Fruen fra havet

April

01-11

Vinteren
i Norge ble både kaldere og til dels mer snørik enn vi hadde
forventet……men vi koste oss! Førjulstiden ble som vi hadde håpet – masse
god mat, og noen ekstra kilo på vekten!! Julen ble feiret på
tradisjonelt vis, og nyttåret ble tilbrakt på fjellet. På Geilo var det
forbausende lite snø, men nok til at vi kunne gå noen skiturer – bare vi
holdt oss til de preparerte løypene! Januar og februar gikk fort, vi
fikk gått flere skiturer i nordmarka, sett masse vintersport på TV,
besøkt venner og familie og et par ganger var vi på visning for å se på
steder å kjøpe – uten at vi fant noe av interesse. Vi fikk til og med
tatt en ukes tur til Alpene der vi fikk gjenoppfrisket slalomkunnskapene
våre!
Vi hadde en kjempefin uke i slalombakkene i ØsterrikePå skitur på Ringebufjellet i begynnelsen av mars

11 mars reiste vi ned til Finike igjen. Fruen lå så pent på
plass, støvete etter en lang ”vinter”, men ellers uten tegn til skader
eller problemer. Vi hadde, mens vi var i Norge, fått bilder av Fruen der
hun var helt tildekket av et hvitt lag med snø – eller hagl som det
viste seg å være! Det har vært et par skikkelige hagl og kuldeperioder
her nede mens vi var i Norge, og en del sterk vind, men ikke noe som
skapte nevneverdige problemer for Fruen!!

En
knapp uke etter at vi kom ned hit fikk vi tatt båten på land. Der
betalte vi for å få den polert, mens jobben med skroget under vannlinjen
tok vi selv. Propellen og baugpropellen fikk sin skjønnhetsbehandling,
anoder ble byttet og så påførte vi nesten tre lag med bunnsmøring før vi
var fornøyde! En gjennomføring ble også skiftet ut ved hjelp av
marinaens rørleggere!
Endelig skal båten på land igjen – den var usedvanlig lite grodd under vannlinjen!
Passe temperatur her i Tyrkia nå på våren for å gjøre en innsats med pussing og stoffing!

Etter 6 dager var vi igjen tilbake i vannet. Nå
har vi hatt noen dager med sosiale aktiviteter, middager, vaffelspising,
pub-kvelder i marinaen, samt litt lett proviantering. Seilene har vært
hos seilmaker for gjennomsyn og småreparasjoner. Så har vi vasket dem og
fått dem på plass. Svein Erik har klatret opp i mastene og sjekket at
alt ser greit ut der. Båten er vasket og polert på dekk, og vi har gått
gjennom diverse skott og lagerrom for å rydde og få litt oversikt over
hva som finnes – og hvor ting er!! Dermed er vi klare for avreise. Våre
venner på den norske båten Checkmate har lenge vurdert å seile sammen
med oss tilbake til Norge, men nå ser det ut til at de blir her i
Middelhavet et år til. Vi skal allikevel sannsynligvis seile sammen noen
uker i starten, før de setter kursen nordover i Hellas, og vi drar rett
vestover mot Gibraltar. Den 9. april forlater vi uansett Finike og
starter seilasen mot Norge. Det gleder vi oss til begge to! Det skal bli
moro å være underveis igjen, selv om vi regner med at vi kommer til å
møte en del drittvær og motvind – men det er bare en del av det å seile i
Middelhavet! Så lenge vi ikke har tidspress, og kan la været bestemme
tempoet vil det nok bli en opplevelse!

Spesielt
tror jeg at mat – og vinopplevelsene kan bli en god del bedre – spansk
og italiensk vin er kanskje et par hakk bedre enn den tyrkiske…….???!!!

April – Juni

02-11

Om
morgenen den 9.april reiste vi fra Finike.
Finike i april, med snø på fjelltoppene!

Det ble en forsiktig start;
vi gikk 3 timer nordvestover til Kekova. Der kastet vi anker! Siden det
var selveste bursdagen min åpnet vi en flaske sprudlevann som en
kombinert bursdagsmarkering – og ankerdram!! Om ettermiddagen banker det
på båten, og der er to unge norske seilere som vi ble litt kjent med i
Finike; Audun og Lovise fra båten Sweet! De kom med rødvin og
sjokoladekake – en uslåelig kombinasjon…….Jeg smelte sammen en pizza
utover kvelden – og det var den feiringen!! Dagen etter kom Checkmate
med Nils og Marit. Vi hadde bestemt at vi skulle seile sammen et stykke
utover Middelhavet. Checkmate`s plan er å legge båten et eller annet
sted i Middelhavet et år til, mens vår er jo å seile tilbake til Norge!
Kekova er et fint sted å kjøpe tyrkiske tepper. Vi har ikke noe hus, men
et par tyrkiske tepper kan vel alltids være kjekt å ha!! Det finnes to
teppehandlere i Kekova, begge har bra utvalg, og greie priser, og vi
endte opp med tre tepper, flere putetrekk i kelim, samt litt annet
småtteri!

På teppekjøp i Kekova!

«Lekkert hodeplagg, Marit, men kanskje en cap er mer praktisk i en båt?»

Så
dro vi videre nordvestover, til Kas der vi lå en dag før vi tok et litt
lengre strekk opp til Fethije. Fra Fethije dro vi sørvestover til
Rhodos der vi lå inne i Mandrake havn, midt i Rhodos by! Her traff vi
igjen svenske Blue Moon som vi seilte sammen med fra Oman til Finike,
med Kennet og Lena om bord. De har overvintret i Marmaris, men skal nå
samme vei som oss – et stykke i hvert fall!!

Vi
har aldri vært på Rhodos før, men har hørt mye positivt om gamlebyen.
Vi var heldige med at Marit har en niese som har bodd over 20 år på
Rhodos, og som tok oss med på en guidet tur i byen!

Lunch i Rhodos by sammen med Marits niese!Lindos by, vi ligger for anker rett nedenfor borgen!

