Februar-mars
Reisebrev 02-08
Så
var tiden inne for den store rundturen i Asia. Truels hadde satt opp en
grovplan som gikk ut på å starte i Bangkok, reise nordøstover i
Thailand til grensen til Laos; Vientiane og Luang Prabang før Kambodsja;
Angkor samt Phnom Penh. Deretter Vietnam og så en snartur til Kina før
retur til Bangkok – totalt 6 uker!
Båten
var satt på land, fryser og kjøleboks tømt, vifter montert og nøkkel
levert til marinakontoret. Flybilletter til Bangkok var i boks, en bag
og to små ryggsekker var pakket og drosje bestilt til flyplassen –
dermed var alt klart for avreise!!
Flyet
var i rute til Bangkok den 31. januar og vi tok en drosje inn til
sentrum, og hotellet, men snakk om hotell – ingen visste hvor The Inn
hotell lå! Vi visste gatenavnet, men ikke gatenummer, det var Truels som
hadde bestilt hotell over internett, og det var visstnok et splitter
nytt hotell – kanskje det var problemet?? Truels var i ferd med å lande
på sin ferd fra Norge og hadde selvsagt ikke mobilen på – eneste løsning
var å kjøre rundt og rundt, spørre personer som sendte oss i nye
retninger, men etter lang og intens leting fant vi inngangen!! Det
stemte at hotellet var nytt, det åpnet uken før og hadde ennå ikke fått
satt opp skilt! Selve hotellet lå veldig sentralt, luktet nytt og hadde
små men greie rom. Det var preget av at det var nyåpnet – vi var de
første som bodde på vårt rom, og det tok litt tid før de fant
fjernkontroll til A/C og TV, samt husket på å sette på strømmen til
rommet, men pytt, pytt!
The Inn hotell i Bangkok – helt nytt og umulig å finne!
Så var tiden inne for vår seks ukers Asia-tur – her møter vi Truels i Bangkok
Truels brukte også et ekstra kvarter på å finne frem til hotellet……
Etter
stor gjensynsglede var tiden inne for lunch og planlegging av videre
ferd, samt en liten rundtur i nærmiljøet og middag på italiensk
restaurant.
Dagen
etter brukte vi en del tid på å få bestilt tog billetter til Udon Tani
på jernbanestasjonen, samt bestille et greit hotell på internett. Siden
vi allikevel var i området rundt jernbanestasjonen bestemte vi oss for å
ta en tur mot elven og ta en ferge videre. For å komme til elven gikk
vi gjennom Bangkoks metallbutikk- område! Her kunne man kjøpe alt fra
kamstål til aluminiumsplater i små og overfylte butikker, og trenger man
et tannhjul eller wire av ulike tykkelser så er dette stedet å gå!!
Dette må være Bangkok sin metallgate, skal det være litt kjetting, talje eller kroker?!
Det
var relativt tidlig avgang neste morgen, klokken 0820 var timeplanen.
Vi tok en drosje til stasjonen og spiste en enkel frokost der. Dagen før
hadde vi gått til innkjøp av en enkel kjølebag og denne ble så fylt med
ferdig påsmurte sandwich og kald øl – for å sikre en behagelig reise!
Etter
20 minutter forsinkelse rullet vi ut fra perrongen i et ganske gammelt
og slitent tog. Vi hadde bestilt 2.klasse A/C (det beste man kunne få
kjøpt av billetter) og setene var egentlig overraskende komfortable. Vi
gikk en runde rundt på toget og så hvordan 3. klasse hadde det i sine
stappfulle vogner, sittende på harde 90o plastseter og
takvifte! Forskjellen var at vi betalte 80 kr/pers for vår 10 timers
togtur – de betalte under 20 kr – uansett utrolig billig for en så lang
tur.
På 10 timers togtur fra Bangkok til Udon Tani
I
overkant av 10 timer senere ankom vi Udon Tani og holdt på å få
kuldesjokk da vi gikk ut på perrongen! For å slippe å dra på for mye
hadde vi bestemt oss for å pakke lett, kun de sandalene vi dro i og
ellers en langbukse til SE, avtagbare ben-bukse til Berit, shorts og
T-skjorter – tabbe!!!! Jeg hadde tatt med meg en tynn jakke, men Svein
Erik hadde kun T-skjorte som det varmeste plagget! Heldigvis hadde
Truels både en tynn genser og en tynn jakke med seg, som han delte
broderlig.
