Fruen fra havet

Januar

Reisebrev 01-08

Julaften
ble feiret i to dager! Den 24. desember var vi samlet på en
strandrestaurant i Nai Harn for buffet-julemiddag.
Nai Harn – vår yndlingshavn i Phuket

Det var både
”vanlige” turister der og en god del seilere, bl.a en norsk båt vi traff
første gang i Malaysia, Augusta, med Cato og Christine om bord,
Checkmate og Stormsvalen, dvs kun Tom deltok siden Anne Brith var i
Norge på julevisitt!

Det
ble en livat kveld – den lille restauranten og stranden nedenfor var
stappfull av feststemte mennesker, og etter middagen var fortært satte
musikken i gang – en ”spesialimportert reggae -gruppe” fra Jamaica! Ikke
spesielt ”julete” musikk, men du verden som folk vrikket på hoftene…..

Julefeiring i Nai HarnGod julestemning – Carla og Svein Erik!

Første
juledag var tiden inne for en norsk variant av julaften. Fruen,
Checkmate og Augusta ordnet med julematen, og Tom på Stormsvalen var
vert for kvelden. Det ble en ny trivelig kveld med akevitt, gløgg, øl,
en thailandsk variant på ribbe, juleskinke i flere varianter,
medisterkaker, rødkål og surkål – akkurat som hjemme!!

Første juledagsfeiring ombord i Stormsvalen

Men
så var tiden inne til å forlate Nai Harn. I flere dager hadde vinden og
bølgene stått rett inn i bukten, og det førte til skikkelig ubehagelig
svell, og nesten umulig å få jolla buksert inn til stranden uten å fylle
den med vann!

Både
Checkmate og vi bestemte oss for å dra nordover på østsiden av Phuket.
På veien kalte vi opp Cintra og det viste seg at de var på vei mot oss,
så om ettermiddagen ankret vi alle opp ved en liten øy rett utenfor Boat
Lagoon. Dagen etter dro vi opp til Yacht Haven, en marina som ligger
helt på nordøstsiden av Phuket. Der ankret vi opp og hadde en trivelig
felles middag i land.

Checkmate
ventet barn og barnebarn på besøk 1. nyttårsdag, så vi besluttet å
bruke romjulen til å utforske Phang Nga Bay slik at de kunne legge opp
en slagplan på hvor de skulle seile med besøkende om bord!

Vi
stoppet først ved en skikkelig Hong, omtrent som den vi besøkte i Ku
Mok . Vi padlet inn med jolla et godt stykke, men dessverre var det
høyvann slik at det ikke var mulig å komme igjennom til selve ”hulen”.
Så dro vi videre til en ny Hong-øy der vi ankret opp for kvelden.

Phang Nga bayMektig natur i Phang NgaEnda en ny hong vi kan undersøke. Phang Nga er full av såkalte «honger».Nils og Marit på vei inn i en hong

Phang
Nga Bay er i seg selv virkelig verd et besøk. Over alt stikker det opp
stupbratte øyer og bratte fjell, og tittet man godt etter så vokser det
busker og små trær ut av loddrette fjellvegger – utrolig!

Neste dag dro vi opp til den ” berømte James Bond” øya. Den ble brukt under innspillingen av The man with the golden gun
med Roger Moore. Øya er stapp full av turister, det er nesten ingen
ting å se, og det kryr av souvenirboder, med andre ord en ekte
turistfelle!

James Bond Island, full av salgsboder og lite annet!

Etter
en times vandring på den lille øya, i kø sammen med de andre turistene
fant vi tiden inne til å seile opp til en såkalt ”floating village” som
også er nevnt i turistbrosjyrene, men da som et sted å spise lunch. Da
vi ankom landsbyen om ettermiddagen var det stille og tomt for andre
turister. Vi tok jolla inn for a sjekke ut landsbyen og få oss en
middag. Selve landsbyen er bygget opp på stolper, og over alt var det
fiskebåter og mærer fulle av levende fisk og skalldyr. Siden det var
etter ”turist-tid” så var alle restaurantene stengt, med unntak av en
liten restaurant helt ytterst i landsbyen som også fungerte som et slags
hospits for backpackere! Her serverte de enkle middagsretter, og siden
dette er en muslimsk fiskelandsby koste vi oss med hver vår flaske vann
til maten!

Floating village, helt nord i Phang Nga bayPå tur inne i floating fishingvillage. Enkle boforhold!

Så
var det på tide for Checkmate å dra ned til Yacht Haven for å klargjøre
båten for ”barne- invasjonen”! Vi hadde tenkt oss videre til Krabi for å
treffe venner der, men de dro videre sørover til en øy sør for Krabi,
og så langt hadde vi ikke lyst å seile. Dermed besluttet vi å dra ned
til Yacht Haven og feire nyttårsaften med Checkmate og Cintra som
fortsatt lå der. På veien tilbake stoppet vi opp og utforsket noen flere
”honger” – vi utforsket en tunnel med vår nyoppladete Silva hodelykt
som selvsagt bestemte seg for å slukne da vi var på det mørkeste punktet
– en ganske ubehagelig følelse….Svein Erik måtte selvsagt sjekke
bruksanvisningen, og der sto det 16 timers lading og ikke 2 som den
stakkars Silvalykten hadde fått-.

Greit med en hodelykt når man skal gjennom tunnelen inn i hongen, særlig når den virker!!

Nyttårsaften
– feiringen startet om bord i Checkmate som nå lå ved kai inne i
marinaen – nystriglet og grønnsåpeluktende! Der ble det et glass
sjampanje eller to for de som trengte det..

Nyttårsaften sammen med Checkmate og Cintra

Deretter
dro vi på en restaurant som ligger rett ved marinaen og spiste en god
middag. Så bar det tilbake til Checkmate til kaffe, konjakk og sigarer.
Klokken tolv gratulerte vi hverandre og så opp på himmelen etter alle
rakettene som aldri kom!! Vi skulle nok valgt vestsiden av øya med alle
turistene hvis det var flott fyrverkeri vi ville oppleve! Senere snakket
vi med noen andre båter som hadde tilbrakt nyttårsaften i Patong, den
”heftigste” av alle strendene, og der hadde det vært så mye fyrverkeri
at de hadde dalt ned over båtene som lå for anker. En båt hadde fått
svidd hull i genoaen sin – kanskje vi egentlig hadde det best der vi
var, så slapp vi å uroe oss for hva som kunne skje med Fruen!

Første
nyttårsdag var grå og blåsete, så vi bestemte oss for å bli liggende
til været roet seg. I mellomtiden fikk vi kontakt både med våre venner
og noen bekjente som vi traff på Kanariøyene det året vi dro over
Atlanteren. De var alle i Krabi-området, så nå var det bare for oss å
seile oss over bukten!

Etter
et par dager roet det seg såpass at vi tok sjansen på å seile over
Phang Nga bukten – selve bukten er ganske beskyttet, men det var den
sterke motvinden vi helst ville unngå!

I
Railay, en veiløs bukt sør for Krabi, traff vi Jon og Anne, venner og
tidligere kollegaer av oss. Vi greide heldigvis å overtale dem til å
overnatte en natt om bord – det var veldig ok med friske fjes på besøk!!

Koselig møte med Anne og JonKanskje lett å se hvorfor øya har fått navnet Chicken Island!

Om kvelden spiste vi middag i land og dagen etter motret vi en kort tur
ut til ”Chicken” Island (oppkalt etter en fjellformasjon som ser ut som
kropp og hode på en kylling (eller kalkun!)). Der fant vi for første
gang skikkelig klart vann slik at vi kunne kose oss og snorkle!

Så bar det tilbake til Railay og farvel til Jon og Anne – vi sees til sommeren!

Dagen
etter fikk vi besøk av Gunvor med familie, Gunvor og datteren Maja
traff vi tidligere på Gran Canaria, og det var hyggelig å treffe dem
igjen, denne gang med mann og sønn i tillegg! Vi tok en ny tur ut på
Chicken Island med snorkling og lunch. Om kvelden møttes vi også for en
felles middag – veldig koselig!

Så
leide vi oss en moped og dro på sighseeing i området, besøkte Krabi by
(som er en relativt trøtt liten by!), gikk opp 1237 bratte trappetrinn
til toppen av et tempel, og avsluttet med et lite hyggebesøk på Tesco
supermarked for å fylle på med litt fersk proviant.

På tur rundt Krabi. Her har vi gått 1237 trappetrinn opp til et tempel!

De
neste dagene brukte vi til seile oss tilbake til Nai Harn og ømt
massere de støle og såre lårmusklene vi pådro oss av all trappegåingen!

Vel
tilbake i Nai Harn hadde sjøen roet seg og vinden dreid tilbake til
normalen, og vi traff igjen de fleste av båtene vi kjenner! Dermed
fulgte det noen dager uten tett program, men med plenty sosial hygge. Vi
fikk besøk av en seilmaker som gav oss tilbud på å sy nytt solseil og
nye lazybags, de gamle er i ferd med å råtne opp av solen.

Så
dro vi opp til Boat Lagoon og inn i marinaen der for et par dager. For å
komme inn i marinaen må man seile flere nm langs en kanal og inn i
mangroveskogen, og det er i seg selv en spennende opplevelse. Man må gå
inn på høyvann, og ikke slurve med hvor man går – vi, som stikker 1,95 m dypt, greide å sette oss nesten fast flere ganger på vei inn og ut – kanskje litt vel mye spenning for kapteinen!!

I
Boat Lagoon hadde vi tre ulike firmaer innom for å gi oss pris på å
legge nytt teakdekk og lakkere båten innvendig, samt noen andre små
jobber. Vi bestemte oss for å dele opp jobben på to ulike firmaer, et
for teakarbeide og et for lakkering – det kommer til å koste penger, men
vil gi Fruen en skikkelig ansiktsløftning.

Etter
å ha fått avtaler med firmaene i orden var det bare å komme seg ut av
marinaen. Vi hadde opprinnelig tenkt å legge båten i Boat Lagoon under
oppgraderingsarbeidet, og mens vi reiste hjem til Norge for sommeren,
men de var så arrogante og lite villige til å samarbeide, så da vi fant
ut at det var plass på land i nabomarinaen Royal Phuket Marina (RPM) og
at det i tillegg ble noe billigere så slo vi til og bestilte plass der
for opptak i siste uken av januar.

Deretter
dro vi igjen tilbake til Nai Harn for en kort stund før opptak av
båten. I mellomtiden bestilte vi flybilletter til Bangkok for å møte
Truels der den 31. januar. Vi måtte også utvide visumet vårt med en
måned, noe som var en enkel prosess, men som ikke var direkte billig!

Så
nærmet det seg tid for å dra til RPM. Der lå vi i vannet et par dager
for å få tatt ned seilene og spylt av det verste saltet på båten.

Så
ble båten tatt på land. Det er alltid spennende å ta opp båten, både
fordi det er krise hvis noe galt skulle skje, og noe ikke fullt så
dramatisk er å se hvor mye båten er grodd – hvor bra jobb vi gjorde
forrige gang vi stoffet!!

Denne
gangen var skroget omtrent plettfritt, det eneste stedet det hadde
grodd var under kjølen og på propellen, samt inne i et par av
skroggjennomføringene –vi var godt fornøyde med valget av det australske
bunnstoffet, bare synd vi ikke får tak i det her i Thailand!

Ellers
gikk opptaket av båten også greit helt til vi trodde alt var i orden!
De kjørte vekk ”travelliften” for å snu, og da de skulle passere oss på
veien tilbake var det ingen som var oppmerksomme nok, og de greide å
kjøre inn i jolla og brekke ned den ene daviten. Heldigvis gikk det
greit med solcellepanelet, men davitene hadde fått seg en knekk, det
samme hadde jolla. Skikkelig ergelig og totalt unødvendig! Marinaen var
raske nok til å ta ansvar, og dagen etter ble davitene demontert og
kjørt bort for oppretting. Jolla skal også sendes på reparasjon.

Båten har klart seg bra denne sesongen, ren og pen unntatt på propellen!Dessverre klarte marinaen å kjøre på jolla med travellift og brekke daviten skikkelig!!

En
ting vi fikk bekreftet da vi fikk båten på land var at den led av et
anfall av plastpest! Vi fikk det ene firmaet vi har gjort avtale med til
å gi oss en pris på osmosebehandlig, så det er den tredje store jobben
som skal gjøres på Fruen.

Så
var tiden inne til å pakke bagen for å dra av gårde på 6 ukers
rundreise i Asia sammen med Truels. Grovplanen er nord- Thailand, Laos,
Kambodsja, Vietnam og en liten svipptur inn til Kina – vi får se hva det
blir til!

Februar-mars

Reisebrev 02-08

Så
var tiden inne for den store rundturen i Asia. Truels hadde satt opp en
grovplan som gikk ut på å starte i Bangkok, reise nordøstover i
Thailand til grensen til Laos; Vientiane og Luang Prabang før Kambodsja;
Angkor samt Phnom Penh. Deretter Vietnam og så en snartur til Kina før
retur til Bangkok – totalt 6 uker!

Båten
var satt på land, fryser og kjøleboks tømt, vifter montert og nøkkel
levert til marinakontoret. Flybilletter til Bangkok var i boks, en bag
og to små ryggsekker var pakket og drosje bestilt til flyplassen –
dermed var alt klart for avreise!!