Så langt har vi motret oss frem – og har stort sett hatt vinden rett i nesa!!

Fra Rhodos by seilte vi videre vestover til Lindos, en liten, gammel by med en borg som den store severdigheten!

Neste
stopp var øya Karpathos som ligger mellom Rhodos og Kreta. Der ble vi
liggende noen dager for å vente på at vinden skulle løye og dreie! Vi
seilte på lesiden av Karpathos og det gikk stille og greit med rel. lite
vind og flatt hav, men da vi skulle gå over sundet mellom Karpatos og
neste lille øy Kasos fikk vi skikkelig vind rett nordfra og kraftige
bølger. Da kunne vi for en gang skyld seile, men det var ikke så veldig
behagelig….!

Flere ganger hadde vi besøk av delfiner rundt båten – like morsomt hver gang!

Kasos
ble en ren overnattingsstopp. Neste morgen dro vi videre til Kreta,
første stopp Ayos Nikolaos. På veien hadde vi flatt hav og lite vind
helt fram til den siste timen før vi ankom marinaen. I løpet av minutter
blåste det opp i 30 knop- rett i nesa og det bygget seg opp kraftige
bølger – det er nesten som man ikke kan tro det er mulig på så kort
tid!! Da vi til slutt ankom
marinaen blåste det så mye at vi ble tildelt midlertidig plass – det var
for problematisk å gå inn på båtplassene!!

Neste morgen hadde vinden løyet og vi kunne gå inn på våre angitte plasser – få spylt båtene for saltvann, og komme i orden!!

Mens
vi ventet på at vinden skulle bli bedre med tanke på videre seilas
leide Blue Moon og vi en bil og reiste til Knossos – et ”must” å se når
man er på Kreta!!

Med egen guide på KnossosUtrolig å tenke på at dette er 4000 år gammelt

Så
endelig kunne vi dra videre til Spinalonga – det eneste stedet der vi
virkelig hadde bestemt oss for å stoppe underveis. Både Svein Erik og
jeg har lest boken ”Øya”, og dermed var det morsomt å se den i
virkeligheten. Vi ankret opp rett på utsiden av øya og tok jolla i land.

Det
var morsomt å se selve inngangsporten til leprakolonien – som er så
grundig beskrevet i boken! Resten av øya er preget av forfall – og det
er vanskelig å se for seg hvordan det var på 30,- og 40-tallet! Men verd
stoppen var det uansett!

Inngangen til leprakolonien på Spinalonga!

Etter
noen timer på Spinalonga dro vi til en mindre by Schisma der vi kastet
anker for noen dager. Deretter dro vi videre langs nordkysten av Kreta!
Vi hadde en overnattingsstopp i en bukt; Ôrmus Bale med voldsomme
dønninger og lite nattesøvn!! Dermed stod vi alle opp med solen og gikk
videre til Rethimno. Her fikk vi presset båtene inn i en sliten marina,
men vi lå ihvertfall trygt!!

Tanken
nå var å ta en direkteseilas til Malta eller Sicilia på 4-5 døgn, men
værprognosene var dårlige for såpass mange dagers seilas i ett strekk.
Dermed måtte vi tenke kreativt, og det endte med at vi besluttet å seile
rett nordover til Pellopones og derfra over til nord-Sicilia.

I
mellomtiden, mens vi ventet på gode værmeldinger, var vi turister. Bl.a
leide vi bil og dro sørover på øya der vi satte fra oss bilen, tok
ferge videre og så til slutt gikk vi inn i Samariravinen – fin tur, og
god mosjon!!

På tur inne i samariravinen på Kreta

14
mai kunne vi reise fra Kreta og ta en nattseilas opp til Pellopones og
Pilos! Dit ankom vi dermed den15. mai, 7 år og 4 dager siden sist vi var
der!! Dermed har vi nå krysset vårt eget kjølvann – og kan med rette si
at vi har gjennomført en jordomseiling!!!

I
Pilos feiret vi17. mai med sprudlevann og grilling av pølser på brygga.

17 mai feiring i Pilos, Hellas med pølser og sprudlevann!

Bursdagen til Svein Erik, den 19. mai ble feiret i båten underveis fra
Pilos til Sicilia. Siden det er nattseilas dit, ble det en beskjeden
feiring av dagen, men litt ekstra rødvin på bursdagsbarnet ble det!!

Da
vi seilte gjennom Messinastredet bestemte vi oss for å fortsette videre
uten stopp til Sardinia – her var det om å gjøre å utnytte gunstige
vindretninger, dvs vi måtte regne med å gå for motor hele veien, men med
lite vind, rett bakfra!

Checkmate
og Blue Moon valgte å gå i land, bl.a for å fylle diesel, men også for å
ta en pause – de har jo ikke samme tidspress som vi har. Dermed seilte
vi videre alene – litt trist, men sånn er seilerlivet!!

Underveis
på denne seilasen hadde vi besøk av små fugler. Først kom det èn liten
fugl om bord – på størrelse med en liten gråspurv! Den hadde litt langt,
smalt nebb, så vi antar at den var en insektspiser, men vi aner ikke
hva slags fugl det var! Fuglen fløy omkring i båten, litt inne og litt
ute og var veldig tillitsfull. Vi satte frem vann og litt korn til den,
men tror ikke den smakte verken tørt eller vått! Et og et halvt døgn
etter at den kom om bord fant vi den liggende på dekk – død! Trist!
Dagen etter kom det først en fugl med litt andre farger, men samme
størrelse og type, og jammen dukket det opp enda en til. Om kvelden fant
den ene fuglen en plass bak datamaskinen, i varmen fra viften!! Der la
den vingen over hodet og falt i søvn!! Den andre fuglen fant en varm
plass mellom to sofaputer – der satt den og sov hele natten!! Det vil si
sove og drite!!!, men ikke verre enn at vi kunne vaske det vekk dagen
etter!! Neste morgen var den ene fuglen død – og den andre fløy av
gårde, merkelig opplevelse. Hva gjorde de ute på sjøen så langt fra
land, og hvorfor døde de??