Vi
tok en tuk tuk til hotellet – der hadde de selvsagt ikke registrert
bestillingen vår, og var fullstappet, men de klarte å ordne et annet
hotell for oss! Ny tuk tuk tur og denne gangen kom vi til et eldre, lett
slitent hotell og fikk utlevert to gedigne rom – egentlig suiter med
stor stue, stort bad og gedigent soverom – det var definitivt det
største hotellrommet vi hadde på hele turen.
Neste
morgen våknet jeg til en gryende forkjølelse – kanskje ikke helt
uventet! Det regnet og var bikkjekaldt. Vi bestemte oss for å dra videre
med drosje til Nong Khai, grensebyen mot Laos. På veien stoppet vi ved
et kinesisk klesmarked slik at vi fikk kjøpt oss litt varmere klær.
Svein Erik fikk kjøpt seg en fleecejakke og vi begge kjøpte oss hver vår
ytterjakke – stilform; lett kinesisk med en touch av Mao!
Sjekk de lekre varme jakkene!
Drosjesjåføren
anbefalte Nong Khai Grand hotell, så vi endte opp med to ganske så
store rom der for ca 200 kr/rom/natt inkl frokost – det ble
standardprisen på rom i Thailand!
Etter
innsjekking gikk vi en tur ned i byen og spiste lunch på et hyggelig
sted langs Me Kong. Det var fortsatt yr i luften, og vi dro inn på
markedet og kjøpte sokker. Sokker i sandaler er kanskje ikke det mest
sexy man kan tenke seg, men du verden som det varmet. Vi vurderte å
kjøpe varmere sko, men håpet at det skulle bli varmere vær etter hvert,
og da var det dumt å drasse rundt på sko vi egentlig ikke trenger senere
(pluss at skoutvalget ikke var det aller beste!)
På
vår vandring fant vi et trivelig gesthouse med hyggelige rom midt i
byen og langs elven og bestilte rom der for neste dag. Om kvelden fant
vi en liten tyskeid restaurant der Truels og Svein Erik spiste glovarm
gulasjsuppe for å få litt varme innabords.
Ikke noe er som varm gulasjsuppe når man er på tur i Thailand!!
Neste
morgen kledde vi på oss alt vi hadde av klær og gikk ned i spisesalen
for å innta frokost. Siden vi nå hadde varme jakker var det egentlig
ikke klær som var problemet, men det at hus og rom ikke er tilpasset
kaldt vær. Varmeovner finnes ikke, det er trekkfulle dører og vinduer,
åpne restauranter….. Jeg tror det var det kalde været og snøen over Kina
som var hovedårsaken til det kalde været vi fikk på vår reise.
Etter
frokost sjekket vi ut og dro ned i byen til vårt nye overnattingssted.
Deretter tok vi en tuk tuk til en spesiell park som noen km sør for byen
(det er nok Nong Khais eneste turistattraksjon!) Parken heter Salakeoku
og er full av merkelige figurer av betong, buddaer, 5 hodet slanger
etc, etc.
Nong Khai `s spesielle park og store attraksjon!
Neste
morgen var det litt bedre vær, og solen tittet frem i perioder. Vi tok
en buss over Me Kong og over grensen til Laos. Her søkte vi om visum, en
enkel prosess som koster 35 $ og et passbilde. Deretter en lengre
drosjetur inn til Vientiane, hovedstaden i Laos. Igjen var det
drosjesjåføren som valgte ut et hotell for oss, Mina hotell, midt i
hovedgaten.
Vi
sjekket inn og tok oss så en tur på byen for å finne et sted å innta
12-ølen. Den første vi treffer der er en nordmann som gav oss noen tips
på hvor vi kunne innta lunsj.
Om
ettermiddagen sjekker vi ut muligheter for flybilletter til Luang
Prabang – det var greit at vi gjorde det, for vi var nå i ferd med å gå
inn i Chinese New Year, og det var mye trafikk både her og der.
Om kvelden fant vi en veldig hyggelig fransk restaurant – fransk mat og rødvin, nam, nam!
Etter
frokost og tur innom lokale markedet for å kjøpe cap til Truels gikk vi
til Vientianes versjon av Triumfbuen, Patouxay – ikke noe spesielt
imponerende byggverk! Deretter tok vi en lang spasertur til Pha That
Luang (great sacred stupa), en stor turistattraksjon full av gull og
glitter!
Den lokale Triumfbuen i Vientiane, Laos
Pha That Luang (Great Sacred Stup) i Vientiane
Etter
lunch gikk vi til Laos Air og fikk bestilt flybilletter både til Luang
Prabang og videre til Siem Reap i Kambodsja. Pga den kinesiske
nyttårsfeiringen og få flyavganger ble vi nødt til å bli i Luang Prabang
i en hel uke, noe lengre enn vi kanskje hadde tenkt oss.