Flyet
var i rute til Bangkok den 31. januar og vi tok en drosje inn til
sentrum, og hotellet, men snakk om hotell – ingen visste hvor The Inn
hotell lå! Vi visste gatenavnet, men ikke gatenummer, det var Truels som
hadde bestilt hotell over internett, og det var visstnok et splitter
nytt hotell – kanskje det var problemet?? Truels var i ferd med å lande
på sin ferd fra Norge og hadde selvsagt ikke mobilen på – eneste løsning
var å kjøre rundt og rundt, spørre personer som sendte oss i nye
retninger, men etter lang og intens leting fant vi inngangen!! Det
stemte at hotellet var nytt, det åpnet uken før og hadde ennå ikke fått
satt opp skilt! Selve hotellet lå veldig sentralt, luktet nytt og hadde
små men greie rom. Det var preget av at det var nyåpnet – vi var de
første som bodde på vårt rom, og det tok litt tid før de fant
fjernkontroll til A/C og TV, samt husket på å sette på strømmen til
rommet, men pytt, pytt!

The Inn hotell i Bangkok – helt nytt og umulig å finne!Så var tiden inne for vår seks ukers Asia-tur – her møter vi Truels i Bangkok

Truels brukte også et ekstra kvarter på å finne frem til hotellet……

Etter
stor gjensynsglede var tiden inne for lunch og planlegging av videre
ferd, samt en liten rundtur i nærmiljøet og middag på italiensk
restaurant.

Dagen
etter brukte vi en del tid på å få bestilt tog billetter til Udon Tani
på jernbanestasjonen, samt bestille et greit hotell på internett. Siden
vi allikevel var i området rundt jernbanestasjonen bestemte vi oss for å
ta en tur mot elven og ta en ferge videre. For å komme til elven gikk
vi gjennom Bangkoks metallbutikk- område! Her kunne man kjøpe alt fra
kamstål til aluminiumsplater i små og overfylte butikker, og trenger man
et tannhjul eller wire av ulike tykkelser så er dette stedet å gå!!

Dette må være Bangkok sin metallgate, skal det være litt kjetting, talje eller kroker?!

Det
var relativt tidlig avgang neste morgen, klokken 0820 var timeplanen.
Vi tok en drosje til stasjonen og spiste en enkel frokost der. Dagen før
hadde vi gått til innkjøp av en enkel kjølebag og denne ble så fylt med
ferdig påsmurte sandwich og kald øl – for å sikre en behagelig reise!

Etter
20 minutter forsinkelse rullet vi ut fra perrongen i et ganske gammelt
og slitent tog. Vi hadde bestilt 2.klasse A/C (det beste man kunne få
kjøpt av billetter) og setene var egentlig overraskende komfortable. Vi
gikk en runde rundt på toget og så hvordan 3. klasse hadde det i sine
stappfulle vogner, sittende på harde 90o plastseter og
takvifte! Forskjellen var at vi betalte 80 kr/pers for vår 10 timers
togtur – de betalte under 20 kr – uansett utrolig billig for en så lang
tur.

På 10 timers togtur fra Bangkok til Udon Tani

I
overkant av 10 timer senere ankom vi Udon Tani og holdt på å få
kuldesjokk da vi gikk ut på perrongen! For å slippe å dra på for mye
hadde vi bestemt oss for å pakke lett, kun de sandalene vi dro i og
ellers en langbukse til SE, avtagbare ben-bukse til Berit, shorts og
T-skjorter – tabbe!!!! Jeg hadde tatt med meg en tynn jakke, men Svein
Erik hadde kun T-skjorte som det varmeste plagget! Heldigvis hadde
Truels både en tynn genser og en tynn jakke med seg, som han delte
broderlig.

Vi
tok en tuk tuk til hotellet – der hadde de selvsagt ikke registrert
bestillingen vår, og var fullstappet, men de klarte å ordne et annet
hotell for oss! Ny tuk tuk tur og denne gangen kom vi til et eldre, lett
slitent hotell og fikk utlevert to gedigne rom – egentlig suiter med
stor stue, stort bad og gedigent soverom – det var definitivt det
største hotellrommet vi hadde på hele turen.

Neste
morgen våknet jeg til en gryende forkjølelse – kanskje ikke helt
uventet! Det regnet og var bikkjekaldt. Vi bestemte oss for å dra videre
med drosje til Nong Khai, grensebyen mot Laos. På veien stoppet vi ved
et kinesisk klesmarked slik at vi fikk kjøpt oss litt varmere klær.
Svein Erik fikk kjøpt seg en fleecejakke og vi begge kjøpte oss hver vår
ytterjakke – stilform; lett kinesisk med en touch av Mao!

Sjekk de lekre varme jakkene!

Drosjesjåføren
anbefalte Nong Khai Grand hotell, så vi endte opp med to ganske så
store rom der for ca 200 kr/rom/natt inkl frokost – det ble
standardprisen på rom i Thailand!

Etter
innsjekking gikk vi en tur ned i byen og spiste lunch på et hyggelig
sted langs Me Kong. Det var fortsatt yr i luften, og vi dro inn på
markedet og kjøpte sokker. Sokker i sandaler er kanskje ikke det mest
sexy man kan tenke seg, men du verden som det varmet. Vi vurderte å
kjøpe varmere sko, men håpet at det skulle bli varmere vær etter hvert,
og da var det dumt å drasse rundt på sko vi egentlig ikke trenger senere
(pluss at skoutvalget ikke var det aller beste!)

På
vår vandring fant vi et trivelig gesthouse med hyggelige rom midt i
byen og langs elven og bestilte rom der for neste dag. Om kvelden fant
vi en liten tyskeid restaurant der Truels og Svein Erik spiste glovarm
gulasjsuppe for å få litt varme innabords.

Ikke noe er som varm gulasjsuppe når man er på tur i Thailand!!

Neste
morgen kledde vi på oss alt vi hadde av klær og gikk ned i spisesalen
for å innta frokost. Siden vi nå hadde varme jakker var det egentlig
ikke klær som var problemet, men det at hus og rom ikke er tilpasset
kaldt vær. Varmeovner finnes ikke, det er trekkfulle dører og vinduer,
åpne restauranter….. Jeg tror det var det kalde været og snøen over Kina
som var hovedårsaken til det kalde været vi fikk på vår reise.

Etter
frokost sjekket vi ut og dro ned i byen til vårt nye overnattingssted.
Deretter tok vi en tuk tuk til en spesiell park som noen km sør for byen
(det er nok Nong Khais eneste turistattraksjon!) Parken heter Salakeoku
og er full av merkelige figurer av betong, buddaer, 5 hodet slanger
etc, etc.Nong Khai `s spesielle park og store attraksjon!

Neste
morgen var det litt bedre vær, og solen tittet frem i perioder. Vi tok
en buss over Me Kong og over grensen til Laos. Her søkte vi om visum, en
enkel prosess som koster 35 $ og et passbilde. Deretter en lengre
drosjetur inn til Vientiane, hovedstaden i Laos. Igjen var det
drosjesjåføren som valgte ut et hotell for oss, Mina hotell, midt i
hovedgaten.

Vi
sjekket inn og tok oss så en tur på byen for å finne et sted å innta
12-ølen. Den første vi treffer der er en nordmann som gav oss noen tips
på hvor vi kunne innta lunsj.

Om
ettermiddagen sjekker vi ut muligheter for flybilletter til Luang
Prabang – det var greit at vi gjorde det, for vi var nå i ferd med å gå
inn i Chinese New Year, og det var mye trafikk både her og der.

Om kvelden fant vi en veldig hyggelig fransk restaurant – fransk mat og rødvin, nam, nam!

Etter
frokost og tur innom lokale markedet for å kjøpe cap til Truels gikk vi
til Vientianes versjon av Triumfbuen, Patouxay – ikke noe spesielt
imponerende byggverk! Deretter tok vi en lang spasertur til Pha That
Luang (great sacred stupa), en stor turistattraksjon full av gull og
glitter!

Den lokale Triumfbuen i Vientiane, LaosPha That Luang (Great Sacred Stup) i Vientiane

Etter
lunch gikk vi til Laos Air og fikk bestilt flybilletter både til Luang
Prabang og videre til Siem Reap i Kambodsja. Pga den kinesiske
nyttårsfeiringen og få flyavganger ble vi nødt til å bli i Luang Prabang
i en hel uke, noe lengre enn vi kanskje hadde tenkt oss.

Om ettermiddagen koste vi oss med litt hvitvin og postkortskriving før massasje og god middag på en ny fransk restaurant.

Ny
morgen, ny frokost og nye kulturelle begivenheter, denne gangen var det
Laos Nasjonalmuseum som skulle underholde oss en time eller to!
Nasjonalmuseet var tidligere kalt revolusjonsmuseet, og bar preg av det!

Etter
en usedvanlig dårlig lunch på et populært spisested gikk vi til et
reisebyrå for å finne hotell i Luang Prabang. Etter mye om og men
aksepterte vi et par rom til 55 $ natt, fordi det var så fullt over alt!
Deretter sjekket vi ut av hotellet og spiste en tidlig middag før vi
dro til flyplassen. Flyet var i rute og etter 40 minutter landet vi i
Luang Prabang. Der var det full forvirring i drosjekøen og vi endte med
en tuk tuk til hotellet. Der ble vi vist til veldig enkle rom, ikke TV,
ikke kjøleskap, men en veranda på utsiden der vi helte i oss en halv
flaske whisky! Vi snakket med et ungt par på naborommet og de betalte 20
$ for sitt rom, og følte at det var alt for mye! Vi var blitt utsatt
for en skikkelig ”rip off”!

Ja, nå kan man bare beundre vårt 55 $ luksusrom i Luang Prabang!

Etter
whiskypausen på verandaen tok vi oss en sen kveldsrunde i Luang Prabang
og ble veldig positivt overrasket. På veien sjekket vi ut alternative
overnattingssteder som vi skulle undersøke nærmere neste morgen. Dagen
etter fant vi etter en del om og men rom på Bakery, et veldig koselig
sted med 5 rom der 3 av dem har veranda ut mot hovedgaten til 35$ inkl
frokost – vi var strålende fornøyde alle tre!

Både billigere og mye koseligere rom på BakeryTid for litt rødvin på verandaen på BakeryEn av hovedgatene i Luang Prabang

På
vår leting etter hotellrom fikk vi se en del av byen. Luang Prabang er
på Unescos liste pga sine mange Wat `er (templer der det også bor
munker). LP består av en gammel del og en ny del, og det er den gamle
delen som står på listen til Unesco. Gamlebyen ligger omringet av Me
Kong og en sideelv som former en slags odde der byen ligger. I byen er
det tre lange gater og mange små tverrgater, samt en liten fjelltopp og
det er relativt enkelt å orientere seg. Byen er liten og kompakt og har
bevart en byggestil som gjør den veldig koselig. I tillegg er den ren og
det er forbudt å kjøre store busser inn i byen.

Vi ble ganske begeistret for den lille byen alle tre!

Neste
morgen gikk vi på toppen av det lille fjellet. Truels hadde vært der
allerede dagen før, så han fungerte som kjentmann! Vi fikk en fin utsikt
over byen og beundret diverse buddafigurer som var plassert ut med
jevne mellomrom!

Vi
fikk også besøkt de mest berømte wat`ene, beundret og tatt bilder!
Siden det var lørdag bestemte vi oss for å ta en tur i operaen om
kvelden for å mette vårt kulturelle behov!!

Forestillingen
varte i ca en og en halv time og besto i hovedsak av ”pling plong”
musikk og utkledde damer og menn som danset enkle dansetrinn og fortalte
en historie vi ikke skjønt så mye av, men som hadde vakre og intrikate
armbevegelser!

En av de mest kjente Wat`ene i Luang PrabangTidlig morgenstund med «fôring» av buddistmunkene!

En
av LP sine hovedattraksjoner er ”fôring” av munkene. På grunn av alle
wat`ene lever det mange buddistmunker i LP og tradisjonen er at de
spiser kun et måltid om dagen og den får de utlevert av
lokalbefolkningen.

Neste
morgen står vi derfor grytidlig opp, i 6-tiden, og rusler ut for å
finne munkene. Vi følger etter de lokale damene som haster av gårde
bærende på boller med mat og bananer.

Damene
(vi så få menn) satte seg ned på fortauskanten i ulike deler av byen og
ventet på at munkene skulle passere. Når munkene ankom i en lang rekke
delte de ut ris i små porsjoner til alle munkene – ganske enkel kost,
selv om den noen ganger ble utvidet med en banan eller mandarin!

Etter en slik grytidlig ekspedisjon var det godt å sette seg på Bakery og innta en god frokost med stekt egg og fersk bagett!

En
av de tingene som fasinerte meg var de fine vevde løperne de solgte
over alt, heretter kalt Ikat, vevet enten i ren silke eller en blanding
av silke og bomull og i fine naturfarger. Både Truels og vi kjøpte
Ikater, og hadde jeg hatt bedre plass, og ikke skulle reise i enda 5
uker, så hadde jeg nok kjøpt enda flere!!

