Nov-des
Reisebrev 09-07
Thailand – here we come!
Første
stopp inn i Thailand etter Langkawi er kun et par timer unna, i le bak
en bratt øy Koh (øy på Thai) Tarutao. Her gjør vi ingen ting bortsett
fra å late oss og lage middag. Neste morgen drar vi 35 mil videre til
Koh Phetra. Dette er også bare en mellomlanding, men her møter vi i
hvert fall Stormsvalen igjen, og blir invitert over på en sundowner –
hyggelig.
Så
er neste mål Koh Muk (eller kumøkk som vi døpte øya til). Dit er det ca
25 mil med motvind og en skarp kryss. Vi legger oss i en anbefalt
ankringsbukt, men finner mye stein så ankeret sitter relativt dårlig. I
tillegg begynner det å dukke opp en god del svell i løpet av kvelden og
natten. Men nok om det, det viktigste var at vi skulle på
oppdagelsesferd. På Koh Mok er det nemlig en spesiell attraksjon. Man
kan ta jolla, eller svømme innover en tunnel i fjellet ca 80 meter.
Da åpner det seg en lysning, og så er man plutselig ute i friluft igjen
– det er som en hule midt inne i fjellet der taket er tatt av, og midt
inne i ”hulen” er det en liten sandstrand og en del vegetasjon.
Fjellsidene er dekket av vegetasjon og alt er grønt og frodig. Det
finnes ingen veier å komme ut herfra enn via tunnelen, fjellsidene er
for bratte (hvis man ikke har med seg klatreutstyr da..).
Vi
kom dit mens det var høyvann, og det var ganske lavt under taket i
tunnelen. Det var en spesiell og litt skremmende lyd når bølgene slo
innover i tunnelen, men vi hadde med oss dykkerlykter og padlet oss
rolig og forsiktig innover – spennende.
Grottebesøk, vi må padle oss gjennom en tunnel somer over 80 meter lang, og mørk!
Mange steder er det skikkelig lavt under taket
Endelig gjennom tunnelen og inn til stranden!
Veldig spesielt landskap møter oss i Thailand
Fra
Koh Mok dro vi videre til Phi Phi øyene, de skal være enormt populære
turistmål. Etter en perfekt seilas (for en gang skyld) tøffet vi inn i
Phi Phi Don rett etter lunch, og prøvde å finne en egnet ankringsplass
blant alle charterbåter, dykkerbåter og bøyer som lå spredd over alt. I
tillegg så raste det turistbåter frem og tilbake over alt og skapte det
forvirrende bølgemønsteret. Ikke en båt tok hensyn til andre, men turet
frem etter eget hode og lyst!
Heldigvis
roet alt seg ned i 15-tiden, da ble de fleste turistene fraktet tilbake
til fastlandet. Vi tok da sjansen på å bevege oss i land og fant oss
etter hvert en restaurant og et ølsted. Over alt hvor vi gikk hørte vi
svenske stemmer, og en gang i blant en norsk. Det var nesten et sjokk å
havne opp i et sånn typisk turistfelle, fortsatt litt preget av
tsunamien, men breddfull av ungdommer, restauranter, barer, internett,
overnattingssteder og salgsboder.
En
kveld holdt, jeg tror mye av den opprinnelige sjarmen på Phi Phi er
forsvunnet i en elendig planlegging og organisering av turismen.
Neste morgen kan vi igjen sette seil og vi fikk en veldig bra seilas
til Phuket og Ao (bety bukt på thai) Chalong. Igjen ankrer vi opp og
tar jolla på land for å sjekke inn i Thailand. Immigrasjon, customs og
havnesjef er alle samlet under samme tak. Først immigrasjon der vi
fyller ut bunker av papir og får våre to mnd visum godkjent. Så får vi
beskjed om at vi enkelt kan få utvidet visumet til tre mnd ved å sjekke
inn ved immigrasjonen i Phuket by. Da ville vi også få vite hva som er
dagens regler for å få opphold i opp til et år. I mellomtiden er det
valg her, og det kan også påvirke regelverket!
