Fruen fra havet

Evaluering av båt og utstyr etter 30.000 nautiske mil og 5 års seilas, forts….

Ankring/ankere

Vi
har hele 6 ankere om bord. 3 av dem fulgte med båten, et uorginalt
CQR-anker som hovedanker, et uorginalt Danfort-anker som akteranker og
et stokkanker som reserveanker. Vi har i alle år hatt glede av et svensk
platt-anker, som er et skiveanker fylt med bly, og tok med dette. Det
er særdeles godt i gjørmebunn, men sannsynligvis for lite til båtens
vekt-. CQR ankeret virket ikke særlig bra på vår prøveseilas nedover
norskekysten, så vi valgte å kjøpe et 30 kg Spade anker som hovedanker. I tillegg kjøpte vi et 15 kg
originalt Bruce anker som alternativt akteranker. Hittil har vi bare
brukt Spade ankeret og Bruce ankeret. Stokkankeret skulle være veldig
bra i koraller, men vi har aldri følt behovet.

For
å få ned unødvendig vekt burde vi sannsynlig vis kvitte oss med CQR
ankeret, stokkankeret og plattankeret. Grunnen til at vi ikke har gjort
det hittil er sikkerhets-tenking. Skulle vi overfalles av en syklon
eller orkan der vi ikke ser muligheten til å seile oss i sikkerhet kan
vi sette ut alle ankrene på kryss og tvers, gjerne helt inntil noe
mangrovevegetasjon og håpe på det beste–.

Vi
måtte skifte ut anker winsjen på vei inn i Middelhavet etter at den
gamle hadde røket pga overbelastning. Vi hadde ankret opp på et litt for
åpent sted langs spanskekysten og opplevde sterk pålandsvind om
morgenen, med relativt store bølger og mye bevegelse om bord. Det vi
ikke hadde gjort, fordi vi aldri gjorde det i Norge, var å avlaste
ankervinsjen med krok i kjettingen og tau til kryssholtene i baugen.
Belastningen ble for stor, og den fine gamle 1000 watts Neco winsjen
delte seg i to-. Vi kom greit ut av situasjonen etter hvert, og var i
markedet for ny winsj. Det ble en Lofrans Tiger 1200 watt med
fjernstyring og mulighet for styring av winsjen både opp og ned. Winsjen
har fungert utmerket, men fjernstyringsboksen bruker mye strøm så der
er viktig å ha reservebatterier klare-. Siden vi gikk fra engelsk til
italiensk ankerwinsj var det selvsagt forskjellige dimensjoner på
kabularet. Tommekabular var vanskelig å skaffe, så vi kjøpte heller 50 meter ny kjetting. Dermed fikk vi 50 meter kalibrert kjetting til overs, uten salgsmuligheter. Kjettingen ble delt i 2 ganger 25 meter
og ligger nå som reserve i tilfelle ekstremt ankerbehov. Vektmessig
burde vi vel også kvitte oss med kjettingen, sammen med de ekstra
ankrene.

Vi startet med 50 meter kjetting fra Norge og kjøpte også 50 meter i Spania. Dette var stort sett ok helt til Stillehavet. Der er mange ankringer veldig dype, 20 til 25 meter er helt vanlig, så vi følte oss ikke helt i henhold til ”forskriftene” med vår 50 meters ankerkjetting. Vi fikk ikke orden på dette før i New Zealand, men der ble 65 meter kjøpt inn og den ”gamle” som allerede var temmelig rusten gitt bort til marinaen. Vi skulle gjerne hatt 75 meter, men fant at vi ikke hadde plass i nedre del av ankerbrønnen for mer enn 65 meter. Men disse 15 ekstra meterne gjør stor forskjell, så vi er fornøyde!

Vi
har sjelden hatt bruk for å kaste ut akteranker, annet enn i noen få,
meget trange ankringssteder. Hadde vi hatt ankerwinsj akter, eller et
noe mer praktisk system enn det vi har, tror vi nok vi ville ha brukt
akterankeret mer, særlig i swell-utsatte ankringshavner.

Jolle/påhengsmotor
Vi
har, som mange andre, en RIB jolle som tåler en motor på 15 HK og 2
påhengsmotorer, en 15 HK og en liten og lett 3 HK. Dette gir oss stor
fleksibilitet, vi kan reise langt av gårde til butikk eller med
dykkerutstyr til de beste dykkerstedene med 15 HK, samtidig har vi en
lett jolle med 3 HK som enkelt trekkes opp på stranden av en til to
personer. RIB’en er også fordelaktig når jolla skal trekkes opp på en
korallstrand, mindre utsatt enn en myk gummibunn.