Vel, vel det var ikke noe vi kunne gjøre noe med – men det er alltid litt trist å finne en død fugl på den måten!

Utrolig tillitsfull liten fugl som sitter på magen min!

Etter
4 dager med kontinuerlig motorgang og støtteseil kom vi oss endelig til
Cagliari på Sardinia. Vi har vært der en gang før, og da lå vi på en
kommunal brygge – gratis men uten vann og strøm! Nå fant vi ikke brygga
igjen – hvor var den blitt av??

Vi
prøvde oss inn ved en kai der det lå flere fiskebåter, men etter en
stund kom havnepolitiet og ba oss om å gå! Vi spurte hvor vi skulle gå
da – og ble etter litt om og men henvist til at vi kunne ligge en natt
ved en kai som er forbeholdt losbåter og militære! Vi takket for det, og
flyttet oss! Neste formiddag dro Svein Erik i land for å finne butikk
der de solgte olje og filter. Han var veldig heldig og fikk kontakt med
en engelskmann med bil som tok oss med til en digert supermarked der vi
fikk kjøpt mat og olje, og så videre til en butikk der de solgte alle
filtrene vi trengte! Deretter dro vi tilbake til båten, og Svein Erik
skiftet olje og filtere på motoren. Ingen kom for å kaste oss vekk fra
brygga, så vi tok sjansen på å ligge der en natt til!

Vi
fant også ut at den brygga vi hadde ligget ved for 7 år siden var
revet, og at det egentlig er marinaer som er eneste mulighet for
båtplass i Cagliari nå.

Neste
morgen fylte vi diesel og dro 30nm videre til en ankringsbukt der vi
overnattet. Neste dag dro vi videre til Carloforte, en by vi også har
vært en gang tidligere. Også her kunne vi ligge ved offentlig kai for 7
år siden. Denne gangen var mesteparten av den offentlige kaien gjort om
til marina! Ting forandrer seg. Vi la oss derfor i marinaen et døgn.
Deretter fant vi en ledig plass ved kaia og lå der natten etterpå. Ingen
vits å betale 45 euro pr natt når vi ikke trenger verken strøm eller
vann!!!

Neste
ettermiddag satte vi kursen mot Balearene og Isla Espalmador, en øy sør
for Ibiza. Det tok oss to netter å komme dit – første dagen seilte vi,
men så forsvant vinden……og vi hadde regn og torden det siste stykket
frem til ankringsplassen.

Vi
lå her i to dager – og gjorde minst mulig!! Deretter var det en
nattseilas til Cartagena – på fastlandet av Spania. Masse båttrafikk om
natten – men stort sett kommersielle båter, og de er litt mer
forutsigbare og med korrekt lanterneføring sammenlignet med båttrafikken
i Melakkastredet!!!

I Cartagena brukte vi stort sett tiden på å kjøpe inn spansk rødvin – og prøvesmake den……!!

Så
etter et par dager (etter intens prøvesmaking og innkjøp!!) dro vi
videre til Gibraltar. Det tok nye to døgn, men for en gang skyld kunne
vi seile deler av veien. Fin vind rett bakfra, og spridd genoa!!

Mange fine solnedganger under veis – dette er faktisk en sol-Oppgang!!Endelig ankommer vi Gibraltar, nå står Atlanteren for tur!I Gibraltar traff vi Svein Håkon og Berit. De var på vei inn i Middelhavet med
Abela 3!

Nå
ligger vi her i Gibraltar, og har gjort det en uke allerede! Samme dag
som vi kom hit ankom det en annen norsk båt også. Det var Abela 3 med
Svein Erik sin gamle studiekamerat Svein Håkon, og hans kone Berit om
bord. De har seilt fra Norge og er på vei inn i Middelhavet. Vi visste
at de var på vei nedover, men det var koselig at vi greide å treffe dem
her! Vi hadde noen veldig hyggelige dager sammen sammen!!

Sjekker
værmeldinger hver dag, men det skal bli en tøff seilas videre.
Lavtrykkene ligger i kø nord for oss! Velger vi å gå langs land får vi
motvind hele veien – og kraftig vind, for kraftig til at vi kan gå rett i
mot med motor! Alternativet er å gå ut til Azorene og derfra opp til
Irland. Det er det mest realistiske alternativet, men akkurat nå er det
motvind i starten og svak vind lengre ut!! Det er 1000 nm til Azorene så
vi er avhengig av å kunne seile dit – noe som er vanskelig akkurat nå i
og med at det ser ut til at det blir veldig lite vind etter 3-4 dagers
seilas. I dag besluttet vi at vi ligger her noen dager til og ser på
utviklingen av været – utfordringen er å ikke bli stresset av all
ventingen!!

Juni-juli

03-11

I
tretten dager lå vi i Gibraltar. Hver dag brukte vi masse tid på å
analysere værmeldinger, værmeldinger og atter værmeldinger…..Det ene
lavtrykket etter det andre rullet over Europa fra vest, og vi begynte å
bli litt mismodige!
Uendelige timer ble brukt til å studere værmeldinger i Gibraltar!

For å få opp humøret gikk vi hver dag på tur, stort
sett ruslet vi rundt i gatene i Gibraltar, men en dag besluttet vi å ta
en tur opp i fjellet. Vi våknet om morgenen til tett tåke, og vi kunne
høre tåkeluren ute i sundet. Litt utpå formiddagen klarnet det opp rundt
oss, og vi forlot båten. Først gikk vi sørover mot spissen av Gibraltar
til vi kom til starten av nasjonalparken. Derfra fant vi en sti som tok
oss på ”baksiden” av fjellet, ”the Rock”. Først gikk det slakt oppover,
så et stykke nedover og til slutt bratt oppover mot toppen.
På tur opp «The Rock» med masse tåke i bakgrunnen!På toppen – med utsikt ned til byen og tåkehavet!En søt liten Gibraltar – ape!