Det er vanskelig å mottstå alle de fine håndvevede silke-Ikatene!Hvem kan motstå en whisky med skorpion?!

Neste
dag var det sol og forholdsvis varmt og vi bestemte oss for å ta en
båttur oppover Me Kong for å se på en såkalt whisky-landsby og en hellig
grotte full av buddafigurer. Båtturen på elven var hyggelig, det var
bare oss tre i en diger båt, og vi kunne styre tiden selv. I whisky –
landsbyen fikk vi se hvordan de brant sitt eget hjemmebrent som ble
tappet på flasker og deretter ”etterfylt” med slanger, tusenbein eller
skorpioner, alt etter hvor gammel du er eller hva du trenger å styrke
deg på. Det fantes foreksempel en spesiell type slange som var god for
dårlige knær, og en annen som kun kunne drikkes av eldre menn (over
50!), den var for sterk for unge gutter!

Vi
var heldige med været, for dagen etter var det gråvær og surt. Vi
kledde oss godt og gikk en tur til nabolandsbyen. Her hadde de
spesialisert seg på å lage rispapir, og man kunne kjøpe rispapir i alle
fasonger og farger, tegnebøker, bilder, trykk, dagbøker, skrivepapir….

Hadde vi enda hatt plass…..! Men en liten Ikat greide jeg å få lurt med oss i sekken før vi satte kursen tilbake til hotellet!

Siste
dagen før avreise var like kald og sur, så vi valgte å tilbringe
morgenen godt nede i en varm dyne, og avslutte oppholdet i LP med en
ettermiddagstur rundt i byen, for på en måte oppsummere oppholdet. Den
enkle konklusjonen er at her kan vi tenke oss å dra tilbake en annen
gang, og det sier vel det meste, og vi kan absolutt anbefale Luang
Prabang Restaurant & Bakery som overnattingssted.

Neste
morgen tok vi en tuk tuk til flyplassen – det var fortsatt grått og
kaldt. Vi sjekket inn nesten to timer for avgang, og for en gang skyld
lettet flyet fra flyplassen over 10 minutter før opprinnelig tid! På
flyplassen i Siem Reap gikk det enkelt og greit å få visum, og så tok vi
en drosje inn til byen der sjåføren valgte ut et hotell for oss; Bun
Seda Angkor Villa. Ikke spesielt rene rom, og dagen etter flyttet vi
over til Red Piano, mye bedre!

Siem
Reap er en by som har eksplodert i utvikling de siste årene i
forbindelse med økende turiststrøm til Angkor, men midt inne i sentrum
var det et par koselige gater fulle av spisesteder.

En
stor fordel var at været var bedre og varmere og neste morgen leide vi
en tuk tuk for hele dagen som kjørte oss fra sted til sted inne i
Angkor. Vi kjøpte en 3-dagers billett til 40$ inkl bilde!!

Første
stopp var den berømte Angkor Wat, det var passe mange turister der
såpass tidlig på morgenen slik at det var behagelig å rusle rundt og se
på alle detaljene. Anker Wat er den ”bygningen” der de startet først med
restaureringen og veggene er fulle av utskjæringer som forteller
historier om tiden da Angkor Wat ble bygget, pluss fullt av
steinskulpturer og utsmykninger over alt – egentlig et fantastisk
byggverk.

På sightseeing i Angkor med egen tuk tuk og sjåfør!Angkor Wat – et gedigent byggverk!

Så
gikk ferden videre til Prasat Kravan et hinduistisk tempel bygget i år
921! Deretter videre til ruintempelet Banteay Kdei, et stille og rolig
sted uten for mange besøkende. Siste stopp før lunch var Ta Prom der det
var besluttet at ruinene skulle ligge slik de var og at trærne skulle
fortsatt ha sine sterke røtter rundt alle bygningene! Både Svein Erik og
jeg hadde sett et bilde av et ansikt utskåret i stein som var omkranset
av røtter, og vi lette lenge det uten hell. Vi besluttet å fortsette
letingen neste morgen da det ikke var fullt så mange turister der.

Etter lunch besøkte vi Bayon som består av ca 50 tårn dekorert med store ansikter, samt ca 1,2 km med
relieffer i 3 etasjer. Etter en rask tur til Elephant terrace og
Baphuon med den liggende budda var vi klare for en kald øl på verandaen
utenfor rommet på Red Piano – den smakte godt!

Dagen
etter ble vi plukket opp av samme tuk tuk sjåfør og så dro vi tilbake
til Ta Prom for å lete etter dameansiktet. Jeg fikk tatt et bilde som
ligner, og siden vi ikke fant noen flere ansikter så får vi tro at det
er det samme vi så på bildet!
Ekstreme røtter har overtatt i Angkor!Treet har vært så snill å la damen få litt luft!

Deretter tok vi fatt på den såkalte ”store
turen” der vi besøkte enda flere templer og bygninger, vanndemninger og
murer. I Lonely Planet hadde vi lest at vi måtte forvente å bli
overfalt av selgere over alt, men det følte vi var ganske overdrevet.
Riktignok var det mange som skulle selge T – skjorter og postkort, men
ikke verre enn at de gav seg når man takket nei!

Før
vi avsluttet dagen tok vi en ekstra runde innom Angkor Wat bare for å
se litt ekstra nå som vi hadde sett så mange av de andre templene i
Angkor, og det er ikke tvil, Angkor Wat er en imponerende bygning!

Dag
nr tre – vi begynner å føle oss mette på alle Angkors templer, men
velger å dra til den som er lengst unna og skal være selve juvelen i
kronen! Vi leier samme drosjesjåfør som kjørte oss fra flyplassen, han
kunne litt engelsk, og dro av gårde. Banteay Srei er beskrevet som
ekstra vakker på grunn av sine detaljerte utskjæringer som er så
delikate at det må være kvinner som har laget dem!Banteay Srei med sine detaljerte utskjæringer

Etter
dette besøket følte vi at vi kunne si farvel til Angkor – vi var glade
for å ha brukt mange timer på å se alle de flotte bygningene og ruinene,
men nå var det på tide med en tur til Tonle Sap lake, en diger sjø 17 km utenfor byen. Der var det en stor ”floating village”. Nå i den tørre perioden var vannstanden så lav at landsbyen lå 17 km unna. I regntiden økte vannstanden slik at den ble liggende bare 5 km unna
Siem Reap – da er det greit å være flytende! Vi ble med en båt ut til
landsbyen og ble kjørt mellom husene der før vi ble tvangsplassert på en
lekter der de drev med krokodilleoppdrett og salg av dårlige suvenirer –
ikke noe handel der bortsett fra noen bananer vi kjøpte av en liten båt
med lokale damer!

Vi avsluttet vårt besøk i Siem Reap med en tur til «The floating village»

Neste
morgen var tiden inne for en 7 timers busstur til Phnom Penh – den gikk
greit og uten noen overraskelser. Der sjekket vi inn på et greit hotell
Mitta Pheap før vi tok en tuk tuk ned til floden for en sundowner og
middag.

Dagen
etter leier vi igjen en tuk tuk for hele dagen, og manner oss opp til
en ny lang ”kulturdag”. Første stopp er nasjonalmuseet, ikke store
greiene, men vi fikk se en del av skattene som var fjernet fra Angkor og
plassert på museet. Så slapp vi Truels av på hotellet mens vi dro
videre til S-21. Truels hadde vært der før og hadde ingen behov for et
nytt besøk der. Det skjønner vi
godt for det var et trist syn å gå gjennom skolen som ble omgjort til
Pol Pot og røde Khmer sitt fengsel. Alle bildene, tegningene og
gjenstandene talte sitt klare språk – forferdelig, jeg følte meg uvel
når vi reiste derfra.

Dokumentasjon av grusomhetene som ble begått i S-21

Etter
lunch var det på tide å få med seg kongepalasset, eller rettere sagt
det som var åpent for turister, og det var ikke all verden – så det var
unnagjort på litt over en time! Dette var dagen da Svein Erik var
utrettelig og nektet å stoppe, så etter å ha gått alene opp på toppen av
Wat Phnom dro han ut til Killing Fields. Da var heldigvis energien
oppbrukt og vi kunne samle oss til en japansk middag om kvelden!

Besøk på kongepalasset i Phnom PenhOver 20.000 mennesker ble drept og gravlagt på «The Killing Fields».

En ny 7- timers busstur dagen etter – denne gangen til Saigon, men mer om det i neste reisebrev.

På tide å dra videre til Vietnam og Saigon, her er det lunsj-stopp underveis på vår busstur!

Februar-mars, del 2

03-08

En ny 7- timers busstur – denne gangen til Saigon,

Det
som tok lengst tid var å komme over grensen, selv om de bussansatte
hadde fylt ut alle papirene for oss i forkant, samt signert dem på vegne
av oss! Jeg het Bent Junge og Svein Erik het Suien Erik Funge, men
pytt, pytt – er det så nøye da!

Truels
er relativt godt kjent i Saigon, så vi satset på å få rom på hans
”stamsted” The Giant Dragon, et enkelt, men ok hotell med sentral
beliggenhet.

Saigon – sett fra vårt hotellrom!Vel, vet ikke helt om de kan kalles » tøffe karer», men…

Neste
morgen leide vi to mopeder og dro på by – sightseeing. Trafikken i
Saigon er tett for å si det mildt, og hvis man vil krysse gaten til fots
er trikset å gå sakte, men sikkert ut i gaten uten å nøle, og så vil
mopeder og biler gli forbi deg i en jevn strøm. Ganske nervepirrende i
starten, men etter hvert blir det en del av rutinen!

Og
hva har så Saigon å by på? Vi så katedralen, hovedpostkontoret, som var
en fin gammel bygning, Rex hotell, Reunification museum, og så brukte
vi en evighet på å kjøre rundt og rundt i enveiskjørte gater for å finne
et egnet sted å innta 12-ølen!!

Lunsjen
førte til at Svein Erik ble ”hyperaktiv” så han brukte ettermiddagen
til å ”feie” over tre museer. Truels og jeg ble heller søvnige etter øl
og mat, så vi tok en lat ettermiddag uten noe spesielt program.

Om
kvelden tok vi en rådslagning om resten av turen, og besluttet å kutte
ut Kina-delen av turen vår – litt fordi det ble ganske kostbare
flybilletter, men ikke minst fordi vi var lei av å bare være på kalde
steder! Dermed fikk vi mye bedre tid til å se mer av Vietnam.

Samme
kveld stod vi ved skranken til hotellets lille reisebyrå for å bestille
tur til ”tunnelene” neste dag, og hvem er det som dukker opp ved samme
skranke – jo, Leif og Eva fra den svenske båten Malinda – verden er ikke
så stor!
Utrolig at vi skulle treffe Malinda med Leif og Eva midt i Saigon – vi visste ikke engang at de skulle på tur!

Dermed hadde vi en felles middag og neste dag dro vi sammen
for å se på det gedigne og imponerende tunnelsystemet, Qu Chi-tunnelene
som ble bygget før og under Vietnamkrigen. Vi hadde en veldig flink
guide som var på ”feil” siden under krigen, han hadde vært en soldat som
samarbeidet med amerikanerne, og etter krigen hadde han først sittet
fengslet i tre år, og etterpå hatt store problemer med å få jobb. Vi
fikk anledning til å krype gjennom noen av tunnelene, det lå utrolig mye
arbeid bak det sinnerike tunnelsystemet. Riktignok er vietnameserne mye
lavere og spinklere enn oss småfeite europeere, men trangt og
klaustrofobisk måtte det være uansett!!!

En kryptur gjennom tunnelene – en klaustrofobisk opplevelse, mørkt og trangt!

Truels
hadde vært der før, så han fikk andre oppgaver – som å sjekke
flybilletter til Dalat og se på videre reiserute. Da vi kom tilbake fra
turen bestilte vi flybillett til Dalat og i tillegg gikk vi inn på
internett og fikk bestilt billige flybilletter fra Hanoi til Bangkok med
Air Asia.

Om
kvelden gikk vi på en sjømatrestaurant i tre etasjer. Vi så kun lokale
innbyggere der, noe som er et godt tegn på at maten er ok, men
støynivået var formidabelt. Vietnamesere ser ut til å kose seg mest når
de kan rope og skråle i munnen på hverandre, drikke bøttevis med øl og
spise et ukjent antall retter, samt kaste alt som ikke kan spises rett
på gulvet. Når gjestene forlater bordet ser det ut som en slagmark – et
imponerende, men noe uappetittlig syn for mer pertentlige nordmenn!!

Neste
dag var en fredag, og vi valgte å starte med en rolig morgen og så en
tur til Cholan marked i Chinatown. Så ruslet vi litt rundt i området,
besøkte et kinesisk tempel, fant et enkelt sted å innta 12-ølen, før vi
satte kursen i retning hotellet for å finne et godt lunsjsted!

Fredag
er dagen der en Dry Martini er på sin plass, og denne gangen ble den
inntatt på takterrassen på Rex hotell (som er kjent fra Vietnamkrigen
som det hotellet der journalistene bodde, og der de stort sett satt på
takterrassen, plukket opp informasjon, skrev artikler og inntok store
mengder alkohol!!).

Hyggeligere å innta en Dry Martini på fredagskvelden på takterassen på Rex hotell!