Hos
customs fikk vi vite at båten automatisk fikk ”oppholdstillatelse” for 6
mnd, og med muligheter for 6 mnd forlengelse – da er i hvert fall Fruen
berget!!
Havnesjefen
var en ung jente som bare smilte og tok imot papirene vi trengte å
fylle ut for å få ligge i Ao Chalong – alt gikk med andre ord raskt og
smertefritt for seg, og alle var hjelpsomme og vennlige. Vi ble ikke så
mye klokere på visumreglene, men det får vi ta i neste omgang!
Ao
Chalong er en relativt stor bukt full av seilbåter, en god del av dem
bar preg av å ha ligget der en stund! På land var det en rad med små
spisesteder langs sjøen, og selve Chalong lå lett tilbaketrukket fra
havnen. I følge pilotboken var det Jimmys lighthouse som var selve
møtestedet for seilerne, men der var det relativt glissent de få gangene
vi stakk hodet innom!
Det
er relativt langgrunt i Ao Chalong, så for å gjøre ting enklere for
alle turistbåtene som kommer og går i en jevn strøm er det bygget en kai
som strekker seg flere hundre meter utover i bukten. Helt ytterst er
det laget to flytepontonger der båtene kan legge inntil. Da vi kom
blåste det ganske godt, og det var en del skvalpebølger i hele bukten.
Ikke noe problem for Fruen, men jolleturene ble ganske våte opplevelser!
Vi valgte derfor å legge jolla helt ytterst på kaia slik at turen ut
til Fruen ble så kort som mulig, og vi fikk litt ekstra mosjon ved å gå
noen hundre meter hver vei! Om kvelden gikk vi en tur inne i Chalong,
som hadde et par minimatbutikker, en del restauranter, en god del barer,
massasje, apotek, seven-eleven…..ikke store plassen, men hadde det
aller høyst nødvendige.
Vi
fant ingen fristende spisesteder så vi trakk oss ned til havnen og fant
oss et hyggelig sted. Over alt var det forresten pyntet med utenlandske
flagg, og Norge var klart en av de dominerende – hva kommer det av?
Neste
morgen drev vi knallharde forhandlinger med den kollektive
taxi-gruppen, og klarte til slutt å få den prisen vi ønsket – 1000 bath,
dvs ca 165 nok for en bil med sjåfør en halv dag! Så satte vi oss inn
og dro en rundtur til de tre marinaene som er i Phuket. Først var vi
innom Yacht Haven, grei og luftig marina, langt unna det meste unntatt
flyplassen. Det var stappfullt der, men vi satte oss opp på en
venteliste for neste år. Er nok en veldig grei marina å legge båten når
man skal ut og reise. Neste stopp var Boat Lagoon som lå mye nærmere det
meste og hadde fullt av bedrifter etablert i marinaen. I nærheten lå
også to-tre båtbutikker – og det er jo absolutt ingen ulempe! Største
aber her var at hele marinaen lå inne i et sumpområde omkranset av
mangrovetrær, og rundt selve marinaen var det bygget hus slik at det var
kvelende varmt der inne. Leie av aircon er kanskje tingen! Uansett, vi
har plass der fra slutten av januar. Da skal vi starte jobben med å
oppgradere Fruen fra havet noen hakk til. Hun skal bli lakkert
innvendig, reparert teakdekket, få ny solbeskyttelse, samt masse andre
mindre jobber. Her er målet å få gjort ting som ikke krever store
investeringer, men som er arbeidskrevende – timelønningene er jo noe
lavere her enn mange andre steder i verden!
Til
slutt stakk vi innom det nyetablerte Royal Phuket Marina. Der var det
ledige plasser etter hvert, men det kostet vesentlig mer enn de andre
marinaene. Etter en slik
anstrengende dag avsluttet vi med en rask tur innom Tesco, et digert
supermarked, der vi fikk handlet inn det aller mest nødvendige for
frokost og lunch.