Da vi kom
rundt på Middelhavssiden møtte vi tåken igjen. Den lå tett så langt øyet
kunne se, men etter hvert kom vi så høyt at vi kom over tåken og solen
skinte. Det var merkelig å skue inn over Middelhavet og ikke se vann –
kun tåke!! Det viste seg at denne tåken skulle bli liggende i flere
dager inne i Middelhavet – bra vi ikke skulle den veien! På vei tilbake
mot sentrum passerte vi fôringsplassen til de berømte apene som bor i
Gibraltar – de er søte å se på, men de kan bli ganske intense hvis de
tror du har noen ”godsaker” med deg!!

Til
slutt kom det en liten åpning på et par dager der det skulle være
motvind, men veldig lite vind. Vi hadde fylt opp diseltankene og kjøpt
inn alt av proviant i ”venteperioden” – så vi var klare til avreise på
kort varsel! Vi hadde så vidt begynt å nærme oss Gibraltarstredet da vi
møtte vinden – plutselig endret vinden seg fra 4-5 knop opp til 20-25
knop – så mye kunne vi stole på den værmeldingen!! Vi ble litt betenkte,
men besluttet å fortsette en stund til. Bølgene var moderate, og vi
pushet på med motor og støtteseil! Underveis så vi en annen, liten
seilbåt som gikk samme vei, det hjalp å vite at vi ikke var de eneste
”idiotene” som presset seg vestover!!

Vinden
spaknet en aning utover dagen, men kom fra nordvest – akkurat den
retningen vi skulle! Vi fant derfor ut at vi kun dro 36nm den dagen, opp
til en marina i Barbate. Der lå vi over natten.

Neste
morgen var det mye mindre vind – vi startet ved soloppgang, sammen med
de lokale fiskebåtene som skulle ut og tømme fiskerusene sine! I et og
et halvt døgn motorseile vi. Da vi rundet Capo de Vinchente
fikk vi en del vind og masse urolig sjø, og sent om kvelden gikk vi inn
til Sines i Portugal der vi kastet anker for natten. Vi så på
værmeldingen at vi hadde neste dag på oss til å komme oss opp til
Cascais før den sedvanlige sterke nordavinden kom tilbake for fullt!
Igjen var vi oppe med solen og klarte å komme oss til Cascais (55 nm og
knappe 9 timers tur) før vinden kom! I tre dager lå vi for anker i
Cascais. Vi brukte tiden til å teste ut portugisiske viner…..

Utsikt over havnen i Cascais, PortugalHer skal det lages bacalao….tonnevis med tørrfisk i et vanlig supermarked!

Så
kom et nytt værvindu der det skulle blåse lite! Vi dro av gårde – de
første timene måtte vi sitte ekstra konsentrert og seile sikksakk mellom
alle fiskebøyene som lå tett i tett! Heldigvis ble det mindre av dem
etter hvert som vi kom lengre fra land – ellers hadde nok nattseilasen
blitt et lottospill! Utover natten kom tåken sakte krypende og når man
sitter ute på vakt blir det utrolig fuktig og dugg over alt. Tåken holdt
seg tett også utover dagen.
Ikke så morsomt å være kaptein heller – i tett tåke!

Vi hadde radaren på, men det er en litt
ekkel følelse å seile i tett tåke! Delvis på grunn av tåken, og delvis
pga vinden som økte i styrke – igjen! – bestemte vi oss for å gå inn til
Bayona i Spania. Da vi nærmet oss Bayona lettet tåken, heldigvis – og
vi kunne gå inn uten problemer og kaste anker. Neste morgen økte vinden i
styrke, så vi fant ut at det beste var å legge oss inn i marinaen. I
fem dager måtte vi ligge og vente på at vinden skulle løye. Heldigvis er
Bayona en hyggelig liten by med en gamleby som er verd å se på, et
citadell som er omgjort til hotell med en fin park og en diger mur man
kan spasere på, og en hyggelig restaurant i marinaen! I tillegg ble vi
kjent med en engelsk båt som også skulle nordover, Remedy med Martin og
Madelene om bord, veldig hyggelige mennesker.

Fra Bayona dro vi videre på en dagseilas opp til Muros. Der overnattet vi en natt uten
å gå i land før vi tok den siste seilasen opp til Camarinas. Da vi
seilte sørover fra Irland ”landet” vi i Camarinas, og det er en perfekt
plass å vente på å få riktig vær over Biscaya!

Det
tok tre dagers venting før værmeldingen meldte et kraftig lavtrykk som
gav vestlig vind – godt utgangspunk for oss som hadde planer om å seile
nordover til Irland! Den engelske båten Remedy bestemte seg for å dra
dagen før oss – de skulle jo inn i den engelske kanalen, ergo litt annen
retning enn oss!

Vi
startet opp i gråvær og lett yr med vind fra vest. Utover dagen økte
vinden i styrke og bølgene ble grovere – og jeg ble som vanlig litt
uvel! Utover natten ble det enda tøffere forhold og jeg ble mer og mer
uvel. Dag to ble jeg så dårlig at jeg måtte spy – flere ganger! Det har
aldri skjedd på de åtte årene vi har vært ute! Jeg klarte å ta mine
vakter, men bortsett fra det holdt jeg sengen! Det ble meget enkelt
matstell den perioden!! På slutten av døgn to dreide vinden enda mer på
nordvest og økte i styrke! Delvis på grunn av vinden og delvis på grunn
av at jeg var så dårlig bestemte Svein Erik seg for å droppe Irland og
heller seile inn mot den engelske kanalen. For en lettelse!! Vind og
bølger kom dermed mer bakfra – og det skaper en mye bedre tilværelse om
bord! Jeg kviknet til – begynte å få tilbake matlysten og kunne
gjenoppta ”pliktene” om bord!! Dag tre og fire var dermed mye enklere å
håndtere selv om det fortsatt blåste kraftig og regnet pøste ned!! Vi
klarte å seile helt inn til Le Havre, havnebyen til Paris før vi valgte å
ta en stopp! Dit ankom vi tidlig på ettermiddagen slik at vi fikk tid
til å spyle båten utvendig, vaske litt innvendig og få vasket litt klær –
for ikke snakke om en høyst etterlengtet dusj!!