Vi
er også veldig godt fornøyde med davitene våre. De gjør det lett å
sette ut og ta opp jolla. Dessuten sitter de høyt, slik at faren for at
en sjø skal ta tak i jolla er svært liten.

Evaluering av båt og utstyr etter 30.000 nautiske mil og 5 års seilas, forts…..

Dieselpåfylling

Det
har aldri vært vanskelig å skaffe diesel så lenge det finnes en
bosetning på en øy, selv om vi har prøvd å holde oss til de litt større
stedene for å få litt bedre kvalitet på produktet. Gjennom hele
Stillehavet var det bare på Tahiti vi fylte diesel i marina, direkte i
tanken. Ellers var det å bruke plastkanner og fylle på nærmeste
bensinstasjon. Vi kjøpte 5 tyveliter kanner på Marquesas og har dem
enda, godt plassert på dekk. Vi fyller alltid gjennom spesialtrakt med
finfilter som filtrerer det meste og ikke slipper vann igjennom. Når vi
ser det som ender i trakten er vi veldig godt fornøyd med at det ikke er
på dieseltankene våre! Ellers bruker vi hele tiden tilsetning mot
dieseldyr og tilsetning som forhindrer vann i dieselen. Vi har også en
mulighet til å pumpe ut diesel fra bunnen av tankene og bruker den
stadig for ikke å akkumulere for mye skitt i bunnen.

Utstyr som gjør turen mer behagelig, men som ikke er direkte nødvendig.

Båten
var utstyrt med en eldre Elektrolux-produsert vaskemaskin da vi kjøpte
den. Maskinen virket brukbart i 3 år, men på Kanariøyene var det slutt,
og ny maskin måtte anskaffes. Det ble en østerrisk vaskemaskin kjøpt og
flytransportert fra England, den eneste vi fant som hadde de samme (små)
målene som den forrige. Vi var litt usikre på merket, men ble godt
fornøyde da vi fant at Oyster-båtene leveres med samme vaskemaskin-.

Vi
er meget fornøyde med maskinen, vi blir uavhengige av å finne
vaskerier, lokale vaskerier som ikke alltid engang bruker varmt vann og
såpe! Håndvask av store laken er uaktuelt – mannskapet streiker!

Vi har en 60 liters
fryseboks som vi også er meget glade i. Den er en stor strømbruker, men
gir mange gode middager og gjør livet mye enklere når man er på
langtur-.

Kjøleboksen er på 200 liter
og dessverre ikke utstyrt med den ekstra isolasjonen som er nødvendig
for tropene. Dette gjør at den blir en stor strømbruker. Vi har ikke
funnet det praktisk mulig å ekstraisolere den.

Behov for reservedelslager – generell kommentar

Det
er vanskelig å komme med konkrete forslag på hvilke reservedeler man
bør ta med seg. Det aller meste av det vi tok med oss har vi ikke hatt
bruk for. Mye kan skaffes underveis, så egentlig bør analysen gå på hva
som ikke lett kan skaffes
underveis. En overraskelse for oss var at oljefilter til Fordmotoren var
vanskelig å skaffe. Vi seiler derfor nå med minst 6 oljefilter når vi
skal gjøre krysninger som eks.vis Indiske hav eller i andre områder med
tvilsom logistikk, som gjennom Indonesia. Vår 40mm propellaksling er
ikke vanlig utenfor Europa. Vi har nå valgt å ha med oss et ekstra
propellaksellager i tilfelle gummien løsner på lageret. Ellers har vi
med oss en ekstra dynamo og ekstra startmotor til hovedmotoren.

Av
slitedeler og filtre bør man ha med seg noen måneders forbruk, der
delene kan skaffes underveis. Spesialdeler som offeranoder på propell og
motor tar ikke mye plass og kan like godt tas med for flere års
forbruk.

Navnevalg

Den
”største tabben” vi gjorde før vi dro var å velge et langt norsk navn
på båten. ”Fruen fra havet” er ikke enkelt å si på andre språk, og
veldig langt å stave; Foxtrot, Romeo, Uniform……. Vi trodde vi kunne
bruke registrerings-nummeret LK 6003 i stedet, men det er ikke
akseptert, det er navnet som teller!