Mai- juni

04-10

Ja,
hva gjør man i tre måneder i en marina i Tyrkia? For vår del – ikke så
mye!! Hvis man er i det sosiale hjørnet er det alltid aktiviteter man
kan delta på. Her i Finike er det stadig bursdagsfeiringer,
avskjedsselskaper eller vanlige grilltreff. Vi deltok på en ”vaske
hunder” dag, som stort sett bestod i å se på at et par av de kvinnelige
seilerne vasket ”Large” og Little”, mens vi andre satt rundt og drakk
øl! Grei arbeidsfordeling – hvis man liker øl!

«Large» med sine tre ben, men fortsatt ivrig biljeger…Ikke like høy i hatten akkurat nå!«Little» er «Large! sin trofaste følgesvenn – liten og søtStolte hundevaskere – og øldrikkere……..

Large
og Little er to hunder som bor her i marinaen og som henger sammen som
erteris. De blir degget med av de fleste, får servert mat og vann, og
får regelmessig besøk hos dyrlegen. Large er en ihuga biljeger og ser
det også som sin hovedoppgave å jage vekk uvelkomne hunder, men i fjor
var han litt overmodig og endte med å få den ene forlabben under bilen –
veldig uheldig!! Enden på visa var at de snille seilerne tok ham med
til dyrlegen og ble operert. Nå jager han biler like raskt og elegant
som tidligere – på tre ben. Hvem snakker om å lære av sine feil…….
Little er den søte, og blir kost og stelt med av alle, han er omtrent
like ivrig til å jage, men har fortsatt sine fire små ben intakte!

Hver
lørdag er det digert marked her i byen. Da graver vi frem trillebagen
og drar inn for å fylle opp ukens behov for grønnsaker og frukt. Stort
sett koster de fleste grønnsaker mellom 2 og 8 kroner pr kilo – sopp og
artiskokker er vel noe av det dyreste man kan få tak i
– nærmere 20 kr pr kilo! Med andre ord så er grønnsaker billig, det
samme gjelder appelsiner, moreller, epler, fersken og jordbær. Derimot
er kjøttdeig forbausende dyrt – 80 kr pr kg er nesten mer enn norske
priser! Riktignok er det kjøtt som males opp mens du står i
slaktebutikken, men allikevel….

På lørdagsmarkedet – det bugner av grønnsaker og frukt

Den
tyrkiske maten man får på restaurantene her i Finike er ganske ensartet
og litt trist. Det er stort sett samme meny alle steder, stekt kjøtt
eller stekt fisk. Kjøttboller eller kjøtt på spyd, grønnsaker, litt
salat og french fries, spagetti eller ris. Digre fat med brød blir
servert ved siden av! Noen steder er de flinke til å servere yoghurt
eller tomatdip sammen med brødet – det gjør det litt mer spennende. Det
brukes forbausende lite krydder, og sauser er fullstendig fraværende!

Dermed
ender det med at vi ofte spiser i båten. Frem til nå har jo
dagtemperaturen vært behagelig, slik at det å lage mat ikke oppleves som
et opphold i badstua!

Samling i Rosehagen sammen med Tayana og Honeybird, to norske båterTedrikking sammen med Honeybird; Anne Marie og Rolf

I
tiden etter at Truels dro hjem til Norge ventet vi på å få tilsendt
pumpen til watermakeren, som ble bestilt fra Danmark mens vi fortsatt
var i Egypt! Det danske firmaet brukte en irsk underleverandør til å
fikse forsendelsen. De brukte TNT, men ikke som express, men via
landeveien – idioter! Pakken på en kilo ble sendt til Istanbul, der så
de at den skulle til et sted som het Finike – det finnes et slik sted i
Bulgaria – og dit ble pakken sendt! Etter noen uker ble den sendt fra
Bulgaria til Istanbul der den til slutt havnet hos tollmyndighetene. Da
begynte kapittel 2: hvordan får man pakken ut fra tollen i Istanbul og
sendt ned til Finike??!