Dagen
etter dro vi nordover på vestsiden av Phuket. Her var vannet betydelig
klarere, og dagens mål var Ao Patong. Etter omtrent tre timers motortur
med enkelte kastevinder kan vi kaste anker innerst i Ao Patong. Her ser
vi 4-5 andre seilbåter. Vi har ikke før kastet anker før den første
vannskuteren omtrent snitter baugen på båten, og så følger den ene etter
den andre. En gang telte vi over 20 vannskutere rundt oss i bukten –
det er noe skikkelig svineri! Det bråker som et helvete, og det er stort
sett bare idioter som kjører dem – hvorfor må de absolutt svinge 1 meter fra
vår båt!! Hvis noen spør meg så skulle vannskutere forbys generelt, og
heller tildeles noen få folketomme bukter der de kan more seg – men det
er vel ingen som spør!
Igjen
tok vi en jolletur på land og ruslet rundt i gatene og orienterte oss
litt. Det var svenske stemmer overalt, svenske og norske flagg, menyer
skrevet på svensk, selgerne kunne si ”hur mår ni” og ”takk så mycke” –
det var som å komme tilbake til Gran Canaria og Puerto Rico!
Vi
fant oss allikevel et hyggelig sted å spise middag den kvelden, og vi
sugde inn litt av turistatmosfæren – det er en stund siden vi har
opplevd det.
Neste
dag forhandler vi igjen pris for en bil for en halv dag, og klarte også
denne gang å få bil med sjåfør for 1000 bath, det har blitt
standardprisen vår nå!
Så
setter vi oss inn og tar en ny tur opp til Boat Lagoon, der Svein Erik
får avklart et par ting. Så var vi selvsagt innom en båtbutikk slik at
vi fikk satt en lensepumpe i bestilling. Deretter dro vi inn til Phuket
by. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å se den gamle portugisiske
delen av byen – den skal være den eneste attraksjonen som finnes i byen!
Som bestemt, så gjort – og vi trasket gatelangs, opp og ned, og fant
noen rester av fine hus og fasader, men var ikke veldig imponerte. Men
pytt, pytt, vi fant et greit sted å spise en enkel lunch, ruslet litt,
fikk kjøpt thailandsk mobilnummer og var i det hele tatt fornøyd med
bybesøket. På vei tilbake stoppet vi innom en golfklubb for å sjekke ut
mulighetene for å lære å spille golf mens vi er her – vi får se, først
må vi få båtoppgavene under kontroll, så kan vi konsentrere oss om å
lære golf!
I
Patong er det bygget et digert handlesenter inkludert en stor
Carrefour-butikk. Så som avslutning på dagen kjørte sjåføren oss dit og
sa farvel!
Vi
gikk en runde gjennom butikken bare for å sjekke utvalget, og endte opp
med en sprø og fin baguett og et annet fransk brød til frokost, nam!
Om
kvelden var vi igjen ute og spiste middag, og etterpå spanderte Truels
drinker på oss på noen av de lugubre barene i området med stappfullt av
søte thai-damer!
Vår første barrunde i Patong!
Skikkelig natteliv i Patong med lettkledde jenter – og gutter…..!
Ikke rart man føler seg hjemme….
I blant er det ganske godt med en skikkelig massasje
På besøk til Phuket by og den portugisiske gamlebyen
Men
nok er nok, og vi besluttet å trekke oss litt lenger sørover, til neste
bukt Ao Kata. Her var det færre vannskutere og mindre forhold på land. I
hovedsak var det to hoteller og en god del restauranter og
souvenirbutikker.
Truels
hadde behov for et par dager alene, så vi kjørte ham inn på stranden,
tok en øl sammen og så forsvant han. Svein Erik og jeg gikk en tur for å
orientere oss. Om kvelden fant vi en enkel og hyggelig restaurant helt
nede i strandkanten – det ble vårt lille stamsted de få dagene vi var
der. Neste dag jobbet vi en del i båten med diverse småting. Lunch og
middag ble inntatt på stamstedet. Om kvelden blåste det opp fra feil
retning og vi ble liggende å rulle hele natten, ubehagelig. Neste morgen
kalte vi derfor opp Truels igjen og ba ham om å komme tilbake til 12-øl
og lunch slik at vi kunne flytte oss til et nytt sted i løpet av
ettermiddagen.