Deretter
tok Truels oss med til en liten og hyggelig fransk restaurant, Augusta,
der vi spiste en veldig god middag og drakk meget god vin – takk for
den Truels!

Dagen
etter var det avreise til Dalat. Flyturen tok 40 minutter, og så måtte
vi kjøre tre mil med drosje oppover til byen Dalat som ligger på ca 1700
moh. Vi endte opp på Fortune (Da Lot) hotell, greit nok, men veldig
lytt, spesielt merkes det godt når det er asiatiske gjester som ikke kan
snakke normalt, men som må rope og bråke for å overdøve hverandre!

Hele
ettermiddagen var det lett yr og kjølig, så vi tok det med ro, drakk
litt whisky og slappet av før vi kledde på oss alle våre klær og dro ut
for å finne et egnet spisested. Forunderlig nok lå det et hyggelig sted
rett ned i gaten for hotellet, V-cafe, og her fikk vi smaken på Dalat
rødvin, produsert i Dalat. Lett i smaken, men absolutt drikkbar!

Vi
var blitt så vant til å kjøre moped nå, så neste dag leide vi to
stykker, ble utstyrt med et kart over området og dro på oppdagelsestur.
Lonely Planet anbefalte en tur til ”The Crazy house”, så vi startet med
det! Det var bygget av en eksentrisk dame, opprinnelig som et hotell,
men fordi så mange ville se stedet var det nå mer et sted å titte på en å
bo i. Stilen var en avart av Gaudi, nesten som et slags eventyrhus –
men litt morsomt å se på!

En attraksjon i Dalat, det såkalte «Crazy house», bygget av en eksentrisk dame!Den tidligere kongens sommerhus, i Dalat

Neste
stopp var sommerhuset til den tidligere kongen, et slags funkishus med
stil og møbler fra 40-50 tallet. Vi avsluttet formiddagens ”økt” med en
tur til den gamle jernbanestasjonen i Dalat som nå har et turist- tog,
men som for øvrig er nedlagt, men med fine bygninger og et gammelt
lokomotiv på perrongen!

Dalat
har en ganske stor sjø i midten av byen med fine parkanlegg og en
golfbane, og selve gatene og husene ligger i en åsside rundt sjøen.
Dermed er det mye opp og ned gater, og man må bruke litt tid på å sette
seg inn i systemet. Vi inntok lunsj ved innsjøen første dag – grei mat,
men dyrt og turistmessig.

Formiddagen
hadde vært overraskende varm og med antydning til sol. Etter lunsj
begynte det å dukke opp mørke skyer, men vi besluttet å ta en rask tur
for å se på en del gamle franske villaer som var gjort om til et
hotellkompleks. Etter å ha sett på husene ble vi overrasket av et
kraftig regnskyll. Vi skar inn på nærmeste kafé og drakk hver vår varme
kaffe mens vi ventet på at regnet skulle gi seg. Vi ventet og ventet,
men til slutt ble vi lei og da regnet gikk over til yr tok vi sjansen på
å komme oss tilbake til hotellet. På veien stoppet vi ved en liten
butikk der de solgte vin, og endte opp med to varianter av Dalat rødvin,
en som kostet 10kr og den dyreste som kostet 15 kr – her skulle det
ikke spares på noe!

Dalat
er ikke noen stor by, og siden vi på en måte hadde gjort oss ferdig med
hovedattraksjonene der besluttet vi å dra på landet dagen etter. Vi
satte kursen ut av byen og dro gjennom et variert landskap der det ble
drevet ganske intenst landbruk, mye grønnsaker over alt. Vi kjørte til
Langbiang, en landsby ved foten av en vulkansk fjelltopp. Der kunne man
for en relativt billig penge bli kjørt med en gammel russisk jeep opp
til toppen. Det var ikke lov å dra på egenhånd så vi besluttet å bli med
på en kjøretur for å få litt utsikt! Toppen lå på 1950 meter, solen skinte og det var en fin dag for å beundre utsikten. Svein Erik og Truels ble skikkelig solbrente på nesa!

Nesten 2000 moh og praktfull utsikt over Dalat

Vi
tok lunch tilbake i byen på en restaurant med det flotte navnet Mouliné
Rouge – hvite duker, masse bestikk – og vi valgte å dele et par
pizzaer! (kan det være at vi begynner å bli litt lei ris med kylling,
ris med reker, nudler med kylling, nudler med svin…!)

Neste morgen var det tidlig frokost og så avreise med buss til Na Trang, mest kjent for sin 6 km lange
sandstrand. Bussturen tok 6 timer og i starten var det skikkelig bratt
vei, nesten Trollstigen, for å komme ned til lavlandet igjen – det beste
med hele bussturen var lunsjen. Den ble inntatt på et veldig enkelt
sted og bestod av nudler og grønnsaker, men er et av de bedre måltidene
vi har spist – så slik kan det også være!!

Truels
hadde vært i Na Trang også på en av sine tidligere Vietnamturer, og
hadde et forslag på hotell, men denne gangen hadde Svein Erik tatt på
seg ”sparebuksene” sine, og ville finne et enklere sted. Vi endte opp på
et passe dårlig sted til under 10$, men etter en natt satte vi foten
ned og flyttet et par hoteller bortenfor, noen dollar dyrere, men
vesentlig bedre standard – det er ikke alltid enkelt å reise på tur!

Na
Trang er sikkert et trivelig badested når været er fint og varmt, men
når det blåser kraftig slik at bølgene slår inn over stranden, det er
gråvær og gufsete, da mister stedet noe av sin sjarm! Vi leide mopeder
igjen og kjørte en runde rundt i byen, samt en runde nord og sør for å
se oss omkring. Etter lunsj dro Svein Erik og jeg av gårde for å titte
på en wat bygget på 8-900 tallet, mens Truels gjorde sine ting.

Ingen skal påstå at vi var heldige med været i badebyen Na Trang!Til og med fiskebåtene holdt seg hjemme pga det dårlige været!

Na
Trang var egentlig ikke noe mål for oss siden sjø og strender er noe vi
får se mer enn nok av ellers, men var mer en nødvendig stopp for å
komme videre. Vi bestilte flybilletter til Danang, og etter to dager i
Na Trang satte vi oss på flyet opp til Danang. Her brukte Svein Erik
litt tid å forhandle pris for en drosje som skulle ta oss de 10 milene
videre til Hue som var målet for denne etappen! Endelig var prisen satt
og bil valgt ut, en stor og komfortabel bil. Dessverre er det ikke like
lett å velge ut en sjåfør, og han som kjørte oss var av den elendige
sorten, så vi var alle glade da vi endelig svingte opp foran hotellet vi
hadde bestilt i forkant i Na Trang. Hotellet var greit, selv om
brosjyren så litt mer innbydende ut enn virkeligheten, men sånn er det
vel stort sett!

Været
var igjen grått og kaldt, og vi startet vår første rundtur i byen med å
lete etter nye sokker til Truels – de gamle luktet så ille at de varmet
ikke lengre, ha,ha!

Truels greide også å ordne det slik at vi fikk hver vår varmeovn på rommet – det var en nytelse!

Svein
Erik hadde lest at Vietnam var full av flinke mennesker som
spesialiserte seg på å male kopier av kjente malerier, så etter lunsj
fant vi tilfeldigvis et galleri der de malte og solgte kopier. Svein
Erik bestemte seg for at før vi forlot Hue så skulle han kjøpe med seg
et maleri!

Truels
var på jakt etter en kjent vietnamesisk maler som malte med en spesiell
teknikk. Han hadde sett malerens utstilling sommeren før på Hilton
hotell i Hanoi, og hadde veldig lyst til å kjøpe med seg et bilde hjem,
men da som original, ikke kopi. Galleriet mente at kunstnerens navn var
Le Tahn Son.

Frokosten ble inntatt i full ”uniform”, det er litt spesielt å spise speilegg med ytterjakke på!

Så
en rask spasertur for å få opp varmen til Citadellet –
hovedattraksjonen i Hue. Her travet vi rundt helt til det var på tide
med lunch, og så på gamle bygninger, utskjæringer, grunnmurer og hvordan
de nå restaurerte mange bygninger. Mesteparten av palasset ble ødelagt
av franskmenn og bombet av amerikanere under krigen, så det vil bli et
omfattende restaureringsarbeide hvis alt skal settes tilbake til sin
opprinnelige form.

På vei til Keiserpalasset, inne i selve Citadellet i Hue Inne i selve keiserpalassetEn skikkelig diger suppegryte!

Igjen
hadde vi lest i Lonely Planet om et lunsjsted innenfor citadellet som
de anbefalte. Det var en lang spasertur dit, men vi trenger mosjon!
Lunsjen var en ”Set menu” med veldig kreative retter, og skulle være
lokale retter fra Hue, men kanskje litt smakløst, og vi begynner vel å
helle til den konklusjonen at Lonely Planets restauranter er best å
unngå! ”Alle” går dit for å spise, og etter hvert forringes kvaliteten
og servicen – slik har vi opplevd det flere ganger!

Vel
tilbake på hotellet etter en lang spasertur fra restauranten gikk Svein
Erik ut for å ta sauna og massasje, mens jeg krøp opp i sengen med et
glass Dalatvin og kabelTV!!

Neste
morgen var det fortsatt grått, men ikke fullt så kaldt. Vi leide atter
en gang mopeder og startet turen med å dra tilbake inn i citadellet for å
se på et par ”innsjøer”. Deretter var målet å kjøre sør for byen for å
finne gravplassen ”Tomb of Minh Mang”! Vi hadde kart med oss, men det
var ikke helt korrekt og detaljert – skulle vi finne ut etter hvert som
veien ble smalere og smalere og dårligere og dårligere. Tilslutt endte
den opp som en støpt betongvei full av hull ned til en smal elv der
broen var ødelagt og de hadde laget en provisorisk bro av bambus uten
rekkverk! Den holdt en moped,
men var så vaklevoren at det store spenningsmomentet var om vi kom over
uten at noen datt i elven! Ingen datt, og vel over på andre siden var
det skikkelig sleip leirevei, og et veikryss. Vi ante ikke hvor vi
skulle dra, men heldigvis dukket det opp to eldre karer der den ene
kunne nok engelsk til at vi fikk forklart problemet og ble vist i riktig
retning! Det var over en rismark på en leirete traktorvei full av
sølepytter og hull!

På leting etter gravplassen til Minh Mang – lekkert antrekk, særlig er jeg begeistret for sokkene i sandalene!!

Ja,
ja vi fant nå fram til slutt, og ble vinket inn til en dame som kunne
passe på mopedene våre mot at vi kjøpte øl eller lunch av henne. Vi tok
12-ølen der og snakket litt med damen som hadde seks barn og var født og
oppvokst på stedet! Så gikk vi noen hundre meter gjennom skogen og kom
så frem til gravplassen til Minh Mang. Der var det passe få turister
(som stort sett kom dit med båt eller buss), så vi kunne rusle rundt i
ro og mak. Minh Mang var en keiser av Nguyen dynastiet som levde fra
1791-1841, og som styrte i 20 år fra 1820 til sin død, og som fikk
bygget en gedigen gravplass. Selve gravstedet var skjult bak en høy mur,
og ble bare åpnet en gang i året da de hyllet hans dødsdag! Vi dro til
Ming Mang først fordi det var sagt at den var den flotteste og best
bevarte, men etter lunch dro vi videre til ” Tomb of Tu Doc” en annen
keiser som levde på 1800 tallet og som gjorde om sommerpalasset sitt til
en gravplass før han døde. Han laget også plass til kone og sønn, og
selve gravstedet er bygget opp ganske så likt gravstedet til Minh Mang,
men her kan man se selve ”tomben”. En guide fortalte at de ikke har
greid å finne levningene, og man har en mistanke om at han er gravlagt i
skogen et eller annet sted! Merkelige greier!

Keiserens vokter(e)?!!Kombinert sommerbolig og gravsted!

Det ble en skikkelig lang dag, men vi fant en mye bedre, asfaltert!, vei tilbake, heldigvis!

Vi
leide mopeder dagen etter også, og nå var det antydning til sol og
varme – jippi! Først dro vi ut til et spesielt tårn rett utenfor byen
før Svein Erik og Truels la av gårde for å finne en japansk overbygget
bro som skulle befinne seg et stykke utenfor byen. Med våre dårlige kart
ble det en utfordring å finne veien, og det ble bare Svein Erik som
fikk sett broen.
En elgammel japansk overbygget bro!

Truels gav opp underveis og dro tilbake til byen. Jeg
tok det med ro og gikk en runde rundt i byen for meg selv – det er
deilig med litt tid alene innimellom.

Vi
hadde bestemt oss for å ta toget opp til Hanoi, og billetter var
bestilt. Etter råd fra Checkmate og Cintra, som hadde tatt samme togtur
før jul, bestilte vi 1.klasse sovekupe og alle 4 sengeplassene. Da fikk
vi kupeen alene. Standarden på toget var lav, så fortsatt etter råd fra
Cintra & co gikk vi til innkjøp av lakenposer av silke.