Dagen
etter dro vi videre til Dieppe. Grunnen til at vi ikke tok en lengre
pause i Le Havre var at vi ville utnytte fordelen med at vinden kom fra
sydvest, og dermed slippe motvind. I Dieppe lå vi en natt i marinaen
uten å orke å gå i land på sightseeing! Neste morgen fortsatte vi mot
Boulogne. Da vi ankom marinaen var den nesten tom, men utover kvelden
ble den stappfull av seilbåter som lå tett i tett, masse båter utenpå
hverandre – omtrent som å være i Skagen i juli!!

Vakre bygninger og blomsterprakt i Boulogne

Neste
morgen dreide vinden over på nord med tilhørende skitvær! Alle båter
som skulle seile nordover ble liggende, mens noen av båtene som skulle
sørover forsvant – og nye kom til! Vi var turister i byen, vi benyttet
anledningen til å fornye litt av garderoben siden alle butikkene hadde
supersalg mens vi var der! I tillegg koste vi oss med de franske
supermarkedene – spiste gode oster, ferske bagetter, snegler i hvitløk,
blåskjell – og franske viner! Tiden gikk fort!

Fredag
15. juli kl 09.00 forlot vi Boulogne – vi hadde timet avreisen med
tidevannet gjennom Dover – ingen vil ha 3 knop motstrøm der! Solen
skinte og vi motorseilte siden vi ikke hadde vind nok for ren seilas,
her kunne vi ikke somle! Det første døgnet gikk vi totalt 177 nm – det
er en god distanse for Fruen! Vi var litt spente på hvordan trafikken
ville være ved Dover – det var masse båter og ferger på kryss og tvers,
men ikke på langt nær så ille som ryktene ville ha det til!

Om
ettermiddagen seilte vi gjennom ankringsplassen for båter som skulle
laste eller losse i havnen i Antwerpen, og kort etter seilte vi forbi to
digre vindmølleparker som dukket opp midt på havet!! Den ene var
avmerket på kartet, men den andre var ikke; jeg håper de er godt
opplyste om natten!

To digre vindmølleparker dukket opp midt på havet!

I
løpet av den første natten passerte vi innseilingen til Rotterdam – det
gikk problemfritt selv om det var en del digre båter i leden. Dag to
økte vinden og regnværet kom. I en periode blåste det bortimot 40 knop
og vi kunne holde god fart i båten. Det var forbausende få båter å se da
vi krysset innseilingen til Kielerkanalen! Det eneste vi så var
oljeboringsplattformer over alt!

Underveis
på turen vår hadde vi fått besøk av en due med ring rundt begge bena.
Vi regner med at det var en brevdue på tur, på grunn av de flotte
fargene antar vi at det var en hannfugl – og som var blitt veldig
sliten! Den var med oss stort sett hele turen! I starten satt den rundt
omkring på båten og skeit! Svein Erik prøvde å skremme den av gårde, men
hver gang fløy den 100 meter før
den snudde og kom tilbake! Da lot vi den få være med oss, men under
forutsetning at den satt på akterdekket!! Det løste vi ved å gi den mat!
Vi gav den en grov kornblanding vi bruker når vi baker brød – og det
falt tydeligvis i smak for jeg måtte fylle skålen flere ganger!! Den så
ganske stakkarslig ut den dagen det blåste ”hunder og katter” og
striregnet!

En glupsk liten blindpassasjer……Ikke fullt så morsomt å være en due i regn og vind!

Dag
tre klarnet det opp og solen tittet frem. Det virket som om vi var helt
alene i verden – ikke en båt å se på havet! Om ettermiddagen skyet det
til, men ikke noe regn den natten. På tidlig morgenkvist dag 4 dreiet
vinden over på øst, sydøst, vinden økte og regnet kom – og vi fikk
landkjenning – jippi: Norge i sikte! Sakte, men sikkert kom vi nærmere
land, og det litt komiske var at de to første seilbåtene vi så hadde
nederlandsk flagg! Vi kom oss til slutt inn bak Ytre Flekkerøy, rett
sørvest for Kristiansand der vi kastet anker – !!

Litt
uvirkelig følelse å endelig være tilbake i Norge med Fruen – vi hadde
nådd målet vi har vært så fokusert på siden vi forlot Finike 9. april,
og vi har seilt ca 4000 nm siden da!

Etter
at champagnen var drukket fant vi ut at det var på tide å fortelle
Due-far at turen var omme – og at han nå kunne fly ut i det ukjente og
finne seg nye venner……..!!

Endelig i Norge 18 juli 2011

Men
turen er jo ikke over ennå! Dagen etter dro vi til Arendal og besøkte
Svein Eriks bror og svigerinne. Der ble vi en natt og ble traktert med
masse god mat og drikke. Dagen etter dro vi videre til Kragerø der Svein
Eriks barn har et sommersted. På vei inn ble vi møtt av en båt full av
ballonger, barn, barnebarn og vi fikk overlevert hvert vårt glass med
champagne over rekka! Veldig hyggelig velkomst. Barnebarna var nok litt
usikre på hvem vi var; der var farfar/morfar med masse skjegg, og
bestemor med lyst, tyrkiskfarget hår…..de så jo ikke slik ut da de
forlot Norge i mars!!

Barn og barnebarn ønsker velkommen til Norge!

Men
unger lar seg ikke affisere av slike ting alt for lenge, og da vi
endelig hadde fortøyd ved brygga var det båten som fanget størst
interesse; alle kriker og kroker måtte undersøkes – grundig!