Dermed
dro vi enda lenger sørover til Nai Harn, en bukt som ligger helt på
sørvestspissen av Phuket. Her fantes det ingen vannskutere og det var en
stille og rolig bukt uten svell og bølger.
På land var den sedvanlige lange stranden full av senger og parasoller,
og massevis av små spisesteder. I den nordligste delen av bukten
dominerte Royal Phuket Yacht Club med sitt luksushotell, dvs små
terasseleiligheter som fylte den ene åssiden, samt flere eksklusive
restauranter og en diger bar.
Vi
spiste selvsagt en grei middag på land den kvelden, og neste morgen tok
vi jolla til en ennå mindre strand og gikk derfor til Laem Phromthep –
det sørligste punktet på Phuket.
Vi
gikk helt ut på tuppen og tok noen bilder – det er nok aller finest å
være der ved solned,- eller soloppgang (i hvert fall for de som ikke bor
i en seilbåt!)
Spasertur til ”verdens ende”, det sørligste punktet på Phuket
Etter
vår anstrengende tur dro vi tilbake til båten og tok opp ankeret. Nå
var målet en øy ca 10 mil sør for Phuket, som flere steder ble beskrevet
som en dykke,- og snorkleperle!! Forventningene var høye – vi ville jo
gjerne unne Truels en skikkelig snorkleopplevelse for han måtte reise
hjem. Dermed dro vi til Racha Yai (Konge stor) og kastet anker midt
blant alle turistbåtene. På land var det et 5 stjernes hotell, en liten
restaurant og en enkel strandbar, men først var det på med badebukse,
dykkermaske og svømmeføtter. Vi tok jolla over til den ene siden av
bukten der vi hadde observert noen snorkle litt tidligere. Ut i vannet –
hæææ? Er dette det de skryter av? Riktignok var det en del små fisker i
ulike farger og fasonger, men korallene var får og med kjedelige
farger! Vi testet ut den andre siden av bukten også – for sikker hets
skyld, samme der, med unntak av at så en passe stor murene som stakk
hodet ut av hulen sin på jakt etter dagens lunch. Vel tilbake i båten
måtte vi stille oss spørsmålet om det var vi som var for bortskjemte,
eller om dette var alt Phuket har å vise frem av sjøliv. Vi får håpe vi
finner noen andre steder etter hvert, men jeg er ikke optimistisk!
Landskapet er ganske spesielt i Thailand, med steile klipper og bratte fjell
Vakre strender finnes det over alt rundt Phuket og øyene utenfor
Middagen
ble inntatt på en hyggelig liten restaurant og etterpå besøkte vi
strandbaren. Der var det tre stykker som holdt til, og ingen gjester. Vi
var kveldens gjester og ble tatt i mot med åpne armer. Etter et par
kommentarer rundt bartenderes valg av musikk fikk vi utlevert cd-mappen
hans og kunne velge selv! Drinkene var gode, og det var en egen stemning
og sitte på en hard benk og dingle med beina i sanden mens bølgene slår 5 meter unna!
Neste
dag gikk vi en fin tur tvers over øya, og stakk også innom en annen
resort som lå litt lengre unna bukten – det var godt å strekke litt på
seg, mosjon blir det alt for lite av for tiden.
Så heiste vi anker og dro tilbake til Nai Harn.
Om
kvelden inviterte Truels oss på middag på Yacht-klubben. Vi dresset oss
litt opp med rene skjorter og kjole. Først var det drink i baren (til
tre ganger så høy pris enn i mer enke omgivelser) Så fikk vi tildelt et
bord med flott hvit duk og så kom toppen av alt; et fat med sprøe,
ferske rundsstykker. Vi ble enige om at vi egentlig kunne ha klart oss
med det (og litt rødvin da!) Truels og Svein Erik bestilte kloke og gode
retter, mens jeg forsøkte med på en miks av italiensk og thai spagetti
og kylling (kokkens anbefaling!). Kokken og jeg hadde litt ulike
oppfatninger om graden av het krydring på italiensk spagetti…….