Heldigvis
er det en veldig hyggelig og hjelpsom agent her i marinaen som snakker
forståelig engelsk. Han hjalp Svein Erik med å få oversatt fraktpapirene
og passet fra engelsk til trykisk. Dette måtte gjøres hos publicus
notaris!! Koster penger! Så skaffet agenten et lokalt fraktselskap som
skulle frakte pakken ned hit – koster penger! Toll på pakken – koster
penger! Så kom ny beskjed om at pakken ikke kunne utleveres uten at det
var et firma med et firmanummer – ny tur til offentlig kontor der SE
fikk tildelt et firmanummer – nye kostnader!!
Agenten trengte penger for å dekke kostnader til telefon, post,
arbeidstimer – mer penger! Den 29 mai kom endelig pumpen til marinaen –
omtrent 2 måneder etter at den ble bestilt. Pumpen kostet omtrent 3000
kr, der frakten var 300 kr. Ekstrakostnadene for å få ut pumpen fra
tollen i Istanbul ble 4.750 kr!! Heldigvis for oss var det danskene som
betalte, og det var de som valgte å ikke returnere pumpen til Irland,
men ta den ut her i Tyrkia, men hele opplegget er vilt!

Heldigvis
finnes det metoder å få fraktet inn deler til Tyrkia uten å betale
skjorta, men da må man velge riktig transportselskap, samt utføre noen
andre små triks, som å oppgi innholdsverdi under 100 dollar, osv!! Vår
konklusjon ble at tyrkerne er gærne – de har et system som er hinsides
all fornuft – og så drømmer de om å komme inn i EU!!

Etter
at pumpen var mottatt og montert, og watermakeren atter fungerte som
den skulle tok vi oss en liten seiltur, bokstavelig talt! Målet var å ta
en nattseilas opp til Marmaris for å hilse på Blue Moon. Vi slapp
fortøyningene og tøffet ut gjennom moloåpningen. Da hørte vi masse
piping på vhf-en, og den varslet om for høy spenning på systemet.
Måleren viste at vi ladet med 16 volt… Dermed var det bare å snu og dra
inn til marinaen igjen.

Vi
fikk reparert vår ødelagte dynamo da vi kom hit, men det viste seg at
de hadde montert den feil sammen slik at regulatoren ikke virket. Etter
et par dager med intens jobbing for kapteinen var vi atter klare for
avreise. Været var litt ubestemmelig, så vi besluttet å ta en dagseilas
først opp til nærmeste ankringsområde; Kekova. Der ankret vi opp og ut
på formiddagen kom den sedvanlige solgangsbrisen, men noe kraftigere enn
vanlig. Den gav seg heller ikke utover kvelden, så vi besluttet å
utsette nattseilasen og heller dra videre neste morgen til Kas – neste
naturlige ankringssted. Der lå vi i flere dager. Da vi kom satte det inn
en kraftig vind, det blåste over 40 knop i perioder, og båter rundt oss
drev av gårde! Man kan si hva man vil, men folk som leier seilbåter er
ikke alltid så flinke til å ankre opp. De kaster ut ankeret etterfulgt
av noen meter kjetting og så setter de seg i jolla og drar på land for å
spise middag!!

Etter
hvert som vinden løyet tok vi vår første dukkert etter av vi kom hit
til Middelhavet! Det var 23 grader i vannet – iskaldt å komme ut i , men
forfriskende etter hvert. Ikke som i Asia der vi begynte å svette mens
vi svømte…..

Vi fikk vasket vannlinjen og skrapt av diverse på propellen!

Brrrrr, bare 23 grader i vannet…….

Vi
fant også ut at vi ville få knapp tid til å møte Blue Moon, så vi
bestemte oss for å droppe turen til Marmaris, og heller kose oss der vi
var.

Rett
ved ankringsplassen var det flere gamle graver både hugget inn i
fjellsiden, og gravkister plassert på toppen av åsen. Det var også en
naturlig grotte der som var morsom å se på!

Inne i en naturlig hule utenfor KasGrav hugget ut midt i en bratt fjellsideGravåpning……midt i fjellveggenDet er gravkister strødd rundt overalt!

Vi
dro etter hvert tilbake til Kekova og ankret opp ulike steder. Der tok
vi jolla rundt for å se på steiner etter sunkne byer, gikk opp på en
borg, så flere graver – i det hele tatt; mer kultur og gamle steiner!!

Typisk liten restaurant som finnes i de fleste bukterRester etter by som sank pga jordskjelvByen sank mellom 1 og 2 meter

Etter
en passe tur med litt sightseeing, bading, soling og lesing besluttet
vi å dra tilbake til Finike for mer lesing, bading og soling, men
kombinert med å forberede Fruen på å være alene i tre måneder mens vi er
i Norge!

Nå er det tre dager til vi setter oss på flyet hjem til Norge. Det gleder vi oss til.

Vi ønsker alle en riktig god sommer.