Fire
dager i Hue var passe for denne gang. Vi hadde bestilt natt-tog, og
formiddagen ble brukt til å kjøpe en ny bag for å få bedre plass. Så
gikk vi til ”kopi-galleriet” der vi kjøpte et par malerier. Truels
kjøpte også et maleri for å gi bort som en gave. Så bunkret vi opp med
litt øl og rødvin for vår lange togreise før vi sjekket ut av hotellet
og belaget oss på en lang lunsj med ost og vin på en fransk restaurant!
Etter en god lunch leide vi tre cycloer (sykkel med passasjersete foran
sykkelen) som konkurrerte om å kjøre oss fortest til jernbanen, hui hvor
det gikk!!

Skal det være et eksemplar av Skrik?

Toget
var i rute, og da vi inspiserte lugaren var vi veldig glade for vårt
lakenposeinnkjøp! Det var enkle greier, rene laken, men en lugubert
ullteppe til å ha over seg!

Vi
kjøpte litt enkel mat på toget og brukte kvelden til å spille kort og
drikke vin. Jeg tror jeg fikk overdose av vin den kvelden for det var
litt kronglete å få kledd av seg og tredd seg ned i silkeposen –
forteller Svein Erik!!

Klokken
04.30 ble vi vekket av en sprakende høytalerstemme som sier noe om
Hanoi, og vips så står vi på perrongen, ikke helt våkne, og lett
forvirret. Vi hadde plukket frem et par adresser på hoteller fra
internett og prøvd å legge inn bestilling, men da vi tar en drosje er
det ikke plass på det første hotellet, og drosjesjåføren finner ikke det
andre. Alt kan jo være bløff for det var mørkt, og vi var jo ikke
akkurat lokalkjente, og det ender med at sjåføren kjører oss til ”sitt”
hotell. Her får vi høre at hvis vi venter i 30 min så kan vi få rom –
etter to timer venter vi fortsatt, og Svein Erik og Truels har begynt
jakten på alternativer. Endelig klokken 08.00 om morgenen sitter vi på
Prince Hanoi hotell og spiser en etterlengtet frokost og kan flytte inn
på et bra rom. Da vi sjekker inn på hotellet blir vi fortalt at visumet
vårt går ut dagen etter! Det er kun 15 dagers visum vi har fått, og
ingen av oss har tenkt på det. Etter litt om og men går vi til
immigrasjonskontoret. Der blir vi fortalt at de ikke kan ordne nytt
visum, man må gå gjennom et reisebyrå. Så går vi til et reisebyrå og de
sier at de trenger minimum 3 arbeidsdager og det koster 95$/pers. Siden
dette er på onsdag, og de ikke jobber på lørdag, samt at vi reiser til
Bangkok på mandag så sier det seg selv at det er en umulighet å få til!

Deretter
gikk vi en evighet for å finne den norske ambassaden for å få råd, og
det ender opp med at vi ikke gjør noe som helst med visumet, og heller
aksepterer en bot på flyplassen.

Midt
oppe i all jobbing med visum drar vi til Thai ambassaden for å søke om
visum til Thailand slik at vi får to mnd i stedet for en! Det er en
enkel prosess; fylle ut et skjema, betale og hente visumet dagen etter –
heldigvis noe som går uproblematisk!

Det
ble masse gåing denne dagen, men vi fikk da sett en god del av Hanoi,
som er en hyggelig by når man ser bort fra den evinnelige tutingen fra
biler og mopeder, og alt bråk og eksos fra trafikken. Etter lunch ble
det en lang ettermiddagshvil i dyp søvn før vi gikk ut for å spise
middag.

Dessverre
hadde de ikke ledig rom for oss for en ny natt på Prince, men de kunne
skaffe oss et annet. Vi sjekket det ut, men var ikke imponert. Dermed
gikk vi en ny runde i byen, denne gang på jakt etter hotell. Det var
forbausende mange hotell som var fulle, men plutselig finner vi et lite
hotell, Sunshine, Gia Thin hotell, som er helt nytt, har fine og ledige
rom til omtrent halve prisen av det vi betalte på Prince – utrolig!
Riktignok var vi nå ulovlige innvandrere, men vi hadde i hvert fall tak
over hodet!

Hanoi

Igjen
var det tid for å leie mopeder og dra på bytur. Vi dro forbi operaen,
historisk museum og så stakk vi innom Hilton hotell for å finne ut mer
om den berømte maleren som Truels var så interessert i. Der hang det
fortsatt bilder malt med den samme teknikken, men av ulike malere.
Forvirringen begynte å ta Truels!

Derfra dro vi til Presidentpalasset og Ho Chi Minh mausoleumet, men det
viste seg at det var stengt på fredager og mandager! Dermed dro vi på
lykke og fromme for å finne et hyggelig lunsjsted, og havnet på et
lokalt sjømatsted ved Westlake, (Ho Tay), maten var god, men
kloakklukten av ikke direkte appetittvekkende!

Lunch på enkel sjømatrestaurant langs WestlakeLitteraturens tempel

For
å tilfredsstille Svein Erik sitt enorme severdighetsbehov, ble vi med
ham for å finne ”onkel Ho” sin bolig der han bodde perioder av sitt liv.
Det var selvsagt også stengt!

Det
var fortsatt mye igjen av ettermiddagen, så vi dro derfor til et
”lokalt stamsted” for Truels der vi kunne kjøpe lokalbrygget øl sittende
på fortauskanten i lave plaststoler – perfekt!

En pause i travle gater i Hanoi, med hjemmebrygget øl!

Etter ølpausen hadde vi samlet nok energi til å stikke innom et galleri i jakten på Truels sitt drømmemaleri!

Dagen
etter var dedikert gallerier. Vi startet med å se på de fancy og dyre
galleriene og jobbet oss videre mot enklere gallerier og kopigallerier.
Til slutt fant Truels ”drømmebildet” sitt, men måtte tygge litt drøv før
han gikk til innkjøp!

Svein
Erik gikk litt på egenhånd og greide å kjøpe enda et maleri, ikke så
stort, men vi må finne oss et gedigent hjem med masse veggplass når vi
en gang skal etablere oss! (Det må for øvrig også ha rikelig med bord så
mange Ikat-duker jeg har anskaffet!)

Galleridager
kan være anstrengende, så til lunch mente Truels at en flaske med
russisk sjampanje var påkrevet – en selsom opplevelse, men absolutt
drikkbar. Restauranten vi besøkte var av den litt trendy typen. Truels
bestilte scampi og Svein Erik sopp-suppe. Jeg er mer tradisjonell og
bestilte kylling med cashewnøtter, og godt var det! Truels sin REKE var
riktignok stor, og suppebollen til Svein Erik inneholdt minst 1dl suppe,
men min store porsjon med kylling forsvant allikevel forbausende
fort………

Lunch etter en slitsom formiddag, med russisk sjampanje!

For
å jobbe av oss sjampanjen og all maten bestemte vi oss for å ta en tur
til Hanoi Hilton (det gamle fengselet der amerikanske piloter ble holdt
innesperret under vietnamkrigen). Så dro vi innom et par gallerier til
før vi avsluttet dagen.

Vår
siste dag i Hanoi. Vi kjører moped til Hanoi etnologisk museum og får
en gjennomgang av de ulike etniske folkegruppene som bor i Vietnam.
Deretter en lang kjøretur rundt Westlake bare for å se oss omkring og
studere nabolaget. Om ettermiddagen kjøper Truels ”bildet sitt”!

Sykkeldrosjer på rekke og rad i HanoiTruels har funnet sitt favorittbilde!

Neste
morgen er det tidlig opp for å rekke flyet til Bangkok Vi legger inn
litt ekstra tid pga visumproblemet vårt, men det går forbausende greit.
Da vi prøver å sjekke inn blir vi henvist til immigrasjonen. Der gir de
oss en bot hver på ca 30$ (visumutvidelsen ville kostet 90$!) og så er
problemet løst!!

Flyet var i rute – vi har vært utrolig heldige på hele turen, alt i rute, ingen forsinkelser!

Igjen
sjekker vi inn på The Inn, denne gangen kunne vi forklare veien til
drosjesjåføren! Der hadde de selvsagt ikke registret vår reservasjon som
vi gjorde før vi forlot hotellet for knappe 6 uker siden, men de greide
å finne rom for oss!

Vi
hadde en lat dag og om kvelden spiste vi en enkel middag før Svein Erik
og Truels strøk av gårde på jazz-klubb. Jeg roet den ned på rommet
foran TV! Det er ikke så ofte vi har tilgang på kabeltv!!

Siste
dag på vår rundreise ble brukt til en kanaltur på elven og et besøk på
Wat Arun, ”Temple of Dawn”. Seks uker er lenge nok å være på tur når man
flytter fra sted til sted og hotell til hotell, men vi har opplevd mye
og sett mange interessante steder. Den største utfordringen er kanskje å
klare å absorbere alle nye inntrykk, og sette nok pris på alt man ser
underveis!

På kanaltur i Bangkok, enkle boliger!

Truels
dro hjem til Norge, uten forsinkelser, og til norsk påskefeiring på
hytta. Vi satte nesen mot Phuket og Fruen fra havet, også uten
forsinkelser, og ble møtt av en støvete og varm båt, men mer om det i
neste reisebrev

Mars – april

04-08

Vi
kom tilbake til Royal Phuket marina og Fruen midt på dagen. Solen
stekte fra skyfri himmel, det var ikke et vindpust å kjenne, men om bord
surret og gikk det to vifter! Da vi dro lot vi et lite vindu stå oppe i
akterkabinen, og i inngangen satte vi for vårt gitter i stedet for
plexiglass- luken – dette for å få litt luftsirkulasjon innvendig mens
vi var på tur. Firmaet som skulle reparere alle små skader og skrammer
på dekk, samt slipe ned alt under vannlinjen for å bli kvitt vårt
osmoseproblem hadde virkelig stått på, og det eneste de hadde glemt var
de små detaljene som å lukke igjen luke og vindu!!

Absolutt hele båten innvendig var dekket med et lag av støv, og verst var det i akterkabinen – der vi skulle sove om natten!!
En varm og støvfylt båt møtte oss etter at vi kom hjem fra vår rundreise i Asia

Etter
fem svette timer var det såpass støvfritt i akterkabinen at vi kunne
sove der – og så gikk det et par timer til før resten av båten var
såpass ren at vi kunne ta ned bagasjen og få pakket ut det mest
nødvendige!! Tøff hjemkomst!!

De
neste dagene ble brukt til å organisere oss. Vi leide et lagerrom,
startet prosessen med å finne oss et sted å bo, og langtidsleide en
moped.

Vi
fikk en del adresser på steder som drev med langtidsleie av
marinasjefen, og Jo, den australske jenta som driver et av firmaene som
jobber på båten vår. Så brukte vi noen dager på å sjekke ut steder, men
det var overraskende mange som var opptatte, eller så var de for enkle,
lå for bråkete til…….. Til slutt fant vi en annonse i lokalavisen om
leiligheter til utleie i åsen bak Patong beach med svømmebasseng og
internett til ca 3000 NOK i mnd. Vi likte oss der og besluttet å leie,
selv om det ble over 20 km, og 30 min. hver vei å reise til båten!

Så
startet prosessen med å pakke og rydde ut av båten, delvis for å komme
enklere til for demontering av dekksutstyr i forbindelse med nytt
teakdekk, og for å klargjøre for den store lakkeringsjobben.

En
dag leide vi en steingammel Suzuki jeep, men med ganske stor innvendig
bagasjeplass, og fikk fraktet en del saker og klær til vår nyleide
hybel! Resten av dagen brukte vi den som flyttebil mellom båten og
lagerrommet – det er utrolig hvor mye rart man klarer å finne plass til i
en liten båt – og hvor mye man klarer å få stuet bort på noen få
kvadratmeter lagerrom!!

Endelig er båten tømt for det som er nødvendig å fjerne, og vi er etablert på ”hybelen” i Patong.

Vårt nye, midlertidige hjem i Phuket

Jeg
bruker den neste tiden til å jobbe litt på hjemmesiden vår, ordne
bilder, skrive mailer, printe ut nye visittkort – i det hele tatt en del
”kontorarbeide”! Svein Erik reiste hver dag til båten for å følge opp
arbeidet som foregår der, samt tilrettelegge for legging av teakdekket.
En god del av dekksutrustningen har gjennomgående bolter, og dermed må
taket demonteres innvendig for å komme til. Etter mange svette og lange
dager ser båten nå ut som et ”takras” innvendig – med vegger og tak
delvis demontert, men det er et visst system i galskapen i følge Svein
Erik!!

Så
ble det gamle teakdekket fjernet, alle de tusenvis av skruehullene ble
”konet” opp og så fylt igjen med to-komponent fyllmasse før det ble
slipt plant, en kjempejobb! Og det er litt rart å se båten uten teakdekk
– det er veldig hvitt og nakent!

Båten er pusset ned til glassfiberen, og vi benytter også anledningen til å gjøre vedlikehold og utbedringer på propellakslingenSnart er hele det gamle teakdekket revet av!Det er en stor jobb å tette alle de gamle skruehullene!Teakdekket er fjernet og skruehullene tettet – nå gjenstår bare å slipe dekket helt plant før ny teak kan legges på!Det er mye som gjøres på Fruen nå, og kapteinen
føler ansvar!