Men omgivelsene var gjennomførte og hyggelige, vinen var bra og selskapet upåklagelig!
Dagen
etter fant vi en søt ung mann som var villig til å kjøre oss for 1000
bath, og denne gang dro vi opp for å se en båtutstilling ved Royal
Phuket marina. På veien stoppet vi ved en båtbutikk, bare for å sjekke
utvalget. Det viste seg at de hadde spesialtilbud på diverse i
forbindelse med båtutstillingen, så vi klarte å lette lønnskontoen for
noen kroner mens vi var der!
Selve
båtutstillingen var enkel, med hovedvekt på motorbåter, men vi var
innom et par katamaraner, det er alltid gøy å se hvordan de er utformet
og innredet.
Vi traff Stormsvalen på utstillingen, og vi tok en felles lunch.
Så
på veien hjem stoppet vi atter en gang på Tesco for å handle litt brød
og frukt før vi kjørte hjem i øs pøs regnvær. Det verste været hadde
gitt seg da vi kom frem, men det var lett yr fremdeles. Da vi hadde fått
lastet alt pikk pakk i jolla ble det opphold – typisk!
Denne
kvelden var Truels sin siste om bord for denne gang. Vi tok en
sundowner om bord og så dro vi inn på land for å spise middag. Jeg fikk
velge, og denne gangen ble det en italiensk restaurant, der vi simpelthen
delte et par pizzaer. Kanskje ikke det helt store festmåltidet, men det
hadde vi på en måte hatt dagen før!
Vel
ute i måltidet dukket eieren av restauranten opp, en ung italiener,
Lorenzo! Han var så pratesyk at det endte med at vi inviterte han til å
sitte ned og spanderte et par øl på ham. Hyggelig bekjentskap, og han
kan kanskje også være et nyttig bekjentskap på sikt, det virket som han
hadde peiling på litt av hvert.
Neste morgen var det tid for å pakke sakene, og jeg pakket vel nesten mer enn Truels! Målet var å fylle opp bagen med 20 kg bagasje,
så både ikater kjøpt i Indonesia og julegaver til tantebarn og
barnebarn ble puttet i bagen. På toppen var det så vidt plass til klærne
til Truels!
Så
dro vi inn på land, fikk lagt bagen i samme taxi med den hyggelige unge
mannen som hadde kjørt oss dagen før og så var det tid for vår siste
12-øl på en stund. Etterpå var det farvelklemmer og vinke adjø. Går alt
etter planen ses vi igjen om ca 6 uker! Da er planen å reise rundt i
nabolandene sammen.
Farvel for denne gang Truels, vi gleder oss til å se deg igjen!
Det
er alltid litt tomt når noen forlater båten, særlig etter så lang tid
sammen, så resten av dagen ble ganske så slapp der vi lå og leste hver
vår bok!
I
skrivende stund ligger vi fortsatt i Nai harn og har brukt mye tid på å
skrive reisebrev, mailer, rydde og vaske. Svein Erik har begynt på
”listen” sin, og renser filtre på watermaker, skifter glass på
instrumenter, fikser dårlig kontakt på brytere, i det hele tatt alle
slike små oppgaver som følger med livet om bord.
Videre
fremover er planene løse. Julen skal feires, men i hvilken form vet vi
ikke ennå. Vi får se hvem som dukker opp av kjente båter. I romjulen
eller etter nyttår skal vi seile opp til Krabi og utforske øyene og
strendene der. Vi skal også treffe flere nordmenn som er i Krabi-området
på juleferie. Det blir gøy.
Nå
er det 10 dager igjen til jul, og vi er stort sett ferdig med
juleforberedelsene. Sild ble kjøpt inn på Ikea i Singapore og Gammel
Opland kom Truels med! Julepyntingen består av å legge på en rød løper
og hente frem isopornissen som Malene, min niese laget til oss før vi
dro fra Norge – da er det julestemning!
Selv om det er tidlig så får vi ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år!