I
perioden etter at vi kom til Norge har vi vært i Oslo et par ganger med
ting og tang fra båten – for å få litt bedre plass om bord. Vi har
seilt over til Sverige på familiesamling – og ble også der møtt med
champagne, ballonger og velkomstkomite
Berits søster med barn, samt Berits mor ønsker velkommen til treff på sommerstedet i Sverige!

–
så tilbake til Kragerø igjen! I skrivende stund er vi i Oslo, og er så
heldige at vi kan få bo hos vår gode venn Truels. Båten ligger i en
kraftig moring på sommerstedet i Kragerø i påvente av at vi får låne en
plass til den her i Oslo. I oktober håper vi på en vinterplass på KNS –
da er ringen endelig sluttet og Fruen er tilbake der vi startet den 14.
juni 2003!

Nå er den lange seilturen snart ved veis ende……..

Et siste og oppsummerende reisebrev vil komme når Fruen er tilbake i Oslo og jordomseilingen offisielt er avsluttet!

Oppsummering av 8 års jordomseiling med Fruen fra Havet!
04-11

Bildet er tatt av fotograf Sverre Chr. Jarild, Tekna

Fruen
er nå endelig tilbake til utgangspunktet! For noen uker siden kom hun
tilbake til KNS på Bygdøy, 8 år og 4 mnd etter at vi dro ut på tur!
Opprinnelig planla vi å være ute i 4 år, vi hadde lest at det var sånn
passe tid man trengte på en rundreise uten stress!! Som de fleste
kanskje husker startet vi turen med et års seilas i Middelhavet. Grunnen
til at vi valgte å starte med Middelhavet var at vi, i vår grovplan,
planla å seile rundt Afrika på veien hjem – og dermed ”miste”
Middelhavet. Det hadde vi ikke lyst til selv om vi hadde hørt rykter om
at Middelhavet seilmessig var ”enten ingen vind eller alt for mye – og
da kommer alltid vinden rett forfra”! Det viste seg å være ganske så
korrekt….. , men vi koste oss allikevel. Et av høydepunktene i vårt
opphold i Middelhavet var påskefeiring på den lille greske øya Skopelos,
der vi sammen med våre gode venner Tone og Jon feiret typisk gresk
påske sammen med en gresk familie. Vi fikk også muligheten til å se en
del av det Middelhavslandene har å by på av gammel kultur, interessante
museer og gamle ruiner!

I september
forlot vi Middelhavet og dro ned til Kanariøyene. Der fikk vi besøk av
venner og familie, og vi brukte tid på å forberede oss til kryssingen av
Atlanterhavet. Over Atlanteren hadde vi med oss vår venn Truels og
Berits far. Godt å ha med seg ekstra mannskap på vår første lange
kryssing!

Etter
3 uker kom vi frem til Barbados. Der slapp vi av mannskapet slik at de
skulle rekke hjem til norsk julefeiring. Vi derimot, dro videre til
Bequie der vi feiret jul med masse andre båter.

Etter
jul, og så nyttårsfeiring på Mustique, seilte vi videre sørover og
stoppet bl,a på Grenada der vi så resultatet av orkanen som hadde slått
til noen måneder tidligere – trist syn! Deretter var vi innom Trinidad
der vi tok opp båten for å gi Fruen litt stell og omtanke.

Fra
Trinidad stoppet vi en kort stund i Venezuela og på noen nydelige
atoller før vi kom til San Blas. Hadde vi visst mer enn det vi gjorde
hadde vi nok lagt inn lengre tid i dette området – vi gikk glipp av både
Cartagena i Colombia, og mange av de fine øyene i San Blas.

Men
vi hadde behov for å komme gjennom Panamakanalen – og skulle vi opplevd
alt vi ville se før det, måtte vi ha lagt inn en hel sesong i dette
området! Så i mars kom vår venn Jon til Colon i Panama og ble med oss
gjennom Panamakanalen. I tillegg fikk vi med oss en flunkende ny venn,
Åge, som ble med oss til Galapagos.

Galapagos
var spennende. Vi leide oss inn på en stor seilbåt med guide og fikk se
mange av øyene og dyreriket på Galapagos – et stort høydepunkt på
turen.

Jon
ble med oss videre, og første stopp etter Galapagos var Marquesas. Her
seilte vi i flere uker, og fikk med oss øde strender, fossefall, gammel
kultur, jungelturer og feiring av ”morsdagen” med skikkelig dansing.

Så
tok vi en tur videre til et par av atollene i Tuamotos. Mange seilere
stopper ved atoller som dyrker svarte perler, men vi fant en atoll der
vi stort sett var alene – med unntak av John, som viste oss hvordan vi
kunne finne spiselige ting på revet – morsomt!

Etter Tuamotos dro
vi videre til Tahiti der vi møtte Tone, Jons kone. Vi var sammen i et
par uker før Jon og Tone reiste hjem. Vi fikk nye feriegjester i et par
uker før vi satte kursen mot nye øyer i Stillehavet. Bora Bora,
Suwarrow, Niuetoputapu, Tonga, Fiji og til slutt New Zealand!

I
NZ var vi i et halvt år. Vi gjorde masse på båten, bl.a kjøpte vi
watermaker, noe som skulle gjøre vanntilførselen veldig mye enklere for
oss fremover. Vi kjøpte bil og kjørte rundt, både på nord,- og sørøya.
Da vi ankom NZ hadde vi seilt i 13 måneder kontinuerlig. Vi hadde
tilbakelagt 21.553 nm, som i ettertid viste seg å være 49% av vår totale
distanse!
Vi besluttet at vi nå måtte bremse – og bruke lengre tid på resten av seilasen vår!

Dermed
brukte vi neste sesong på å seile opp fra NZ til New Caledonia og
Vanuatu før vi seilte ned til Australia og Bundaberg. Både New Caledonia
og Vanuatu var verd et besøk, særlig Vanuatu! Det var der vi fant de
landsbyene og menneskene som var mest fascinerende på hele turen!