Etter
hvert som tiden går ble det færre jobber for Svein Erik å gjøre om
bord, og vi fikk tid til nye utfordringer – denne gangen; lære å spille
golf!

Vi
har tenk på det en stund, og fant ut at Phuket var det riktige stedet å
lære golf, vi er her for en lengre periode, det er mange golfbaner her
og kostnaden er overkommelig!

Vi
kontaktet Loch Palm Golf Club og avtalte time med Oliver, banens
golf-pro! Han har et opplegg på 10 timer privatundervisning til 10.000
bath, det er omtrent 1650 NOK for oss begge – billig! Dessverre har de
ikke opplegg for å ta grønt kort her, så det må vi satse på å ta når vi
kommer til Norge til sommeren.

Ellers
kan vi jo røpe at det å slå golfballer ser enklere ut enn det er – i
hvert fall hvis man skal treffe det lille hullet midt ute på plenen!!
Ja, ja, det sies at øvelse gjør mester….

Trening gjør mester, men først må vi slå noen millioner golfballer…..– og lære oss å mestre alle køllene og ulike situasjonene!

Når
vi først er inne på Norge og sommeren så har vi bestilt flybilletter
til Norge, og lander på Gardermoen den 8. mai, og blir hjemme til langt
ut i september.

Vi
ser frem til en norsk sommer, det er fem år siden sist! Det eneste vi
trenger er en bil, så hvis noen vet om en ”ubenyttet” bil så er vi
veldig interessert i å leie den!

Siden
vi flyttet på fast grunn har vi gjort en innsats på å få litt fart på
kroppene – noe som er høyst påkrevd – aktivitetsnivået om bord i båten
er ikke imponerende! Vi bor oppe i en bratt åsside, og fra leiligheten
vår går det en del grusveier videre oppover åsen. Så 4-5 ganger i uken
står vi alt for tidlig opp, tar på oss joggesko og basker oss av gårde
oppover de bratte veiene. Her i Thailand har de ennå ikke skjønt at man
kan bygge veier all à Trollstigen, med gradvis stigning, nei da – her
bygger de veien rett oppover åssiden, superbratt!! Pust og pes, verkende
muskler og dryppende svette……og man påstår at dette er sunt!!!

Bratte bakker – det er tøft å være i dårlig form!!

Dagene
har nå fått en egen rytme, vi lærer golf, vi trener alene med putting
og pitching og andre fine golfuttrykk, jobbingen på båten glir sakte
fremover, vi går våre svette morgenturer og spiser ris med kylling,
kyllingcurry, kylling med grønnsaker, stekt ris…, noen dager lager vi
mat hjemme med salater, røkt laks, omelett….., svømmer i bassenget,
skriver mailer, leser bøker, ser på TV og observerer at været er i ferd
med å endre seg. Nå er det flere netter med lyn og torden og kraftige
regnskyll, og luftfuktigheten er blitt merkbart høyere, men fortsatt er dagene stort sett fylt med solskinn!

Midt
oppe i det hele har jeg bursdag og dagen blir feiret med at Svein Erik
står grytidlig opp, drar ned til sentrum i Patong og kjøper en diger
blomsterbukett, kunstferdig satt sammen på skikkelig thai-måte med
knitrende cellofan og fancy sløyfe. Egen blomstervase fulgte også med!
Lekker blomsterbukett på bursdagen


Så fikk jeg te og frokost på sengen før vi drar av gårde for å drikke
kaffe om bord i den hollandske båten Odulphus med Peter og Carla. De er
de eneste seilerne vi kjenner som fortsatt er i området, og det var
koselig av dem å invitere oss om bord.
Kaffebesøk ombord på Odulphus

Etter kaffen dro vi i land og
spiste lunch før vi dro på sightseeing på toppen av en fjelltopp for å
studere en 45 meter høy
budda som er i ferd med å bli bygget – buddistene er gale etter å lage
buddafigurer i alle størrelser og fasonger! Etter å ha sagt farvel til
våre venner dro vi innom leiligheten for å skifte over til treningstøy
før vi dro på golftime. Etter en lang og hektisk dag var det endelig tid
for en Dry Martini med påfølgende rødvin og en enkel middag kreert av
Svein Erik – en særdeles hyggelig bursdag!

Det
er en egen tilværelse å bo på land – gulvet er stabilt, vi kan bruke så
mye strøm og vann vi ønsker, vi har aircon så et overraskende regnskyll
fører ikke til hektisk lukking av luker og vinduer, vi føler ingen uro
når det lyner og tordner, og vi får rent sengetøy og håndklær automatisk
to ganger i uken!!!

Det
er litt rart å tenke på at vi ikke skal bo om bord i Fruen på minst et
halvt år til, men først skal vi til norsk sommer, og det gleder vi oss
til!

Mai – Sept

05-08

Sommeren i Norge kan kort oppsummeres som veldig hektisk, hyggelig, brukbart vær, og en følelse av å være turist i eget land!

Vårt
første sommeropphold i Norge på 5 år startet med nydelig vær i flere
uker i mai og juni, det var omtrent like varmt som vi var vant til! Noe
av det første vi gjorde da vi kom hjem var å gå til innkjøp av en
kalender slik at vi kunne holde oversikt over alle planene og besøkene –
og de trillet inn som perler på en snor!

Vi
har vært flere ganger på Tjärnö, utenfor Strømstad der min søster og
svoger har sommersted, vi har hatt en lang sørlandsturne med stopp i
Arendal, i Tvedestrand, Kilsund, Borøya og Homborsund, samt Kragerø der
barna til Svein Erik har sommersted!

Vi
har vært så heldige at vi har fått låne en bil av min søster og svoger,
og det er vi veldig takknemlige for, å være uten bil i Norge er
tungvint og tidkrevende!

Men selv med tilgang på bil og hus, så var det en god følelse å kunne tilbringe 10 dager i en seilbåt……..

Vår venn Truels fikk låne en 40 fot Cenit,
rask og fin båt! Vi startet seilasen med å seile ned til Hvaler der vi
deltok på Per (Svein Erik s bror) sin 60 års dag. Deretter dro vi en
kjapp tur til Strømstad for å foreta nødvendig proviantering før vi
krysset fjorden over til Norge igjen. Der tilbrakte vi noen dager på
sommerstedet til Truels sine barn før vi dro nordover til Kragerø og
sommerstedet til barna til SE!

Vi
avsluttet turen med en drømmeseilas fra Kragerø til Drøbak, der vi
hadde perfekt vind og surfet av gårde i opptil 13 knop – den hastigheten
har Fruen aldri opplevd!!

Første
helgen i august kjørte vi til Ringebu og hilste på Nils og Marit fra
Checkmate. De er også hjemme på sommerferie, og det er lenge siden vi
avtalte at vi skulle komme dit for å få med oss Per Gynt Spelet og
Rondane-konserten. Begge deler var en opplevelse, selv da regnet sprutet
ned under Spelet!

Fra
Ringebu dro vi til Skurdalen der Truels har hytte, og tilbrakte nesten
to uker der. Været var vekslende, men vi fikk gått noen turer og hugget
en del ved!

En
dose seilere fikk vi også oppleve da australske Michael og Jennifer fra
båten Mahili kom på Norgesbesøk. De var opprinnelig på et bryllup i
Frankrike, og bestemte seg så for å leie bil og kjøre opp til Norge og
besøke alle sine norske seilervenner.

Det
førte til at vi hadde et par kvelder sammen med Mahili hjemme hos
Cintra med Knut og Liv, som bor på Majorstua. Så ble Mahili med oss ned
til Homborsund et par dager for å oppleve litt av det blide sørlandet!
Der dro vi også innom Tvedestrand for å hilse på de nylig hjemkomne
seilerne Tom og Anne Brith fra båten Stormsvalen!

Det var ikke fritt for båtprat i den perioden………

Nå
er det like før avreise hjem til Fruen fra havet! Det er ikke fritt for
at vi gleder oss til å se henne igjen, men samtidig gruer vi oss litt!
Det er jo gjort masse ting om bord, teakdekket er på plass, lakkering er
gjort over alt innvendig, nye striper er malt på fribordet og noen
nødvendige forsterkninger og reparasjoner er gjort på propellakslingen.
Problemet er at mesteparten av jobben er gjort mens vi har vært i Norge,
og dermed er vi veldig spent på sluttresultatene.

Uansett
så skal vi bo i en leilighet i starten slik at vi får god tid til å
rengjøre båten, montere alt tilbake på plass innvendig og på dekk, og så
flytte tilbake alt som måtte tømmes før lakkering!

Sommeren
i Norge har vært hyggelig, vi har truffet de aller fleste i familien,
og mange av vennene våre. Dessverre har vi ikke truffet alle vi gjerne
skulle, og mange har vi ikke truffet ofte nok, men slik ble det denne
gangen.

Heldigvis
er vi så privilegerte at vi har hatt flere steder å bo mens vi har vært
i Norge, både hjemme hos mine foreldre, og hos Truels – og det er vi
takknemlige for.

Vi
har aldri opplevd å ha det så ”travelt”, og vi har omtrent ikke hatt en
eneste kveld alene – og det er litt uvant og anstrengende for oss som
er blitt vant til å tilbringe ukevis alene om bord i båten!

Nesten
fire og en halv måned har gått siden vi landet på Gardermoen – og den
tiden har gått fort. Vi takker alle som har tatt i mot oss på
feriestedene sine, og alle som har invitert oss på besøk og middager og
alle de koselige kveldene vi har opplevd. Til de vi ikke fikk besøkt
denne sommeren – vi får holde kontakten på mail, og så sees vi når vi
kommer hjem neste gang!

Legger ved en del bilder som viser litt av det vi har opplevd i sommer.

«Og hva skal barnet hete»? – Jo Kristoffer !! Kosestund på farfars fang!Middagsbesøk i hagen til Jørgen og AnneNydelig sommervær og hyggelig middag på brygga på SkåtøyPå seiltur med hele familien JyngeBål og pølsegrilling hører med på en fjelltur!Også i Beiarn var det strålende sommervær, her på besøk hos onkel Kai-Erik og LivBesøk av onkel Lars og Britt fra TromsøUte til lunch med Truels og UllaUllas hund Rasmus får grundig skjønnhetspleie!På vei ut til Skåtøy med barnebarna Inger Marie og AndersSvein Erik er deleier i en elv på vestlandet!På golfbanen med Truels og ElizabethCanal Street i Arendal sammen med brødrene til Svein Erik, Per og Pål og konene Kirsten og Anne KatePå utendørs klassisk konsert ved RondablikkVår yngste niese – MiaMiddag sammen med Stormsvalen og MahiliMiddag på sommerstedet til Berits søster og svogerPå besøk i Bodø for å hilse på mormorDet er tøff arbeidsstilling å lage ny ishud på en brygge!På fisketur med mor Bitten og niese MiaPeer Gynt spelet i øs pøs regnvær!Vi ble invitert på setra til Wiktor og ble servert rømmegrøt! Det er lenge siden vi spiste det sist….Vakker, norsk skjærgårdEndelig fikk vi se den nye norske operaen på nært hold

Oktober

06-08

Farvel
Norge – vi ble kjørt til flyplassen av Ivar, Berits far, og glade for
det var vi, stappfulle av bagasje og med hver vår golfbag! Vi fløy med
Turkish Air, med mellomlanding i Istanbul. Vi har aldri vært i Istanbul,
så da vi bestilte billetter la vi inn en to dagers stopp. Svein Erik
hadde bestilt hotellrom på internett, og det viste seg å være et lite,
men hyggelig hotell, og ekstremt sentralt plassert – gangavstand til det
meste!

Vi
ankom relativt sent, så det eneste vi fikk gjort den første kvelden var
å se oss litt rundt i nærmiljøet, og spise en typisk tyrkisk middag.
Svein Erik spiste lammekoteletter og jeg spiste tyrkiske kjøttboller……..
Maten var ganske tam og smakløs, så jeg tror ikke vi var spesielt
heldige med valg av spisested!

Neste
morgen var det på med turistantrekket; shorts, sandaler og ryggsekk!
Første stopp var den blå moske, konstruert av sultan Ahmet. De startet
byggingen i 1609 og brukte 7 år på å få den ferdig! Navnet har den fått
pga de over 21.000 blå dekorerte flisene som pryder veggene inne i
moskeen, og den blå moske er betraktet som den største og flotteste
moskeen i byen!

Endelig får vi se den store «Blå moske» – kanskje ikke så veldig imponerende utsmykking utvendig?

Men innvendig var det helt andre boller!!

Neste
stopp var rett over gaten til Hagia Sophia som i dag er et museum.
Sophia ble betraktet som den viktigste og helligste delen av byen under
bysantiner-epoken. Den ble bygget som et romersk monument og kirke i år
537, og fungerte som kirke i over 900 år før den ble omgjort til en
moske. I 1934-35 ble den restaurert og deler av de gamle kirke- mosaikk
bildene ble brakt frem igjen etter å ha blitt skjult mens Sofia fungerte
som en moske. Siden 1935 har Sofia vært et museum!

