg ikke affisere av slike ting alt for lenge, og da vi
endelig hadde fortøyd ved brygga var det båten som fanget størst
interesse; alle kriker og kroker måtte undersøkes – grundig!

I
perioden etter at vi kom til Norge har vi vært i Oslo et par ganger med
ting og tang fra båten – for å få litt bedre plass om bord. Vi har
seilt over til Sverige på familiesamling – og ble også der møtt med
champagne, ballonger og velkomstkomite
Berits søster med barn, samt Berits mor ønsker velkommen til treff på sommerstedet i Sverige!

–
så tilbake til Kragerø igjen! I skrivende stund er vi i Oslo, og er så
heldige at vi kan få bo hos vår gode venn Truels. Båten ligger i en
kraftig moring på sommerstedet i Kragerø i påvente av at vi får låne en
plass til den her i Oslo. I oktober håper vi på en vinterplass på KNS –
da er ringen endelig sluttet og Fruen er tilbake der vi startet den 14.
juni 2003!

Nå er den lange seilturen snart ved veis ende……..

Et siste og oppsummerende reisebrev vil komme når Fruen er tilbake i Oslo og jordomseilingen offisielt er avsluttet!