På
vei til Australia stoppet vi opp på Chesterfield Reef som er en ubebodd
atoll. Der skulle vi stoppe i 4 dager, men været ble dårlig så det
endte med at vi ble der i 2 uker! Den første uken var vi der helt alene –
med unntak av tusenvis av fugler og digre skilpadder!

Australia
var en stor kontrast etter oppholdet på Vanuatu og Chesterfield Reef.
Også her kjøpte vi bil, men denne gangen delte vi den med våre venner om
bord på den norske båten Cintra. Australia er jo som kjent et digert
kontinent, men vi fikk da se en passe bit av landet – mesteparten i
innlandet, kysten var på en måte ikke så spennende…..Vi fikk allikevel
sett en god del av kysten på vår seilas fra Brisbane til Darwin.

Fra
Darwin dro vi over til Kupang på Timor. Vi var del av en diger konvoi
på 100 båter som deltok i rallyet ”Sail Indonesia”. Litt kaotisk til
tider, med så mange båter, men vi ble kjent med mange nye seilere fra
alle nasjoner. Indonesia var fascinerende med alle sine øyer, og mange
steder vi kom var vi nok de eneste turistene de fikk besøk av, og iveren
etter å selge oss håndverk, frukt og fisk var intens i perioder!
Et
klar minne fra denne delen av seilasen var besøket på Rinca, et
naturreservat der de berømte Komodo dragons, eller på norsk; varaner
bodde. Vi var med på to morgenturer sammen med egen guide – og fikk se massevis av varaner, bøfler, villhunder, villsvin og et par vilhester – topp!

Så
ankom vi Singapore. Vi hadde på forhånd lest om det beryktede
Singapore-stredet der det kryr av digre tankbåter som kommer fra alle
kanter i full fart – det føltes nesten som om vi var en snegle som
skulle krysse en motorvei! Men det gikk bra……

I
Singapore møtte vi igjen Truels, som seilte sammen med oss fra
Singapore opp til Thailand. Under veis stoppet vi på ulike steder i
Malaysia, opp Melakkastredet. Også her var vi
delvis med i et rally, og fikk med oss noen utflukter på land, samt
oppleve litt Malaysisk musikk og dans.

I
Thailand satte vi båten på land og fikk gjort mange større
oppgraderings og vedlikeholdsoppgaver. Nytt teakdekk ble lagt,
osmosebehandling, lakkering innvendig, nye puter i salongen, nye
lazybags, solseil; listen var uendelig lang. Vi benyttet tiden mens
båten var på land til å reise 6 uker sammen med Truels til nord-Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. Utrolig fin reise med masse opplevelser og inntrykk.

Vi reiste også hjem til Norge i 4 måneder – det var vårt første sommerbesøk i Norge siden vi startet på turen.

Etter
nesten åtte måneder på land i Thailand var Fruen klar for sjøsetting –
og da så hun vakker ut! Nytt teakdekk, nylakkerte striper og
blankpolert!

Vi hadde snakket mye om hva vi skulle gjøre videre – seile mot Norge eller bli et år til i Asia. Vi valgte det siste!
Kursen
ble satt mot Melakkastredet og Singapore. Vi la oss i en marina i
Malaysia, Sebana Cove sammen med våre australske venner på båten Mahili.
Derfra dro vi på en tre ukers tur til Kina. Spennende og innholdsrik
tur fullspekket av opplevelser!

Tilbake
fra Kina-turen dro vi opp langs østkysten av Malaysia før vi krysset
over til Borneo. Her opplevde vi elveturer inn i regnskogen – og ikke
minst orangutanger!

Etter Borneo dro vi tilbake til Thailand der vi feiret jul. Januar 2010 krysset vi Indiske hav med stopp på Maldivene,
Oman og Jemen. Seilasen fra Oman til Jemen var litt ekkel med tanke på
piratfaren, men det gikk bra! Vi bråseilte opp Rødehavet, og unngikk på
den måten den verste motvinden! I Egypt besøkte vi pyramidene og Luxor
før vi gikk gjennom Suezkanalen! Etter tre dagers videre seilas kom vi
til Finike i Tyrkia. Der lå båten i ett år, mens vi ”pendlet” mellom
Tyrkia og Norge – dette pga de strenge visumreglene i Tyrkia som sier at
man ikke kan være mer enn tre måneder i Tyrkia og så må man være tre
måneder utenfor Tyrkia!

Så i april i år seilte vi fra Tyrkia via Engelske kanal til Norge – jordomseilingen er definitivt over!

For
å oppsummere turen kan vi vel si at vårt første år i Middelhavet var
det vi likte minst. Det kan ha en sammenheng med at vi fortsatt var
urutinerte, og bekymret oss for dårlige ankringer og ankringshavner,
overfylte marinaer, uvettige charterbåt-mannskap som alltid ankret opp
på de rareste måter – og det uforutsigbare været!
Stillehavet
derimot, var en stor opplevelse med sine idylliske øyer, krystallklare
vann og utrolige undervannsliv med fargerike fisker og korallrev.

Vi har blitt kjent med mange utrolig hyggelige seilere fra ulike land, og noen vil vi ha som venner for resten av livet!

Et
typisk spørsmål vi har fått er om vi har hatt mye dårlig vær! Egentlig
ikke, og en av hovedgrunnene er at vi stort sett har seilt på riktig
sted til riktig tid, og har tatt oss tid til å vente på godt vær!
Selvsagt er det umulig å få sikre værmeldinger for mer enn tre-fire
dager, og på lange strekk må vi takle det som kommer. På vei ned til New
Zealand fikk vi noen dager med røft vær og motvind, over
Carpentariabukten, nord i Australia blåste det så mye at vindmåleren
forsvant, og seilturen fra Gibraltar til Norge var full av lavtrykk og
vind opp i storm styrke!! Det verste er egentlig ”squalls”, dvs kraftig
vind og regn (gjerne ispedd torden og lyn!) som plutselig kommer, og som
varer i alt fra 30 min til et par timer. De er greie å håndtere om
dagen, men om natten er de vanskelig å oppdage før man er midt oppe i
dem, og da blir det hektisk aktivitet om bord for å berge seilene……..