Utenfor Hagia Sophia, eller på norsk, Sofiakirken!Et utsnitt av takmaleriene, de var ganske slitne, men i ferd med å bli renoverteEt utsnitt av innvendig balkong i Sofiakirken

Etter
to slike severdigheter var det på tide med en skikkelig lunch og en
kald pils! Ettermiddagen ble så brukt til å vandre rundt i Topkapi
palass. Topkapi ble bygget i 1475 på ruinene av en gammel romersk by av
den store sultanen på den tiden. Bare muren rundt palasset er over 5 km lang!
Der vandret vi rundt i det største kjøkkenet jeg noen gang har sett.
Det var over 10 rom, der hvert rom var dedikert til de ulike delene av
palasset, et rom til sultanen, en til kona, et til haremet osv…. Det var
rundt 5000 ansatte på palasset og over 1200 av dem jobbet på kjøkkenet!
Det sies at det ble produsert over 20.000 måltider pr dag på kjøkkenet!
Masse porselen er bevart, men siden vår interesse i porselen ikke er
merkbar, så droppet vi nærstudier av det!

Egentlig er heller ikke smykker og diamanter innenfor det vi med beste velvilje kan kalle vår
interesse, men vi brukte litt tid på å studere den svulstige samlingen
av diamantbesatte dolker, hjelmer, boller, glass, pilkasser (til pil og
bue!), samt tronen til sultanen, sofaen hans, barnekrybben – alt sirlig
dekorert i gull og glitter!

I
neste rom kunne vi virkelig studere store ting; her var omtrent halve
Muhammed tatt vare på! I montere var det alt fra jakken hans, buen hans,
en tann, fotavtrykk, bit av skjegget, sverdet, flagget hans og ikke
minst brevene han skrev – utrolig!

Så
etter en lang og opplevelsesrik dag besluttet vi å trekke oss tilbake
til rommet med en flaske rødvin og en fersk loff fra bakeriet to hus
bortenfor! Så etter et par avslappende timer på rommet bar det ut til en
runde rundt i byen for å se litt av området i mørke, og så avsluttet vi
med et mye bedre valg av restaurant – veldig god middag!

Neste
dag ble en lang dag. Flyet vårt gikk ikke før ved midnatt, så vi hadde
tiden frem til i 21-tiden å fylle. Vi startet med en rolig frokost. Så
gikk vi til arkeologisk museum og brukte hele formiddagen der. Det var
verd å bruke noen timer på!

Har Svein Erik fått seg ny venninne??Besøk på arkeologisk museum, masse spennende å se på, bla denne gedigne sarkofagen

Etter
lunch bestemte vi oss for å ta en turistbuss for å se større deler av
Istanbul, også over på den såkalte nye delen over elven. Der så vi bl.a.
fotballstadionen til Besiktas – store greier!

Bosporus – stredet

Kvelden
ble brukt på enda et hyggelig restaurantbesøk før vi dro ut til
flyplassen og fikk sjekket inn all bagasjen vår! Denne gangen var det en
ekstra positiv opplevelse; flyet var splitter nytt, med skikkelig
tv-skjerm til alle, god beinplass og godt med rødvin!

Flyturen
til Bangkok gikk som en drøm, og vi var dermed godt utrustet til å møte
køståing og overvektsbetaling på Air Asia, flyet videre til Phuket. I
18-tiden sjekket vi inn i Boat Lagoon, nabomarinaen til Royal Phuket der
Fruen ligger og venter! I Boat Lagoon leier de ut små leiligheter på
månedsbasis, ikke veldig godt utstyrt, men når vi har det meste av
dekketøy i båten så er det lett å supplere det vi trengte! Neste morgen
fikk Svein Erik leid en stasjonsvogn til spesialpris! Vi tenkte det var
greit med stasjonsvogn når vi skulle flytte sakene fra lagerrommet
tilbake til båten.

Så
dro vi en tur bort og beskuet Fruen for første gang på over 4 mnd.
Førsteinntrykket var ok, hun var nyvasket og polert og hadde fått påført
nye ”fartsstriper” både oppe og nede på fribordet. På dekk var det nye
teakdekket nydelig pålagt, en fryd for øyet! Så begynte nedturene; inne
var de på langt nær ferdig med å lakkere. Forpiggen, fremre bad og byssa
var ferdig og så langt vi kunne vurdere, brukbart lakkert.
Tilbake i Phuket og ny leilighet

Det første som møter oss er innbrudd på lagerrommetVakkert med splitter nytt teakdekk
Det er ikke alltid smart å bruke avispapir som maskering
når det kommer en kraftig regnbyge!!!!Fruen er vasket og har fått påført nye blå «fartsstriper»!

Resten
av båten av halvferdig, og det var masse slurvearbeid med helligdager
og sørgerenner overalt. På dekk var de delvis ferdig med å reparere
skrammer og riper i gelcoaten, men på fribordet hadde de ikke engang
begynt – hva hadde de egentlig drevet med alle de månedene vi var i
Norge?

Den
nederste blå stripen på fribordet var også skjevt sprøytet på med en
vipp oppover bakerst, så her var det mange ting å ta fatt i!

For
å toppe en allerede frustrerende 1.dag i Phuket så bestemte vi oss for å
hente ut det vi trengte at saker og ting fra lagerrommet. Nøkkel hadde
vi tatt med, men da vi skulle låse opp oppdaget vi at noen hadde sveiset
på en diger hengelås på døren! Tilbake på marinakontoret tok det noen
timer for de fant nøkkel til hengelåsen. Da vi åpnet døren fant vi flere
pappkasser åpnet og strødd omkring, dvd-spiller, kikkert og en del
andre småsaker var borte, og vi kunne se støvete fotspor på sakene våre!
Heldigvis stjal de ikke noe som er viktig for båten, og marinaen har
forsikring, selv om vi i skrivende stund en måned senere fortsatt ikke
har sett noe til pengene!!!!

Neste
morgen startet vi vår nyinnleide bil – eller det vil si vi prøvde –
flatt batteri. Dette skulle gjenta seg de tre neste dagene, så det endte
med at vi fikk en ny bil – den fungerer greit hvis man ser bort fra at
det ene fordekket lekker og at vinduspusserne skulle vært skiftet i
1973!

For
å gjøre en veldig laaaaang og frustrerende historie kort (og
frustrerende) så endte det opp med at vi ikke fikk gjort noe innvendig i
båten på to og en halv uke. Det eneste vi kunne gjøre var å inspisere
lakkeringsarbeidet, påpeke feil og mangler, dråper, helligdager……, men
når de lakkerte de samme områdene for n`te gang uten å få det bedre
begynte vi å bli fortvilet og frustrerte – hvor håpløs går det an å
være???!!

Svein
Erik merket opp med maskeringstape hvordan den skjeve blå stripen
egentlig skulle være, og etter en del jobbing ble den faktisk ganske så
rett!

For
å ha noe meningsfylt å gjøre mens vi ventet på å slippe til innvendig
begynte Svein Erik å montere tilbake riggen. Jeg fant frem polish og
startet med den langtekkelige jobben det er å pusse rust. Innimellom
tømte og vasket vi lagringsrommene i cocpit – en bedrøvelig affære siden
de ikke hadde gjort noe for å dekke innholdet, og alt var delvis
møkkete, vått og påsprayet med hvit gelcoat !

Det
er frustrerende å være avhengig av at andre skal bli ferdige med sine
oppgaver, særlig når fremdrift og prestasjon er så til de grader
lavmåls!

Da vi kom tilbake til Phuket var det fortsatt masse innvendig lakkeringsarbeide som gjenstod!

Tilslutt
definerte vi at det innvendige lakkarbeidet var avsluttet – ellers
hadde vi nok holdt på fortsatt (uten at det endelige resultatet
nødvendigvis hadde blitt noe bedre!).

Dermed
startet vi arbeidet med å flytte alle ting tilbake i båten, men først
måtte vi montere opp alle ”gardinbrett”, ”halve taket”, samt vaske vekk
alt støv og skitt etter pussing og lakkering. Gardiner måtte vaskes og
henges på plass, tepper, puter og ulltepper måtte luftes grundig etter
mange måneder i et innestengt lagerrom, gps, kortbølgeradio, antenner
måtte monteres på plass – listen var full av gjøremål!!

Etter
fire uker i leilighet var det slutt på aircondition og andre luksusting
som bred seng, fri flyt av vann, stort, kaldt kjøleskap og ikke minst
rene håndklær og rent sengetøy flere ganger i uken……

Men
samtidig var det ok å flytte tilbake til båten, selv om det alltid er
ubekvemmelig å bo på land; alt skal bæres opp og ned bratt stige, do
problematikk, lite vind……….

Noe
av det siste vi har fått anskaffet er nye puter og trekk på setene i
salongen. Det var ikke mye å velge mellom når det kom til valg av stoff,
men vi er fornøyde med resultatet, og selve sy- jobben er veldig proft
utført av en lokal thai-skredder!

Etter flere uker var vi endelig klare til å ta imot våre nye puter, både innmat og stoff er skiftet ut!

En
annen ting vi har kjøpt er et digert solseil som dekker området fra
mesanmast til hovedmast – vi har sett mange andre båter med slike store
solseil, og nå skjønner vi ikke hvordan vi har greid oss uten
tidligere!!

I
skrivende stund, torsdag, var planen å sette Fruen på vannet i morgen,
men i morges hadde vi en gjennomgang med firmaet som gjør utvendig
gelcoatreparasjoner, og ble enige om at de skal prøve å få reparert de
siste skrammene og ripene i løpet av dagen, og så ta en avsluttende vask
og polering av båten før vi settes ut på mandag morgen – vi får krysse
fingrene!

Når bunnstoffet er rullet på er vi snart klare for sjøsetting!Endelig er vi klare for å flytte tilbake til Fruen – skål!

Siden
noen av dere lesere er båteiere og langturseilere så kan jeg fortelle
at det firmaet vi har benyttet til innvendig lakkering,
gelcoatreparasjoner og osmosereparasjon heter Boat Biz og er ledet av en
relativt ung og uerfaren (kom det tydelig frem etter hvert!) jente, Jo
Miller fra Australia. Det er synd å si det, men vi kan ikke anbefale
henne videre, til det har hun gjort for dårlig arbeid. Hun er ikke flink
til å styre de ansatte, følger dårlig opp detaljarbeide, og er mye
ivrigere på å skaffe nye oppdrag enn å gjennomføre de hun påtar seg på
en god måte!!!

Derimot
så har firmaet som har lagt teakdekket gjort en utmerket jobb. Firmaet
heter Phuket Inter Wood Work , og styres av en thai-dame som heter Nai.
Det tekniske styrer mannen hennes med, Toe! Vi hadde noen ting som måtte
fikses på og justeres, og det ble utført kjapt og greit uten
diskusjoner!

Planene
fremover er litt uklare, men i løpet av neste uke seiler vi ut og
legger oss for anker et eller annet sted her i Phuket. Visumet vårt går
ut den 26. november og da planlegger vi en tur ned til Langkawi,
Malaysia for å foreta diverse bunkring av øl og vin – håper vi finner
noe som er litt bedre enn ”drikkbar”!

November

07-08

Vi
trakk et lettelsens sukk da båten endelig lå trygt tilbake i vannet
igjen, og vi lå fortøyd ved flytebryggen i marinaen. Ingen skader på
båten ingen stiger å klatre, motoren startet som den skulle og ingen
lekkasjer! Nå begynte jobben med å teste ut de tingene som vi ikke kunne
sjekke før vi kom ut i vannet. Vi startet med generatoren, og det var
ikke dumt, for den hadde bestemt seg for å nekte å starte. Svein Erik
prøvde utallige forsøk på forsiktig overtalelse før han gikk over til
mer drastiske overtalelsesmetoder, men ingen ting hjalp! Dermed var det
bare å ringe Suwit, vår kontakt på det tekniske området. Han lovte å
sende to karer til å se på den kranglevorne generatoren neste dag.

Royal Phuket marinaEndelig er vi på vei ut i vannet igjen etter 9 mnd på landDet er langt ned til vannet………

Problemet
med å ligge i Royal Phuket marina (eller Boat Lagoon, som er
nabomarinaen) er at begge marinaene ligger inne i en elv som er så grunn
at det kun er mulig å gå inn og ut på høyvann.

Nå
viste det seg at hvis vi ikke kunne gå ut om en dag, så måtte vi ligge
minst fem dager før vi kunne reise ut. Årsaken var at i denne perioden
var høyvannet slik at vi måtte gå ut i mørket, og det ville vi unngå.
Siden vi ikke hadde helt tro på at de greide å reparere generatoren på
en dag, bestemte vi oss for å bli disse ekstra dagene, og også forlenge
leie av bil for å være mobile.

Det
var like greit, for i tillegg til generatoren som kranglet, var det et
svare leven å få liv i doene igjen. De nektet å samarbeide, så også her
måtte Svein Erik både godsnakke og få luft ut av vanninntakene for å få
dem til å gjøre jobben sin, men denne gangen virket det!!!!

I
alle fall så var det Svein Erik som fikk den lange arbeidslisten denne
gangen. Vi oppdaget stadig vekk små ting som ikke fungerte, særlig ting
som var montert tilbake av firmaet som hadde jobbet om bord; ledninger
var feilkoblet, dørbeslag var ødelagt, feilmontert eller manglet
skruer…..