Om ettermiddagen koste vi oss med litt hvitvin og postkortskriving før massasje og god middag på en ny fransk restaurant.
Ny
morgen, ny frokost og nye kulturelle begivenheter, denne gangen var det
Laos Nasjonalmuseum som skulle underholde oss en time eller to!
Nasjonalmuseet var tidligere kalt revolusjonsmuseet, og bar preg av det!
Etter
en usedvanlig dårlig lunch på et populært spisested gikk vi til et
reisebyrå for å finne hotell i Luang Prabang. Etter mye om og men
aksepterte vi et par rom til 55 $ natt, fordi det var så fullt over alt!
Deretter sjekket vi ut av hotellet og spiste en tidlig middag før vi
dro til flyplassen. Flyet var i rute og etter 40 minutter landet vi i
Luang Prabang. Der var det full forvirring i drosjekøen og vi endte med
en tuk tuk til hotellet. Der ble vi vist til veldig enkle rom, ikke TV,
ikke kjøleskap, men en veranda på utsiden der vi helte i oss en halv
flaske whisky! Vi snakket med et ungt par på naborommet og de betalte 20
$ for sitt rom, og følte at det var alt for mye! Vi var blitt utsatt
for en skikkelig ”rip off”!
Ja, nå kan man bare beundre vårt 55 $ luksusrom i Luang Prabang!
Etter
whiskypausen på verandaen tok vi oss en sen kveldsrunde i Luang Prabang
og ble veldig positivt overrasket. På veien sjekket vi ut alternative
overnattingssteder som vi skulle undersøke nærmere neste morgen. Dagen
etter fant vi etter en del om og men rom på Bakery, et veldig koselig
sted med 5 rom der 3 av dem har veranda ut mot hovedgaten til 35$ inkl
frokost – vi var strålende fornøyde alle tre!
Både billigere og mye koseligere rom på Bakery
Tid for litt rødvin på verandaen på Bakery
En av hovedgatene i Luang Prabang
På
vår leting etter hotellrom fikk vi se en del av byen. Luang Prabang er
på Unescos liste pga sine mange Wat `er (templer der det også bor
munker). LP består av en gammel del og en ny del, og det er den gamle
delen som står på listen til Unesco. Gamlebyen ligger omringet av Me
Kong og en sideelv som former en slags odde der byen ligger. I byen er
det tre lange gater og mange små tverrgater, samt en liten fjelltopp og
det er relativt enkelt å orientere seg. Byen er liten og kompakt og har
bevart en byggestil som gjør den veldig koselig. I tillegg er den ren og
det er forbudt å kjøre store busser inn i byen.
Vi ble ganske begeistret for den lille byen alle tre!
Neste
morgen gikk vi på toppen av det lille fjellet. Truels hadde vært der
allerede dagen før, så han fungerte som kjentmann! Vi fikk en fin utsikt
over byen og beundret diverse buddafigurer som var plassert ut med
jevne mellomrom!
Vi
fikk også besøkt de mest berømte wat`ene, beundret og tatt bilder!
Siden det var lørdag bestemte vi oss for å ta en tur i operaen om
kvelden for å mette vårt kulturelle behov!!
Forestillingen
varte i ca en og en halv time og besto i hovedsak av ”pling plong”
musikk og utkledde damer og menn som danset enkle dansetrinn og fortalte
en historie vi ikke skjønt så mye av, men som hadde vakre og intrikate
armbevegelser!
En av de mest kjente Wat`ene i Luang Prabang
Tidlig morgenstund med «fôring» av buddistmunkene!
En
av LP sine hovedattraksjoner er ”fôring” av munkene. På grunn av alle
wat`ene lever det mange buddistmunker i LP og tradisjonen er at de
spiser kun et måltid om dagen og den får de utlevert av
lokalbefolkningen.
Neste
morgen står vi derfor grytidlig opp, i 6-tiden, og rusler ut for å
finne munkene. Vi følger etter de lokale damene som haster av gårde
bærende på boller med mat og bananer.
Damene
(vi så få menn) satte seg ned på fortauskanten i ulike deler av byen og
ventet på at munkene skulle passere. Når munkene ankom i en lang rekke
delte de ut ris i små porsjoner til alle munkene – ganske enkel kost,
selv om den noen ganger ble utvidet med en banan eller mandarin!
Etter en slik grytidlig ekspedisjon var det godt å sette seg på Bakery og innta en god frokost med stekt egg og fersk bagett!