Noe
av det koseligste vi har opplevd var å få besøk av store flokker med
delfiner som kunne ”leke” rundt båten i times vis. Særlig om natten var
det morsomt å plutselig høre de rare ”snøftelydene” de lager, og så se
slanke kropper som skjærer gjennom vannet, opplyst av kraftig morild! Vi
har også hatt utallige fugler som har brukt båten som et hvilested
under lange seilaser langt fra land – veldig hyggelig med selskap,
mindre hyggelig med ”visittkortene” de legger igjen på dekk – jeg kan
forsikre at de lukter – ille!

Vi
har også vært så heldige å se digre knølhvaler, haier og djevelrokker –
og massevis av sjøskilpadder i alle størrelser. De som kom lavest på
favorittlisten var de giftige havslangene og maneter som sved som f……

Mange
tror at jordomseiling er synonymt med palmer, hvite strender og
paraplydrinker i solnedgangen: det er det også, men ikke hele tiden!
Særlig Svein Erik har brukt timer og dager på vedlikehold av båten, for
ikke å snakke om lange og nitidige besøk i diverse båtbutikker rundt
omkring i verden på jakt etter riktige filter eller en litt uvanlig
reservedel!

I
begynnelsen av turen var det alltid tre ting vi så etter når vi ankom
nye steder; det var internettkafe, minibank og matbutikk! Etter hvert
som ting utvikler seg har internettkafe blitt byttet ut med wifi, og
internet via mobilnettet!

Da
vi startet seilasen brukte vi masse tid på å fylle opp båten med
proviant. Etter hvert innså jeg at det meste kan skaffes underveis, og
det gjorde provianteringen mindre stressende! Vin og øl derimot ble
alltid hamstret i store mengder, særlig i New Zealand, Australia og
Langkawi!!!!!

I
løpet av de åtte årene vi har vært på tur har familien vokst. Svein
Erik har fått fire barnebarn og et bonusbarnebarn, og min niese, som
bare var noen måneder da vi dro har blitt en åtte år gammel jente! For å
holde kontakten med venner og familie har vi vært på besøk i Norge
totalt fem ganger, det korteste oppholdet var fire uker, og det lengste
fire måneder. Vi har også hatt noen besøk om bord, noe som har vært
veldig hyggelig.

Et
annet spørsmål vi har fått flere ganger etter at vi kom hjem er om vi
savner sjøen og livet om bord. Så langt er svaret nei, men man vet jo
aldri!
Da vi besluttet oss for å dra på langtur var det ett prosjekt.
Etter åtte år føler vi oss ganske ferdigseilet! Nå er vi klare for å
starte et nytt prosjekt, nemlig ”livet på landet”!
Vi har akkurat
kjøpt oss et småbruk (som heter Bjølsethagen) rett sør for Elverum,
bestående av 50 mål dyrket mark og 160 mål skog. Det er et lite
våningshus og syv andre små bygninger, bl.a stall, låve, fjøs, stabbur
og garasje. Vi har også anskaffet oss en liten valp, Ida, som er en
Lagotto, italiensk vannhund.
Vi har ikke helt klart for oss hva vi
skal drive med på vår nyinnkjøpte gård, men jeg satser på at vi
anskaffer oss noen ”hobbydyr” som høner, ender, kanskje en sommergris
eller to – vi får se. Blir Ida en god hund vil vi også satse på noen
valpekull. En hund til ligger vel også i kortene…..Vi får se hva som
skjer! Det første vi uansett skal konsentrere oss om er å flytte inn og
pusse opp våningshuset, men det blir først over jul engang!

Og
med dette er vårt liv som farende fanter i en seilbåt definitivt over
selv om vi fortsatt har Fruen fra Havet. Det blir vel en seilferie neste
sommer! Nå starter livet som hobbybønder – kanskje lager vi en egen
hjemmeside som kan hete ”Livet på Bjølsethagen”!

Takk for følget, nå er denne hjemmesiden avsluttet – The End!!

FAKTA:

Tidsrom: 14.juli 2003 til 15 sept 2011 – 8 år 3 mnd 1 dg; 3013 dg

LAND;
1. Sverige
2. Danmark
3. Skottland, UK
4. Irland
5. Spania
6. Portugal
7. Gibraltar
8. Italia
9. Malta
10. Hellas
11. Frankrike
12. Barbados
13. St. Lucia
14. Bequia
15. St. Vincent & Grenadinene
16. Grenada
17. Trinidad & Tobago
18. Venezuela
19. ABC-øyene
20. Panama
21. Equador, Galapagos
22. Fransk Polynesia
23. Cook Island, Suwarrow
24. Samoa
25. Tonga
26. Fiji
27. New Zealand
28. Vanuatu
29. Austalia
30. Indonesia
31.Singapore
32. Malaysia
33. Thailand
34. Brunei
35. Maldivene
36. Oman
37. Jemen
38. Eritrea
39. Sudan
40. Egypt
41. Tyrkia

Land vi besøkte uten båt:

42. Albania
43. Kina
44. Laos
45. Kambodsja
46. Vietnam

Antall motortimer: 4.302 timer – tilsvarer ca 22 oljeskift
Antall timer generator: 1757 timer

Nautiske mil:
Totalt: 44.000 nm
Norge 14. 06 2003 til New Zealand 14.12 2005 – 21.553 nm; ca 49 % av total
distanse på 2 ½ år!
Atlanterhavet: fra La Gomera til Barbados; 2.689 nm
Lengste strekk på turen: Galapagos til
Marquesas; 2.983 nm
2011: Tyrkia –Norge; 4.150 nm

Diesel:
Generator: 1757 timer x 1l/t = 1757 l diesel
Hovedmotor: 4.302 timer x 3,3 l /t

Totalt ca 16.000 l diesel
Total kostnad, diesel, ca 87.000 kr

Bildet er tatt av fotograf Sverre Chr. Jarild, Tekna