Det
store lyspunktet var at de faktisk greide å fikse generatoren neste
dag. Verken montørene eller vi vet helt hva de gjorde, men startmotoren
ble tatt ut, målt og rengjort og funnet i orden. Så monterte de den
tilbake og etter litt frem og tilbake, samt utskifting av en røket
sikring startet den!! Ingen kunne gi noen forklaring på hvorfor, men
bank i bordet, den har startet hver gang siden da, selv om den noen
ganger velger å bruke litt tid!!

Så
etter en knapp uke i marinaen var tiden endelig inne til å dra. I
mellomtiden hadde vi funnet ut at i stedet for å ligge for anker alene
et eller annet sted i Phuket, kunne vi likså godt reise ned til Langkawi
med en gang og besøke våre gode seilervenner som lå i marina der.
Dermed tok vi bilen til Ao Chalong og sjekket ut et par dager før vi
forlot marinaen – ingen er så veldig nøye på sånn her i Thailand!

Så
tidlig en søndags morgen klokken 06.30 ”stevnet vi ut” elven, i praksis
betydde det at vi fulgte etter en jolle med en marinaansatt som viste
vei ut den grunne leden. Midtveis greide vi likevel å sette kjølen fast i
mudderet og satt bom fast!! Heldigvis greide vi å komme oss løs ved at
jolla vred oss sideveis ut av mudderbanken, samtidig som at vi brukte
både propell og baugpropellen!!

Vel
ute i rom sjø feiret vi at vi endelig var på seiltur igjen med et
knakende godt glass Fernet Branca, og så motorseilte vi hele dagen
sørover mot Malaysia i lett medvind og flatt hav.

Etter
ti timer kastet vi anker ved Koh Mokh, en øy vi hadde ligget oppankret
for omtrent et år siden. Neste morgen var det fortsatt lite vind så vi
motorseilte videre etter frokost. Etter relativt kort tid møtte vi
dessverre grått vær og vinden dreide mot syd, med andre ord, motvind!
Etter hvert økte vindstyrken og vi så en diger squall nærme seg, så
etter kun 25 mil bestemte vi oss for å kaste anker ved Koh Pethra, en øy
som gav en viss beskyttelse, men som etter som vinden dreide ble ganske
åpen og med ganske urolig sjø. Natten var derfor ganske urolig, men vi
hang nå på ankeret og tidlig neste morgen dro vi ned til den aller
sørligste øya før vi krysset grensen til Malaysia. Der overnattet vi
igjen i en godt beskyttet ankringsplass, og neste morgen dro vi den
korte veien ned til Telaga på Langkawi der det er mulig å sjekke inn.

Etter
å ha sørget for at ankeret satt forsvarlig tok vi ned jolla og satte på
den lille påhengsmotoren. Så var det tid for lunch før vi tok turen inn
for å sjekke inn. Mens jeg står og lager lunch ser jeg opp gjennom
luken og ser en mast som stryker forbi oss. Jeg tar en titt opp i cocpit
og ser at den båten som lå ankret opp foran oss var på vei ut, eneste
problemet var at det ikke var noen om bord!!

Vi
kaster oss i jolla, men siden vi ikke hadde brukt påhengsmotorene på
nesten et år så var den selvsagt ikke villig til å starte sånn på første
forsøk, man skal ikke komme her og komme her…….

Dermed
kalte vi opp havnekontoret og fortalte at det var en båt som var på vei
ut på storhavet uten noen om bord og ba dem om å sende noen ut! I
mellomtiden var det heldigvis andre båter som hadde oppdaget den
flytende båten og som fikk slept den tilbake og kastet anker. Det viste
seg nemlig at den hadde ligget i en moring og at det var den som hadde
slitt seg!

Neste dag seilte vi en times tid ned til Rebak marina der flere av våre seilervenner hadde lagt båten for sesongen.

Her ble vi møtt av Checkmate, Cintra, australske Mahili, og en annen norsk båt, Malin som vi traff i Stillehavet.

Mahili hadde invitert alle oss skandinaviske båter til sundowner samme kveld, og det ble en livat aften!!

Velkomstselskap i Rebak marinaGrillsamling for skandinavere og et par australiere som gjerne skulle vært skandinavere…..

Deretter
fulgte en sosial uke med felles 12-øl og felles middager. Mahili greide
til og med å få låne en stor grill slik at vi hadde en skikkelig BBQ på
australsk vis!

Her lever vi et luksusliv med champagnefrokost i Rebak marina!Enda mere champagne – her feiring av Knut på Cintra sin bursdag!

Etter
en ukes tid dro vi og flere båter tilbake til Telaga. Der leide Svein
Erik og jeg bil en dag og dro inn til Kuah, hovedbyen for å gjøre en del
ærender. Vi har leid og kjørt bil i Thailand i mange uker, og med et
trafikkbilde som er hektisk og kaotisk uten å oppleve uhell, men her på
Langkawi der trafikken er langsom og forsiktig greide vi å få et
sammenstøt med en motorsykkel. Det gikk heldigvis bra med mannen som
satt på sykkelen, men selve motorsykkelen fikk en del skader. Vi ordnet
opp på stedet, men det var en ubehagelig opplevelse, og vi var
sjeleglade for at det bare ble materielle skader!!

Et ublidt møte mellom oss og en motorsyklist. Heldigvis gikk det bra med motorsyklisten, sykkelen derimot var lite kjørbar etterpå!

Vi
er fortsatt på Langkawi, men målet nå er å få bunkret opp med øl og vin
som både er langt billigere og bedre utvalg enn i Thailand. Så setter
vi kursen tilbake til Phuket for julefeiring der.

Det
aller viktigste som har skjedd i det siste er at vi har tatt en
beslutning! Vi har bestemt at vi ikke krysser det indiske hav neste
sesong. Derimot blir vi her i Asia et år til. Grovplanen nå er at vi
blir i Thailand til i februar. Da seiler vi sakte ned mot Singapore der
vi legger båten en kort stund for å reise litt rundt på tur uten båten.
Så i mai, juni drar vi over på østsiden av Malaysia opp mot Thailand
igjen (inne i Gulf of Bangkok). Så krysser vi over mot Borneo og Brunei,
samt Borneo-siden av Malaysia før vi igjen drar ned til Singapore og
tilbake til vestsiden av Malaysia og Thailand neste jul!!

Desember

08-08

Vi tilbrakte noen dager for anker i Kuah, hovedbyen på Langkawi (les; den eneste byen!).

Her
traff vi igjen den hollandske båten Odulphus (som vi traff første gang i
Middelhavet) og vi hadde noen hyggelige middager i land. Vi dro også
sammen på nattmarkedet som arrangeres et par ganger i uken. Der spiste
vi små retter laget ved enkle boder, så på alt det rare de solgte, og
fikk kjøpt med oss litt ferske grønnsaker. Når det er så billig å spise i
land er det bare tull å svette over varme gryter om bord, men litt
”nødproviant” har vi alltid med oss!

Vi fikk også bunkret opp med nødvendige drikkevarer slik at båten lå ytterligere noen cm lavere i vannet!!

På nattmarked i Kuah, Langkawi

Deretter dro vi tilbake til Rebak marina og sa farvel til de båtene vi kjenner som lå igjen før vi sjekket ut av Malaysia.

Så
brukte vi fire dager på seilasen nordover til Phuket. Denne gangen
stoppet vi ved andre ankringshavner enn tidligere, og fant et par
hyggelige ankringssteder, bl.a. et der vi kunne se ankeret på 15 meters dyp – så klart vann har vi ikke sett her i Asia så langt!!

Den
siste dagen hadde vi en superfin dag der vi kunne seile hele veien, og
vi bestemte oss for å seile direkte til Nai Harn, og så heller leie en
skuter til Chalong for å sjekke inn i Thailand.

Vi
ankom på en fredag, og siden immigrasjon og tollmyndighetene ikke liker
å jobbe i helgene ventet vi til mandag med å hilse på dem!

I
mellomtiden tuslet vi rundt i Nai Harn og frisket opp gamle minner. Det
lå ingen andre kjente båter i bukten, men vi visste at det bare var et
tidsspørsmål før alle gamle kjenninger dukket opp for julefeiring!

En
hyggelig liten begivenhet var at ved vårt første middagsbesøk på en av
restaurantene ble vi møtt av en ung, søt jente som kjente oss igjen fra i
fjor – ikke dårlig med tanke på alle turistene som er innom!

Selve
innsjekkingen gikk smertefritt, men denne gangen hadde vi ikke søkt om
visum i forkant så vi fikk kun 30 dagers oppholdstillatelse. Reglene var
også nylig endret slik at hvis vi ville utvide oppholdet måtte vi enten
fly ut av landet, da fikk vi nye 30 dager, eller hvis vi dro på en
busstur til Burma eller Malaysia, så fikk vi kun 15 dager – ganske
håpløst opplegg!

På
toppen av det hele ble vi stemplet inn som kaptein og crew, og dermed
måtte vi betale et ”bond” for å kunne forlate landet når vi ønsket å
utvide visumet, uansett om vi fløy ut eller kjørte! Vi bestemte oss for å
ta det problemet når tiden var inne…

Været
hadde stabilisert seg, og nå var det jevnt minst 30 grader fra skyfri
himmel. Julestemningen var ikke helt på plass, men etter å ha vært på et
par av kjøpesentrene og sett på flotte dekorerte juletrær og hørt på ”I
wish you a merry christmas” i timesvis var vi mentalt klare til å
investere i et par små ting til julepyntsamlingen om bord!!

Ikke no tull med julepyntingen i Phuket!Til og med et enkelt lite juletre har de skaffet!

Lille
julaften inviterte vi norsk Checkmate og svenske Malinda om bord til et
førjulsmåltid. Vi hadde tilbrakt timer på skuteren for å lete etter
sild, uten hell, men Malinda hadde heldigvis et glass om bord, så da var
den saken reddet. Ellers var det prøvesmaking på nylagede
medisterkaker, røkt laks, leverpostei og annet godt, inkl testing av
fjorårets flaske med oppspart akevitt – den var ikke blitt dårlig av
lagringen!!

Lille juaften med Malinda, Eva og Leif

Endelig jul, kanskje kommer julenissen?Jippi, julegaver i år også!!

Hvor er alle de kjekke julenissene??Julemiddagen ble inntatt ombord i Checkmate

– sammen med Mahili, Michael og Jennifer

Selve
julaften var vi om bord i Checkmate sammen med australske Mahili og
hadde en grundig innføring av norske julekveldstradisjoner for
australierne!

Ribbe,
innkjøpt hos en kineser på Langkawi, hjemmelaget surkål, medisterkaker,
øl og akevitt. Dagen før hadde jeg brukt opp en halv gassflaske i
forsøk på å lage karamellpudding – den ble, om jeg må si det selv,
ganske så vellykket som julemiddagsdessert!!

Etter
to akevitt og matorgie- dager var det på tide med en hviledag, så 1
juledag ble stort sett tilbrakt med en god bok, vel og merke etter at vi
hadde presset oss til å gå spasertur på land!

Så
ble vi invitert til Mahili for å delta på deres form for julefeiring.
Jennifer og Michael har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Darwin, så
deres tradisjon var kald mat i mange varianter, og med kald øl og
hvitvin som følge.

Vi ble servert masse ulike retter – deilig!

Så
for å sette et punktum for julefeiringen hadde vi nok et ribbemåltid,
denne gangen om bord i norsk Cintra sammen med Checkmate (igjen!). Samme
julemat som på julaften og den siste rest av akevitt fikk bein å gå
på!!

Dermed var det definitivt slutt på både julestemning og norske juledrikker…..

Cintra,
Checkmate og Malinda skulle alle tre dra videre mot middelhavet rett
etter nyttår, og bestemte seg for å feire nyttår i Patong, der de også
kunne foreta de siste provianteringene.

Vi
ville helst unngå kaoset med fyrverkeri og den høye partyfaktoren i
Patong og bestemte oss for å bli liggende. Mahili besluttet det samme,
og dermed hadde vi gode venner å feire nyttår sammen med.

Nyttårsaften
spiste vi et godt måltid i land, og etterpå dro vi til Fruen for å
avvente fyrverkeriet mens vi knertet den første flasken med boblevann.
Jennifer på Mahili er en stor fan av boblevann, så hun så ingen grunn
til å vente til kl 24 før vi startet!

Rett
før midnatt begynte de første svevende ild-lyktene å komme svevende mot
båtene. Disse lyktene er laget av tynt papir, er omtrent en halv meter i
diameter og ca en meter høye. De fyres opp med små blokker av brennbart
materiale som tennes på ved hjelp av bensin, og de svever høyt og lenge
– med unntak av noen som ikke brenner så godt og dermed finner ut at
det beste er å lande akkurat der båtene ligger for anker. Vi opplevde et
par lykter som landet bare en båtlengde fra oss – fortsatt brennende!!
Michael ble nervøs for Mahili, og derfor dro de over til sin båt mens
den store horden av lykter kom svevende, og fyrverkeriet startet. Det
var et utrolig fint fyrverkeri, storslagent, og med de mest utrolige
farger og mønstre.

Når det verste var over kom Mahili tilbake og vi kunne skåle det nye året inn!!

Godt nytt år!!