En
av de tingene som fasinerte meg var de fine vevde løperne de solgte
over alt, heretter kalt Ikat, vevet enten i ren silke eller en blanding
av silke og bomull og i fine naturfarger. Både Truels og vi kjøpte
Ikater, og hadde jeg hatt bedre plass, og ikke skulle reise i enda 5
uker, så hadde jeg nok kjøpt enda flere!!
Det er vanskelig å mottstå alle de fine håndvevede silke-Ikatene!
Hvem kan motstå en whisky med skorpion?!
Neste
dag var det sol og forholdsvis varmt og vi bestemte oss for å ta en
båttur oppover Me Kong for å se på en såkalt whisky-landsby og en hellig
grotte full av buddafigurer. Båtturen på elven var hyggelig, det var
bare oss tre i en diger båt, og vi kunne styre tiden selv. I whisky –
landsbyen fikk vi se hvordan de brant sitt eget hjemmebrent som ble
tappet på flasker og deretter ”etterfylt” med slanger, tusenbein eller
skorpioner, alt etter hvor gammel du er eller hva du trenger å styrke
deg på. Det fantes foreksempel en spesiell type slange som var god for
dårlige knær, og en annen som kun kunne drikkes av eldre menn (over
50!), den var for sterk for unge gutter!
Vi
var heldige med været, for dagen etter var det gråvær og surt. Vi
kledde oss godt og gikk en tur til nabolandsbyen. Her hadde de
spesialisert seg på å lage rispapir, og man kunne kjøpe rispapir i alle
fasonger og farger, tegnebøker, bilder, trykk, dagbøker, skrivepapir….
Hadde vi enda hatt plass…..! Men en liten Ikat greide jeg å få lurt med oss i sekken før vi satte kursen tilbake til hotellet!
Siste
dagen før avreise var like kald og sur, så vi valgte å tilbringe
morgenen godt nede i en varm dyne, og avslutte oppholdet i LP med en
ettermiddagstur rundt i byen, for på en måte oppsummere oppholdet. Den
enkle konklusjonen er at her kan vi tenke oss å dra tilbake en annen
gang, og det sier vel det meste, og vi kan absolutt anbefale Luang
Prabang Restaurant & Bakery som overnattingssted.
Neste
morgen tok vi en tuk tuk til flyplassen – det var fortsatt grått og
kaldt. Vi sjekket inn nesten to timer for avgang, og for en gang skyld
lettet flyet fra flyplassen over 10 minutter før opprinnelig tid! På
flyplassen i Siem Reap gikk det enkelt og greit å få visum, og så tok vi
en drosje inn til byen der sjåføren valgte ut et hotell for oss; Bun
Seda Angkor Villa. Ikke spesielt rene rom, og dagen etter flyttet vi
over til Red Piano, mye bedre!
Siem
Reap er en by som har eksplodert i utvikling de siste årene i
forbindelse med økende turiststrøm til Angkor, men midt inne i sentrum
var det et par koselige gater fulle av spisesteder.
En
stor fordel var at været var bedre og varmere og neste morgen leide vi
en tuk tuk for hele dagen som kjørte oss fra sted til sted inne i
Angkor. Vi kjøpte en 3-dagers billett til 40$ inkl bilde!!
Første
stopp var den berømte Angkor Wat, det var passe mange turister der
såpass tidlig på morgenen slik at det var behagelig å rusle rundt og se
på alle detaljene. Anker Wat er den ”bygningen” der de startet først med
restaureringen og veggene er fulle av utskjæringer som forteller
historier om tiden da Angkor Wat ble bygget, pluss fullt av
steinskulpturer og utsmykninger over alt – egentlig et fantastisk
byggverk.
På sightseeing i Angkor med egen tuk tuk og sjåfør!
Angkor Wat – et gedigent byggverk!
Så
gikk ferden videre til Prasat Kravan et hinduistisk tempel bygget i år
921! Deretter videre til ruintempelet Banteay Kdei, et stille og rolig
sted uten for mange besøkende. Siste stopp før lunch var Ta Prom der det
var besluttet at ruinene skulle ligge slik de var og at trærne skulle
fortsatt ha sine sterke røtter rundt alle bygningene! Både Svein Erik og
jeg hadde sett et bilde av et ansikt utskåret i stein som var omkranset
av røtter, og vi lette lenge det uten hell. Vi besluttet å fortsette
letingen neste morgen da det ikke var fullt så mange turister der.
Etter lunch besøkte vi Bayon som består av ca 50 tårn dekorert med store ansikter, samt ca 1,2 km med
relieffer i 3 etasjer. Etter en rask tur til Elephant terrace og
Baphuon med den liggende budda var vi klare for en kald øl på verandaen
utenfor rommet på Red Piano – den smakte godt!
Dagen
etter ble vi plukket opp av samme tuk tuk sjåfør og så dro vi tilbake
til Ta Prom for å lete etter dameansiktet. Jeg fikk tatt et bilde som
ligner, og siden vi ikke fant noen flere ansikter så får vi tro at det
er det samme vi så på bildet! 
Ekstreme røtter har overtatt i Angkor!
Treet har vært så snill å la damen få litt luft!
Deretter tok vi fatt på den såkalte ”store
turen” der vi besøkte enda flere templer og bygninger, vanndemninger og
murer. I Lonely Planet hadde vi lest at vi måtte forvente å bli
overfalt av selgere over alt, men det følte vi var ganske overdrevet.
Riktignok var det mange som skulle selge T – skjorter og postkort, men
ikke verre enn at de gav seg når man takket nei!
Før
vi avsluttet dagen tok vi en ekstra runde innom Angkor Wat bare for å
se litt ekstra nå som vi hadde sett så mange av de andre templene i
Angkor, og det er ikke tvil, Angkor Wat er en imponerende bygning!
Dag
nr tre – vi begynner å føle oss mette på alle Angkors templer, men
velger å dra til den som er lengst unna og skal være selve juvelen i
kronen! Vi leier samme drosjesjåfør som kjørte oss fra flyplassen, han
kunne litt engelsk, og dro av gårde. Banteay Srei er beskrevet som
ekstra vakker på grunn av sine detaljerte utskjæringer som er så
delikate at det må være kvinner som har laget dem!
Banteay Srei med sine detaljerte utskjæringer
Etter
dette besøket følte vi at vi kunne si farvel til Angkor – vi var glade
for å ha brukt mange timer på å se alle de flotte bygningene og ruinene,
men nå var det på tide med en tur til Tonle Sap lake, en diger sjø 17 km utenfor byen. Der var det en stor ”floating village”. Nå i den tørre perioden var vannstanden så lav at landsbyen lå 17 km unna. I regntiden økte vannstanden slik at den ble liggende bare 5 km unna
Siem Reap – da er det greit å være flytende! Vi ble med en båt ut til
landsbyen og ble kjørt mellom husene der før vi ble tvangsplassert på en
lekter der de drev med krokodilleoppdrett og salg av dårlige suvenirer –
ikke noe handel der bortsett fra noen bananer vi kjøpte av en liten båt
med lokale damer!
Vi avsluttet vårt besøk i Siem Reap med en tur til «The floating village»
Neste
morgen var tiden inne for en 7 timers busstur til Phnom Penh – den gikk
greit og uten noen overraskelser. Der sjekket vi inn på et greit hotell
Mitta Pheap før vi tok en tuk tuk ned til floden for en sundowner og
middag.
Dagen
etter leier vi igjen en tuk tuk for hele dagen, og manner oss opp til
en ny lang ”kulturdag”. Første stopp er nasjonalmuseet, ikke store
greiene, men vi fikk se en del av skattene som var fjernet fra Angkor og
plassert på museet. Så slapp vi Truels av på hotellet mens vi dro
videre til S-21. Truels hadde vært der før og hadde ingen behov for et
nytt besøk der. Det skjønner vi
godt for det var et trist syn å gå gjennom skolen som ble omgjort til
Pol Pot og røde Khmer sitt fengsel. Alle bildene, tegningene og
gjenstandene talte sitt klare språk – forferdelig, jeg følte meg uvel
når vi reiste derfra.
Dokumentasjon av grusomhetene som ble begått i S-21
Etter
lunch var det på tide å få med seg kongepalasset, eller rettere sagt
det som var åpent for turister, og det var ikke all verden – så det var
unnagjort på litt over en time! Dette var dagen da Svein Erik var
utrettelig og nektet å stoppe, så etter å ha gått alene opp på toppen av
Wat Phnom dro han ut til Killing Fields. Da var heldigvis energien
oppbrukt og vi kunne samle oss til en japansk middag om kvelden!
Besøk på kongepalasset i Phnom Penh
Over 20.000 mennesker ble drept og gravlagt på «The Killing Fields».
En ny 7- timers busstur dagen etter – denne gangen til Saigon, men mer om det i neste reisebrev.
På tide å dra videre til Vietnam og Saigon, her er det lunsj-stopp underveis på vår busstur!
